Skal vi la EU overta styringa over norsk jernbane?

Presentasjon om: "Skal vi la EU overta styringa over norsk jernbane?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skal vi la EU overta styringa over norsk jernbane?
Jernbanepakke IV Skal vi la EU overta styringa over norsk jernbane?

2 20 år med jernbane- pakker
Jernbanepakke 1 kom i Handler mest om frakt av gods med tog over landegrensene. Krever skille mellom infrastrukturforvalter (for eksempel Bane NOR) og togselskapene (for eksempel NSB, CargoNet, osv). Implementert i Norge 1996. Jernbanepakke II (2007) åpner for konkurranse på innenlands godstransport. Dessuten felles strategi for sikkerhet. Implementert i Norge. Jernbanepakke III (2009) handler om persontransport som krysser landegrensene og lokførersertifisering. Implementert i Norge. Jernbanepakke IV gir full liberalisering og gjør konkurranseutsetting i persontrafikken obligatorisk. Ikke implementert i Norge. 20 år med jernbane- pakker Fra skille mellom infrastruktur og operatør til full liberalisering og konkurranseutsetting.

3 «full Pakke» av direktiver og Forordninger
Jernbanepakke IV består av 3 direktiver og 3 forordninger Hovedpoenget er full konkurranseutsetting av persontrafikken Foto: NSB

4 Suverenitets-avståelse og markedsåpning
Den reviderte ERA-forordningen innebærer at Norge avgir suverenitet. En annen forordning handler om at konkurranseutsetting av innenlands personbefordring med jernbane blir obligatorisk. Ett av direktivene handler om markedsåpning for innenlandsk passasjertransport med jernbane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. De tre øvrige rettsaktene omhandler i stor grad tekniske og sikkerhetsbestemmelser. Tildeling av kontrakter på offentlige tjenester skal, med visse unntak, skje gjennom åpne anbud fra desember 2023.

5 Samferdsels- minister Solvik Olsen i Stortinget 2016
«Vi har vært tydelig på at vi ikke skal ta vekk opptjente pensjonsrettigheter i forbindelse med denne reformen. Det synes jeg ville vært smålig overfor dem det gjelder.»

6 Men ikke bare «teknisk» …
«Da jernbanevirksomheder skal drives efter de principper, som gælder for kommercielle virksomheder, kan ingen statslig kompensation for forsikringer, pensioner eller andre drifts-udgifter tillades.»* De jernbaneansatte har i 2017 måttet forhandle fram en ny, innskuddsbasert tjenestepensjon med NSB og mister sin gamle ytelsespensjonsordning i Statens pensjonskasse (SPK). * Forslag til EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS FORORDNING om ophævelse af Rådets forordning (EØF) nr. 1192/69 om fælles regler for normaliseringen af jernbanevirksomhedernes regnskaber En av de «tekniske» forordningene opphever en tidligere forordning (1192/69) som åpnet opp for at medlemsstatene kunne kompensere jernbaneselskaper for bl.a. pensjonsforpliktelser. Denne er allerede innført som norsk forskrift. Samferdselsminister Ketil-Solvik Olsen sier det ville vært «uhørt» og «smålig» å ta opptjente pensjonsrettigheter fra NSB-ansatte. (Fri Fagbevegelse )

7 Sikkerhet og arbeidsforhold
Endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet Lokførerdirektivet Kollektivtrafikkforordningen Forslag om nytt arbeidslivsbyrå Stikkord for alt er harmonisering på europeisk nivå. Konkurransutsetting av innenlands personbefordring med jernbane Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2338 av 14. desember 2016 om endring av forordning (EF) nr. 1370/2007 om åpning av markedet for nasjonal persontransport med jernbane. Endringene innebærer krav til obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om offentlig tjenesteytelse av persontransport med jernbane (konkurranse om sporet), på lik linje som for andre kollektivtransporttjenester på vei og bane.

