Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN."— Utskrift av presentasjonen:

1 DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN

2 Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og Bendik (25) Har samarbeidet tett med Caroline Har holdt mange foredrag Var leder for LK2010 i Bergen

3

4

5 Målgruppe Middels til godt fungerende unge/voksne med utviklingshemming Unge/voksne med lærevansker

6 Begrunnelse Å tilpasse stoffet til en videre gruppe ville være å gå ut i spagat Det er gjerne de middels og godt fungerende som har problemer med identitet og tilhørighet NB! For personer med alvorligere grad av utviklingshemming kan deler av stoffet tilpasses individuelt.

7 Innhold 1Å være ung/voksen og utviklingshemmet 2Identitet. Hvem er du? 3Følelsene dine 4Å ta hensyn til andre 5Å bestemme selv 6Hvordan kan du lære bedre? 7Venner 8Kjærester

8 9Sex 10Kroppen og helsen din 11Alkohol og andre rusmidler 12Å være trist og ha det vanskelig 13Ta kontroll over tiden! 14Hvordan ser fremtiden din ut? 15Fritiden din 16Internett og mobil 17Ordforklaring

9 Å være ung/voksen og utviklingshemmet

10 Dette sier de unge selv: Ord henger seg fast bak i halsen min Jeg må ha egen lærer hele tiden Jeg trenger mer tid til lære og forstå ting Jeg gjør ikke ting fort nok Jeg ser ikke ut som de andre De andre sier at jeg er hjerneskadet og at jeg ser så rar ut Noen i klassen ler av meg En i klassen sier at jeg ikke er normal, jeg vil være normal

11 Vi tar dem på alvor! Hvordan møter vi dem som sier – Jeg vil være normal

12 Identitet. Hvem er du?

13 Spørsmål fra ungdom: Hvorfor må jeg vite at jeg er utviklingshemmet? Hvorfor må det stå i papirene mine? Jeg vil være vanlig.

14 Mange personer med Downs syndrom har aldri hatt en samtale med foreldrene sine om diagnose og om hvem de er. Det kan være et problem å aldri ha fått bearbeidet sine tanker og følelser om det å være annerledes.

15 Psykoterapeut Christina Renlund fra Sverige har utgitt tok bøker om dette:

16 Renlund sier: Barn vet ting som voksne ikke aner. Og noen ganger vet de ikke det mest selvfølgelige. Hvordan prater vi med barn om funksjons- nedsettelsen? Hvordan hjelper vi barnet med å fortelle?

17 Vi kan hjelpe barn med å uttrykke tankene og spørsmålene sine. Da får vi vite hvilke spørsmål de har, og kan rette opp i misforståelser og gi riktig informasjon.

18

19

20

21 Å uttrykke seg kan gi håp og selvtillit. Å uttrykke seg kan minske frykt og uro. Det tunge kan bli lett. Delt viten kan bli fellesskap. Og kunnskap gir beskyttelse.

22 Dette er vanlig hos dem som har utviklingshemming: vanskelig å lære seg nye ting vanskelig å lære noe veldig fort liker ikke å skynde seg husker ikke alltid det de nettopp har hørt greier ikke alt selv vanskelig å ha mange tanker i hodet på en gang forstår ikke alt det andre snakker om

23 Vi som er rundt kan: – gi aksept for at noe er vanskelig – gi lov til å være lei seg – oppfordre til å sette ord på egne tanker – snakke om funksjonsnedsettelser – gi diagnoser navn – gi rom for å se seg selv og venner rundt seg

24 De vanligste diagnosene: Downs syndrom Fragilt X syndrom ADHD Williams syndrom Autisme Andre diagnoser

25 Tre typer utviklingshemming: Lett Middels Alvorlig

26

27

28 Men vi må også ha fokus på alt som er fint og vanlig. Du er: – en søster eller bror – en god venn eller kjæreste – en elev eller en som jobber – en som er flink til å danse – en liker å høre musikk – en er god til å trøste andre – en som kan lage middag selv

29 Følelsene dine

30 Ordet er tankens redskap Uten ordene kan vi ikke forstå oss selv. Vi kan ikke uttrykke oss. Personer med utviklingshemming har færre ord enn andre. Særlig mangler de ord for det abstrakte, for følelser. I boken er dette gitt god plass.

31

32 … men så må vi komme videre: Det er lov å være lei seg. Men er du lei deg hele tiden og bare tenker vonde tanker, så blir alt veldig trist. Av og til må vi tvinge oss til å bli ferdig med de vonde tankene. Vi må prøve å tenke positive tanker også.

