Kretsdommerkurs  Norges Friidrettsforbunds Dommerutvalg 2018.

Presentasjon om: "Kretsdommerkurs  Norges Friidrettsforbunds Dommerutvalg 2018."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kretsdommerkurs  Norges Friidrettsforbunds Dommerutvalg 2018

2 Agenda dommerkurs Presentasjon Kort gjennomgang av hovedtema E-læring
Introduksjon, generelt om dommerfunksjonen Konkurransereglene generelt Løp Kappgang Hopp Kast Diverse temaer Oppsummering

3 Kretsdommeropplæring
Kursmateriell NFIF håndbok (siste utgave) NFIF «Friidrett for barn og unge» NFIF «Arrangørhåndboken» Pensum Gjennomgang av konkurransereglene: Konkurranseregler Nasjonale bestemmelser om klasseinndeling E-læring kretsdommer E-Læring Antidoping norge  pålogging med mail adresse

4 Teoretisk prøve Teoretisk prøve Skriftlig besvarelse

5 Oppvarming I et løp ligger Ole etter Petter med kroppen, men rett før målstreken får Ole kastet hånda fram slik at den passerer målstreken først. Hvem er vinner? Ole Petter De dømmes likt For å sette rekord på 100 m må ikke medvind være mer enn: a) 2,0 m/sek. b) 0,0 m/sek c) 1,0 m/sek En dag med sterk vind hopper Arnhild klart over 1,60. Etter at hun har landet på matta kommer et vindkast og blåser ned lista. Dømmer du a) riv b) gyldig hopp c) Arnhild får et nytt forsøk 1. b: Riktig. Regel Vinner gjør den som først når vertikalplanet på den nærmeste kant av målstreken med ”torsoen”, dvs med kroppen, ikke hode, hals, armer, bein, hender eller føtter. a: Riktig. Se regel Samme regler for andre rekorder som for verdensrekord. Hvis vinden er mer enn 2 m/sek gjelder resultatet i konkurransen, men resultatet kan altså ikke registreres som rekord. b: Riktig. Se regel Dersom lista faller ned etter at utøveren har gått over uten å berøre den, så skal dette anses som gyldig hopp

6 5) Hva er maksimum lengde som er tillatt for en stav?
4) Tresteg består av et hink, et skritt og et hopp. Nils subber med den ”hvilende” foten underveis. Dømmer du a) mislykket forsøk b) godkjent forsøk c) Nils får nytt forsøk  5) Hva er maksimum lengde som er tillatt for en stav? a) 4 m b) 6 m c) Ingen, kan være hvilken som helst lengde  6) Håkon kaster diskos som lander innenfor sektoren, men sklir deretter utenfor. a) gyldig kast b) ugyldig kast c) Håkon får nytt kast 7) Tonje ønsker å benytte sitt private spyd i konkurransen. Arrangøren har kontrollert og godkjent spydet. Får hun lov å kaste med det? nei, bare arrangørens spyd kan brukes ja, men også de andre i konkurransen må få anledning til å bruke Tonjes spyd Tonje får kaste bare ett kast med sitt eget spyd  b: Riktig. Se regel Det skal ikke regnes som ugyldig hopp dersom utøveren under hoppet berører marken med den ”hvilende” foten (subb). c: Riktig. Regel Staven kan være av hvilken som helst lengde a: Riktig. Regel Det er diskosens første berøring av marken ved landing som gjelder. Ugyldig kast blir det hvis diskosen først berører marken på sektorlinjen eller marken utenfor sektorlinjen b: Riktig. Regel Det kan tillates at utøverne bruker egen kastredskap dersom den er sertifisert av IAAF og kontrollert og merket av av arrangøren før konkurransen starter og den gjøres tilgjengelig for alle utøvere i konkurransen

