Den amerikanske revolusjonen ( )

Presentasjon om: "Den amerikanske revolusjonen ( )"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den amerikanske revolusjonen (1776-1783)
George Washington (kolonienes general og USAs første president) krysser elva Delaware)

2 Historie Christopher Columbus
Amerika blir oppdaget i 1492 av Christopher Columbus, som fram til hadde monopol på oppdagelser som gikk vestover Amerika er oppkalt etter Amerigo Vespucci – en annen oppdager Amerika ble kjent som «den nye verden» i dagligtale Tordesillastraktaten i 1494 delte verden mellom Spania og Portugal 1513 – Florida blir utforsket av Juan Ponce de Léon. Nord-Amerika blir utforsket deretter av spanske og franske oppdagere. 1565 – spanjolene etablerer en bosetning i Florida. 1607 – Jamestown blir etablert av britiske kolonister. Portugal, Spania, Storbritannia, Frankrike, Nederland, Sverige og Danmark etablerer kolonier i den nye verden. m20BAtaQ Historie Christopher Columbus

3 Trekanthandelen (1500-1800-tallet)
Slaver fra Afrika til Amerika Råvarer fra Amerika til Europa Ferdigprodukter til Afrika og Amerika Våpen til Afrika – muliggjorde å ta til fange flere slaver. NB: viktig! Europeerne hadde bare kontroll langs kysten. Det var svarte som tok svarte til fange. Hvite kjøpte slaver.

4 Hvorfor ble Storbritannia et imperium?
1) Det bare skjedde – folkene som drev imperiet framover hadde ikke dette som sitt opprinnelige mål De var oppdagere, handelsmenn, skipseiere, seilere og eventyrlystne Regjeringa i London så ikke på et kart over verden og sa «dette skal vi erobre» Tre faktorer: Mennesker, ferdigheter og ressurser Bankmenn investerte penger i prosjekter i koloniene som for eksempel 1) fabrikker 2) jernbane 3) gårdsbruk 4) skipsverft 5) militære styrker +++ Ferdigheter var viktige for erobringen av områder: Økonomi, teknologi, medisin Teknologier som bidro: jernbanen, produksjonsmaskiner, dampskip, telegraf, radio, skytevåpen og kanoner Det var viktig for Storbritannia å opprettholde en stor flåtestyrke som kunne beskytte handelsflåten. (Storbritannia «Ruled the waves»)

5 Fransk-indianske krigen (1756-1763)
Krigen er kjent som syvårskrigen i Europa og fransk-indianske krigen i koloniene Frankrike og Storbritannia gjorde krav på Ohio-dalen Flere sammenstøt ledet til britisk erklæring om krig i 1756. George Washington tapte slaget om dalen Krigen er blitt kjent som syvårskrigen og stod mellom: Storbritannia (og kolonier), Preussen, og Braunschweig Østerrike, Frankrike, Russiske riket, Sverige og Sachsen. Spania ble med på fransk side Portugal ble med Storbritannia Verdenskrig

6 Konsekvens av fransk-indianske krigen
Paristraktaten i 1763 – Storbritannia får Canada og Florida + andre kolonier i verden for øvrig De tretten amerikanske koloniene blir frigjort fra sine europeiske rivaler i Nord-Amerika Amerika blir åpnet for ekspansjon vestover av koloniene New Orleans og Louisiana ble overdratt til Spania Storbritannia blir en verdensomspennende supermakt etter de tar besittelser fra Spania og Frankrike i andre verdensdeler Slaget ved Minden (1. august 1759 – Nord-Tyskland

7 De tretten koloniene og veien mot revolusjon
George III nektet koloniene å ekspandere vest selv om landet lå åpent Den britiske statskassa var tom etter krigen og britene økte skattleggingen av koloniene Amerikanerne ropte: «No taxation without representation». Med det mente de at de ville være med å styre eller styre seg selv. Skattleggingen førte til uro Britiske tropper inntar Boston og i dreper de 5 sivile i en skyteepisode 1773: Boston Tea Party Britene tar fra Massachusetts selvstyre og rettsfrihet 1774: koloniene boikotter britiske varer 1775: Revolusjonen bryter ut med åpningskamper i Lexington og Concord George Washington overtar styringen av kolonienes militære styrker

8 1764 – «Sugar act» skatt på koloniene
Paristraktaten 1764 – «Sugar act» skatt på koloniene 1765 – «Stamp act» – ny skatt 1770 – Boston Massakren 1767 – Townshend Duties – mer skatt 1776 – Decleration of Independence forfattes (4. juli) 1774: Britene tar selvråderett fra en kolonistat 1783 – Paristraktaten (2) avslutter revolusjonen 1775 – Lexington og Concord 1778 – Frankrike anerkjenner USA som selvstendig nasjon og underskriver en militær allianse med USA

