Tema Mobbing i barnehage -Vennskap

Presentasjon om: "Tema Mobbing i barnehage -Vennskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tema Mobbing i barnehage -Vennskap
”Tett på foreldre” Program for en styrket foreldrerolle Mobbing angår alle! Du kan være den ene som gjør en forskjell Her er lagt inn to filmer. Gutten med pinnen er også lagt inn i tema selvfølelse i vårt foreldreprogram, men kan også brukes her. Velg det som passer best for dere. Film Vennskap mot mobbing el. Gutten med pinnen. Film Unicef

2 Er det mobbing i barnehagene? Sum 2-3 stk.
Å være fire år og bli utestengt fra leken over tid kan oppleves tøft og brutalt. Som når Jan roper: «Alle som har blå joggebukse, kan bli med på klosserommet» og Knut, som har på oransje bukse, ikke får være med denne gangen heller. Er det mobbing i barnehagene? Sum 2-3 stk.

3 JA – det forekommer mobbing i barnehagene. Forskning viser at det starter her. den årlige elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet viser at åtte prosent av norske elever blir mobbet en eller flere ganger hver måned. det handler om å ansvarliggjøre hele samfunnet. Mobbing er ikke bare noe som foregår i skolegården og i barnehagen. Det mobbes på arbeidsplasser, privat og på nett. Det å være en del av fellesskapet er det viktigste. inkludering og vennskap er de viktigste stikkord, og da snakker vi både om barnehager og skoler

4 ”Det jeg irriterer meg mest over, er de voksnes fravær. Jeg sa i fra
”Det jeg irriterer meg mest over, er de voksnes fravær. Jeg sa i fra. Jeg gjorde virkelig det. Men ingen tenkte at det var deres ansvar å ordne opp. I perioder var mobbingen så ille at jeg måtte fotfølge voksne for å føle meg trygg. Hva feiler det voksne som lar barn gjennomgå mobbing, som vet at barn blir mobbet, uten å tenke over at det er deres ansvar å stoppe det?” Gutt 17 år. ( Fra programmet «Den ene – Unicef) Ser vi andres barn- tørr vi å engasjere oss, tørr vi å blande oss inn? Sum 2-3 stk.

5 Barn som er blitt mobbet forteller
Mange tror at de er blitt mobbet fordi de fortjente det og dette tror de i lang tid etterpå. Mobbingen startet i barnehagen Voksne som så, hørte og visste om mobbingen, men ikke gjorde noe. De ble ikke trodd når de fortalte. Dette oppleves som et enormt svik

6 Når vi snakker om mobbing, er det vanlig å skille mellom to hovedformer for mobbing:
DIREKTE MOBBING skjer når angrepet er åpent. Direkte mobbing kan være fysisk mobbing med slag, spark eller verbal mobbing med skjellsord, krenkende og hånlige kommentarer eller trusler. INDIREKTE MOBBING er sosial mobbing gjennom for eksempel utestengning, ryktespredning eller lignende. Å bli frosset ut , å ikke få være med i venneflokken og å bli baksnakket, er også indirekte mobbing og går ofte under begrepet ”skjult mobbing” (Hentet fra

