Gjerder i beiteområder

Presentasjon om: "Gjerder i beiteområder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjerder i beiteområder
Retten og plikten til gjerdehold Initiert av Fylkesmannen i Hedmark og Nasjonalt beiteprosjekt Begynner med retten, går over til plikten. Til sist – flere rettighetshavere Steigen 5. november 2013 Advokatfullmektig Heidi A. Skjærvik

2 Omfatter to forhold: hovedregel Begrensninger i retten

3 Retten til å sette opp gjerder
På egen grunn Den alminnelige eierrådigheten ”Eieren har rett til alle beføyelser over eiendommen som ikke er positivt unntatt, enten gjennom lovgivningen eller ved andres særlige rettigheter til grunnen” Egen eiendom

4 Retten til å sette opp gjerder
I nabogrensen Gjerdeloven § 6: ”Granne har rett til å ha gjerde mot granneeigedom når han kostar det sjølv” Naboeiendom i lovens forstand Eiendommer med ulike eiere Ulike bruksområder: beiteområder Egen eiendom Naboeiendom (Innmark) (Beiteområde)

5 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder
Avtale Andre har privatrettslige rettigheter - Servitutter Vedtekter etter gjerdeloven § 18 - Kommunale vedtekter Krav til gjerder oppstilt i gjerdeloven - Gjerdet skal stå like mye inn på egen eiendom som på naboens - Gjerdet må ikke være laget eller vedlikehold slik at det er farlig for folk eller husdyr Begrensninger: Ikke fullstendig. Et utvalg av de mest praktiske begrensningene. Avtale: kan være avtalt at det ikke skal settes opp gjerder/ bare kan settes opp på bestemte vilkår. Privatrettslige rettigheter: hogstrett, veirett. Det må tas hensyn til andres rettigheter. Mister normalt ikke retten til å sette opp gjerde, men gjerdet må tilpasses, slik at rettighetshaverne fortsatt kan utnytte sine rettigheter. Gjerdeloven § 18: I vedtekter settes forbud mot bestemte typer gjerder, fastsette krav til gjerders utforming

6 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder
Dyrevelferdsloven § 15 - Gjerder må til enhver tid ha slik utforming at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger - Forbud mot piggtrådgjerder - I nye gjerder som skal regulere dyrs ferdsel - Når materiale i gamle gjerder skiftes ut Arealplaner etter plan- og bygningsloven - En ubenyttet mulighet

7 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder
Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven - Hovedregel: Tiltak tilknyttet bygninger, konstruksjoner og anlegg er søknadspliktige - Unntak: mindre tiltak utendørs - Hvor omfattende gjerdet er: lengde, høyde, tetthet - Området gjerdet plasseres i Strandsonen - Tiltak i 100-metersbeltet langs sjø krever dispensasjon - Unntak i plan- og bygningsloven av 1985 - Ikke gjort unntak i plan- og bygningsloven av 2008 - Kan tillates i kommuneplans arealdel NB: Unntaket for søknadsplikt gjelder bare når tiltaket er i samsvar med planen. Disp! Området: Sårbart område – mister lett karakteren av å være et mindre tiltak. Andre særlige interesser gjør seg gjeldende (viktig for friluftslivet, trekkrute for ville dyr osv.) Konkret vurdering i det enkelte tilfellet – det sentrale er den samlede effekten av gjerdet. Et alminnelig beitegjerde som er om lag 110 cm høyt, består av strenger/netting og som ikke er veldig stort, er nok som et utgangspunkt ikke søknadspliktig. Sluttproduktet er avgjørende – kan ikke omgå søknadsplikten ved å bygge stykkevis og anføre at hvert tiltak er et mindre tiltak. - Gjelder også tiltak som ikke er søknadspliktige - Unntak for konstruksjoner som var nødvendig i landbruket – oppsetting av nødvendige gjerder var derfor ikke forbudt, og krevde ikke dispensasjon. - Kan fastsettes i kommuneplanens arealdel at ”mindre anlegg” som skal tjene til landbruk skal tillates i LNF-områder og verneområder for sjø og vassdrag. Er det ikke gitt slik planbestemmelse, må det søkes om dispensasjon for oppsetting av gjerder. Overgangsbestemmelse frem til juli i år. Hvis ikke fastsatt slik bestemmelsen, gjelder bestemmelsen i pbl 1985 – rett til å sette opp nødvendige beitegjerder.