9

10 Uavhengighetserklæringen
Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.»  Den nåværende engelske konges historie er historien om gjentatte krenkelser og overgrep, som alle har det direkte mål å opprette et absolutt tyranni over disse statene. “A Prince, whose character is thus marked by every act which may define a Tyrant, is unfit to be the ruler of a free people.” Mye av den er forfattet av Thomas Jefferson (USAs tredje president) Sterkt preget av menneskerettigheter og naturretten Naturretten: mennesket har visse opprinnelige, allmenne rettigheter og plikter Koloniene erklærte frihet fra britisk undertrykkelse Kommiteen som forfattet erklæringen: John Adams (2. President av USA) Thomas Jefferson (3. President av USA Benjamin Franklin (geni, oppfinner og politiker) Roger Sherman (advokat og senator ) Robert Livingstone (advokat, politiker og diplomat)

11 Kjente mennesker fra revolusjonen
Kolonister Briter George Washington – general Paul Revere – Opprørshelt (Boston Tea Party) Thomas Jefferson – Hovedforfatter av uavhengighetserklæringen. Lafayette – leder franske militære styrker Alexander Hamilton – sekræter til Washington og militær leder – vant slaget ved Yorktown James Armistead – slave som ble spion. Fant informasjon som ledet til seieren ved Yorktown og leverte Arnold til amerikanerne Benjamin Franklin - «Founding Father» - ambassdør til Frankrike 1776 – 1785 Horatio Gates – Tidligere britisk soldat som tjente som amerikansk general under krigen Charles Cornwallis – leder britiske militære styrker George III – Konge av Storbritannia Benedict Arnold – general i Den kontinentale armeen, men gikk over til britene da franskmennene havnet på amerikansk side.

12 Kjente slag 19. april 1775 – Slaget ved Lexington og Concord
Samme dag innleder britene en beleiring av Boston 10. mai 1775 – Fort Ticonderoga, New York blir erobret av amerikanerne 17. juni 1775 – Slaget ved Bunker Hill – britisk seier nær Boston 17. september – 3. november 1775 – Beleiringen av Fort St. John – Amerikanerne tar Montreal og mye av Quebec 31. desember 1775 – Slaget om Quebec – britisk seier 3-4 mars 1776 – Slaget om Nassau – Amerikanere angriper Bahamas 15. september 1776 – Kip’s bay – britene erobrer New York City 16. september 1667 – Slaget om Harlem høydene – amerikansk seier hindrer et britisk angrep på Manhattan 28. september – 19 oktober 1781 – Beleiringen av Yorktown – Cornwallis overgir seg, fører til Paristraktaten. Slagene går fram og tilbake i ytterligere 3 år. Siste slaget står i januar 1783 i Virginia og ender med britisk seier.

13 Den amerikanske grunnloven (1787)
USA blir en republikk Lederen er ikke en monark, men president Makten blir delt i 3 (maktfordelingsprinsippet) utøvende (president\regjering), dømmende (domstol) lovgivende (Senat\Storting) Den amerikanske grunnloven er den eldste grunnloven som fortsatt er i bruk

14 Påvirket Norge? Thomas Konow var bare 17 år gammel
Norge var i union med Danmark fra Fra 1660 var den danske kongen eneveldig Enevelde = en person har all makten og kan bestemme som han/hun vil uten konsekvenser Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleonskrigene som raste i Europa på starten av 1800-tallet Kieltraktaten i 1814 bestemte at Norge skulle gis til Sverige som var en av de seirende maktene i krigene Danmark gikk ikke med på dette! Den danske kongen hadde ikke rett til å gi bort Norge. Det norske folket hadde gjenvunnet sin suverenitet Suverenitet = uavhengighet / selvstyre 112 menn samler seg på Eidsvoll for å skrive grunnlov Hvor hentet de inspirasjon til grunnloven fra? USA Frankrike Kilde:

15 Grunnloven av 1814 Man tok utgangspunkt i 11 «grunnsetninger»
Norge skal være et innskrenket og arvelig monarki; det skal være et fritt, uavhengig og udelelig kongerike, og regenten skal føre tittel av konge. Folket skal utøve den lovgivende makt gjennom sine representanter. Folket skal alene ha rett til å beskatte seg gjennom sine representanter. Krigs- og fredsretten skal tilkomme regenten. Regenten skal ha rett til å benåde. Den dømmende makt skal være fristilt fra den lovgivende og utøvende. Trykkefrihet skal innføres. Den evangelisk-lutherske religion skal være statens og regentens religion. Alle religionssekter tilstedes fri religionsøvelse; dog er jøder fremdeles utelukket fra adgang til riket. (Jødeparagrafen) Nye innskrenkninger i næringsfriheten skal ikke tillates. Personlige eller arvelige særrettigheter (adelskap) skal ikke gis noen for fremtiden. Statens borgere er i alminnelighet forpliktet til, i en viss tid, å verne om fedrelandet, uten hensyn til stand, fødsel eller formue. Kilde: