Kan vi forbygge generasjonsoverføring av traumer

Presentasjon om: "Kan vi forbygge generasjonsoverføring av traumer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kan vi forbygge generasjonsoverføring av traumer
Kan vi forbygge generasjonsoverføring av traumer? - erfaringer fra foreldreveiledning med traumatiserte foreldre basert på Circle of Security Psykologspesialist Helen Christie (r-BUP) Psykologspesialist Torunn Støren (Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo)

2 hvorfor dette temaet- generasjonsoverføring av traumer
Hva vet vi – utfra forskning- er viktige elementer for barns psykiske helse: Foreldresensitivitet - definert som evne til å: Oppfatte barns signaler Fortolke dem korrekt Respondere på dem umiddelbart - og adekvat (Ainsworth, Bell, & Stayton, 1974) Emosjonell tilgjengelighet, mentalisering og PRF er kjerneelementer (Chaudhuri et al) Trygg tilknytning (Bowlby, Cooper et al) Prososial atferd Stressregulering Mentalisering Epistemisk tillit 2

3 Generasjonsoverføring av traumer
Vi vet at kumulative traumer er en signifikant prediktor for psykiske vansker , selv etter kontrollert for ulike demografiske og diagnostiske variabler (Cohen, Hien and Batchelder 2008) (sml Ulrikas funn om livsstress) Vi vet at foreldres egen misbrukshistorie er risikofaktorer som øker sjansen for blant annet mer straffende , aggressiv og fysisk disiplinering (Banyard 1997, Gara et al 2000) Vi vet at høy traumeeksponering er forbundet med mindre foreldrefornøydhet , og rapportering om neglekt, straff og rapportering til barnevern (Banyard) 3

4 Punamaki; Raija – Leena:
Foreldres mentale helse svekker barnets optimale utviklingsmulighet og danner en alvorlig risiko for barnets mentale helse (Yule, 2000) Traumatiserte foreldre er ofte overbeskyttende pga eget angstnivå – eller de er tilbaketrukne fra samspill med barnet. Traumatiserte foreldre vil ofte fremstå med “nummenhet” eller bli overveldet av egne traumatiske minner og de vil ofte svinge mellom å være fraværende og invaderende i den dyadiske interaksjonen (Punamäki, 2006; Qouta et al,, 2010). Alvorlige traumer hos mødre er assosiert med risiko for lav foreldresensitivitet, problemer i tilknytning og inappropriate/upassende gjensidighet mellom mor og barn , noe som indikerer enten overinvolvering eller emosjonell utilgjengelighet 4

5 Mentalisering og reflekterende funksjon versus forstyrret affektiv kommunikasjon
AMBIANCE -atypical maternal behavior instrument for assessment and classification 5 hovedkategorier: Affektive feil; - der OP gir motstridende meldinger på barnets signaler Desorientering; - OP foretar uvanlige endringer i stemmens tonehøyde eller intonasjon i samhandling med barnet Negativt/invaderende atferd rettet mot barnet (for eksempel latterliggjøring, erting når barnet søker trøst) Rolleforvirring; - som at OP søker trøst hos barnet etter adskillelse Tilbaketrekking; - skaper fysisk eller verbal avstand til barnet,feks uvanlig taushet

6 «USE IT, OR LOSE IT» ”Trauma affects the adult brain, but it may organize the childs brain” (Mothander, 2001, Perry, 2004) «What fires together, Wires together» (Hebb`s lov) The further outside the range of the normal experience and the more life- threatening an experience, the more difficult it will be for the normal mental mechanisms to work efficiently to process and master that experience. Mari Formes først og fremst gjennom samspill med andre, og aller mest i de tidlige leveårene» (Noranger) Det er de nevrale nettevrekene sonm utvikles gjennom barnets erfaringer med omverden som danner grunnlag for etablering av det vi kaller barnets ”arbeidsmodell” om hvordan ting henger sammen og verden fungerer, igjen et grunnlag for de større strukturene som vi kaller identitet, selvbilde, egenverdi, opplevd mental helse og livskvalitet Voksne er ikke til å stole på Jeg er alene Ingen vits i å be om hjelp Andre er en trussel 6

