Du som forelder er den aller viktigste i ditt barns utvikling

Presentasjon om: "Du som forelder er den aller viktigste i ditt barns utvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Du som forelder er den aller viktigste i ditt barns utvikling
”Tett på foreldre” Program for en styrket foreldrerolle Folkehelse Gode vaner for god helse i barnehagealder og resten av livet Barn, kosthold og fysisk aktivitet Du som forelder er den aller viktigste i ditt barns utvikling Noen av foilene og oppsettet vi bruker i dag, er hentet fra kreftforeningen.no om forebygging i skoler og barnehager - om barn kosthold og fysisk aktivitet.

2 UTELEK Bevegelse og lek er viktig for barn
Når voksne er tilstede skaper det trygghet og mestring hos barn Ute kan barna boltre seg fritt, leken blir mer kreativ, samtidig som motorikken utvikles gjennom lek i natur og variert terreng Lek er en viktig del av det å være barn. Bildet viser en voksen sammen med flere barn på en lekeplass. Å mestre egen kropp gir økt velvære og økt selvtillit, og i barneårene skjer mye læring og mestring gjennom aktiv bruk av kroppen. Den beste garantien for at barn er i aktivitet er at de er ute. Tips: Utforsk nærmiljøet sammen. Ved å sette av tid til dette kan det bidra til at både voksne og barn blir kjent med aktivitetstilbudene i nærmiljøet. Mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. Lek sammen med barna og stimuler barnet til å utforske motorikken. Det at foreldre eller andre voksne er til stede skaper trygghet og mestring hos barnet. Delta i leken med barna. Sørg derfor for at kvalitetstiden ute med barna ikke blir forstyrret av telefonen. Aktiviteter som fremmer grovmotorisk utvikling: Kaste og gripe ball Løpe Hoppe og hinke Balansere Klatre

3 Samtale – ev. summing Aktiviteter som fremmer grovmotorisk utvikling:
Kaste og gripe ball Løpe Hoppe og hinke Balansere Klatre Hvordan kan jeg sammen med barna mine øve på disse ferdighetene? Hvilke leker var jeg selv med på som barn?

4 FYSISK AKTIVITET Helsemyndighetene anbefaler minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag for barn Fysisk aktivitet fremmer konsentrasjon og læring Aktiviteten bør være allsidig Viktig for å forebygge eller redusere overvekt Skolen skal legge til rette for fysisk aktivitet Barn trenger å være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, slik at de blir varme, andpustne og får økt puls. Mye av den fysiske aktiviteten får barn gjennom lek/organiserte aktiviteter/idrett. Barn trenger å utvikle kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon. Aktiviteten bør derfor være allsidig. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. Stillesitting bør reduseres. Barn og unge utvikler seg og lærer gjennom bevegelse. Det er en positiv sammenheng mellom daglig fysisk aktivitet og skolepresentasjoner. Fysisk aktivitet har også positiv betydning for utvikling av identitet og evne til sosial samhandling. Nyere undersøkelser i Norge viser at om lag 1 av 6 åtteåringer eller ca. 16 % av tredjeklassinger er overvektige. Omlag 50 % av 15 åringer er mindre fysisk aktive enn anbefalingen om minimum 60 minutter aktivitet hver dag. Overvekt og fedme er ikke bare et problem her i Norge, men er også et globalt problem – antallet overvektige er nå høyere enn antall underernærte i verden. Overvekt og inaktivitet er forbundet med risikoen for å få flere sykdommer som type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft. Gode helsevaner etableres tidlig. Barn og unge må derfor stimuleres til fysisk aktivitet tidlig. Barnehage og skolen har et ansvar her, og skal tilrettelegge for fysisk aktivitet i barnehage/skoletiden. MEN her er det viktig at vi voksne sammen- dere foreldre og vi- prøver å forebygge fedme. Vi følger etter amerikanerne i mangt og mye, også fedmeproblematikk, så det er vi sammen som kan gjøre noe mot dette!