7 Indirekte mobbing Utfrysning: Ignorere/ikke å regne med eller invitere, prat som stilner og avvisende kroppsspråk Falske venner: Relasjoner bygget for å komme i en spesiell posisjon, oppnå goder som å komme nærmere noen man liker og ønsker å ha for seg selv. Ender ofte med, for den mobbeutsatte, uforståelig opphør av kontakten Baksnakking: Foregår innenfor sirkelen mellom barn/unge som kjenner hverandre. Påvirker deres holdning til andre. Resulterer ofte i andre typer mobbing som utfrysning og ironi/spøk Ironi/spøk: Latterliggjøring i plenum, falsk latter, hemmelig fnising Ryktespredning: Offentlig informasjon/fakta blandet med private antagelser og/eller ”juicy” detaljer som gjør historien ekstra god, får folk til å lytte, gir fortelleren følelsen av å bli beundret og gjør den lett å dele med andre SMS og nettmobbing: Personlig informasjon legges ut på nettet,   bilder tas ut av kontekst og spres mot deres ønske og viten. Latterliggjøring og uthengning i kommentarfelt og blogginnlegg. Utfrysning: Her er det med bursdagsfeiringer veldig aktuelt å ta opp. Hvem blir invitert, hvem ikke. Tenk bare hvor vondt det må være når en ikke blir invitert. I dag er det bl.a mye klemming blant barn. Noen blir ikke klemt på og noen får ikke et hei en gang. Vi som voksne kan bidra til inkludering av alle. Når barn og unge forteller om slike hendelser, kan det være lett for voksne å tenke at det finnes ”rasjonelle” forklaringer bak handlingene, og derfor komme med uttalelser som: ”Du får sikkert være med en annen gang”, ”de mente det sikkert ikke sånn” eller ”du har vel delt for mye om deg selv på nettet da”. Tar man dette opp med mobberne, kommer de også med forklaringer vi voksne ”kjøper”, som at de glemte å invitere, tenkte ikke over det de sa, det var ikke vondt ment, da, at det var helt tilfeldig at ingen ville sitte akkurat på de plassene osv. Dersom handlingene bærer preg av å være negative og/eller ondsinnede handlinger, skjer flere ganger og det er ubalanse i styrkeforholdet, er det mobbing – og et felles voksenansvar å løse, selv om det ikke gjelder dine barn direkte. Ofte forklarer vi voksne mobbing med «forståelse» over at det skjer, at vi skjønner at det kan skje. Vi tillegger den som mobbes indirekte skyld, « det er jo ikke så rart at de unngår han/hun, når han/hun er så aggressiv, så merkelig, usosial osv. Dette må vi slutte med. Vi skal ikke skylde på noens «mangler» som forklaring på mobbing.

8 Varselsignaler – hva ser vi etter
Gjentatte utsagn om at noen er slemme, og at barnet aldri får være med på leken eller alltid blir valgt til sist Virker redd for, eller har sterk motvilje mot å gå i barnehagen, på skolen, trening etc. Mister interesse for aktiviteter det tidligere har likt godt Ikke lenger vil være med andre hjem, slutter å invitere, eller aldri blir invitert med andre Dårlig appetitt, hodepine og magevondt Urolig nattesøvn, mareritt, gråter i søvne NB. Flere av disse signalene kan være tegn på andre forhold i livet som er vanskelig og til bekymring for barn. Men varselklokkene skal ringe hos voksne, og vi skal aldri utelukke at mobbing kan være selve årsaken eller medvirkende.

9 Summeoppgave 2 og 2 Hva gjør vi som foreldre når vi opplever at barn opplever noen av varselsignalene? Kan vi ringe til hverandre som foreldre?

10 Vennskap Vennskap forebygger mobbing og vi voksne kan spille en avgjørende rolle som brobygger og vennskaper mellom barn, hvis vi bare er litt oppmerksomme og inkluderende. Hvis man blir utestengt fra lek, vil dette sette varige spor Det å lure på om man har en venn eller ikke, kan være enda mer sårt for et barn enn en voksen Hvis barnet i tillegg føler at det ikke hjelper å si fra, har de voksne sviktet (Øvelse) Alle får utdelt et ark. Krøll det så hardt som du kan sammen. Rett ut igjen arket så godt som du kan. Er det mulig? Øvelsen er at alle krøller sammen arket de har fått så hardt de kan. Budskapet er at dette er de arrene et barn får om det blir holdt utenfor vennskap eller mobbet. Rett ut arket. Prøv å glatte det ut igjen slik at alle spor forsvinner. Er det mulig? Er det mulig å fjerne alle spor av mobbing hos enkeltbarna?