33 Fokus på alt du kan: Ta buss eller tog alene Gå tur med hunden Lage pizza Dekke bord Vaske håret Koke spagetti Skjære brødskiver

34

35

36 Hvordan kan du lære bedre?

37 Utgangspunkt: Hjernen er en nesten som en muskel. Jo mer du bruker den, jo sterkere og smartere blir den.

38 Dette kan du gjøre for at hjernen din skal bli sterk og smart: Være sammen med andre Snakke med noen Reise på ferie og se noe nytt Være ute i naturen Lære noe du ikke kunne før Oppleve noe gøy og spennende Være nysgjerrig og spørre om ting

39 Alle situasjoner kan by på læring: Bruk dekking av bord til å telle kniver og gafler Bruk middagspraten til samtaler Bruk kjøreturen til å lære navn på fjell og steder Bruk nyhetene på TV til å lære om verden … og bruk fantasien til å utvide eksisterende interesser

40 Venner

41 Hva er en venn? –Å skille mellom ulike typer bekjentskap

42 En venn er: –en du liker å være sammen med –en du er en du er trygg på –en du kan snakke til om nesten alt –en du kan stole på –en du kan fortelle hemmeligheter til –en som gjør deg ofte glad

43 Å finne en venn – å bli kjent med noen Hvor kan du finne en venn? Hvordan kan du holde kontakt? Hva kan dere gjøre sammen?

44 Dette kan venner gjøre sammen: Gå på kino sammen Jogge eller trene sammen Snakke på Skype, skrive sms eller sende mail Spille dataspill eller se på TV Gå på besøk til hverandre Fortelle hverandre hemmeligheter Handle klær, CD eller PC-spill sammen Overnatte hos hverandre Gi hverandre en klem, gå arm i arm, klappe hverandre

45 Dette kan venner ikke gjøre sammen: Sitte på fanget til hverandre Holde rundt hverandre sånn som kjærester gjør Kysse hverandre Ha sex sammen

46 Hva skjer når vi blir uvenner? Venner kan bli uvenner. Det er vondt. Å bli uvenner betyr at du ikke har lyst til å være sammen med vennen din: Du blir lei deg når du tenker på vennen din Du føler deg skuffet eller misforstått Du stoler ikke på vennen din mer Du er sint på vennen din

47

48 Kjærester

49 Hva er det å være forelsket? Når to blir kjærester, begynner det ofte med at de flørter. Å blir forelsket er å være utrolig glad i noen, på en helt spesiell kjæreste-måte. Hvis du har vært forelsket, så vet du hva det er. Du blir nesten bare opptatt av den du er forelsket i.

50 Hva gjør kjærester? De gjør mye av det samme som venner, men de liker også å gjøre spesielle ”kjæreste-ting” som å kysse eller ha sex. Det viktigste er at kjærester er snille mot hverandre. Kjærester flørter ikke så mye med andre, for nå har de jo en kjæreste å flørte med.

51 Flørte-råd: Vær litt ekstra grei Si noe fint: – Veldig fin, den jakka der. Bruk øynene dine. Se litt ekstra lenge og godt på den du er opptatt av. Smil så pent du kan. Alle liker et smil.

52 Hvem kan du være kjæreste med?

53 Hvem kan du ikke være kjæreste med? Ungdommer med utviklingshemming kan ikke være kjærester med ungdom uten utviklings- hemming. Det skjer i alle fall veldig sjelden. Når det sies kan noen bli skuffet. De tenker at kanskje kan de aldri få seg noen kjæreste.

54 Du kan ikke bli kjæreste med en filmstjerne, men: det er lov å tenke på hvem man vil det er lov å drømme om hvem man vil det er lov å fantasere om hvem man vil

55 En ung gutt sa: Jeg elsker ikke lenger. Jeg vil gjerne ha en normal jente som jeg aldri får. Jenter med Downs syndrom kan man ikke tro på lenger. Jeg tenker på normale jenter. Jeg får ingen kjæreste. Det vet jeg bare. Det er ikke vits å hjelpe meg. Jeg får ingen. Jeg vil ha en, men det får jeg ikke.