8 Målet er ett europeisk jernbaneområde og et felles persontrafikkmarked der konkurransen angivelig skal forbedre tjenestene. Derfor er det et prinsipp at det skal være vanntette skott mellom de som styrer infrastrukturen og jernbaneselskap(ene). Hovedregelen er at jernbaneselskaper skal ha fri adgang til infrastrukturen i alle medlemsstater for å drive skinnegående persontrafikk. «Direktiverne skal begrænse medlemsstaternes mulighed for at vedtage nye nationale forskrifter»* * EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS FORORDNING (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 * EUROPA-PARLAMENTETS OG RÅDETS FORORDNING (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 (Revidert ERA-forordning)

9 Fra Det europeiske jernbanebyrået til EUs Jernbanebyrå (ERA)
ERA gikk i 2016 fra å være et rådgivende organ til å bli et organ med formell beslutningsmyndighet. Det vil si at det kan overstyre Jernbanetilsynet i Norge.

10 ERA Og NORGE Det norske Jernbanetilsynet (SJT) deltar uten stemmerett.
Fra 2019 av skal byrået få flere oppgaver og overnasjonal myndighet når det gjelder samtrafikk, sikkerhet og sertifisering av førere. En overordnet prioritet for byrået er å legge til rette for et grenseløst europeisk jernbanemarked. Klager på ERA-vedtak blir i siste instans avgjort av EU-domstolen. Den reviderte ERA-forordningen betyr at Norge overfører myndighet til et organ som kan fatte vedtak som får bindende virkning i Norge.

11 Sikkerhet og suverenitet
Med jernbanepakke IV mister vi råderetten over norsk jernbanesikkerhet ERA vil fjerne nasjonale sikkerhetskrav og har pålegg fra Kommisjonen om å vurdere om nasjonale regler er for «omfattende» Den nasjonale opplæringsstandarden for lokførere kan stå for fall Det blir opp til ERA og togselskapene å godkjenne togmateriell Sikkerhet og suverenitet Den norske jernbanen er i dag nest tryggest i Europa (etter Irland).

12 Kan vi ikke bruke «handlingsrommet» til å gjøre unntak?
Unntakene er overgangsordninger for helt spesielle forhold og der konkurranse ikke er profitabelt eller gjennomførbart. Gjelder i beste fall Flåmsbana. Eksklusive rettigheter som er gitt operatører på enkeltstrekninger (eks. NSB)  kan bare opprettholdes hvis de er gitt før hhv eller 2018, og de kan maksimalt opprettholdes fram til desember 2026. Innen 25. desember 2020 skal medlemsstatene avlegge en statusrapport for Kommisjonen, som så avgjør om den skal fremme nye rettsakter. Unntaksregler finnes, men de er midlertidige.

13 «Problemet er ikke Jernbanepakke IV, men Jernbanereformen»
Jernbanereformen setter intensjonene i Jernbanepakke IV ut i livet i fullt monn. Det vil si at den i liten grad legger opp til å gjøre bruk av unntaksbestemmelsene. Jernbanepakke IV vil sementere Jernbane- reformen og gjøre det «ulovlig» å reversere den.

14 «Reversere er et begrep vi ikke forholder oss til
«Reversere er et begrep vi ikke forholder oss til.» Hadia Tajik (nestleder i Ap), Dagsavisen 15. august 2017. Reversering av elementer i jernbanereformen kan fort havne i ESA og EFTA-domstolen hvis jernbanepakka blir vedtatt. Med jernbanepakka fra EU blir det veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å reversere konkurranseutsettinga. Nettopp derfor burde Arbeiderpartiet si klart nei og være med på å legge ned veto mot Jernbanepakke IV!

15 «LO er imot implementering av EUs jernbanepakke IV.»
LO-kongressen mai 2017. I klartekst betyr dette veto, slik Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet har krevd. Hvis suverenitetsavståelsen til ERA behandles etter Grunnlovens § 115 kreves det ¾ flertall.

16 LO-kongressen har sagt nei.
Nei til EU står Sammen med jernbanens ansatte i kampen for å stanse jernbanepakke IV. Krev VETO mot jernbanepakke IV!