Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning Eystein Gullbekk, Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning Eystein Gullbekk, Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket."— Utskrift av presentasjonen:

1 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning Eystein Gullbekk, Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Oslo Maria-Carme Torras, Førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket i Bergen Fagreferentkonferansen 2010

2 3.Kvalifikasjons- rammeverket -Muligheter og Utfordringer • Samarbeid på ulike nivå • eksempler på samarbeid • Progresjon • Oppsummering 1.Kvalifikasjons- rammeverket - og utdanningsreform • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk • Nasjonalt kvalifikasjons- rammeverk 2. Kvalifikasjons- rammeverket - og informasjons- kompetanse • Rammeverkets innhold • Læringsutbytte • Kvalifikasjoner versus kompetanser • IK i kontekst • Fagreferentens rolle

3 Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk • Norges oppfølging av Bologna-prosessen. • Dokumentet gir en systematisk beskrivelse av et utdanningssystem i nivåer • Beskriver læringsutbyttene - formulert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse – som det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivået/sykluset skal ha (bachelor, master og ph.d.). • Beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde. • Kvalifikasjonsrammeverket er kumulativt – det forutsettes at læringsutbyttet for nivået under er oppnådd, dvs gjentas ikke på nivået etter. • Tilpasset det vedtatte overordnede, europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bologna-prosessen • Også tilpasset rammeverket til EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF).

4 Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner 2009 Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Forventet læringsutbytte på programnivå Bologna - Norge Nivåer og forventet læringsutbytte i undervisningsplanleggingen The European Qualification Framework for Higher Education (Dublin Descriptors), vedtatt i Bergen 2005 Forventet læringsutbytte på emnenivå (Fra: Notat fra Utdanningsavd, UiB, Arkivnr. 09/4077)

5 NKR i tidsperspektiv • Brev av 20. mars 2009, fra Kunnskasdepartementet: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i, med oversikt over hvilke kvalifikasjoner som er omfattet av rammeverket. • Ved utgangen av 2012: alle studie- og fagplaner skal være i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket • 2013 Sertifisering av at det nasjonale rammeverket er i overensstemmelse med det europeiske (forpliktelse i Bolognaprosessen) • Bibliotekene må være synlig i denne prosessen

6 3.Kvalifikasjons- rammeverket -Muligheter og Utfordringer • Samarbeid på ulike nivå • eksempler på samarbeid • Progresjon • Oppsummering 1.Kvalifikasjons- rammeverket - og utdanningsreform • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk • Nasjonalt kvalifikasjons- rammeverk 2. Kvalifikasjons- rammeverket - og informasjons- kompetanse • Rammeverkets innhold • Læringsutbytte • Kvalifikasjoner versus kompetanser • IK i kontekst • Fagreferentens rolle

7 Kvalifikasjonsrammeverket - innhold • Kunnskap: Faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap, metakognitiv kunnskap. • Ferdighet: Evne til å kunne bruke tilegnete kunnskaper og/eller utøvende eller skapende evner. • Generell kompetanse: Generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor framtidig yrkesutøvelse. Eksempler: Selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter. Fra Rundskriv F Kunnskapsdepartementet

8 1. syklus 1.syklus (bachelor) KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse Kandidaten -har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet - har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille det slik at det belyser en problemstilling - kan beherske relevante faglige verktøy og teknikker og uttrykksformer Kandidaten -har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer -kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser

9 1. syklus 2. syklus (Master) KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse Kandidaten -har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avansert område -har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder -kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet -kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten -kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning -kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte -kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Kandidaten -kan analysere relevante fag-, yrkes- og yrkesetiske problemstillinger - kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer -kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten -kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser

10 1. syklus 3. Syklus (PhD) KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse Kandidaten -er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder -kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosesser -kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Kandidaten -kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid -kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå -kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet Kandidaten -kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet -kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter -kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler -kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora -kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

11 Hva er nytt? – En overgang fra begrepet ”læringsmål” til begrepet ”læringsutbytte” : Statement of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate at the end of a period of learning. (Bologna Working Group on Qualifications Framework, 2009) – Fokus på studentenes læring, ikke på lærerens undervisning – Et flertydig begrep Aamodt et al. (2007)