8 Begrensninger i retten til å sette opp gjerder
Friluftsloven § 13 - Hovedregel: forbud mot stengsler som vanskeliggjør ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt etter loven - Unntak: Stengselet tjener grunneierens berettigede interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens utøvelse av allemannsrett Områdevern etter naturmangfoldloven - Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og biotopvernområder - Verneforskrifter Verneforskrifter: Hovedregel om forbud mot alle inngrep som kan skade verneverdier i området. Unntak for tiltak som er tillatt. Dispensasjonsadgang. Gjerdetiltak kan derfor etter forskriften være forbudt, tillatt eller tillatt etter særskilt godkjenning. Hvor omfattende begrensninger det er nødvendig å legge på gjerdeholdet vil komme an på verneformålet.

9 Plikt til å sette opp gjerde eller plikt til å vedlikeholde
Plikten Plikt til å sette opp gjerde eller plikt til å vedlikeholde

10 Sentrale spørsmål Kan naboen kreve at jeg deltar i gjerdeholdet?
Kan jeg kreve at naboen deltar i gjerdeholdet? Ja, når: Regulert i avtale Lovens vilkår er oppfylt: gjerdel. § 7 - oppsetting/vedlikehold Avtale: Fastsatt i gjerdeloven at avtale om gjerdehold kan sies opp med ett års frist når det har gått minst siden avtalen ble inngått eller det har inntrådt spesielle forhold Egen eiendom Naboeiendom

11 Vilkårene ved oppsettelse av gjerde
1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Merk: Vilkår 1: nytte måles mot ulemper Vilkår 2: nytte måles mot kostnader Vilkår 1: vurderes for hver av eiendommene Vilkår 2: vurderes for eiendommene samlet

12 Vilkårene ved oppsettelse av gjerde
Unntak: Utmarkseier har aldri gjerdeplikt mot hyttetomt i utmark Begrunnelse: For å hindre at beitebrukerne skal risikere å bli påført så store kostnader at utmarksbeite blir ulønnsomt Kan kreve Hytteeieren kan ikke fremsette krav mot utmarkseieren om gjerdeplikt. Må bære kostnadene selv. Utmarkseieren må likevel kunne rette krav mot hytteeieren om gjerdeplikt, og kreve at kostnadene deles etter gjerdelovens regler. Hyttetomt Utmarksområde Kan ikke kreve

13 Forholdet til vokteplikten
Innholdet i vokteplikten Forholdet mellom gjerdeplikten og vokteplikten Ikke klart regulert i loven Et eksempel Den nærmere vurderingen: Dyreeieren har vesentlig nytte av gjerdet: bidrar til å holde dyrene på ønsker område, unngår ansvar for skade som dyrene gjør Nabo uten beitedyr kan også ha betydelige nyttevirkninger: unngå ulemper/tidsspille ved å få dyr på eiendommen, skader forhindres, markere grensen, øke eiendommens verdi Konkret vurdering Oppstilt i beiteloven Dyreeier/innehaver plikter å sørge for at dyr ikke kommer inn på områder de ikke har rett til å være. Eier/innehaver har objektivt erstatningsansvar for skade dyrene gjør på annen manns eiendom Et eksempel: Hvor en eiendom hvor det drives beiting grenser mot en eiendom med dyrket mark, vil eieren av den dyrkede marken ofte hevde at han ikke har noen nytte av gjerde i grensen, da naboen har objektivt erstatningsansvar for skade dyrene gjør på hans eiendom. Han vil derfor få skader erstattet også uten gjerde, slik at nytten av gjerdet ligger fullt og helt på naboen, ved at gjerdet hjelper ham å oppfylle den lovpålagte vokteplikten. Rettspraksis springer fra likedeling til å pålegge dyreeieren alle kostnadene ved gjerdeholdet. Ulemper/tidsspille: kun øk. tap erstattes i medhold av vokteplikten i beiteloven. Skader forhindres: Ikke alle skader erstattets i medhold av vokteplikten. Større sikkerhet ved at skader forhindres, fremfor at skader kan kreves erstattet. Det kan f.eks. være vanskelig å føre bevis for at det var naboens dyr som gjorde skaden, naboen betaler ikke uoppfordret, slik ar en må ta rettslige skritt for å få pengene osv. Konkret vurdering: Fordelene på naboens hånd kan i det konkrete tilfellet være så omfattende at fordeling etter likedelingsregelen ikke fremstår som urimelig – hovedregelen om likedeling står ved lag. Er det derimot få påviselige fordeler for naboen, er det grunnlag for fravikelse av hovedregelen. Normalt vil det kunne påvises fordeler også på naboens hånd.

