Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Presentasjon om: "Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom"— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Kurs i landbrukspolitikk 19. juni 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Analysenotat: Utviklingen i internasjonal handel og handelspolitikk – konsekvenser for landbrukssamvirkene

2 Volum – ikke verdi Utgangspunktet var begrenset Duppen i forb med finanskrisa er marginal

3 Størrelsen på verdenshandelen med mat
10-15 prosent av global produksjon Et fåtall land, med EU og USA i førersetet, står for det vesentlige av eksporten USA og Brasil – nesten all soyaproduksjon. Tilstrekkelig matforsyning er avhengig av et fåtall produsenter.

4 Hvor mye handles internasjonalt?
Hvete – 21% Storfe – 14% Fjørfe – 11% Epler – 11% Meieri – 9% Lam – 7% Gris – 6% Egg – 3% Friske grønnsaker – 1%

5 Verdens handelsorganisasjon, WTO
WTO-avtalen (1995) setter rammer for jordbrukspolitikken i Norge Begrenser Offentlig støtte (subsidier) til landbruket Hvor høye tollsatser vi kan ha Eksportstøtte

6 WTO: landbruks-støtte
Redusere innenlands handelsvridende («gul») støtte Prisstøtte Merverdi for norsk jordbruk av «målpriser» på hvete, havre, bygg, rug, oljefrø, geitemelk, kumelk og gris Overføringer over jordbruksavtalen Grunntilskudd geit, lam og ull, distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og grønnsaker, transportstøtte storfe, svin, lam, egg og dyrefôr, tilskudd til fruktlager. Må holde oss under 11,4 mrd kroner 2017: 10,6 mrd Blå støtte: 5,6 milliarder Grønn støtte: 7,7 milliarder

7 WTO: tollvern Vedtatt maksimale tollsatser for alle produkter
Tollsatser fastsatt ut fra forskjellen mellom norske priser og priser på verdensmarkedet Tollsatsene er bundet for fremtiden Kan velge mellom spesifikk (krone) toll eller prosent-toll, utfra hva som gir best beskyttelse

8 WTO: eksportstøtte Begrenser direkte subsidier til eksport
Fra og med 2021 – all eksportstøtte forbudt

9 Norge gir u-land fordeler
Alle u-land har lavere toll enn WTO binder oss til Ekstra toll-reduksjon til de nest fattigste landene De aller fattigste landene kan eksportere uten toll

10 EØS-avtalen Handel med jordbruksprodukter (Artikkel 19), tollfrie importkvoter Ost Kjøtt Frukt og grønnsaker Planter og blomster Handel med industrielt bearbeidede produkter Ost – tonn Storfekjøtt – tonn Ribbe, kylling, skinke, pølse, andebryst, salat til industri, grønne potteplanter RÅK: Avtale inngått i 2004 Pizza, smaksatt yoghurt, bakervarer, supper, sauser mm. Råvarebeskyttelse - utjevne for forskjell i pris på råvarer Fri konkurranse utover dette Toll, prisnedskriving, eksportstøtte Lav toll (nivået er bestemt og kan ikke endres)

11 Frihandelsavtaler (Norge er part)
Norge har frihandelsavtaler med 40 land Innrømmelser – tollreduksjoner Ikke tollfrie kvoter Industrielt bearbeidede produkter Så langt ingen alvorlige følger – men noen mørke skyer!

12 Uforutsigbar verden preget av mistillit
Hvordan vil det utvikle seg videre???? Verden blir farligere, globalt samarbeid rakner – WTO i krise, handelskrig og handelskonflikter Usikkerhet – fullstendig mangel på stabile og forutsigbare rammebetingelser – i organisasjonenes/bedriftenes strategiske og langsiktige foretningsmessige arbeid er dette en utfordring Skal være forsiktig med å konkludere om trendene framover.