11 Vi kan alle være den ene! Hva betyr det å være Den ene?
Hils og få øyekontakt Lær deg navnene Si noe oppmuntrende Ta initiativ til en prat Gi ros når noen har gjort noe positivt Gi ros som både barnet og andre hører Vær inkluderende Sett grenser (Hentet fra UNICEF sine nettsider) ”Hva betyr det å være Den ene?” Alle har behov for å bli sett, hørt, forstått og verdsatt. Hvordan se, høre, forstå og verdsette andres barn? Barn trenger trygghet, voksne som har tid, følelsesmessige relasjoner og et godt miljø der de kan lære, prøve og feile uten å bli straffet, men veiledet. Det er viktig å møte barn med respekt, åpenhet og tillit. De skal ikke påføres skyld eller skamfølelse. Vi må vise at vi bryr oss: Det å bry seg handler ikke om å være et mirakelmenneske. Det handler om å være litt mer raus over for barn og ungdom du treffer i hverdagen. Hvor mye du skal engasjere deg avhenger av din egen situasjon og barnets situasjon. Det viktigste er å være oppmerksom, ha øynene åpne og ikke være redd for å være et medmenneske. Vi kan alle være mer bevisste på å legge til rette for at barna i nabolaget får ta del i gode opplevelser så ingen føler seg utenfor. Gode minner og felles erfaringer fra barndommen er viktig å ha med seg videre i livet. Det viktigste for sårbare barn kan være å gjøre noe hyggelig sammen med noen som bryr seg om dem og få bekreftelse på at de er noe verdt. For eksempel kan du invitere barn med i et fellesskap, enten i egen familie, eller i forbindelse med en fritidsaktivitet. Det kan være turer i skog og mark, hytteturer, juleverksted, bursdagsfeiringer, kino, fotball på løkka, pannekaker og pizza ved kjøkkenbordet, lek og spill. Du kan også lære barna noe du selv er god på: Fluebinding, stå på ski, sparke fotball, dressere hunder, spille et instrument, male, tegne, snekre, strikke, spille kort, lage mat. Alle aktiviteter må selvfølgelig gjøres etter avtale med foreldrene. Klikk frem hvert enkelt tips om å bry seg. Vær inkluderende - la et barn få være en del av noen av dine hverdagsaktiviteter. Selv i en hektisk hverdag kan det være enkelt å inkludere en til. Tenk gjennom hvordan en forhindrer å ekskludere enkeltbarn? Bursdagsfeiringer og andre felles sosiale aktiviteter er gode muligheter for å inkludere alle i en klasse. Sett grenser – Barn blir trygge når voksne er trygge og tydelige. Vis omsorg gjennom grensesetting. Ikke alle barn har lært hvordan de påvirker omgivelsene sine, og trenger derfor stødige voksne som kan fungere som et speil. Kanskje den viktigste oppgaven er å hjelpe barn og ungdom til å se hvilke muligheter som ligger foran dem? Gi dem bekreftelse på at de har ressurser til å komme videre på en god måte hvis de bare får litt støtte på veien. Mange barn har aldri fått skryt eller blitt fortalt at de er gode til noe. For dem betyr det enorm mye å få positive tilbakemeldinger. Det er spesielt hyggelig og viktig for disse barna å bli omtalt på en positiv måte så andre hører det. Psykolog Per Isdal i ”Alternativ til vold” er opptatt av å formidle at kjeft og straff ikke hjelper på barn med adferdproblemer. ”Problembarna” har vokst opp i et miljø hvor de ikke har fått annet enn kjeft, straff og fordømmelse. Det er de vant til og det har de blitt vanskeligere av. Barn med adferdsvansker fungerer ikke på skolen, er ofte ulykkelige, får psykiske problemer, dropper ut av videregående skole, tiltrekkes kriminelle miljøer og blir dyre for samfunnet. Det er derfor viktig å møte disse barna på en positiv måte for å snu den negative spiralen. Barn er som voksne, de blir gode av å bli hørt, invitert til samarbeid og at ting de får til blir fremhevet. Det er derfor mye viktigere å legge til rette for mestring. Alle er gode i noe!