5 LEK OG FRILUFTSLIV Barn har et naturlig aktivitetsbehov
Hva finnes av muligheter til aktivitet i ditt nærmiljø? Planlegg aktiviteter og turer – gjerne sammen med barna Her er lagt inn en film på 11 minutter en kan velge å se om det er ønsket. Den handler om barn i lek og aktiviteter i skogen. Lek og bevegelse har positiv effekt på barns læring, mestringsevne og sosiale utvikling. Positive opplevelser med fysisk aktivitet som barn øker sannsynligheten for å være regelmessig fysisk aktiv som voksen. Bruk nærmiljøet aktivt. Å ha god kjennskap til hvilke muligheter som finnes i nærmiljøet kan hjelpe familiene til en mer aktiv hverdag - mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. I en slitsom hverdag kan det være vanskelig å prioritere fysisk aktivitet, men husk at lek og bevegelse gir ny energi, også når vi føler oss trøtte og slitne. Vær aktive sammen! Barn liker at foreldre og andre voksne deltar i lek og moro. Vi kan slå et slag for søndagsturen. Kan vi sammen – dere foreldre og vi, ha dette som mål fremover – å gå på tur, ferdes i naturen en time om søndagen?

6 ORGANISERT FYSISK AKTIVITET
Er aktiviteter som ofte er organisert gjennom klubber, foreninger og organisasjoner Kan være en viktig sosial arena Barnets behov og interesser endrer seg over tid Deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede og mestring Finn god balanse mellom antall fritidsaktiviteter og tid til uorganisert aktivitet og hvile Organisert fysisk aktivitet er en del av mange barn og unges liv. Enten det er fotball, håndball eller andre populære aktiviteter, gir dette barna ofte stor mestringsevne og bevegelsesglede. Ikke minst kan dette være en viktig sosial arena hvor vennskap blir etablert. Mange foreldre merker at barnets behov og interesser endrer seg over tid – dette er en naturlig utvikling. Stimuler gjerne barnet til å prøve nye ting, det tar ofte tid før de finner seg til rette og føler seg trygge på nye arenaer. Det viktigste å tenke på er at deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede og mestring. For stort press på prestasjoner og konkurranse kan virke motsatt. Det gjelder å finne en god balanse mellom organiserte fritidsaktiviteter og lek i det «fri» – hvor barn selv kan utfordre seg selv til spennende eventyr i trygge omgivelser i nærmiljøet. Samtidig trenger barn hvile, for å få en god døgnrytme.

7 SKJERMAKTIVITET Hvor mye tid brukes på skjermaktiviteter (data, tv-titting, digitale spill) hjemme hos dere? Gjør avtaler med barna Stillesittende aktiviteter foran TV og PC reduserer tiden barn bruker til å være fysisk aktive Det er de voksnes ansvar å følge med på hvor mye og hvordan barna bruker digitale medier, og det er de voksnes ansvar å begrense tiden barna sitter stille. Har dere tenkt over hvor mye tid barna deres bruker foran PC, TV, eller spiller dataspill? Slike skjermaktiviteter er ofte noe mange gjør alene, men det kan også være en sosial aktivitet - for eksempel kan en del spill være kilde til fysisk aktivitet. Gjør gjerne avtaler med barna om hvor mye tid som kan brukes på dataspill og tv-titting, og utfordre de til å være kreative med å finne andre aktiviteter som gir de fysisk bevegelse. Den siste timen før leggetid anbefales å være skjermfri tid!