13 Blir verden mer proteksjonistisk?
Tja, USA har skrotet store handelsavtaler og trenerer WTO. Land prioriterer nasjonale behov foran globalt samarbeid Alle vil inngå nye handelsavtaler

14 Alle mot alle - en mot en Landene ønsker handel – alle vil selge sine varer på det internasjonale markedet Regionale og bilaterale avtaler. Eksempler: Asia. Kina bygger seg opp i Asia og Stillehavet. Regional Comprehensive Economic Partnership, 15 land inkl. Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand. Vil bli verdens største frihandelsavtale. Stillehavsavtalen – uten USA USA: reforhandlet med Sør-Korea, reforhandlet Nafta, handelsdialog med Kina, skal starte forhandlinger med Japan, enige med EU om å forhandle EU: forhandler med mange, avtale med Canada, Japan, forhandler med Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay, Australia, New Zealand. USA Norge/EFTA: Mercosur, Kina, Mexico, Canada, Chile….

15 Den sterkestes rett Militært, politisk, økonomisk og handelsmessig
Disse bestemmer Måler krefter. Mye avhenger av USA og Kina – vil de definere framtidige spilleregler for verdenshandelen – gjennom bilaterale prosesser og den dagen WTO kommer på rett kjøl? De sterkeste kan gi blaffen i globale spilleregler – og gjør det. USA har gjennom toll og trussel om mer toll tvunget Japan til forhandlingsbordet. Japan er ingen lilleputtnasjon. USA har tvunget EU til handelsdialog. Forsøker å bruke biltoll som brekkstang til å forhandle om jordbrukshandel. For stormaktene er jordbrukshandel viktig. Strategisk maktkamp øst-vest De gamle økonomiske stormaktene taper makt og innflytelse Kina investerer enormt hjemme og ute Stillehavsregionen avgjørende - tar Kina styringen over handelsregelverket? Så til Norge

16 Viktigst: den klare og urovekkende trenden
Osteimporten: økt 7 prosent i 2018

17 Viktigst: den klare og urovekkende trenden
Osteimporten: økt 7 prosent i 2018

18 Viktigst: den klare og urovekkende trenden
Osteimporten: økt 7 prosent i 2018

19 Viktigst: den klare og urovekkende trenden
Osteimporten: økt 7 prosent i 2018

20 Norge ønsker mer handel
Konflikt mellom landbrukspolitikken og handelspolitikken Sterkt ønske om nye handelsavtaler Forhandle med jordbruksgiganter Jordbruksvarer – høyt prioritert og sårbart Kommer ikke utenom å forhandle om jordbruk – det er så viktig for de store aktørene Jordbruksvarer – så sårbart for Norge. Åpen økonomi – jordbruk er ett av få forhandlingskort

21 Norge går foran i handelsliberaliseringen
Ambisjoner for nye bilaterale avtaler Prioriterer store handelspartnere Ønsker en friere handel med landbruksvarer Landbruk - ikke grunn til å hindre forhandlinger Fortsatt stø kurs i en turbulent verden

22 Hva kan vi vente oss av frihandelsavtaler?
Nye avtaler med EU?? Verdens største kjøtt-eksportør – Brasil + Argentina, Uruguay og Paraguay Verdens største matprodusent - Kina Storbritannia – store på lam Landbruksnasjonen Mexico Kjøtteksportøren Canada? Australia, New Zealand, USA ???

23 Tollvernet svekkes kontinuerlig
Kostnadsveksten svekker tollvernet Nye avtaler forsterker trenden Andre land liberaliserer jordbrukshandelen Den store trusselen - summen av handelsavtalene Mye tyder på fortsatt økt liberalisering Uten mottiltak - norske jordbruksprodukter mister markeder Må forholde oss til gjeldene WTO-avtale Forståelsen for tollvern er større nå enn i 2008 Dersom prisdifferansen mellom norske og utenlandske produkter fortsetter å øke vil tollvernet, med dagens tollsatser, svekkes ytterligere og miste effekten for stadig flere produkter. Det meste tyder på at massivt press på videre liberalisering vil øke den internasjonale konkurransen om plassen i norske butikkhyller.