12 Hva betyr det å være Den ene?
Lytt til barnet La barnet styre samtalen Ikke døm hva barnet sier Ta barnet på alvor Vær ærlig Ingen temaer er forbudt å snakke om Alle har behov for å bli sett, hørt og verdsatt. Hvordan se, høre og verdsette andres barn? Det er viktig at barn har fortrolige voksne å snakke med så de slipper å brenne inne med ting de synes er vanskelige. De trenger minst én de opplever bryr seg om dem og gir dem bekreftelse på at de er noe verdt. Har du tenkt på hvor viktig det er å føle seg likt? Ofte er det ikke den store samtalen som trengs, men en som lytter, en de kan dele tankene sine med, en som vet hvordan de har det så de slippe å bære på bekymringene eller problemene sine alene. Utfordringen blir derfor å møte barn med et åpent sinn, hjelpe dem til å finne ut hva de er gode på og gi dem håp og tro på fremtiden. Her kommer noen tips som kan være greie å ha i bakhodet når vi snakker med barn. Klikk frem punktene Lytt til barnet Barn trenger voksne som har tid til å lytte til det de har å si. Ikke avbryt, men la barnet snakke ferdig. Reduser egen trang til å forklare å komme med raske løsninger. Ofte er det viktigere for barn å fortelle hvordan de har det og sette ord på det de strever med, enn å få råd. Inviter heller barnet til dialog om egne tanker og opplevelser. Ved å være tålmodig og lytte til det barnet har å si, kan vi få innblikk i hvordan barnet egentlig har det. Vi kan dele våre refleksjoner med barnet og gi det hjelp til å tenke, reflektere og uttrykke egne følelser og behov. Vi kan hjelpe barnet til økt selvinnsikt og selvforståelse gjennom en undrende og utforskende tilnærming. Det kan være at barnet kommer fram til sin egen løsning bare vi gir dem nok tid. La barnet styre samtalen Tilpass tempoet i samtalen til barnet. Ikke press barnet til å snakke om noe det ikke selv tar initiativet til. Å fokusere på barnets opplevelser mer enn på det som faktisk skjedde, kan ofte være nyttig Ikke døm hva barnet sier Ikke sett merkelapper som ”galt”, ”rett”, ”fint” eller ”dårlig” på barns opplevelser. Ta barnet på alvor Ikke snakk bort det barnet sier eller le av det. Anerkjenn barnets følelser. Vær ærlig Ikke si noe du ikke kan stå inne for. Ikke gi løfter du ikke kan holde. Det er lov å ikke ha svar på alt, og fortelle barnet at vi ikke vet. Si eventuelt at du kan undersøke det du ikke har svar på. Ingen temaer er forbudt å snakke om Vi må legge til rette for at barna kan stille de spørsmålene de trenger å få svar på i trygg forvissning om at dette gjør livet lettere, ikke tyngre. Det er vi voksne som må invitere til åpenhet om de vanskelige spørsmålene. Det handler om å møte barnet der hvor barnet er. Barn blir trygge hvis vi gir dem en følelse av at vi har hørt det meste før, at vi ikke blir sjokkert, men tåler å høre det de måtte komme med. Bøker: Barnesamtaler – Det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker, Emilie Kinge, Gyldendal 2006” Kan vi snakke med barn om alt, Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz, Pedagogisk Forlag 2008

13 Er jeg en god rollemodell?
Snakk positivt om andre Ha åpne dører for andres barn - ikke bare de naturlige vennene Rollemodeller – vi påvirker i stor grad egne barn med hva vi sier og hvordan vi oppfører oss. Snakk positivt om andre, vis og formidl forståelse når andre har problemer, stiller spørsmål heller enn å slå fast «sannheter» om at andre er slik eller slik. Som positiv rollemodell er du med på å fremme åpenhet og toleranse hos ditt eget barn. Dette kan forhindre at ditt barn blir med på å stenge andre barn ute fra leken selv om de av og til oppfører seg litt annerledes. Hvis mange barn i et nærmiljø eller i en klasse har lært av foreldrene sine å være åpne og positive i møte med andre barn, vil dette bidra til å skape et godt miljø, både for de sårbare barna og de andre.  - Vi må huske på måten vi omtaler andre på, naboer, kolleger og skolekamerater. Ofte kan det falle ubetenksomme kommentarer rundt middagsbordet. Uten at vi vet det har vi sådd en negativitet overfor andre som kan få følger. Det kan gjøre andres hverdag vond, sier han. - Har vi mulighet til det, bør vi ha åpne dører for andres barn og oppmuntre barna våre til å invitere andre med hjem. Og kanskje ikke bare de mest opplagte: bestevennene. Hva med den nye jenta i barnehagen/klassen eller den nye nabogutten. Har de noen å være sammen med? Også på andre måter kan voksne spille en rolle som forbilder: i sosiale medier.   - Vi må se i øynene at både barna og vi voksne kommer til å bruke stadig mer tid på å kommunisere digitalt. Det har mange positive sider. - Men fordi dette er medier som bidrar til hurtig spredning av et budskap og leses av barna våre, krever det at vi følger visse spilleregler. Her må vi foreldre vise nettvett og ikke slenge rundt oss med ukvemsord og ubetenksomheter som kan såre andre Hvis du selv strever en periode, kan det være godt for barnet ditt å se at du tør å si fra til andre foreldre og kanskje be dem om litt hjelp. Det er fint for barn å se at voksne stiller opp for hverandre, og at det er lov å vise svakheter. Når barn ser at voksne hjelper hverandre, lærer de også å stille opp for andre. Samtidig får de en god opplevelse av at de har flere voksne å spille på i livet sitt.