8 TRANSPORT Aktiv transport bør være en viktig del av hverdagsaktiviteten, så lenge veien er trygg Samarbeid om følgeordninger gjør at barna kan være i aktivitet i stedet for å kjøres Transport er en hverdagsaktivitet: Bildet viser en familie som går og bruker sparkesykkel til og fra barnehagen eller butikken. Tema: • Å gå/sparke/sykle til og fra barnehage/butikk er ulike eksempler på aktiv transport. Foreldre og andre voksne kan samarbeide om følgeordninger • Foreldre er viktige rollemodeller, og bør hjelpe barna til å være aktive hver dag • Tips: – La bilen stå - Ta heller sykkelen eller gå

9 Gode vaner skapes Barn trenger regelmessig tilførsel av mat og drikke for å kunne utvikle seg. Små mager – store behov Barn og sukker-hvordan kan vi sammen begrense sukkerinntaket? Familier er forskjellige Mat og drikke Saft Sjokolade-muffins Skillings-bolle Frokostgryn søte Frukt-youhurt Mengde 2 dl 100 g 50 g 30 g 125 g Mengde sukker 15 g 7 g 10 g 8 g Ca. andel av maksimum mengde sukker/dag 50 % 100 % 25 % 30 % Små barn lærer av det de opplever og ser rundt seg og de gode vanene skapes av oss. I fellesskap er det viktig at vi, både hjemme i familiene og i barnehagen at vi tenker igjennom hva vi ønsker at barna skal ta med seg av et godt kosthold og gode vaner. Barn trenger mat og drikke for å kunne utvikle seg: Barn er avhengige av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Små mager – store behov Fra ettårsalder går barnet gradvis over fra babymat til samme mat og måltidsmønster som resten av familien. Enten barnet spiser alle måltidene hjemme eller noen av dem i barnehagen, er målsettingen at barnet skal ha et bra kosthold og at det utvikler et godt forhold til mat og måltider. Og fordi den totale mengden mat de spiser er relativt liten, er det liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger. Det er dette som gjør det spesielt viktig å ha fokus på næringsrik kost til barn. Fysisk aktivitet er også viktig for barns utvikling og helse. Men det er også viktig å være klar over at friske barn regulerer sitt eget matinntak i perioder, etter hva de trenger. Det kan bety at barn i perioder spiser lite, og at de i andre perioder spiser mer enn vanlig. Barn er avhengige av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Barn trenger jevnlig tilførsel av mat. Ca hver tredje time er fint både hjemme og i barnehagen. Da holder vi energien oppe på et jevn nivå, som gir et godt utgangspunkt for læring og utvikling. Barn i Norge har i hovedsak gode kostvaner og et bra kosthold. De fleste barn i barnehagealder spiser frokost, lunsj, middag og kvelds. Når det gjelder det de får i seg, er det likevel noen klare svakheter. Mange spiser for mye fett, spesielt for mye mettet fett. De får også i seg for mye sukker. Mange får også i seg for lite vitamin D og for lite jern. Det ser ut som om at når de blir eldre går utviklingen i større grad i feil retning. Svakhetene skyldes i stor grad at de spiser for lite grønnsaker og frukt, og for lite fisk og grove kornprodukter. Det skyldes også at de får i seg for mye søte drikker, slik som saft og brus. I tillegg er godteri, søte kjeks og søte bakervarer for mange barn blitt hverdagskost. Kort sagt bør barn i dag spise mer av næringsrike matvarer og mindre av mat og drikke som gir lite av de viktige næringsstoffene. Spørsmålet er hvordan kan vi begrense sukkerinntaket vårt i det daglige? Mange av oss voksne har etablert oss vaner med mye brus og godteri og må være obs på vår funksjon som god modell. Så her har mange av oss en jobb å gjøre. Vi får sammen slå et slag for mindre sukker. Og først og fremst er det viktig når ungene blir eldre. Barn og sukker Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til 10 prosent av det totale energiinntaket. For barn i alderen 2-5 år utgjør dette om lag 30 gram sukker i gjennomsnitt per dag. Tabellen viser mengde sukker i noen matvarer. Den viser også hvor stor andel disse matvarene utgjør av det sukkerinntaket som barn bør holde seg innenfor. Et begrenset inntak av sukkerholdige matvarer er viktig for å sikre inntaket av kostfiber, vitaminer og mineralstoffer og for å minske risikoen for tannråte og overvekt. I barnehagen møtes barn med ulik sosial, etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn. Den sosiale og etniske bakgrunnen vår har innflytelse på matvanene våre, og både kultur og religion kommer til uttrykk i maten vi spiser og i måltidstradisjoner. Mat og måltider er en god måte å sette fokus på kulturelle likheter og ulikheter. Barnehagen bør innenfor praktiske og økonomiske rammer strekke seg langt for å ta religiøse hensyn i tilretteleggingen av mattilbud og måltider. Familier er forskjellige For barn fra hjem med minoritetsbakgrunn, kan den norske matpakketradisjonen oppleves fremmed og rar. En matpakke trenger ikke bestå av brød med pålegg. I mange kulturer er det vanligere å spise sammensatte retter av ris eller pasta til lunsj, og medbrakt mat kan like gjerne være basert på denne typen mat. Det viktige er ikke hvordan matpakken ser ut, men hvordan den er satt sammen.

