Fredag 29.08.2008 Del 1: Kultur Del 2: Enhet og mangfold Foreleser: Petter Hagen Kristendommen i Norge.

Presentasjon om: "Fredag 29.08.2008 Del 1: Kultur Del 2: Enhet og mangfold Foreleser: Petter Hagen Kristendommen i Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fredag 29.08.2008 Del 1: Kultur Del 2: Enhet og mangfold Foreleser: Petter Hagen Kristendommen i Norge

2 Spor av kristendommen i den norske kulturen Språket* Navn* Samfunnsliv Litteratur* Film Teater

3 Språket Eksempel fra Sødal (2006) (Finn åtte eksempler på bibelspråk) ” Liv i Skogveien barnehage vet verken ut eller inn. Personalsituasjonen i barnehagen er så vanskelig. Den nyansatte førskolelæreren er totalt talentløs og gjør livet surt for de andre ansatte. Hun er temmelig herskesyk, og særlig er assistentene irriterte når hun forlanger at de skal danse etter hennes pipe hele tiden. Hun har heller ikke så godt lag med barna, og en dag la hun hånd på en av guttene. Liv innrømmer villig at gutten er litt av en laban, men hun kan likevel ikke se gjennom fingrene med oppførselen til førskolelæreren. Liv innser at hun må ta et skikkelig oppgjør med den nye førskolelæreren. Tar hun ikke snart fornuften fangen, kan det fort ta en ende med forferdelse.” (Sødal 2006:82)

4 Språket ” Liv i Skogveien barnehage vet verken ut eller inn. Personalsituasjonen i barnehagen er så vanskelig. Den nyansatte førskolelæreren er totalt talentløs og gjør livet surt for de andre ansatte. Hun er temmelig herskesyk, og særlig er assistentene irriterte når hun forlanger at de skal danse etter hennes pipe hele tiden. Hun har heller ikke så godt lag med barna, og en dag la hun hånd på en av guttene. Liv innrømmer villig at gutten er litt av en laban, men hun kan likevel ikke se gjennom fingrene med oppførselen til førskolelæreren. Liv innser at hun må ta et skikkelig oppgjør med den nye førskolelæreren. Tar hun ikke snart fornuften fangen, kan det fort ta en ende med forferdelse.”

5 Språket Eksemplene fra teksten er umarkert bibelspråk Den bibelske opprinnelsen er ikke så iøynefallende, brukes ofte uten å tenke på at uttrykkene har et bibelsk opphav. Markert bibelspråk har tydelig referanse til Bibelen: å være en judas, uriaspost, syndebukk, babelsk forvirring med mer.å være en judassyndebukk

6 Navn Mange har navn som kan tilbakeføres til Bibelen. Dette gjelder 25 % av den mannlige og 30% av den kvinnelige befolkningen (SSB 2006), viser at Bibelen er en viktig del av kulturarven.mannlige kvinnelige

7 Litteratur Bibelens store kode, U-formen (Northrop Frye 1992*) Frye hevder at Bibelen har gitt ” the great code of all art ”, grunnmotiver og strukturer som senere litteratur bygger videre på. Den kristne frelseshistorien fremstilt som en U- form. * Hentet fra boka ”The Great Code: The Bible and Literature” skrevet av Northrop Frye (1993).

8 Bibelens store kode, U-formen Bibelen – ”den store fortellingen” Jesus dør Fall, synden inn i verden Nyskapelse ”ny himmel – ny jord” Mulighet for nytt liv Skapelse ”alt er godt”

9 ”Den store koden” i eventyret Rødhette og ulven Ulven sluker Rødhette Rødhette video Eventyret i tekstformat Ulven narrer Rødhette og sluker bestemor Rødhette hos moren Ulven sluker rødhette Jegeren skyter ulven Rødhette og bestemor gjenforenes. Gjenopprettelse

10 Felles referanserammer er viktig! Barn som ikke kjenner til kristen tro og tradisjon, mangler forutsetninger for å forstå verdier og normer i samfunnet, språk, kunst og litteratur. Kristendommen er en viktig kulturfaktor, derfor er det viktig at barn i barnehagen får mulighet til å bli kjent med den. Jf. barnehageloven og rammeplanen for barnehagen

11 Kristendommen i Norge - enhet og mangfold Til høyre er noen logoer knyttet til ulike kristne konfesjoner i Norge Til orientering: bredden i det kristne mangfoldet er større enn hva oversikten viser.

