Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forsvarlighetskravet i barnevernet Elisabeth G. Stang FO frokostmøte 29. april 2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forsvarlighetskravet i barnevernet Elisabeth G. Stang FO frokostmøte 29. april 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forsvarlighetskravet i barnevernet Elisabeth G. Stang FO frokostmøte 29. april 2016

2 Bvl. § 1-4: Tjenester og tiltak skal være forsvarlige Ny bestemmelse – ikke et nytt krav! Forsvarlig saksbehandling – del av det grunnleggende prinsippet om god forvaltningsskikk Etiske og juridiske standarder for utøvelse av offentlig myndighet Kodifisering (lovfesting) av forsvarlighetskravet BLD: ‘…det er viktig at det også innføres en rettslig standard som setter krav til faglig forsvarlige tjenester…. et lovfestet forsvarlighetskrav vil gi et viktig signal både til tjenesten og til brukerne… slik lovfesting vil styrke tilsynsmyndighetens muligheter til å kontrollere forsvarligheten av tjenesten.’ (prop 106 L, s. 125)

3 En ‘rettslig standard’ Begrep i lovteksten som legger opp til skjønnsmessig vurdering og tolkning eks ‘særlig behov’, ‘alvorlig omsorgssvikt’, ‘vesentlig skadelidende’ ‘Innholdet i forsvarlighetskravet bestemmes av normer utenfor selve loven…. Det nærmere innholdet i kravet vil bli fastlagt blant annet på bakgrunn av formålet med barnevernloven hensynet til det enkelte barnets beste fagutvikling faglig praksis i barnevernet. Det vil også utvikle seg over tid. Forsvarlighetskravet vil også bli tydeliggjort gjennom det tilsynet som utøves av tilsynsmyndighetene.’ (prop 106 L) Forsvarlighetskravet angir en kvalitetsterskel i saksbehandling, tiltak og tjenester og evaluering av disse

4 Minstestandard? «Vi mener det bør unngås å omtale forsvarlighetskravet som en minstestandard. Det kan skape inntrykk av at kravet til forsvarlighet innebærer å planlegge sin virksomhet på grensen til det ulovlige (…) (Helsetilsynet i sin høringsuttalelse, Prop L. 106, s. 126) «Etter vår mening står prinsippet om barnets beste som en kvalitetsstandard i barneretten, som ligger over en minstestandard…» (høring, Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Faglig forsvarlig

5 Forsvarlighet –det motsatte av myndighetsmisbruk Hva er myndighetsmisbruk? At forvaltningen overskrider sin myndighet/kompetanse på en eller flere måter, eks Vilkårlige inngrep (tiltak) uten hjemmel i lov Beslutninger som bygger på usaklige eller utenforliggende hensyn (f.eks diskriminering/usaklig forskjellsbehandling, hensyn til økonomi) Beslutninger som bygger på feil faktum Unnlate å opplyse saken, eller belyse en sak helt ensidig, overse opplysninger som taler for et motsatt resultat Inhabilitet, korrupsjon Partsrettigheter som ikke blir informert om, eller innfridd Kan medføre ugyldighet

6 Utg pkt for vurdering av forsvarlighet 1.Lovens formål, bvl. § 1-1: sikre rett hjelp og omsorg til rett tid for utsatte barn – jf barneverntjenestens oppgaver, § Hensynet til barnets beste, § Andre grunnprinsipper ivaretatt (legalitet, minste inngrep, barns medvirkning mv) 4.Norm for hva som er god barnevernfaglig praksis Yrkesetisk grunnlagsdokument Behov for nasjonale retningslinjer?

7 Hva er forsvarlig? «..det er i liten grad utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for barneverntjenestens arbeid. Utvikling, formidling og kvalitetssikring av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere vil derfor være av avgjørende betydning for å angi og beskrive innholdet i normen for hva som til enhver tid er god faglig praksis og til barnets beste…» (høringsuttalelse, NOBO) «…det vil hverken være mulig eller ønskelig å gi en detaljert og uttømmende beskrivelse av hva som vil være innenfor eller utenfor kravet til forsvarlighet» (BLD, prop. 106 L) Men «innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.» Innebærer at tjenestene til enhver tid har tilstrekkelig bemanning «For at noe skal kunne kalles faglig forsvarlig, må barnevernet ha hørt oss på en måte som gjør at vi kan fortelle våre opplevelser og meninger til en voksen som vi har tillit til.» (høringsuttalelse, Barnevernproffene)

8 Begrunnelser for henleggelse og undersøkelse Beslutning om å henlegge melding, iverksette undersøkelse eller avslutte undersøkelse er ikke et enkeltvedtak etter fvl Men: Kravet til forsvarlighet i saksbehandlingen tilsier likevel at slike beslutninger begrunnes skriftlig Viktig hvis det kommer flere meldinger på samme barn Viktig for å dokumentere bv tjenestens arbeid hvis senere tilsynssak Viktig for foreldrene og for barnet selv i ettertid

9 Når det går galt… tilsyn – og straffansvar?

10 Tilsynssak – barn 10 år – Søndre Nordstrand Mor siktet for grov omsorgssvikt (mishandling i nære relasjoner), strl. § 282 Barneverntjenesten fikk melding, men henla saken Fylkesmannens vurdering av barneverntjenestens oppfølging av bekymringsmeldingen «Hovedtemaet for Fylkesmannen i aktuell tilsynssak har vært å undersøke om barneverntjenesten håndterte meldingen fra skadelegevakten på en forsvarlig måte… [viser til bvl. §§ 1-1 og 3-1]…. Tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige, jf. bvl. § 1-4.