7 8) Reglene angir hvor mange forsøk hver deltaker får i tekniske øvelser (lengde, tresteg og kastøvelsene) alle får 3 forsøk, deretter får de 3 beste 3 nye forsøk alle får 6 forsøk uansett alle får 3 forsøk, deretter får de 8 beste med gyldig forsøk ytterligere 3 forsøk 9) Hvilken øvelse er ikke med i 10-kamp: 100m, 110 m hekk, 200m, 400m, 1500m, høyde, stav, lengde, kule, diskos, spyd a) 110 m hekk b) 200 m c) diskos 10) Frank deltar i høyde. Hans trener står på tribunen. Frank kommuniserer med sin trener, uten at de andre utøverne blir forstyrret. Dommeren gjør diskvalifiserer Frank gir Frank advarsel ingen ting, det vil si at slik kommunikasjon er tillatt 8) c: Riktig. Regel I alle tekniske øvelser, med unntak av høyde og stav, hvor det er flere enn 8 utøvere, skal alle ha 3 forsøk hver. De 8 beste deltakerne med gyldige forsøk skal ha ytterligere 3 forsøk 9) b: Riktig. Regel Øvelsene er Dag 1: 100m, lengde, kule, høyde og 400 m. Dag 2: 110 m hekk, diskos, stav, spyd og 1500 m 10) c: Riktig. Regel Det skal ikke regnes som assistanse (dvs er tillatt); Kommunikasjon mellom utøverne og deres trenere som ikke befinner seg i konkurranseområdet. For å avhjelpe kommunikasjon og for at konkurransens fremdrift ikke

8 Håndboka Konkurransereglene er ordnet etter følgende oppdeling: Kap. I
Int. friidrettskonkurranser Kap. II Startberettigelse Kap. V Internasjonale konkurranseregler Del I Funksjonærer Del II Generelle konkurranseregler Del III Løpsøvelser

9 Håndboka forts. Del IV Tekniske øvelser Generelle regler
A. Vertikale hopp – gen. Høyde Stav B. Horisontale hopp - gen. Lengde Tresteg C. Kastøvelser – gen Kule Diskos Slegge Spyd

10 Håndboka forts. Del V Mangekamp Del VI Innendørs Del VII Kappgang
Del VIII Gateløp Del IX Terrengløp Del X Verdensrekorder

11 Klasseinndeling Betegnelse Alder Inndeling Varighet Diverse Barn
Samlet Regler i «Friidrett for barn og ungdom». Alfabetisk resultatliste Alders-bestemte 10-19 år Årsklasser Kalenderårene Øvelsesutvalg i «Friidrett for barn og ungdom». Fra 15 år kan delta i jr. og sen. NM Junior 15-19 år 20-22 år Samlet, eller JR19 og JR22 Kalenderårene en fyller 15 – 22 år Kval. krav i jr. NM delt i to klasser. U20 (15-19 år) U 23 (20-22 år) Senior 23 år og eldre Kalenderåret en fyller 23 år Spesielle kvalifiseringskrav for deltakelse i hoved-NM Veteran 35 år og eldre 5-års klasser Kalenderåret Arrangør kan bestemme andre klasseinndelinger Klasseinndeling (eget kapittel under «Nasjonale bestemmelser» i Håndboka)

12 Stevneorganisasjon Stevneorganisasjon - Hvem har ansvar for hva?
Doping: Det eneste vi som arrangører (dommere) skal bidra med i forbindelse med dopingkontroller er å bistå representanter for dopingmyndigheter som melder seg under stevnet og å stille lokaler til disposisjon. Se regel 114. Prosedyrer, liste over preparater og adresseliste for ansvarlig personell er lagt inn på NIF`s internettsider. Ikke pensum.

