Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dramatikk LUT1, 20.04.10. Gå sammen i grupper på 3 eller 4 og gjør følgende: 1. Idémyldring: Skriv ned stikkord om dramasjangeren. Hva kjennetegner et.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dramatikk LUT1, 20.04.10. Gå sammen i grupper på 3 eller 4 og gjør følgende: 1. Idémyldring: Skriv ned stikkord om dramasjangeren. Hva kjennetegner et."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dramatikk LUT1,

2 Gå sammen i grupper på 3 eller 4 og gjør følgende: 1. Idémyldring: Skriv ned stikkord om dramasjangeren. Hva kjennetegner et drama? Hva særpreger dramaet i forhold til andre sjangere?

3 1. Ta utgangspunkt i den utdelte scenen fra DUS og dramatiser (til disposisjon: ca min). 1. Les replikkene høyt sammen i gruppe 2. Gjør en kort analyse og tolkning av scenen (hva er viktig i denne scenen?) 3. Hvordan kan dere utføre teksten på en scene (arbeide fysisk med teksten) 4. Framfør for resten av klassen

4 Dramadefinisjon Drama (av gr. drontas, ’handling’), tekstkomposisjon for oppførelse på en scene, der skuespillere fremfører replikkene og fremstiller et handlingsforløp, gjerne i samsvar med sceneanvisninger. Litteraturvitenskapelig leksikon

5 Drama som sjanger Dobbel kommunikasjonssituasjon:  Forfatter -> leser  Teaterapparat -> tilskuere Muntlig og visuelt Omsettes til scenisk handling/presentasjon Konsentrasjon/seleksjon Stedets, tidens og handlingens enhet  Retrospeksjon og frampek

6 Forts. Drama som sjanger Fabelen vs historien  Med fabel eller plot ”menes her den spesifikke ordningen av begivenhetene i et drama, en ordning som ofte vil avvike fra historiens kronologi.” (Platz-Waury 1992:85) Dramaet kan deles i tre hoveddeler:  Eksposisjon > gi informasjon om bakgrunn og forutsetninger for historien som skal fremstilles  Komplikasjon > konflikten utvikler seg og intensiveres, frem mot et klimaks eller vendepunkt (peripeti)  Resolusjon > løsning Femakterprinsippet og treakterprinsippet

7 Forts. Drama som sjanger Typer vs individualiserte dramatiske karakterer  Typen kjennetegnes ved at den representerer universelle menneskelige trekk og ved at den har ett dominerende særtrekk  Individualiserte dramatiske personer er flerdimensjonale i den forstand at de har mange ulike karaktertrekk, sammensetningen av karaktertrekk er unik, og de er som regel dynamiske. Personkarakteristikk  beskrives av andre  beskrives av seg selv gjennom monolog  beskriver seg selv indirekte gjennom tale, utseende, atferd osv, tittel, navn.  Men mest gjennom: Handlinger og språk

8 Forts. Drama som sjanger Det sentrale elementet i dramaet: dialogen  Direkte tale  Stilisert. Det har ikke dagligspråkets nøling og småpauser og dårlige formuleringer. Scenehenvisninger; dramaet er mer enn bare replikk og tekst. Skiller mellom hovedtekst og sidetekst  Hovedteksten omfatter alle uttalte fremstillingsmidler, som dialog og monolog.  Sideteksten omfatter alt som faller utenfor hovedteksten: tittel, forord, tilegnelse, personoversikt, akt- og scenemarkeringer, personenes entre og exit, og naturligvis alle angivelser av scenebilde, skuespillernes atferd, akustiske virkemidler. I sideteksten gir dramatikeren støtte til tolkningen, og er en integrert del av dramaet.