11 Fylkesmannens vurdering «Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av de mottatte opplysningene at barneverntjenesten skulle ha iverksatt en undersøkelse av guttens omsorgssituasjon etter å ha mottatt meldingen fra skadelegevakten på grunn av meldingens innhold. Fylkesmannen vurderer at den samtalen som barnevernrepresentanten hadde med mor etter at barneverntjenesten hadde henlagt meldingen burde vært en del av en undersøkelse, jf. bvl. § 4- 3». Konklusjon: «Barneverntjenesten i Oslo kommune, Bydel Søndre Nordstrand, har ved sin manglende iverksettelse av undersøkelsessak ikke overholdt barnevernlovens krav om snarest å undersøke forholdet der det er rimelig grunn til bekymring. Dette er brudd på barnevernloven § 4-3 første ledd.»

12 Har barnevernet straffansvar?

13 Foretaksstraff mot – Midtre Namdal samkommune 2014 Samkommunen v/barneverntjenesten anmeldt for tjenesteforsømmelse – grov uforstand i tjenesten, strl § 325 (strl. 2005, § 172) Riksadvokaten: «…Oversitting av lovpålagte frister, henleggelse av saker uten at det var foretatt undersøkelser eller mangelfulle eller sent utførte undersøkelser, i noen tilfeller manglende vurdering etter bvl. § 4-2…» «Fristoversittelsen besto i at saksbehandlingsfristen i barnevernloven § 6-9, som normalt er tre måneder og i særlige tilfeller seks måneder, ble praktisert som en seks- månedersfrist som barnevernet selv forlenget ved å avslutte saken etter seks måneder og åpne den på nytt slik at det løp en ny frist. I andre tilfeller ble fristen praktisert som ‘preklusiv’, slik at saken ble henlagt fordi fristen var utløpt. I de førstnevnte tilfellene innebar denne praksisen at undersøkelsene og eventuelle tiltak ble gjennomført svært sent. I noen av de sistnevnte tilfellene medførts fristoversittelsene at sakene ble henlagt uten at det var foretatt noen undersøkelser eller kun undersøkelser som åpenbart var mangelfulle. I følge tall fra Fylkesmannen ble fristene overskredet i over 70 % av sakene i andre halvår 2011 og første halvår 2012.»

14 Riksadvokatens vurdering «Det kan være vanskelig å etterprøve forsvarligheten av slike vurderinger, og ved spørsmål om straffeansvar må det som nevnt ovenfor dessuten gis et betydelig slingringsmonn for feilvurderinger før en kan konstatere at vurderingen var så klanderverdig at den er straffbar. Men selv med dette utgangspunktet er det likevel, etter riksadvokatens oppfatning, grunnlag for å konstatere at de undersøkelsene som ble gjort i enkelte av barnevernssakene var så mangelfulle at dette innebar et brudd på straffeloven § 324…, særlig når dette vurderes samlet og sett i sammenheng med saksbehandlingen for øvrig.» «Et eksempel på åpenbart mangelfulle undersøkelser er sakseksempel 1 vedlagt Fylkesmannens brev av 6. januar 2014 (dok 28): Meldinger om svært bekymringsfulle forhold i hjemmet som ble gitt fra ulike offentlige instanser over en periode på 1,5 år, ble ikke fulgt opp på annen måte enn ved at barneverntjenesten innkalte mor til samtale og innhentet opplysninger fra skolen. Selv om mor ikke møtte til samtalen og opplysningene fra skolen styrket bekymringsmeldingen, ble ytterligere undersøkelser eller tiltak ikke gjennomført.» «Sakene i forelegget omfatter om lag 100 barn. Som en konsekvens av manglende undersøkelser eller at slike ikke ble iverksatt i rett tid, har de berørte barna ikke fått den beskyttelse de skal ha etter regelverket. Overtredelsen fremstår som grov ut fra den lange tidsperioden, antallet barn som er berørt, grovheten i noen av tilfellene og ut fra det potensialet som feil og forsinkelser erfaringsmessig har innenfor dette saksfeltet.»

15 Men hvorfor straff? «Spørsmålet om foretaksstraff er hensiktsmessig beror på en helhetsvurdering… Begrunnelsen for den preventive betydningen… gjør seg neppe gjeldende i denne sake. Men verdiene som skal vernes, og det faktum at straffetrusselen formentlig vil hya reell preventiv betydning vis-a-vis andre kommuner, gjør seg gjeldende. Barns rettigheter er vernet i FNs barnekonvensjon som Norge har ratifisert, og som etter menneskerettsloven § 2 nr. 4 er gjeldende som norsk lov og etter § 3 går foran alminnelig norsk lov ved motstrid. Etter grunnlovsrevisjonen i mai 2014 er vernet av barns rettigheter nå uttrykkelig nedfelt i Grunnloven (§ 104). Det kan ikke herske tvil om at barns oppvekstvilkår er en viktig verdi som det er et felles ønske om å verne om, og en reell straffetrussel vil formentlig bidra til at kommunene allokerer tilstrekkelige ressurser til barneverntjenesten og styrker internkontrollene slik at det ikke begås lovbrudd»

16 Hva kan gjøres for å sikre forsvarlighet i praksis?

17 Kommer nokså langt ved å følge loven


Laste ned ppt "Forsvarlighetskravet i barnevernet Elisabeth G. Stang FO frokostmøte 29. april 2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google