13 Føring av resultater O = Gyldig X = Ugyldig - = Står over
R = Trukket seg fra videre konkurranse DNS = ikke startet DNF = ikke fullført NB ikke krysset seg av (møtt til opprop) skal fjernes fra listen

14 Start til mål LØPSRETNING Måling av bane Svart
Målelinje for bane 2-6 (8) Målelinje for bane 1 Sarg ved indre bane Mållinje Startlinje LØP Regel BANEN Regel 160 - 400 m. rundbane med sarg, vanligvis 6 eller 8 baner - Målstrek, 5 cm bred og mållinje i forkant av streken Svart

15 800 meter DELTE BANER Regel 160 og 163
- Standard 8 baner, 1,22m. brede. - Målelinje - 30 cm. fra sarg og 20 cm fra strek. - Banenummerering – 1 til 8 (6) fra indre bane. - Løpsretning. Alltid innerbanen (innersvingen) på venstre side. - Start og 1. sving på 800 m. - Overgang fra delte baner til fri bane. - Manglende sarg og bruk av flagg eller kjegler

16 FRIIDRETTSBANEN Regel 140
- Fast dekke / grusbaner - - Merkekart - Banesertifikat

17 START Regel 162. - Startstrek og oppstillingsstrek - Startblokker - til og med 400m - konstruksjon og plassering. Regel 161 - Starthøyttalere. - Starter og recall-starter. Regel 128 - Startordnere - oppgaver. Regel 129 - Stående start: er alternativ for klassene og veteraner (Norsk regel) - Startprosedyre: - Starteren kommuniserer med målområde og vindmåler - alle klare - - Manuell tidtaking - elektronisk tidtaking. -Gjøre klar på kommando - starterens fløyte. -Stille opp på samlelinje - følge startordners anvisninger. -På starters kommando: Regel 162 # m. «INNTA PLASSENE» - gå ned i blokkene. Kontroll av startordner. «KLAR» - innta klarstilling. Startskuddet fyres av - utøverne starter. # Over 400m. «INNTA PLASSENE» - gå fram til startstrek. Startskuddet fyres av - utøverne starter. - «REIS OPP» Starten avbrytes, løperne reiser seg opp og startprosedyren begynner på nytt. - Startfilosofi. (korrekt og rettferdig start) - Startrevolver - lysblink. - startimpuls til el. tidtaking

18 - 2 startstreker for løp over 800m. - i 1. og i 5. bane (med 8 baner)
- 2 i hver bane på 800m.

19 Banedommere UNDERVEIS Regel 163
- Rundetider - notere og evt. annonsere. (regel 165.4). - Banedommere - gule flagg - Rundetellere - skjema. - Rundeanviser. - Ringeklokke - for siste runde. - Vindmåling for 100, 200m. og korthekk. Noteres i 1/10 m/sek. (meter i sekundet). 1/100 deler avrundes alltid mot +. (-0,25 avrundes til -0,2 og +0,25 avrundes til +0,3). Medvind er + (pluss) og motvind er - (minus). (100m. 10 sek. og korthekk 13 sek.).

20 Banedommer skjema

21 MÅL Regel 164 - Målområde – personell. - Målstrek, mållinje og meterstreker. - Sort merking der målstreken krysser banestrekene - Måldommere. - Tidtakersjef Regel 127 - Tidtakere hvis bruk av manuelle tider - 3 på førstemann og 1 på hver av de øvrige. - 3 på hver i mangekamp.

22 Målpassering b. Elektronisk, med ett el.-anlegg og manuell reserve,
eller to el.-anlegg (uavhengige) uten manuell reserve. c. Tidtaking med transpondere (sonder på løperen). Dette benyttes kun ved gateløp og løp helt eller delvis utenfor bane.  LIKE RESULTATER Regel og 167 (1. Plassering, 2. 1/1000, 3. Vind)

23 Elektronisk tidtaking

24 Elektronisk tidtaking

25 HEKKELØP Regel 168 - Distanser - 40m, 60m, 80m, 100m, 110m, 200m, 400m. - Tabeller med klasser, distanser, antall hekker, hekkehøyder og avstander (13 forskjellige) finnes i Friidrettens håndbok og Friidrett for barn og ungdom. - Hekkene - konstruksjon, mål, plassering og veltetest. - Hekkepassering.