10 MÅLTIDET SOM PEDAGOGISK ARENA
Viktig at voksne spiser sammen med barna og legger til rette for et hyggelig måltid Måltidet er en god arena for å utvikle og lære om : Språk Kosthold og ernæring bordskikk og manerer Vennskap og relasjoner til andre. Hvor mye mat et barn trenger varierer veldig etter aktivitetsnivå og alder, men en god måltidsrytme er uansett viktig for alle. Barn spiser mindre porsjoner enn voksne, og trenger derfor mat ofte Måltidene i løpet av dagen er en god arena for utvikling og læring. Vi bruker måltidene som en arena for å lære om bordskikk og manerer, å utvikle sosiale ferdigheter, språk, vennskap. • Vi voksne er forbilder for barn, og det er viktig at foreldre/pårørende og ansatte i barnehagen spiser sammen med barna og legger til rette for et hyggelig måltid-ha fokus på en hyggelig samtale sammen med barna gjerne om noe de er opptatt av. I barnehagen er måltidene en fin arena for å gjøre lekeavtaler og utvikle og styrke vennskap og relasjoner til andre barn. Den voksne er en støtte i dialog og samtale. Gode vaner og rutiner er viktige: La ikke måltidet bli forstyrret av mobilbruk! La barnet delta ved å spise med eget bestikk og drikke fra kopp, oppfordre de gjerne til å smøre skive og skjenke drikke selv. Ha god tid slik at barna får nok tid til å spise. Ca minutter til hvert måltid er fint. Antall måltider: For barn i førskolealder kan 5-6 måltider per dag være passe, for større barn kan 4-5 måltider være nok. Middagen kan settes sammen på mange ulike måter, og med utgangspunkt i tallerkenmodellen sikres et fullverdig måltid. Vann fra springen er den beste tørstedrikken og passer også til middagsmåltidet. – Fisk anbefales som middag minst to dager i uka – Server frukt, bær eller grønnsaker som forfriskning etter middag – Saft og brus inneholder mye sukker og bør derfor spares til spesielle anledninger Tips: Lag et fokuspunkt på bordet som kan være inspirasjon til samtale!

