S TORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE. ” M IN LÆRINGSHISTORIE ” O VERGANGSSAMTALEN – HVILKE ERFARINGER ER GJORT G ERD VASAASEN OG MARIT RØHR BØ STORHAMAR VIDEREGÅENDE.

Presentasjon om: "S TORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE. ” M IN LÆRINGSHISTORIE ” O VERGANGSSAMTALEN – HVILKE ERFARINGER ER GJORT G ERD VASAASEN OG MARIT RØHR BØ STORHAMAR VIDEREGÅENDE."— Utskrift av presentasjonen:

1 S TORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE

2 ” M IN LÆRINGSHISTORIE ” O VERGANGSSAMTALEN – HVILKE ERFARINGER ER GJORT G ERD VASAASEN OG MARIT RØHR BØ STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE

3 OVERGANGSSAMTALEN ET MØTE MELLOM LÆRLING OG INSTRUKTØR DER HENSIKTEN ER Å BLI KJENT OG ETABLERE KONTAKT SLIK AT OVERGANGEN MELLOM DE ULIKE LÆRESTEDENE SKAL BLI SÅ GOD SOM MULIG.

4 ERFARINGER VI MÅ GI MER TID TIL ELEVEN OG INSTRUKTØREN VI MÅ TONE NED VÅRT EGET BEHOV FOR Å INFORMERE VI MÅ UTFORME NOEN OPPGAVER OG SPØRSMÅL I FORKANT (F. EKS BYGGE TÅRN) ELEVEN KAN VÆRE EN DAG ELLER TO I BEDRIFTEN FØR SKOLESLUTT

5 HVILKE ERFARINGER HAR VI ? ELEVENE GLEDER SEG TIL MØTET OG FØLER SEG TRYGGERE ETTERPÅ. INSTRUKTØRENE DELTAR, OFTE MED FAGLIG LEDER VI SERVERER ALLTID NOE GODT! FINT Å TREFFE DE SOM SKAL TA OVER ANSVARET FOR ELEVENE/LÆRLINGENE VÅRE FOR LITEN TID PÅ MØTET TIL SAMTALEN MELLOM ELEV OG INSTRUKTØREN VI HAR FÅTT ET STØRRE HELHETSSYN PÅ OPPLÆRINGEN

6 FORBEDRINGER VI MÅ GI MER TID TIL ELEVEN OG INSTRUKTØREN VI MÅ TONE NED VÅRT EGET BEHOV FOR Å INFORMERE VI MÅ UTFORME NOEN OPPGAVER OG SPØRSMÅL I FORKANT (F. EKS BYGGE TÅRN) ELEVEN KAN VÆRE EN DAG ELLER TO I BEDRIFTEN FØR SKOLESLUTT

7 H VA ER VEIEN VIDERE OG HVEM HAR ANSVARET OVERGANGSSAMTALENE NÅR PROSJEKTET ER SLUTT LIGGER DET INGEN TIDSRESSURS TIL DENNE TYPE ARBEID HVEM SKAL TA ANSVARET?

8 U TVIKLE SAMARBEIDET MED BEDRIFTEN VI SOM LÆRERE DELTAR: PÅ LÆRLINGEMØTER I UTFORMING AV ARBEIDSKRAV TIL MAPPENE I MØTER MED INSTRUKTØRENE I UTFORMINGEN AV HALVÅRSOPPGAVENE I VURDERINGSARBEID

9 U TSAGN FRA LÆRLINGEN SKOLEN SKAL HA ”EN FORLENGET ARM” INN I LÆRETIDEN DET ER FINT AT LÆREREN KOMMER OG BESØKER MEG, HOLDER RUNDT MEG, SPØR HVORDAN JEG HAR DET OG VISER AT HUN BRYR SEG OM MEG OG VIL HØRE PÅ MEG OVERGANGER ER VANSKELIGE, OG DET TAR SIN TID Å BLI KJENT! VI MÅ VÆRE TÅLMODIGE! DET VAR FINT Å MØTE INSTRUKTØREN JEG FØLTE MEG TRYGGERE

10 VEIEN Hvor er veien dit jeg skal? Hør – jeg leter etter veien dit jeg skal. Og jeg sliter virkelig hardt for å finne den. I alle år har jeg strevet – hver eneste dag har vært en lang og knallhard reise. Og jeg finner den ikke. Men jeg vet at den fins. Og jeg vet at den virkelige veien, den med piler og ståsteder for alle retninger og situasjoner går under huden min. Finner jeg først veien på innsiden av huden blir alle andre veier synlige – og jeg kan følge dem der de snor seg av gårde, opplyst fra solen i mitt eget hjerte. Aril Nyquist

11 E R MÅL I VANDREBOKA NÅDD ? Forberede hver enkelt elev/lærling best mulig for arbeidslivet, til å bli en god fagarbeider og samfunnsdeltaker

12 N OEN REFLEKSJONER I FORHOLD TIL VEIEN VIDERE HVILKE ERFARINGER FRA VANDREBOKA KAN VI TA MED INN I KUNNSKAPSLØFTET? FINNES DET HJEMLER I OPPLÆRINGSLOVEN M/FORSKRIFTER OG I KUNNSKAPSLØFTET FOR: Å VIDEREFØRE MAPPER OG HALVÅRSOPPGAVER? Å TA VARE PÅ ”LIMET” SOM DEN HUMANE KAPITAL UTGJØR? AT LÆRER KAN ”FØLGE” LÆRLINGEN OVER I LÆRETIDA? Å TA VARE PÅ ARBEIDSFELLESSKAPET SOM VANDREBOKA HAR UTVIKLET? AT VI SAMMEN KAN BIDRA TIL AT LÆRLINGER OPPLEVER EN STØRRE HELHET OG EN BEDRE OVERGANG FRA SKOLE TIL BEDRIFT?