26 Feil hekkepassering

27 Hinderløp HINDERLØP Regel 169 - Distanser – 1500, 2000m og 3000m.
- Plassering av vanngrav og hindre.

28 Hindrene - mål og vekt. - Vanngraven med tilhørende hinder (samme vanngrav for kvinner og menn, bortsett fra hinderets høyde).

29 Stafett – veksling og felt
STAFETTER Regel 170 - Distanser - 4x100m, 4x200m og 4x400m er internasj. og 4x600, 4x800m, 4x1500m og 1000m (100m, 200m, 300m og 400m.). - Vekslingsfelt, m., første strek er del av feltet. - Overlevering av stafettpinne innenfor vekslingsfeltet. - Løper fra foregående etappe fortsetter i samme bane etter levering av pinnen. - Plassering av løpere i 2. og 3. veksling 4 x 400m. (Regel 170.9) Gjelder også 3. veksling i 1000m. Stafett - 2 løpere kan skiftes ut fra forsøk, via mellomheat og til finale.

30 Vekslingsfelt På 4 x 100 m og 4 x 200 m og for første og andre veksling i 1000 m stafett, skal hvert vekslingsfelt være 30 m langt, og hvor starten på vekslingsfeltet er 20 m fra streken som markerer lengden på etappen. For tredje veksling i 1000 m stafett og 4 x 400 m og lengre stafetter skal hvert vekslingsfelt være 20 m, og hvor streken som markerer lengden på etappen er i midten. Vekslingsfeltene starter og slutter ved kanten av vekslingsstrekene nærmest startstreken i løpsretningen. For hver veksling som gjennomføres i egne baner skal en dommer passe på at utøverne er korrekt plassert i sitt vekslingsfelt. Det kom nye regler fra sesongen 2018, men banene er ikke merket om Akselerasjonsfeltet er nå en del av vekslingsfeltet

31 Antall svinger på delte baner
Stafetter Antall svinger på delte baner Startblokker 4 x 100 m 4 x 200 m 4 x 200 m innd. 4 x 400 m 4 x 600 m 4 x 800 m 4 x 1500 m 1000 m 2 3-42) 3 32) 1 Ja Nei - Tabell over stafetter Fotnoter: 2) Hvis det ikke er flere enn tre lag, kan 4 x 200 m og 4 x 400 meter løpes med bare en sving i delte baner. (Bruk bane 2, 4 og 6)

32 Tid mellom forsøk i tekniske øvelser
Antall utøvere igjen i konkurransen Individuelle øvelser Mangekamp Høyde Stav Andre Mer enn 3 2 eller 3 1 Forsøk etter hverandre 0,5 min 1,5 min 3 min 2 min 1 min 5 min - Endringer fra 2018

33 Dømming i idrett All idrett har eit regelverk som deltakerne må følge Og dommaren si avgjerd blir ofte diskutert Stilbedømming bl.a. i dans, turn, kunstløp, kulekjøring, skihopp Kappgang har berre to reglar; bakkekontakt og knestrekk Kappgangdommaren si oppgåve er å sjå etter at teknikken er rett i forhold til gangdefinisjonen

34 Kappgangdefinisjonen
Kappgangdefinisjonen har to deler, del 1 – bakkekontakt, del 2 – knestrekk Del 1 KAPPGANG ER EN BEVEGELSE VED STEG TATT SLIK AT UTØVEREN HOLDER KONTAKT MED BAKKEN, SLIK AT INGEN SYNLIG (FOR DET MENNESKELIGE ØYE) MANGEL PÅ KONTAKT OPPSTÅR. Del 2 DEN FREMRE FOTEN SKAL VÆRE STRUKKET (DVS. IKKE BØY I KNELEDDET) FRA DET FØRSTE ØYEBLIKKS KONTAKT MED BAKKEN OG INNTIL RETT VERTIKAL POSISJON

35 Korrekt kappgang Fraspark - sparker fra med tåen
Landing - lander på hælen Støttefase - hele foten i kontakt med underlaget Svingfase - motsatt fot pendler fram Kroppsholdning og armbevegelse påvirker teknikken, men regelverket omfatter bare beina – ikke overkroppen

36 Bakkekontakt Del 1 av kappgangdefinisjonen handler om kontakt med bakken Kravet er at begge føttene aldri må forlate underlaget samtidig – ”Synlig for det menneskelige øye” Høg frekvens – mulig svevfase på noen få hundredels sekund er vanskelig å oppdage Tegn på mulig mangel på bakkekontakt Opp-ned-bevegelse av hodet Høye skuldre Høy framføring av fot .