11 TALLERKENMODELLEN Tallerkenmodellen viser hvordan et måltid kan settes sammen av ulike matvaregrupper Velger du mat fra alle de tre matvaregruppene til hvert måltid så får kroppen det den trenger av energi og næring Bruk modellen så sikrer du fullverdige måltider Variasjon og balanse God sammensetning For å være ernæringsmessig fullverdige, bør måltidene inneholde mat fra alle de følgende tre gruppene, og tallerkenmodellen er et visuelt bilde på hvordan et måltid skal være sammensatt. Se for deg at du deler en middagstallerken i tre like deler: 1/3 inneholder Grønnsaker og frukt eller bær 1/3 poteter, ris eller fullkornspasta, grovt brød, grove kornprodukter. 1/3 inneholder fisk og annen sjømat, magert kjøtt og kjøttprodukter, ost, egg, og belgfrukter som erter, bønner, linser o.l. Drikke til alle måltider bør være melk og vann. Hvis dere vil snakke om nærings-stoffene så er her informasjon som kan brukes: Karbohydrater er en samlebetegnelse på en stor gruppe stoffer og kan deles inn i stivelse, sukker og kostfiber. Stivelse er det karbohydratet som har størst ernæringsmessig betydning i kostholdet. Dels fordi det er vår viktigste kilde til energi, men også fordi de matvarene som gir mye stivelse også inneholder flere av de andre nødvendige næringsstoffene som vi trenger. De viktigste kildene til stivelse i kosten er grovt brød og andre grove kornprodukter, ris, pasta, samt poteter. Sukker i form av sukrose får vi gjennom vanlig farin (sukker på pose) og sukkerholdige matvarer som brus, saft, syltetøy og søtsaker. Disse utgjør til sammen de største kildene til sukker i kosten, og er det sukkeret vi ønsker å begrense inntaket av. Kostfiber er en samlebetegnelse for lange karbohydrater og karbohydratliknende stoffer som ikke brytes ned eller tas opp fra tarmen. Felles for kostfibrene er at de har en generell tarmregulerende effekt. Tarminnholdet føres raskere gjennom tarmen, hvilket bedrer fordøyelsen og reduserer risikoen for tarmsykdommer. Proteiner er byggesteiner. Proteinets hovedoppgave er å bygge opp og reparere celler og vev. Proteiner er sammensatte stoffer bestående av mindre enheter som kalles aminosyrer. Menneskekroppen kan lage en del av disse aminosyrene selv, mens noen må tilføres gjennom kosten. Proteiner finnes i de fleste matvarer, unntatt i rent fett og rent sukker, som for eksempel olje eller sukret brus. Fisk og rent kjøtt er gode kilder til proteiner av høy kvalitet. Belgfrukter, korn og kornvarer inneholder også en del proteiner. Fett i kosten er viktig som energikilde, og det er viktig som løsningsmiddel for fettløselige vitaminer og for en rekke smaksstoffer i maten. Fett blir gjerne delt inn i mettet, enumettet og flerumettet fett. Kroppen vår skal ha noe fett, men ikke så mye av det fettet som kommer fra dyreriket, det mettede fettet. Kjøtt og kjøttprodukter, smør, melk, ost og andre meieriprodukter er matvarene som bidrar med mest mettet fett. Høyt inntak av fett, og spesielt mettet fett, er forbundet med økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer og for kreft og overvekt. Matvarer fra planteriket, fisk og annen sjømat inneholder mye enumettet og flerumettet fett. Dette fettet er bra for kroppen vår, men det kan ha skadelige virkninger hvis vi får for mye. Vitaminer og mineraler: Mens proteiner, lipider(fett) og karbohydrater er makronæringsstoffer som er viktig for kroppens energiomsetning, er vitaminer, mineraler og sporstoffer mikronæringsstoffer som ikke bidrar i form av energi, men som likevel er viktige for at kroppen skal fungere normalt. Vitamin – A Vitamin – B Vitamin - B1 Vitamin - B2 Vitamin - B3 Vitamin - B5 Vitamin - B6 Vitamin - B8 Vitamin - B9 Vitamin - B12 Vitamin – C Vitamin – D Vitamin – E Vitamin - K Vitaminlignende stoffer: Betakaroten Ubikinon (Q10, koenzym Q) Kolin (cholin): Lecithin Inositol Flavonoider (bioflavonoider) Mineraler og sporstoffer: jern, kalsium, magnesium+ mange fler. Næringsstoffene: Karbohydrater Proteiner Fett Vitaminer og mineraler

12 MATLAGING I FELLESSKAP
Å lage mat sammen er en sosial aktivitet for barn og voksne Når barn er med på å lage maten og får lukte og smake underveis, blir de mer positive til ny mat Husk at det er viktig med håndvask og god kjøkkenhygiene Å lage mat sammen er et godt utgangspunkt for å snakke om kosthold og ernæring. Barn holder fremdeles på å utvikle sine smaksløker, og ofte kan de vegre seg for å smake på nye ting. Å få delta og være med på å lage mat, er en god måte til å få barn til å smake på nye ting. Da opplever de stolthet over å ha laget noe selv, og de er en del av et felleskap på kjøkkenet som er positivt. Å lære å like noe betyr at vi må smake mange ganger på den samme matvaren, og barn trenger å bevisstgjøres på det sammen med voksne. Det er viktig med håndvask og god kjøkkenhygiene TIPS: -La barna være med på handletur, i valg av matvarer og matlagingen -La barna smake på nye matvarer

