Systemisk sklerose Dialogseminar

Presentasjon om: "Systemisk sklerose Dialogseminar"— Utskrift av presentasjonen:

1 Systemisk sklerose Dialogseminar 25.04.19
Henriette Didriksen Anders Heiervang Tennøe Håvard Fretheim Anna-Maria Hoffmann-Vold

2 Årlige publikasjoner, systemisk sklerose, verdensbasis

3 Biomarkør for utvikling av PAH i Systemisk sklerose
Henriette Didriksen PhD-stipendiat Revmatologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

4 Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)
12-15% av systemisk sklerose pasienter Økt arterielt trykk og redusert blodstrøm Få behandlingsmuligheter Vanskelig å oppdage Smart Servier Medical Art

5 Undersøkelser Årlig undersøkelser ECHO 6 min gangtest Blodprøver
Lungefunksjonstester Trenger biomarkører

6 Biomarkør Biologisk markør - Medisinske tegn Definisjon:
«Biomarkører er stoffer som tas ut av en organisme og analyseres, og som kvalitativt eller kvantitativt forteller noe om organismens tilstand på det gitte tidspunkt» (Leksikon) Biologisk materiale: Blod, vev, urin Blodtrykk Eksempel: Kolesterol Smart Servier Medical Art

7 Nivå av biomarkør i blodet
Funnet økt nivå av CCL21 og Ang-2 i SSc i forhold til friske kontroller Funnet lavere nivåer av VEGF-C i SSc i forhold til friske kontroller

8 CCL21 Assosiert med PAH

9 Angiopoietin-2 Ikke assosiert med PAH

10 VEGF-C Assosiert med PAH

11 Hvordan kan disse markørene brukes?
Enkelt å ta blodprøve Enkelt å søke etter markører Tidligere deteksjon av sykdom Starte behandling

12 Hjertefunksjon ved systemisk sklerose (SSc)
Anders Heiervang Tennøe, MD PhD-stipendiat Revmatologisk avdeling Oslo universitetssykehus

13 Mål og metode Hvordan utvikler funksjonen seg over tid?
Analysering av hjerteultralyder (ekkokardiografi) gjort ved Rikshospitalet. Vurdere systolisk funksjon (pumpeevne) og diastolisk funksjon (fylningsevne).

14 Pumpefunksjon (systolisk funksjon)
Systolisk funksjon er hjertets evne til å pumpe blod. Høyre hovedkammer (pumper til lungene) og venstre (til kroppen). Ofte pumpefunksjon som leger (noe forenklet) fokuserer på. Resultater: 277 pasienter. Rundt 15 % (12 % venstre (EF), 15 % høyre) har redusert funksjon. Ny venstresidig markør, GLS redusert hos 24 %. Fulgt over tre år. Venstresidig funksjon helt stabil. Høyre litt svekket. Finner ikke tydelige holdepunkt for at pumpefunksjonen alene spiller sterkt inn på prognose.

15 Fylningsfunksjon (diastolisk funksjon)
Redusert fylningsfunksjon: Hjertet er stivere og trenger høyere trykk for å fylles med blod. 275 pasienter. 17 % av pasientene ved baseline, 29 % ved siste ekko. Virker å være forbundet med dårligere prognose, og mer betydningsfullt enn pumpeevnen. Redusert fylningsfunksjon mulig tilsvarende prognose som pulmonal hypertensjon. Hvorfor er dette viktig? Trenger bedre forhindring/behandling av diastolisk dysfunksjon. Bør leger i fremtiden bli mer oppmerksomme på diastolisk dysfunksjon som et forklaringsalternativ for tungpust og tretthet?

16 Systemisk Sklerose Pilotstudie
Håvard Fretheim PhD-stipendiat Revmatologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

17 Nat. Rev. Gastroenterol. Hepatol. doi:10.1038/nrgastro.2016.99
Mage/tarm Emmanuel, A. (2016) Current management of the gastrointestinal complications of systemic sclerosis Nat. Rev. Gastroenterol. Hepatol. doi: /nrgastro

18 Pilotprosjekt- 2018 10 pasienter med systemisk sklerose Kun kvinner
Kun begrenset form av systemisk sklerose Alle deltakere hadde symptomer fra mage/tarm

19 Studieoppsett

20 Resultater Oppblåsthet Diare Sure oppstøt Forstoppelse Lekkasje
Sosialt Følelsesmessig

21 Resultater

22 Bivirkninger Oppblåsthet (4/5) Diare (4/5) Kvalme (1/5)
Forstoppelse (1/5)

23 Endring i tarmflora

24 Konklusjon Spennende resultater
Trenger større studier for å si noe om effekt

25 Systemisk Sklerose The ReSScue-Trial
Anna Hoffmann-Vold, MD PhD Head of SSc research Dept of Rheumatology Oslo University Hospital

26 Safety and clinical potential of a specific gut microbiome transplant in patients with Systemic Sclerosis; the controlled phase I/II ReSScue trial

27 Hovedmål Undersøke sikkerhet
Vurdere effekt av tarmbakterie transplantasjon ved systemisk sklerose

28 Andre mål Undersøke tarmbakterier
Hvordan fungerer tarmbakterie transplantasjon Påvirker det hud og lunge og generell sykdomsfølelse Påvirker det B og T-celler (immunsystem)

29 Pasientinklusjon Voksne SSc pasienter med nedre GI plager
Ingen alvorlig organskade Ikke tungt medisinerte pasienter Ingen regelmessig antibiotika bruk Flytende i norsk (pasient rapportert utfalls mål)

30 Studie oppsett

31 Studie besøkene Visit 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Timeline by week -2 12 14 16
12 14 16 26 52 First intervention; intestinal infusions of ACHIM or placebo + Second intervention; oral capsules with ACHIM  + Visits at the clinical sites Central site (Oslo University Hospital, OUH) Local site (OUH, Bergen, Trondheim or Tromsø) Investigations (for WP2 and WP3) Upper GI endoscopy (with biopsies) GI symptoms by UCLA GIT score 2.0 GI transit time (by SmartPill technology) Skin biopsies Samplings of biological material (for WP4) Fecal, oral and skin microbiome, fecal calprotectin Blood and urine and saliva

32 Mer informasjon

33