37 Knestrekk Del 2 av kappgangdefinisjonen – KNESTREKK
”Ikke bøy i kneleddet fra det første øyeblikks kontakt med bakken og inntil rett vertikal posisjon” Foten er i denne posisjon mindre enn 0,1 sek – må oppfatte raskt Tegn på mulig mangel på knestrekk Framoverbøyd overkropp Klampande (dvs flatt) fotisett Avslutter armbevegelsen for tidlig Nybegynnarar har ofte problem med knestrekk, ofte økende problem ved stor fart og lang distanse .

38 Dommeren sin plassering
Overdommer bestemmer hvilken del av løypen (eller banen) hver enkelt dommer har ansvaret for Beveg deg innenfor ditt område Vær spesielt oppmerksom på utøveren Ut fra start Ved drikkestasjon Ved passering av andre utøvere Ved fartsendring Når utøveren blir sliten Ved vending I innspurten 4 3 4 3 1 1 2 2

39 Utsiktsplass Dommeren må finne en egnet utsiktsplass i sitt område
NB – vær synlig, ikke gjøm deg for utøverne Se om mulig utøveren fra begge sider for å observere bedre

40 Dømming Døm separat for de to delene av gangdefinisjonen (kontakt – strekk) Når dommeren ser at utøveren sin teknikk er i ferd med å bryte en av delene av gangdefinisjonen, viser han utøveren gul spake Tips til utøver – ”Rett deg etter dommeren sin advarsel (gul spake) så unngår du mer trøbbel” Viss dommeren er heilt sikker på at utøveren bryter en av delene av gangdefinisjonen (og som det tidligere er gitt gul spake for), skriver han rødt kort. Når en dommer har skrevet rødt kort på en utøver, slutter dommeren å dømme denne utøveren Dette må ikke utøveren få kjennskap til må selvfølgelig følge med denne utøveren også. Dommeren kan visa en gul spake for kontakt og en gul spake for strekk til samme utøver, uten at det resulterer i rødt kort. Rødt kort bare hvis utøveren holder fram med å bryte den av reglene det tidligere er gitt gul spake for. Viss første brudd er grovt nok, kan en skrive rødt kort uten først å gi gul spake. Men det skjer svært sjelden.

41 Bare overdommer kan diskvalifisere
Overdommer mottar røde kort fra de andre dommerne Overdommer oppdaterer en tavle i målområdet etter hvert som han mottar røde kort Når overdommer har mottatt tre røde kort på samme utøver (dvs. ett rødt kort fra tre ulike dommere), skal utøveren diskvalifiseres Overdommer går ut i løypa og holder rød spake opp fremfor utøveren Utøveren stopper opp, går ut av løypa og tar av seg startnummeret. Mange gule spaker fører ikke til diskvalifikasjon – først når tre ulike dommere har levert rødt kort til overdommer, blir det disk

42 Utfylling av kort

43 Huskeregler for dommeren
Dommeren skal dømme individuelt og ikke diskutere med andre Det å gi mange gule spaker og røde kort er ikke nødvendigvis tegn på god dømming. Viss dommeren er i tvil, skal tvilen komma utøveren til gode – sjekk evt. teknikken en gang til ved neste passering før du bestemmer deg, og gjerne fra motsatt side. Dømm dagens konkurranse – ikke dømm ”fordi en utøver normalt går dårlig teknisk”, eller ”fordi han alltid går så fint” God dømming er å kommunisere godt med utøveren, slik at flest mulig kjem til mål. Gi rett beskjed til rett tid Vær tydelig, og vær sikker på at utøveren oppfatter beskjeden ! Gi gjerne muntlig beskjed i tillegg til spake