12 Læringsutbytte • Oppnådd læringsutbytte: – det studenten sitter igjen med. Det som sluttvurderes – Deskriptorene i kvalifikasjonsrammeverket • Intendert læringsutbytte: – læringsmål • Potensielt læringsutbytte: – selve programmet, designet, rammene

13 KOMPETANSER Problem/utfordring Kunnskapsproduksjon Tverrfaglighet Læring/konstruksjon Sosialkonstruktivisme Kompetanser – noe man er Prosjekter i organisasjoner Oppgaver (frie agenter) Transformasjon/innovasjon (...) Hermann (2005) To regimer KVALIFIKASJONER Saksforhold Vitenskap Disipliner Undervise/instruksjon Målrettet Kvalifikasjoner – noe man har Virksomheter/institusjoner Jobb/embete (tjenestemannen) Reproduksjon/kumulasjon (...)

14 • Fra kvalifikasjon til kompetanse • Fra undervisning til læring • Fra opplysningsprosjekt til selvutviklingsprojekt • Fra utdanning som avsluttet livsfase til utdanning som livslang læring

15 Integrering av to regimer i UB sin undervisning • Kvalifikasjoner og kompetanser i sammenheng • Informasjonskompetanse som prosess – individet i fokus – IK utvikles gjennom individets erfaringer innenfor typiske faser. Kuhlthau (2004) • Informasjonskompetanse som relasjonell – gruppen i fokus – IK utvikles i praksisfelleskap innenfor disiplinfagene eller profesjonen. Boon et al. (2007, 2008)

16 Informasjonskompetanse i kontekst ”Seven faces” (Bruce, 1997) • Forventninger til bruk av informasjonsteknologi • Innstilling til informasjonskilder • Å kunne håndtere prosesser • Viktigheten av kontroll • Kunnskapsdannelse gjennom lesing av ny informasjon, og gjennom kritisk tilnærming til informasjon • Kunnskapsutvidelse gjennom bruk av informasjon • Målsettinger knyttet til klok tilnærming Læring: Relational Frame (Bruce et al., 2006) • Ta utgangspunkt i autentiske situasjoner i de faglige studiene

17 Fagreferentens rolle • Mer enn forvalter av fagene en er utdannet innenfor: innehar kunnskaper og ferdigheter utover disiplinfagene • Noen betingelser i vår omverden – Utdanningsreform: nye læringsformer – Kunnskapssamfunnet: kompleks kunnskapsforståelse • Og noen forutsetninger hos oss selv – Kunne omsette vår kompetanse innenfor nye betingelser

18 3.Kvalifikasjons- rammeverket - Muligheter og Utfordringer • Samarbeid på ulike nivå • eksempler på samarbeid • Progresjon • Oppsummering 1.Kvalifikasjons- rammeverket - og utdannings- reform • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk • Nasjonalt kvalifikasjons- rammeverk 2. Kvalifikasjons- rammeverket - og informasjons- kompetanse • Rammeverkets innhold • Læringsutbytte • Kvalifikasjoner versus kompetanser • IK i kontekst • Fagreferentens rolle

19 Muligheter • NKRV beskriver kvalifikasjoner som berører IK. De skal omsettes til spesifikke læringsutbytte på program-/emnenivå. • Dette setter IK på undervisningsagenda hos fagmiljøet på en mer tydelig måte: det må legges til rette i undervisning slik at IK-læringsutbytter kan oppnåes. • Dette kan lettere legitimere bibliotekets deltakelse i HUs læringslandskap – lette kommunikasjon med fagmiljøet – Bistå fagmiljø og støtte studentenes læringsprosess bedre

20 Utfordringer • Dialog på ulike nivåer om kvalifikasjonsrammeverket – Universitetet (overordnede organer) – Fakultetene (dekanat, studieråd, etc.) – Instituttene • Studieprogrammene • Emnene – Innenfor Biblioteket • Kurstilbudene