7 The Enduring Neurobiological Effects of Abuse and Neglect
Martin H. Teicher, M.D., Ph.D. Department of Psychiatry, Harvard Medical School Developmental Biopsychiatry Research Program McLean Hospital, Belmont MA 02478

8 Misbruk i barndommen Lavere IQ, dårligere hukommelse og oppmerksomhet
Vansker med emosjonell prosessering Mindre hjernevolum, større ventrikler Forandringer i en rekke strukturer (Pre-frontal cortex, hippocampus, amygdala, corpus callosum, cerebellum etc.) og i aktivitet Ofte høy komorbiditet og mulige andre årsaker (Hart and Rubia, 2012)

9 Hvorfor er dette viktig?
Vi er født med et hypersensitivt alarmsystem og uutviklet reguleringssystem og trenger erfaring med «den regulerende andre» for å utvikle et eget godt reguleringssystem Når amygdale er aktivert i fight, flight og freeze responser trenger vi hippocampus og prefrontal cortex for å orientere oss ved å sammenlikne inntrykk med tidligere erfaringer og med kunnskap for å finne ut om det nå er reell fare Redusert hippocampus og redusert prefrontal cortex reduserer vårt emosjonsreguleringssystem Minsket corpus calossum kan medføre raske tilstandsskifter

10 Hvem er deltagerne i våre grupper?
Forelder til barn i alder 6mnd – 11 år Har konstatert diagnose i traumespekteret: kompleks PTSD komplekse dissosiative lidelser personlighetsforstyrrelser - Kommer uten partner

11 PTSD/Kompleks PTSD/Dissosiative lidelser
Har vært utsatt for en enkeltstående traumatisk hendelse Har symptomer som flash-backs/gjenopplevelser, mareritt, panikkangst, depresjon og unngåelse. Har ellers lite symptomtrykk og kan ha godt funksjonsnivå Kompleks PTSD: Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder. Bredere spekter av symptomer: relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, spiseforstyrrelser, dårlig selvfølelse, selvskading, aggresjon, stemningslidelser; konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, kan ha en del dissosiative symptomer som uvirkelighetsfølelse, fremmedhet for seg selv, hukommelsesvansker Komplekse dissosiative lidelser: Lang og alvorlig traumehistorie som startet i svært ung alder (prepubertalt). Har et bredt kluster av dissosiative symptomer som fjernhet, hukommelses-tap nummenhet, lammelse, deler av kropp er uten følelse Gjenopplevelse, stemmehøring Smerte, kramper, rykninger, kroppslig flashback Kan ha en oppsplittet personlighet i forskjellige deler Eks; Johanne kommer noen uker etter voldtekt. Gjenopplevelser, unngåelse, humørsvingninger 11

12 Deltakerne i våre grupper kjennetegnes ved:
Vansker med å forstå barnets behov og følelser- svak mentaliseringskapasitet Lett triggbare Preget av overlevelsesforsvar: fight, flight, freeze, kollaps Mange er opptatt av å ikke gjenta feil, og strekker seg langt Ofte usikre på om det de gjør er godt nok Ustabil fungering; veksling mellom fjernhet og overinvolvering/overbeskyttelse Problemer med følelsesregulering Uforutsigbare og plutselige skift Tankefeller, grunnleggende antagelser

13 Toleransevinduet Overaktivering Nysgjerrighet Undring Lek, Samspill
impulsivitet, risikoatferd, dårlig dømmekraft, lettskremthet, panikk, gjenopplevelse, selvskading, avhengighetsatferd, fiendtlighet Nysgjerrighet Undring Lek, Samspill Læring Mentalisering Faresone Hyperarousal Trygghetssone (Toleransevindu) Hypoarousal Underaktivering Nummenhet, tomhet, ”ikke tilstede”, avflatet affekt Nedsatt kognitiv fungering og bevissthet, lavt kognitivt tempo Fiksert på skam, fortvilelse og selvhat, offeridentitet 13