44 Dømming av nybegynnarar
Svært mange har liten eller ingen erfaring med kappgang Kappgang er lett å læra og framgangen kommer fort, men de første øktene er slitsomme, og utøverne bruker ulik tid på å innøva teknikk Må væra ekstra tydelig når en dømmer nybegynnere, og væra mer rettleder enn dommer – målet er at alle skal få en positiv opplevelse Gi muntlig beskjed i tillegg til spake Gi gjerne råd for hvordan teknikken kan rettest på (svært ofte er rådet å senka farten, rette opp kroppen, eller justere armbevegelsen) Rødt kort betyr 15 sek tillegg (på 1000m) Kan maksimalt få 45 sek tillegg (3 x rødt) Tillegget skal notterest på resultatlisten Utøverne skal få vita om alle tidstillegg så snart som mulig etter målpassering – maks 2 minutt Still opp, både før og etter konkurransen – både for å svare på spørsmål og for å instruere, både utøvere, ledere, foreldre og andre interesserte.

45 Øvelsesområde – høyde HØYDE Regel 182 BANEN - Dimensjoner. - Tilløp.

46 Høyde – like resultater
1,75 1,80 1,85 1,90 1,95 1,98 2,00 Ant. riv Plass A XO O - XXO XXX 4 3 B X- 1 C XX D Regel 1: Antall forsøk på sist klarte høyde. Regel 2: Antall riv i hele konkurransen. Regel 3: Omhopp om førsteplassen hvis ikke annet er bestemt. DOMMERNES OPPGAVER: - Orientere om oppsatte hopphøyder. - Bedømme tilløp, sats, passering av list og evt. avbrudd. - Markere med gult flagg når det er 15 sek. igjen av tilmålt tid. - Bruke hvitt og rødt flagg. Vent til lista ligger stille på knektene. - Flytte opp og kontrollere høyden. Måle midt på lista. - Like resultater og omhopp.

47 Høyde - omhopp Omhopp om førsteplassen 1,98 2,00 Plass B O X 1 D 2
Omhopp starter på neste forhåndsbestemte høyde etter den høyde de involverte utøverne klarte. Begge får 1,98 m godkjent i konkurransen.

48 Stativ – stav og list UTFØRELSE - Tilløp.
- Sats med staven i stavkassa. - Ikke berøre marken eller matten bak streken for stavkassens forkant. - Kan avbryte etter å ha forlatt marken og starte pånytt. - Nedslag på matte. DOMMERNES OPPGAVER - Notere utøvernes ønske om stativenes stilling. - Innstilling av stativene etter utøvers ønske (før utøvers tid starter). UTSTYR - Stativ, list og matte.

49 Øvelsesområde - stav

50 Øvelsesområde lengde og tresteg
HORISONTALE HOPP Generelt Regel 184 BANEN - Dimensjoner. - Samme plan for tilløp og sand i gropa. - Planke, konstruksjon. - Satssone (foran planken 50 cm satssone) for de aller minste kan den også være bak planken, for at de skal kunne nå gropen

51 DOMMERNES OPPGAVER - Vindmåler plassert 2 m fra tilløpet, 20 m før satsplanken - Vindmåling, tas i 5 sek. (fra 20m. bak planken for lengde og 35 m. for tresteg). - Plankedømming