21 Samarbeid på ulike nivå. Eksempler på tiltak • Ved UBB: – revisjon av UBs kurskatalog i lys av NKRV – Kontakt med UA • Møte om NKRV • Møte mellom direktørene for UB og Utdanningsavdelingen, samt viserektor for utdanning. • Forslag til drøftingssak til Utdanningsutvalget angående kvalifikasjonsrammeverket og UB sin rolle. – Arbeid med studieprogrammene. – Universitetspedagogisk kursmodul: Informasjonskompetanse – integrering i undervisning – Arbeid med etikk i utdanningen. Samarbeid inngått med SVT for å utarbeide veiledning og kurstilbud tilpasset forventede kvalifikasjonene nevnt NKRV.

22 Samarbeid på ulike nivå. Eksempler på tiltak • Ved UBO: – revisjon av UBs kurskatalog i lys av NKRV UBO UBBUBOUBB – Forankring i studiekomiteen • Diskusjonssak om informasjonskompetanse • Diskusjoner med studieråd og lignende ved fakultetene – Arbeid med studieprogrammene. – Bibliotekansattes kompetanse: Universitetspedagogisk modul – Informasjonskompetanse og læring

23

24

25 Utfordringer Progresjon En utfordring UB deler med studieprogrammene. Progresjonen som ligger i grunn til vår undervisningsprogram i IK, gjenspeiles ikke i NKRV: - IK tydelig på BA-nivå - men ikke eksplisitt på MA-nivå Hvilke følger kan dette ha for – Integrasjon av IK-undervisning i studieprogrammene? – vårt undervisningstilbud på MA nivå?

26 Konklusjon – med særlig henblikk på fagrefentens rolle • Kvalifikasjonsrammeverket knytter informasjompetanse til de spesifikke studiene – Kvalifikasjoner vs kompetanser • KR krever en modell som integrerer IK med studieprogrammene – I læringsutbyttebeskrivelsene – I læringsprosessene

27 Konklusjon – med særlig henblikk på fagrefentens rolle, forts… • Integrasjon krever samarbeid med moderinstitusjonene på flere nivå – Sentrale organer der beslutninger tas (UA,St.kom.) – Programledelse på fakultetsnivå – Emneansvarlige på insituttnivå – Tilpassing av IK-kurs - biblioteknivå • Utvikling av fagreferentens rolle i egen institusjon - kjennskap til lærings- og forskningsprosess

28 Referanser Bologna Working Group on Qualifications Framework (2005) A Framework for Qualifications of the European Higher Education Area. [Nedlastet ].http://www.bologna-bergen2005.no/Docs/00.../050218_QF_EHEA.pdf Boon, S., Johnston, B., & Webber, S. (2007). A phenomenographic study of English faculty's conceptions of information literacy. Journal of Documentation, 63(2), Boon, S. J., Bill, & Webber, S. (2008). Developing student information literacy: influence of disciplinary contexts and implications for library practice Paper presented at the Creating Knowledge V Turku, Finland. Bruce, C. S. (1997). The seven faces of information literacy. Adelaide, Australia.: AUSLIB Hermann, S. (2005). Et diagnostisk landkort over Kompetenceudvikling og læring – pejlinger og skitser. Available from [Nedlastet ]. Bruce, C., Edwards, S., & Lupton, M. (2006). Six Frames for Information literacy Education Italics, 5 (1). Hermann, S. (2005). Et diagnostisk landkort over Kompetenceudvikling og læring – pejlinger og skitser. Available from [Nedlastet ].

29 Referanser Kuhlthau, C.C. (2004) Seeking meaning. A process approach to library and information services. 2nd edition. Westport, Libraries Unlimited. Kunnskapsdepartament (2010) Rundskriv F Kunnskapsdepartament (2009) Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. kvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonalt- kvalifikasjonsrammeverk.html?id= [Nedlastet ]. Utdanningsavdeling (2009). Notat fra Utdanningsavdeling, arkivnr. 09/4077. Universitetet i Bergen. Aamodt et al. (2007). Læringsutbytte i høyere utdanning. En drøfting av definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer. NIFU STEP Rapport, 40.


Laste ned ppt "Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning Eystein Gullbekk, Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google