14 Kurset kan være krevende
Kan vekke skam og skyld Vekker minner om egne omsorgserfaringer Høy aktivering/underaktivering kan hindre ny læring Sier lite om hvordan foreldre skal «komme til sans og samling» Uforutsette reaksjoner på flere psykoedukative elementer i COS-P 14

15 Noen av triggerpunktene i programmet:
Første møte: hvordan vi gir omsorg er resultat av hvordan vi ble gitt omsorg ( den største redselen er å gjenta) Faren ved å slippe barnet ut i «den store og farlige verden» Faren ved å la barnet stole på og bli avhengig av noen Trigget av å se hvor lite «being with» man hadde med seg fra egen barndom Haimusikken – også paradoksal reaksjon: farligst når det er stille Pedofiliassosiasjonen til Bert Powels demonstrasjon av «being with» Demonstrasjonen av «mean» trigger direkte flashbacks Både til egen barndom og til egen atferd mot barnet For streng for å ha kontroll? For «weak» fordi man er redd for å gjenta sinne/vold mn selv har opplevd? «Gone» – hva med når man faller ut – dissosierer?

16 Nødvendige tilpasninger
Fokus på trygghet og forutsigbarhet – fast struktur, klare rammer og forventninger om oppmøte, kommunikasjon i gruppen, fokus på nåtid Psykoedukasjon om bl.a komplekse traumer toleransevinduet, den tredelte hjernen Konkret hjelp til selvregulering grunningsøvelser Pusteteknikker Utvidet tid Forberedelse foran kapitler vi vet er særlig triggende Utvidelse av relasjonene vis a vis «Being with» (venner, besteforeldre, andre) Eget arbeid (å begynne å legge merke til vante mønstre, få konkrete oppgaver, øve i «fredstid») 16

17 Gode metaforer og hjelpesetninger
Toleransevinduet Kort og lang vei i hjerne Jeg gjør så godt jeg kan Røykvarsleren Oksygenmasken 17

18 Vår tredelte hjerne (Maclean, 1990)
Grønt = tenkehjernen (refleksjon, tenkning, nyanser, oversikt) Gult = følelseshjernen (følelser og tilknytning) Rødt = overlevelseshjernen (instinkt, pust, hjerterytme, muskeltonus/kroppsfornem-melser)

19 Rask vei: Emosjonell ”røykvarsler” Treg vei: Mulighet for ny læring
Et eksempel: Røyk- varsler refleksjon Handling Trigger Refleksjon-ON Automatisk reaksjon 500ms 12-30 ms 19

20 Hvorfor øvelser? Triggere bruker sansene som inngangsport: Gjenopplevelse, påtrengende minner, flashbacks fra fortid Øvelser blir ”motmedisin”: Sansene brukes som inngangsport til erfaringer i nåtid Verktøy for å regulere egen aktivering - Tilbake til her og nå - Skille mellom før og nå Styrke evnen til å være her og nå Gir mer opplevd kontroll Inn i toleransevinduet Bottom-up 20

21 Verktøy for å regulere egen aktivering:
Orientering Legg merke til forskjeller Grunning – forankring Visualisering Se forskjell på den gang da og NÅ Roe/vekke Pusteteknikker

22 Gi rasjonale for grunningsøvelser
Øvelser kan hjelpe deg til å få mer kontroll Nå kroppen din erfarer at den er tilstede i nåtid vil det bli en større avstand til det vonde du har opplevd Over tid kan slike øvelser gjøre en forskjell slik at du gradvis kan påvirke både hvordan du føler deg og hva du gjør Hjernen skiller ikke mellom det vi gjør og de vi tenker Øvelser kan danne nye ”spor” i hjernen – eks når toppidrettsutøvere forestiller seg at de kjører løypa