52 Eksempel på landing i gropa
- Finne bakre merke etter nedslag. Bilde 41

53 Hvor måler vi? Bilder fra Bislett Games 2016 og 2017

54 Lengdemåling Måle parallelt med tilløpet. Planere gropas overflate.
- Fjerne evt. merker i plastmassen.

55 Lengde – like resultater -rangering
1 2 3 Res. Plass 4 5 6 Mid. plass 2 + 3 res A 6,52 6,34 6,78 6 k X 6,75 7 B 7,15 - 1 k 7,02 x C 6,95 2 k 6,99 7,01 D 6,20 6,36 6,42 10 E 6,40 6,53 8 k 6,68 8 F 6,54 6,73 5 k 6,93 6,72 6,51 G 6,48 6,30 7 k 6,49 6,70 H 6,80 4 k 6,85 6,82 I 6,23 9 J 6,76 3 k 6,88 Finn rekkefølgen. Like resultater, (R og 20) nest beste, 3. beste osv. k = kvalifisert

56 Lengde - like resultater – rangering – regler
Nest beste resultat 3. beste resultat, osv Hvis fremdelse likt deles plassene, også evt. 1. plass

57 TRESTEG Regel 186 BANEN - Plankens plassering - 11/13m. foran gropa - flere planker. UTSTYR - Målebånd - 20 m. og lineal (for forlengelse av satslinje). UTFØRELSE - Hink - steg - hopp (høyre-høyre-venstre eller venstre-venstre-høyre) Det er tillatt å subbe.

58 Kule - øvelsesområde KAST Generelt Regel 187 BANEN (utenom spyd)
- Ringens topp jevnt med banen utenfor og den støpte flaten inne i ringen 1,4 - 3,6 cm lavere. - Sektor - 20m. ut fra sentrum av ringen skal avstanden mellom sektor- Bilde 46 strekene være 12m. Dette gir en vinkel på grader. - Markering av bakre halvdel av ringen (strek på hver side). - Skilter for lengde- og rekordmarkering utenfor sektor. GJENNOMFØRING - Utøvere kan benytte støtte rundt håndledd og knær samt belte, men ingen form for vekter - Ikke berøre ringens overflate eller utsiden av ringen før redskapen har landet. - Kan forlate ringen og begynne på nytt (innenfor tilmålt tid). - Forbli i ringen til nedslag. - Forlate ringen i bakre halvdel.

59 Bandasjering av hender
DOMMERNES OPPGAVER - Kontroll av kastredskap. For aldersbestemte klasser benyttes vekter som angitt i håndboka ”Friidrett for barn og ungdom.” - Kun den oppropte utøver kan ha redskap. - Bandasjering. Se regel for mer detaljer. - Merke etter nedslaget - innenfor sektorstreken. - Måle fra nedslag til innsiden av ringen ved å strekke målet gjennom ringens sentrum. - Like resultater (Regel og 20) - nest beste, 3. beste o.s.v. - Feie og eventuelt tørke ringen.

60 Kast – merker etter nedslag

61 Øvelsesområde for slegge og diskos
DISKOS Regel 189 BANEN - Ringens indre diameter 2,5 m. - Bur - (Regel 190). Pass på sikkerheten. Bruk sperringer ved sektor. UTFØRELSE - Utgangsstilling. - Rotere og kaste. SLEGGE Regel 191 - Ringens størrelse som for kule, forøvrig som for diskos. - Bur - store krav til buret og riktig bruk (Regel 192). NB! Sikkerheten. Bruk sperringer ved faresonen. - Utgangsstilling - Sleggehodet innenfor eller utenfor ringen. - Avbryte og starte på nytt selv om slegga har berørt marken DOMMERNES OPPGAVER - Kontroller sleggenes vekt, streng og håndtak. - Spesielt nøye med sikkerheten. - Bruk vingene på buret avhengig av høyre- og venstrehåndskast.