9 EKSEMPEL: DUS: Den unge scenen Dramatikk skrevet for ungdom Om prosjektet: Antologien består av 4 dramatekster: Lilla av Jon Fosse Baikonur Kosmodrom av Christopher F-B Grøndahl Dag av Liv Heløe Orkhons død av Finn Iunker

10 Til diskusjon Er Paradise-Petter bedre enn Ibsen? NETTUTGAVEN, jun magasinet/sprak/utdanning/reality- tv/norskfaget/ / Er Paradise-Petter bedre enn Ibsen? magasinet/sprak/utdanning/reality- tv/norskfaget/ /

11 Hva slags litteratur skal vi lese? Den litterære kanon (Ibsen) vs samtidstekster (DUS: Den unge scenen) Kan reality-tv som sammensatt tekst brukes som et utgangspunkt og som mulig sammenlikningsgrunnlag?

12 LK06 etter 10. årstrinn (utdrag) delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

13 LK06 etter 10. årstrinn (utdrag) Sammensatte tekster tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

14 Innfallsvinkler man kan bruke i forhold til dramaene i DUS 1. Tekstorientert: Se teksten som et litterært kunstverk – nærlesing: fokus på teksten, sammenhengen mellom form og innhold, litterære virkemidler. Eks: dramaturgi (kompositorisk oppbygning), språkbruk 2. Leserorientert og samtidsorientert: Se teksten i relasjon til virkeligheten. Er teksten og tematikken aktuell i forhold til våre liv? Eks: sjalusi, kjærlighet, vennskap, sult, fattigdom, vold 3. Samfunnsorientert: Se teksten i et samfunnskritisk perspektiv, i en kulturhistorisk kontekst. Eks. se tematikken i lys av dagens samfunn, ungdomskultur 4. Forfatterorientert: Se teksten i forhold til det biografiske, forfatteren og personen Jon Fosse, eks. forfatterbesøk

15 Hvordan få elevene interessert i dramatikk og Ibsen? Jobbe med dramatikk på en kreativ og praktisk måte, med utgangspunkt i en prosessorientert forståelsesmodell (jf. Kulbrandstad) Mål: å arbeide i størst mulig grad med teksten slik de gjør det i teatret, fokus på elevens kreativitet og egenaktivitet 1. Førlesefasen:  Lærer-i-rolle  Lage et frysebilde  Fremføre en sekvens eller scene 2. Lesefasen:  Se teaterforestilling, evt. filmatisering 3. Etterlesefasen:  Analytisk/intellektuell vinkling, eks. litteraturhistorisk etterarbeid, sammenlikne originalteksten med teaterversjonen etc.  Aktiv/kreativ vinkling, eks. formulere en rollefabel, skrive et dagbokblad til en av rollefigurene, gjenoppleve forestillingen etc.

16 Hovedmålsetning: En dramatisk tekst lever eller realiseres først når den omsettes til scenisk handling.

17 Kilder/Litteraturtips Aristoteles (1997): Om Diktekunsten. Grøndahl og Dreyer. Oslo Helland, Frode og Lisbeth Pettersen Wærp (2005): Å lese drama. Innføring i teori og analyse. Universitetsforlaget. Oslo Berg, Thoralf (2004): ”Teatertekst”, I: Moslet, Inge og Peer Harry Bjørkeng (2004): Norskdidaktikk: tekstnær og elevnær undervising. Universitetsforlaget. Oslo DUS: Den unge scenen (2005). Oslo: Transit Kulbrandstad, Lise (2003): Lesing i utvikling, kap. 7. Fagbokforlaget. Bergen Lothe, Jakob m.fl. (1997): Litteraturvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget. Oslo Platz-Waury, Elke (1992): Drama og teater. En innføring. Gyldendal. Oslo Skarðhamar, Anne Kari (2001): Litteraturundervisning: teori og praksis. Universitetsforlaget. Oslo Stenstad, Finn (2005): Spor i ord. Litteraturkunnskap for norsk 1 i lærerutdanninga. Høyskoleforlaget. Kristiansand.


Laste ned ppt "Dramatikk LUT1, 20.04.10. Gå sammen i grupper på 3 eller 4 og gjør følgende: 1. Idémyldring: Skriv ned stikkord om dramasjangeren. Hva kjennetegner et."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google