56 Gutten som sa dette, tok feil. Nå har han hatt kjæreste i flere år, og de har det godt sammen.

57

58

59 Sex

60 Hvem kan ha sex sammen? Når kjærester og har vært sammen ganske lenge, kan de ha sex sammen hvis begge vil. Det siste er viktig, for begge må ha lyst. Det er viktig å kunne si NEI når det ikke føles godt eller riktig.

61 Om pubertet JENTER Hva skjer med kroppen fra jenter er år: hårvekst, bryster som vokser og menstruasjon. GUTTER Hva skjer med kroppen fra gutter er ca. 13 år: hårvekst, stemmeskifte, produksjon av sæd- celler og vekst.

62 Om prevensjon Folk med utviklingshemming får ikke så lett barn. I alle fall mye mer sjelden enn andre. Personer med Downs syndrom får veldig sjelden barn, men det kan skje. Derfor er det viktig å bruke prevensjon.

63 Hvis du ikke vil ha sex Ikke klem eller kyss eller sett deg på fanget til på noen du ikke kjenner. Ikke kle deg på en sånn måte at du viser frem altfor mye av kroppen din. Ikke si " Du er så sexy ” til folk du ikke kjenner

64 Hvis noen som ikke er kjæresten din spør om du vil ligge med dem må du svare et klart: "Nei, det vil jeg ikke". Så går du din vei. Hvis noen sier: "Kan vi ikke bare kose litt?", skal du også svare tydelig og høyt: "Nei, det vil jeg ikke". Så går du din vei.

65 Hvis du ikke sier klart fra kan den som er interessert i deg tro at du vil litt likevel, og ikke gi seg. Da kan det bli enda vanskeligere. Hvis du bare fniser litt fordi du synes det er vanskelig og flaut å si nei, så er du ikke tydelig nok. Det eneste som er helt tydelig er: – Nei, det vil jeg ikke.

66 Å klare å si nei

67 Når noen tvinger deg til å ha sex Synes du jeg maser om dette og er litt streng? Da skal du vite at jeg gjør det fordi folk med utviklingshemming oftere enn andre opplever at noen tvinger dem til å ha sex. Det heter seksuelle overgrep. Et seksuelt overgrep er når noen lokker eller tvinger deg til sex – mot din vilje.

68 Her er noen eksempler: En person tar på brystene dine, tissen din eller rumpa di. En person vil at du skal ta på tissen, rumpa eller brystene hans eller hennes. En person tvinger deg til å ha sex med seg. Det siste heter voldtekt.

69 Si alltid fra om det som er dumt og skremmende Hvis du har opplevd noe så vanskelig og leit, er det veldig viktig at du sier fra. Holder du det inni deg, kan du bli trist og urolig i lange tider. Dette kan skje hvis du ikke snakker med noen: Du kan få problemer med å sove godt Du kan bli redd Du kan føle deg utrygg når du treffer andre

70 Spørsmål om sex 1: Jeg liker å se på nakne damer. Jeg kjøper Alle menn. Og så har jeg kjøpt et pornoblad og en pornofilm. Er det greit, synes du?

71 Spørsmål om sex 2: Kjæresten min så på bildene mine på mobilen. Hun vil at jeg skal slette private bilder av damer og pupper av damer. Hun liker ikke at jeg drømmer om damer om natta. Kan jeg få lov til å drømme om damer?

72 Spørsmål om sex 3: Er jeg homo? Jeg liker mest Arne, bestevennen min.

73 Spørsmål om sex: Jeg elsker å ha sex med en jente. Er det jenta som bestemmer når vi skal ha sex?

74 Spørsmål om sex 4: På klubben i dag hadde Oda og jeg sex inne i et toalett. Ikke bli sint på henne. Det er min feil også. Jeg angrer veldig på det. Henne må bruke p-pille. For da får hun ikke barn?

75 Spørsmål om sex 5: Hvis man er gift med Eva og har laget barn med en annen jente. Hvem skal man slå opp med da? Jeg sier bare hvis.

76 Å ta hensyn til andre

77 Du kan lære om andre ved å: Spørre hvordan de har det? Spørre hvordan noen føler seg? Se litt mer nøye på en venn: – Ser han glad ut i ansiktet? – Sitter han for seg selv? – Er han litt urolig? – Har han vært litt stille i dag?

78 Du kan lære om andre ved å tenke hvordan du selv har det: Det som gjør deg trist kan ofte gjøre andre triste også. Tenk hva du selv føler, da er det lettere å forstå andre.

79

80 Å bestemme selv

81

82

83

84 Takk for meg!


Laste ned ppt "DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google