23 Eks på introduksjon til her – og nå øvelse
Først psykoedukasjon: ”Når kroppen er underaktivert trenger vi å gjøre noe for ”vekke” den. Det kan gjøres gjennom de ulike sansene vi har: hørsel, smak, berøring, lukt, bevegelse. Bare det å vende oppmerksomheten aktivt mot noe vil kunne høyne energien og skjerpe fokuset. I underaktivering er det vanlig å oppleve all form for aktivitet som krevende og tung. Det går an å begynne i det små, du kan for eksempel begynne med noe du vet at du orker å gjøre”. 23

24 Øvelse: ORIENTERING La blikket gå rundt i rommet.
Tre ting/farger du ser Tre lyder du hører Tre ulike teksturer – som du kan berøre 24

25 Grunning med føttene Øvelse: Ta kontakt med underlaget. Skyv føttene varsomt mot gulvet. Kjenn at gulvet bærer. Undersøk hvordan du trenger ha bena for å oppnå kontakt. Du kan undersøke litt. Kanskje trenger du å krølle tærne. Eksperimenter med å finne det rette trykket mot gulvet. Du kan enten skyve føttene mot gulvet eller stampe føttene. Det kan være det er nok med en fot i gulvet. Prøv ut å finn ut hva som kjennes best. Vær oppmerksom på det som skjer i bena.

26 Deltakere spør: Hvis jeg vet at det er min haimusikk som gjør at jeg ikke tåler nærhet, og barnet mitt kommer for trøst, hva skal jeg gjøre? Hvis jeg tar barnet inntil meg, vil hun merke at jeg egentlig ikke vil dette- men jeg later som- vil hun ikke da lære å ikke stole på egne sanser? Men hvis jeg er autentisk og ikke gir klem og trøst når jeg ser hun trenger det (men jeg ikke tåler det), så hjelper jeg jo ikke barnet i å regulere følelsene sine Hvordan skal jeg klare å se og skille hva som er mine følelser og ikke barnets?

27 Den største utfordringen slik vi ser det:
For alle er økt refleksjon over hvordan man har vært som omsorgsperson triggende skyldfølelse – (derfor 30 % nok, og betydningen av reparasjonssirkelen) Men for incestutsatte er skyldfølelse, lav selvfølelse, selvforakt og opplevelsen av «det onde selv» så grunnleggende at den lett trigges og ikke lett lar seg korrigere.

28 Hva tror vi nytter? Å øke den empatiske identifikasjonen med:
barnet sitt seg selv som mor barnet i seg

29 Deltakeres tilbakemeldinger
Jeg kunne kjenne meg igjen i de andre – da ble det lettere å fortelle om det jeg synes er vanskelig å få til – også om følelser man liksom ikke skal ha i forhold til barnet sitt Mange repetisjoner var helt nødvendig, det var jo en del jeg ikke fikk med meg. Jeg ville helst ikke tenke at dette var vanskelig for meg, men ble veldig oppmerksom på det gjennom de hjemmeoppgavene vi fikk «Biologiske forklaringer» gjør at jeg føler meg mindre skamfull Jeg kan snakke litt annerledes til meg selv nå, jeg trenger også å «fylle koppen». Jeg bruker toleransevinduet for å forstå hva jeg – og barnet mitt -trenger, flere ganger om dagen Jeg hadde aldri klart kurset hvis dere ikke hadde hjulpet meg underveis til å være tilstede her og nå Jeg er mer oppmerksom på hva jeg gjør som er bra, jeg stoler litt mer på meg selv Jeg husket at jeg jo følte meg sett og beskyttet hos bestemoren min, det gjør at jeg nå kan tro litt mer på at jeg ikke er helt ødelagt, at jeg kan klare å gi barnet mitt trygghet Kursledernes holdning og varme var viktig, jeg sjekket med dere mange ganger for å se om dere tålte oss – det ville jeg merket med en gang «jeg husker kanskje ikke alt dere sa, men jeg vil alltid huske deres tro på at reparasjon er mulig»