12 Kunnskap er viktig! Jeg vil at Brooklyn skal døpes kristent, men foreløpig vet jeg ikke hvilken religion! David Beckham David Beckham Jeg tror hver eneste religion, hvis den blir valgt med ærlighet, leder til den samme Gud. Paulo Coelho Paulo Coelho  Dere skal samarbeide med foreldre med ulike kristne trostradisjoner og med varierende grad av engasjement.  Derfor trenger førskolelæreren kunnskap om det kristne mangfoldet!

13 Medlemmer i tros og livssynssamfunn utenfor DNK, etter religion/livssyn.  Statistikk gir et godt bilde av dette mangfoldet  404 000 medlemmer i tros – og livssynssamfunn pr 01.01.07 (SSB,2008)  Av disse er om lag 56 % medlemmer i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke (SSB ).(SSB )

14 Enhet  Hva består enheten av? I. Kristne tror på samme Gud II. På frelsen gjennom Jesus Kristus III. Har Bibelen som grunnmur  Hovedårsaken til splittelse og opprettelsen av ulike kristne retninger har vært et ulikt syn på lærespørsmål.

15 Hva ønsker foreldrene? DDe fleste foreldre ønsker kristen tradisjonsformidling. KKristendom, etikk og Islam er emner som det ønskes opplæring i (KRL). CCa 78 % av alle fødte barn i Norge (2004) ble døpt i DNK. Hvordan skal vi tolke dette?

16 Mangfold  Kristendommen i vekst i Norge, spesielt stor økning innenfor den katolske kirke, grunnet innvandring.  Stort mangfold, menigheter etableres hyppig, veksten har vært stor for nye karismatiske menigheter (trosmenigheter).

17 Hvor og hvor mange?  Mulighetene er store for å møte foreldre tilhørende et kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke. Det er imidlertid store variasjoner mellom fylkene når det gjelder antall medlemmer (SSB 2).SSB 2

18 Kristendommen som organisme Modell hentet fra Sødal (2002:20 ) Treet som symbol viser slektskapet i kristenheten. Trostradisjoner som har mye til felles, vokser ut fra samme gren.

19 Den katolske kirke  Med sine over 1 milliard medlemmer er dette verdens største kirkesamfunn.  Teologi og religiøs praksis varierer etter den lokale konteksten  I Tønsberg: St. Olav kirke (1958)  I Norge: 51500 medlemmer, stor økning de siste 8-10 årene.

20 Den katolske kirke  Paven religiøst overhode og apostelen Peters etterfølger (Roma).  Bibelen har den høyeste autoritet, men må leses i lys av den kirkelige læretradisjonen  Messen: fellesskap, nattverd (inngår alltid)  Syv sakramenter (N,D,K,B,S,E,P)  Helgener sentralt. Forbilde for den troende og kan gå i forbønn (Jomfru Maria).

21 Foto: Petter Hagen

22

23 Kristendommen som organisme Modell hentet fra Sødal (2002:20 ) Treet som symbol viser slektskapet i kristenheten. Trostradisjoner som har mye til felles, vokser ut fra samme gren.

24 Reformasjon og kirkedannelse  Luther bannlyst av paven (1521). Det ble etter hvert forbudt å lese og spre skriftene hans.  Luther gikk imot katolisismen og Pavens rolle. Kritiserte avlatshandelen som gikk ut på at man kunne kjøpe avlatsbrev av kirken slik at man kunne kjøpe seg fri fra botsøvelsene (straff som følge av synd). Mye av pengene gikk til finansiering av Peterskirken i Roma.  Luther mente at verken paven eller konsilet hadde det siste ordet og myndighet i troens saker. ”Skriften alene” er kirkens autoritet (latin sola scriptura).

25 Kristendommen som organisme Modell hentet fra Sødal (2002:20 ) Treet som symbol viser slektskapet i kristenheten. Trostradisjoner som har mye til felles, vokser ut fra samme gren.