14 Mål hos oss må være: Å skape et godt klima og samhold der vi bryr oss om alle barna. ”Hvis foreldregruppa lykkes med å skape et godt klima og samhold, bryr seg om hverandres barn, vil dette smitte over på barna og deres forhold til hverandre”. (May Britt Drugli, forsker ved RBUP)

15 Askøy kommunes Handlingsplan mot mobbing i barnehagen
Med bl.a.: Mål for barnehagens arbeid mot mobbing Hva vi ønsker for barna i våre barnehager Forebyggende arbeid – det aller, aller viktigste Avdekkende Tiltak når mobbing oppstår Tiltaksplan når mobbing skjer Referat fra møte vedrørende mobbing i barnehagen Sjekkliste 1 - Barnehagens oppvekstmiljø- Voksnes forhold til barna Sjekkliste 2 – Barnehagens oppvekstmiljø Miljøet i barnehagen Forebyggende arbeid – det aller, aller viktigste. Lek, vennskap, relasjoner, sosial kompetanse, empati, bygging av selvfølelse, konflikthåndteringsmodell, observasjon og kartlegging m.m. Men dette er tema i seg slev som vi vil ta opp i egne samlinger

16 Tiltak når mobbing oppstår
Når mobbing avdekkes iverksettes tiltaksplanen: Dersom mobbing er oppdaget skal pedagogisk leder informeres Samtaler med barna Foreldrene til den som mobbes og den som mobber informeres umiddelbart og kalles inn til samtale Møte med foreldre hver for seg eller sammen (kommer an på saken), bli enige om tiltak som skal gjøres for å stoppe mobbingen De ansatte informeres og blir oppfordret til å observere de involverte barna, utarbeide felles strategi blant de ansatte ved gjentakelse av mobbingen Vurdere å informere hele barnegruppen Vurdere å opprette et sosialt nettverk rundt den som mobbes Vurdere å ta saken opp i ressursteam/tverrfaglige team Evaluering etter 1-2 uker. Ev videre tiltak Oppfølgingssamtaler med de involverte barna Oppfølgingssamtaler med foreldrene Evaluering videre en gang pr måned inntil saken er løst Åpenhet er her et nøkkelord. At vi foreldre og personale kan sette oss ned og drøfte det som har skjedd, sammen finne frem tiltak, og samarbeide rundt de tiltak vi enes om. Dette handler om to barn som trenger noe ekstra oppfølging, både den som blir mobbet og den som mobber.

17 Gruppearbeid el. Gallerirunde
Hva kan vi foreldre i vår barnehage gjøre for å styrke vennskap? Hva kan vi foreldre i vår barnehage gjøre når vi opplever at enkeltbarn blir mobbet. Tar vi kontakt med hverandre? Hvordan kan jeg som forelder bidra til at alle blir inkludert? Her velger dere selv det som passer best. Vanlige smågrupper med refleksjonsspørsmålene eller bruk de i «Gallerirunde». Denne metoden ligger i verktøykassen til dette temaet, sammen med forslag til spørsmål.

18 Filmer som også kan brukes
Film «Voksne skaper vennskap» Film Vennskap mot mobbing Filmen «Magisk hjerteplaster» som kan brukes med de eldste barna i barnehagen