62 Øvelsesområde - spyd SPYD Regel 193
BANEN Banen - tilløp og sektor i plan. - Stoppstrek med forlengelser (eneste strek på friidrettsbanen som er 7 cm.). UTFØRELSE - Tilløp. - Utkast før stoppstrek. - Forbli i tilløpsfeltet til spydet har landet. - Gå ut av tilløpsfelt bak stoppstrek med forlengelse. - Avsluttet kast først når utøveren har forlatt tilløpet til siden eller bak 4m markeringen DOMMERNES OPPGAVER - Kontrollere utførelse - tilløp innenfor oppmerket bane og stanse før stopplinje og forlate tilløpet korrekt. - Mål ved å strekke målet gjennom senter for stoppstreken (radius 8 m.) og lese av ved bakre kant av stoppstreken. - Kontrollere nedslaget - spydspissen først i marken

63 Kortbruk i friidrett

64 Hvilke kort har vi? Grønt Gult og sort Rødt og sort Gult Rødt

65 Grønt kort – regel 162.5/8 Brukes i løp, når starten avbrytes uten at noen har tjuvstartet. Eksempler: Starteren blåser heatet opp/tilbake på grunn av uroligheter. Heatet blir blåst/skudt tilbake uten at noen blir regnet som skyldig i tjuvstart. Uroligheter rundt starten som påvirker løperne.

66 Gult og Sort kort – regel 162.7/8
Brukes som advarsel i løp i mangekamp og i nasjonale stevner for klasser 14 år og yngre. I mangekamp: Vises til første løper som tjuvstarter i et heat, deretter til hele heatet som en indikasjon på at neste løper som tjuvstarter blir diskvalifisert fra løpet.(1 tjuvstart tillatt pr. heat) I nasjonale stevner for klasser 14 år og yngre: Vises til den/de løpere som tjuvstarter for første gang i gjeldende heat. (1 tjuvstart tillatt for hver løper i hvert heat)

67 Rødt og sort kort – Regel 162.8
Brukes ved diskvalifikasjon av løpere på grunn av tjuvstart. Vises til løper(e) som er ansvarlig for tjuvstart i et heat. Unntak mangekamp: Vises til løper(e) som er ansvarlig 2. og påfølgende tjuvstarter i et heat. Unntak 14 år og yngre i nasjonale stevner: Vises til løper(e) som er ansvarlig for sin andre tjuvstart i samme heat.

68 Gult kort – Regel 125 Disiplinært kort for alle øvelser, ikke bare løp. Vises ved første gangs brudd på regel for usportslig oppførsel. Kan kun tildeles av overdommer(arrangement, løp, hopp, kast, start) "Rykk" i starten regnes ikke som tjuvstart, men KAN gi gult kort.

69 Rødt kort – regel 125 Disiplinært kort for alle øvelser
Diskvalifiserer utøver fra stevne. 2 gule kort(usportslige forseelser) = rødt kort. Rødt kort KAN tildeles ved første usportslige forseelse.

70 Kortbruk Starterens kortstokk Overdommers kortstokk Disiplinære kort
70

71 Tidsskjema - grunndata
Antall forsøk i lengde, tresteg og alle kast (Eksempel 12 utøvere) 3 første omganger 3 x 12 = 36 3 siste omganger 3 x 8 = 24 Totalt antall forsøk = 60 Beregnet tid: 45 min Beregn litt lenger tid til lange kast Oppvarmingskast/hopp skal skje før den oppsatte tid i tidskjemaet

72 Tidsskjema - grunndata
Antall forsøk i høyde og stav Beregn 8 hopp pr. deltaker. (Eks. 9 deltakere) Antall hopp 9 x 8 = 72 Beregnet tid: For høyde: 1 min. pr. hopp + 10 min. for vinner = 82 minutter For stav: 1,5 min. pr. hopp + 15 min. for vinner (72 x 1,5) + 15 = 123 minutter

73 Tidsskjema Eksempel: Kveldsstevne på 6 baner

74 Tidsskjema for deltakere og publikum
OPPROP FORSØK FINALE 100 m Menn sen Menn jr. Kvinner sen Kvinner jr. 17.00 17.15 17.25 17.45 18.00 18.25 18.45 20.05 18.15 20.15 20.25 800 m Kvinner sen.+jr. Menn sen.+jr. 18.35 19.25 19.35 5000 m 19.00 Høyde Kvinner sen. Menn sen. Lengde 18.10 19.10 Kule Diskos

75 Program (eksempel på utførelse)

76 Seeding, heatoppsett og banetrekning