26 Pinsebevegelsen  USA  Mest ekspanderende kristne bevegelsen i verden  Nest størst i Norge (45000)  Mangfold  Utspring i metodismen/hellighetsbevegelsen (jf. treet)  Skien 1908 (første norske pinsemenighet), Filadelfiamenigheten i Oslo i 1916.  Splittelse, 1950 årene Aage Samuelsen (Maran Ata) og Aril Edvardsen 1960-tallet (Troens Bevis Misjon, Troens bevis).Maran AtaTroens bevis

27 Pinsekristne  Bibelen alene er læregrunnlaget  Grunnleggende trekk ved læren: det firefoldige evangeliet om frelsen, helbredelse, åndsdåp og Jesu gjenkomst.  Skille mellom frelse, vanndåp og åndsdåp (gjennomgripende erfaring) (Apg 8,14-17 og 19, 1-6). Først frelst, så døpt med vann og åndsdøpt.  Baptistisk dåpssyn: troendes dåp, forutsetter en bevist og personlig tro  Tungetale: man uttaler ukjente ord som man ikke har lært (for eksempel noe på et ikke lært fremmed språk).  Nådegaver: inspirasjon, åpenbaring og kraft

28 Hva ønsker kristne foreldre? Sødal (2006:107-111) peker på noen fellesønsker: 1. Bordvers* 2. Kristen barnelitteratur 3. Språkbruk* 4. Høytider og livsriter 5. Grenser (Jf. Rammeplanen sier at barnas hjemmebakgrunn skal vises respekt, ta hensyn til det enkeltes hjems religiøse tilknytning)

29 Bordvers – takk for maten  Ofte ønskelig med kristent bordvers (jf. Formålsparagrafen, tradisjon og foreldrenes ønsker).  Foreldregruppen kan være uenig, er kompromiss mulig?  Det avgjørende er ofte type bordvers og ordlyden i det (enkelte bordvers vil også muslimer kunne være med på).

30 Stygt språk  Her vil de aller fleste foreldre være enige  Barn skal ikke banne og være ”stygge i munnen”, banneord (?) er ikke lov! Men begrunnelsen blir ulik A) Respekt for guds navn + B B ) Høflighet og språklig utvikling

31 Kilde Banneord: D - Dæven F - Faen / Faan - Fanden - Fasen G - Gamle Erik H - Helsike - Helvete / Hælvete - Herregud - Herrejemeni - Herre Jesus (skjellsord?) J - Jævel P - Pokker S - Satan - Søren T - Tykje / Din Tykje / Han Tykje stava - Tykjpelk Skjellsord: A - Akkarvagina - Alkovrak - Amøbe - Analfrisør - Analrunker - Anarkist - Anorektiker - Apetryne B - Bajas - Ballefrø - Ballehårkonge - Balleslenger - Balletryne - Banantryne - Barnerompe D - Dassrunker - Domushue - Dott - Downsknuller - Dressmann-homo - Drittsekk - Drittunge - Dumpapp - Dust - Dølapikk E - E-hore - Ekskrementtyv F - Faker - Fattiglus - Fettnippel - Fett-oter - Fisepromp - Fisunge - Fittesnerk - Fittetryne - Fjert -Fjottpeis - Flaggermus - Flashhjerne - Flatbanker - Flatbankersupporter - Flatlus - Fleinsoppfitte - Fleskeberg - Fleskesvettis - Flodun - Flokse - Flyerfille - Flåkjeft - Fniseguri - Fotnotehore - Fotsopp - Frekkas - Fy flate - Fylle-faen - Grakaill - Grinerunge - Gris - Grisetryne - Grublegubbe - Grøftesnobb - Grønnsak H - Hansapikk - Harselant - Hasjnarkoman - Hemma - Hemoroidehenger - Hemoroideræv - Hengefitte - Hengeræv - Hengetryne - Heroinsklie - Heroinvrak - Herpeshurpe - Hespetre - Hestepuler - H&M-hore - Homo - Homokødd - Hore - Horebukk - Hæstkuk I - Idealist - Idiot - Ikea-fitte - Ikea-hue - Ikea-kuk - Ikea-skrue K - Kjerring - Kjønnsfrosk - Kjøttkake - Kleptoman - Klikodd - Klittoslire - Klodrian - Klyse

32 Litteraturliste Sødal, Helje Kringlebotn (2006): Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Sødal, Helje Kringlebotn (2002): Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Statistisk sentralbyrå (2008): 07.02.10 Medlemskap i organisasjoner, tros- og livssynssamfunn. Web-utgave.