13 DRIKKE OG MELLOMMÅLTIDER
Mellommåltider skal gi ny energi, og ikke ødelegge appetitten for neste hovedmåltid Grønnsaker ,frukt og yoghurt, kvarg o.l er gode mellommåltider, fordi de gir mye næring og fiber Kroppen trenger jevnlig tilførsel av væske gjennom dagen Vann er den beste tørstedrikken Saft, juice og brus bør begrenses til spesielle anledninger «Mitt namn är Sulten. Om inte du äter, kommer jag å klussa til med ditt humör»... «Mitt namn är Sulten. Om inte du äter, kommer jag å klussa til med ditt humör»... De fleste kjenner igjen denne karen her, og både barn og voksne kan trenge noe å spise inni mellom hovedmåltidene for å holde energien oppe. Dette gir også anledning til å snakke om hvordan det som er tilgjengelig hjemme påvirker hva vi blir fristet til å velge når vi er sultne. Gode alternativer i kjøleskapet og på kjøkkenbenken er viktig for å sikre at mellommåltidene blir sunne og gir overskudd til lek og aktivitet. Kroppen trenger jevnlig tilførsel av væske gjennom dagen. Dette bildet gir anledning til å snakke om hva som er bra å drikke til måltidene og mellom måltidene. God væskebalanse bidrar til å holde oppe energien i lek og læring. I sommervarmen og ved høy fysisk aktivitet er det særlig viktig å passe på at barn får i seg nok væske. VANN er bra. Fra Tines reklame om og-morgen yoghurt.