24 Mulighetsrom

25 Matsikkerhet og beredskap
Flere folk Internasjonal ustabilitet Matsikkerhet og beredskap Matsikkerhet – høyere på den internasjonale agendaen Klimarisikoutvalget (desember 2018): klimaendringene kan bidra til økt usikkerhet knyttet til internasjonalt matvaretilbud. Dette kan føre til økte utfordringer for forsyningssikkerheten i Norge. Utvalget uttaler at Norge er relativt godt rustet til å takle perioder med høye matpriser. En kan imidlertid ikke utelukke utilstrekkelig tilbud av enkelte importvarer i perioder. NIBIO utga i 2018 rapporten «Klimarisiko og norsk matproduksjon». Påpeker at risikoen for svekket global matsikkerhet øker. Slår fast at sannsynligheten for langvarig svikt i Norges matsikkerhet ikke er høy på kort sikt, men usikkerheten er økende, og konsekvensene svært alvorlige. Grobunn for å få matsikkerhet høyere på den politiske dagsorden også i Norge. Muligheter for å plassere matsikkerhet og forsyningssikkerhet sentralt i norsk sikkerhets- og beredskapspolitikk og i norsk handelspolitikk. Økt forståelse for betydning av tollvernet. Bidra til å redusere farten I liberalisering og videre åpning av norske markeder. Ressursknapphet Klimaendringer

26 Reduserte markeder krever handling
Redusere produksjonsvolumet – kompensere ved å øke verdien Etablere nye eksportmarkeder Første punkt - kan bidra til å opprettholde verdiskaping – kan kan ha andre konsekvenser. Bl.a. lokalisering og struktur – både i primærproduksjonen og i industrien. Eksport er jo ikke noe nytt. Det eksporteres jordbruksprodukter når dette er lønnsomt Men det kan være aktuelt å jobbe aktivt for å finne nye markeder for jordbruksprodukter. Paradoks at viktige virkemidler for merkevarevareeksport og reguleringseksport forsvinner. Aktualiserer ytterligere nye tiltak. Konflikt mellom norsk jordbruksmodell og eksport – legitimitet? Alle land må forholde seg til internasjonalt regelverk – jordbruksstøtte, tollvern og eksport. De fleste land produserer for egen befolkning. De fleste land er opptatt av å støtte sitt jordbruk og har behov for tollvern.

27 Handelspolitikken Opprettholde et mest mulig velfungerende tollvern
Handelsavtaler som bidrar til å styrke norsk matnærings konkurransekraft Internasjonale handelsavtaler er kraftfulle verktøy som næringslivet forstår og tilpasser seg. Handelsavtaler premierer de som produserer billigst. Det stilles til en viss grad krav til innholdet i maten og hvor trygg den er å spise. Hvordan maten produseres betyr forsvinnende lite. Norske kvaliteter må også gi fortrinn i handelspolitikken Det skjer masse interessant politikkutvikling på området. Hovedsakelig utenfor Norges grenser – i EU. Landbruksorganisasjonene har en gylden mulighet til å bidra i å definere hva en handelspolitikk innrettet mot bærekraftig matproduksjon innebærer. Påvirke norsk handelspolitikk i en retning som samtidig bidrar til å styrke norsk matnærings konkurransekraft.

28 Utvikle kvaliteter til fortrinn
Potensielle fortrinn Ren mat Ren natur Klimavennlig Lite gift og medisiner Dyrehelse og plantehelse Dyrevelferd Innovasjon Ny teknologi Utvikle kvaliteter til fortrinn NL skal jobbe med å styrke konkurransekraften i norsk matproduksjon, blant annet gjennom å styrke forbrukernes preferanser for norsk mat. Norsk mat har noen kvalitetsaspekter. Disse kan utvikles til fortrinn i markedet.

29 Kvalitetene er knyttet til bærekraft.
Ren mat og ren natur Klimavennlig Lite gift og medisiner Dyrehelse og plantehelse Dyrevelferd Innovasjon Ny teknologi Andre land jobber med det samme – dedikert innsats nødvendig.

30 Ukentlige nyhetsbrev om handelspolitikk