14 FROKOST OG MATPAKKE God start på dagen med en god og sunn matpakke
Et sunt måltid med gode rammer har betydning for barnas helse, trivsel, konsentrasjon og læringsevne Maten kan settes sammen på mange ulike måter: Variasjon av ulikt pålegg på brød Salater eller middagsrester Til frokost- og lunsjmåltidet anbefales melk som drikke Mange barn spiser frokost i barnehagen. Frokosten er viktig fordi den legger et godt grunnlag for resten av dagen, vi innarbeider gode grunnleggende vaner som barna kan ta med seg videre. Tallerkenmodellen gjelder selvsagt for matpakken også. Dvs at den bør inneholde fiberrike og stivelseholdige matvarer som grovt brød og pasta, proteinrike matvarer som kjøtt, fisk og egg og grønnsaker og frukt. Bedre konsentrasjon og bedre helse med frokost.  Forskning fra skoler i England viser at at frokostmåltidet har en positiv innvirkning på barns helse og kognitive funksjon. Gode vaner fra barnehagen og hjemme blir dermed viktig. En ny studie foretatt av forskere fra Universitetet i Cardiff, tyder på frokost har så stor betydning at det kan ha en direkte innvirkning på barnas prestasjon på skolen og dermed mest sannsynlig også i barnehagen.: De som spiste frokost, gjorde det klart bedre på skolen. Ifølge forskerne hadde en usunn og sukkerholdig frokost ikke samme positive effekt på barnas prestasjon. Slankere av frokost Om frokost er viktig for helsa eller ikke, er et tema som stadig tas opp til debatt. Det finner per i dag lite forskning som kan dokumentere at vi MÅ spise frokost for å holde oss sunne og slanke. Men studier viser at de som hopper over frokosten kan ha en tendens til høyre vekt enn de som spiser frokosten sin. Noen undersøkelser har vist at overvektige som hopper over frokosten eller spiser en liten frokost, spiser mer til middag og senere på kvelden, sammenlignet med ikke overvektige. Men vi vet ikke om et slikt måltidsmønster er årsaken til overvekten. Frokost kan ha betydning for diabetesrisiko hos barn I en studie fra England ble frokostvanene og helsen til over firetusen 9- og 10-åring undersøkt. Omlag 3/4 av barna spiste frokost daglig og kun 6 % spiste aldri frokost. Blodprøver viste at barna som sjeldent spiste frokost hadde et høyere fastende insulinnivå, mer insulinresistens, høyere langtidsblodsukker samt høyere nivå av blodsukker (glukose) og urinsyre sammenlignet med barna som spiste frokost hver dag. Barn som spiste en kornbasert frokost med høyt fiberinnhold hadde dessuten mindre insulinresistens enn de som spiste en frokost med et lavere fiberinnhold. Barna som spiste frokost hver dag hadde et høyere energiinntak, men likevel en lavere BMI enn de som ikke spiste frokost. Dette kunne ikke forklares med forskjeller i fysisk aktivitet, fordi det var det samme. En mulig forklaring kan være underrapportering av matinntaket (snacks og godteri) hos gruppen som ikke spiste frokost. Det vil si at energiinntaket kan i virkeligheten vært høyere enn det som ble rapportert inn. Undersøkelsen viste også at barna som sjeldent spiste frokost hadde et lavere inntak av viktige vitaminer og mineraler, et høyere inntak av fett, og en generelt mer mer energitett og næringsfattig kosthold. Dette skyldes ikke bare frokosten, men det totale kostholdet. Manglende frokost kan her mer beskrives som et symptom på et dårligere sammensatt kosthold. Frokostspising kan med andre ord bidra til et høyre fiberinntak, høyere inntak av viktige næringsstoffer og en lavere risiko for diabetes type 2 hos barn. Kilder: Donin AS, Nightingale CM, Owen CG, Rudnicka AR, Perkin MR, Jebb SA, Stephen AM, Sattar N, Cook DG, Whincup PH. Regular Breakfast Consumption and Type 2 Diabetes Risk Markers in 9- to 10-Year-Old Children in the Child Heart and Health Study in England (CHASE): A Cross-Sectional Analysis. PLoS Med Sep 2;11(9):e doi: /journal.pmed eCollection 2014.

15 FEM OM DAGEN Helsemyndighetene anbefaler fem porsjoner frukt eller grønnsaker om dagen Frukt og grønnsaker har betydning for barnas helse og bør være et daglig innslag i barnehage og skole Hvordan spise mer frukt, bær og grønnsaker? 1 porsjon = et lite eple, en gulrot eller en håndfull blåbær Grønnsaker som er enkle å ta med; gulrot, kålrot, sukkererter, små tomater eller paprika Barn og unge spiser mye mindre frukt og grønnsaker enn den anbefalte mengden 5 om dagen Å spise frukt og grønnsaker er viktig for å ha et sunt kosthold Å spise frukt og grønnsaker i løpet av dagen har derfor betydning for barnas helse på kort og lang sikt. Det gir også barna ny energi og øker konsentrasjon og lærelyst. Oppskåret frukt og grønnsaker er mer fristende

16 I BUTIKKEN Bruk en handleliste
Kostholdet vårt påvirkes av de valgene vi tar i butikken Om barna er med i butikken kan de være med på handlingen – en naturlig arena for læring Avtaler med barna om hva som skal handles i forkant kan være lurt Tips: Bruk en handleliste Sulten i butikken? Kjøp frukt eller grønnsaker som snacks på vei hjem Se etter Nøkkelhullet og Brødskalaen for hjelp til å ta sunne valg Butikken kan være en fin læringsarena for barn. Å bli kjent med merkene Brødskalaen og Nøkkelhullet er viktig lærdom. Brødskalaen Merkeordningen Brødskalaen er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød. Den viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Grovhetsmerkingen er blant annet å finne på et utvalg av brødposer og melblandinger. Brød regnes for grovt når minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli. Fint brød: 0-25% sammalt mel eller hele korn Halvgrovt brød: 25-50% sammalt mel eller hele korn Grovt brød: 50-75% sammalt mel eller hele korn Ekstra grovt brød: % sammalt mel eller hele korn Nøkkelhullsmerket Nøkkelhullet er et viktig verktøy for å kunne følge kostrådene i praksis. Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere. Nøkkelhullmerkede varer inneholder mindre fett, salt, sukker og mer fiber sammenlignet med matvarer av samme type. Nøkkelhullsmerket finner du på ferdigpakkede matvarer, fersk fisk og skalldyr i tillegg til frukt, grønnsaker og poteter.

17 DØGNRYTME Det er de voksnes ansvar å legge til rette for en god døgnrytme Barn trenger: Regelmessige måltider Lek og bevegelse Hvile i løpet av et døgn Mer søvn enn voksne Det er viktig med leggerutiner Bildet illustrerer et barns døgnrytme og gir eksempler på hvordan døgnet kan deles inn i måltider, aktivitet, hvile og søvn. Dette kan være en god innledning til å snakke om familiens mat- og aktivitetsvaner. En gjennomgang av døgnrytmen kan brukes til å snakke om hvordan familien organiserer både hverdager og helger med hensyn til søvn, mat og fysisk aktivitet. Det kan være et utgangspunkt for å finne ut hva som fungerer bra og hva som eventuelt er utfordrende. Voksne er viktige rollemodeller.

18 Barnehagemat i vår barnehage
I vår barnehage har vi disse viktige prinsippene når vi ser på hva vil tilbyr barna av mat: (Barnehagen legger inn Hva er barnehagens mål med maten som tilbys Fortell om råvarer dere bruker Fortell om varm mat/brødmåltid. Bursdagsfeiring) Her kan det være lurt å fortelle med egne ord hvordan barnehagens rutiner for barnhagemat er. Her bør en ta med både hvilken måltider bhg serverer, hva dere tenker om hva dere hva dere sereverer, dvs målsetningene med måtidissituasjonen. Konkretiser dersom dere har noen tanker og planer vedrørende de ulike råvarevalgene dere gjør. (Har dere h-melk/lett melk, grovt/halvgrovt brød, halvfabrikata osv) Fortell også noe om påleggsvalgene dere har når dere serverer brødmåltidet. Serveres det grønnsaker, pålegg og drikke- konkretiser. Hva er barnehagens rutiner for bursdagsfeiring? – Konkretiser.

19 Refleksjonsoppgaver i grupper
Hva er utfordringen med å få til ett sunt kosthold i hverdagen? Hva tenker dere i forhold til sukkerholdige drikker som juice, smoothie og saft/brus? Fysisk aktivitet sammen med barna i helgen/ukedagene? Forstyrrelser ved matbordet ved bruk av nettbrett/mobil – del gode tips for å skape gode vaner. Denne refleksjonsoppgaven/gruppeoppgaven kan brukes samtidig som man lager et måltid sammen som neste foil viser.

20 Forslag til gruppeoppgaver
Lage grove tortilla med grønnsaker sammen. Tortilla lefse (Grov), agurker, paprika, tomat, kokt skinke, mais i små terninger, Philadelphia ost. Pastasalat (kok pasta på forhånd). Tilsett grønnsaker, philadelphiaost og skinke i små biter. Litt urtesalt. Matmuffin (hvis dere har stekemulighet) Grove pannekaker uten sukker – stekt på takke. Her lages fiskepinner

21 Filmer /nettressurser som også kan brukes
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Her har de filmer , aktivitetskasse, verktøyskass og ulike samtaleverktøy til bruk: Plansjer (pdf) Veileder 2-6 år (pdf) Veileder 6-9 år (pdf) Presentasjon med notater (ppt) - oppskrifter og ideer Fra Helsedirektoratet Bra mat i barnehagen - veiledningshefte) – Råd, tips og oppskrifter Bra mat i barnehagen – ti gode råd- Bra mat i barnehagen - sammendrag av retningslinjer for mat og måltider i barnehagen