14 Vilkårene ved vedlikehold av gjerder
1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Vedlikeholdskostnadene for eiendommene samlet sett ikke er større enn nytten - Skal mindre til for å ilegge plikt til å delta i vedlikehold Konferer: Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Det kan derfor tenkes situasjoner hvor vilkårene ikke er oppfylt slik at det foreligger plikt til å delta i oppsettelse av gjerdet. Naboen kan da selv bære kostnadene ved oppsetting. For deretter å kreve at naboen deltar i vedlikeholdskostnadene.

15 Fordeling av kostnadene
Hovedregel: likedeling I praksis: ansvar for hver sin gjerdestrekning Likedeling etter byrde, ikke nødvendigvis etter lengde Unntak nr. 1: Gjerdekostnadene skal deles etter skjønn dersom urimelig mye av kostnadene faller på en av naboene etter den nytte denne har av gjerdet Kostnadene overstiger nytten Nytten er fordelt 40/60, eller skjevere Kan lede til at en av eiendommene må dekke alle kostnadene En må dekke alle kostnadene: De sjeldne situasjoner hvor en eiendom har nytte av et gjerde, men hvor naboeiendommen har så mye større grad av nytte at det er rimelig at denne pålegges alle kostnadene.

16 Fordeling av kostnadene
Unntak nr. 2: En av naboene ønsker dyrere gjerde enn den andre plikter å være med på Lovens krav til landbruksgjerde: Minst 1,10 m høyt Så sterkt og tett at det verner mot hest, storfe og sau Naboen kan kreve et gjerde som er dyrere, forutsatt at han bærer merkostnadene Dyrere: Naboen har andre beitedyr, som gjør at det stilles strengere krav til gjerdet Beiteområdet grenser opp mot naboens hage – ønsker et finere og tettere gjerde enn det tradisjonelle landbruksgjerdet

17 Flere rettighetshavere
dette ER TILFELLET DER: En Eiendom ligger i Sameie Én eller flere Bruksrettshavere Bruksrett: en eller flere har bruksrett

18 Gjerdeloven oppstiller særskilte regler
Sameie, gjerdel. § 12 Én bruksrettshaver, gjerdel. § 11 Flere beitebrukere, gjerdel. § 13

19 Intern og ekstern fordeling
Gjerderett (§ 6-situasjonen) Intern Gjerdeplikt (§ 7-situasjonen) Ekstern Naboeiendom Eiendom med flere parter

20 Den eksterne fordelingen
NYTTEVURDERINGEN Minner om vilkårene for gjerdeplikt: 1) Gjerdet er til nytte for eiendommene hver for seg 2) Nytten for eiendommene samlet sett er klart større enn kostnadene Det sentrale er om eiendommen har nytte av gjerde Vurderingen foretas samlet for eiendommen: Har eiendommen nytte av gjerdet? Er det nytteovervekt for eiendommen? Samlet: Nyttevirkninger, ulemper og kostnader for alle parter på eiendommen tas i betraktning. Både eiere og rettighetshavere! Det kan være at nytten for en av partene er langt lavere enn for andre parter. Så lenge nyttevirkningene er så store at ulempene og kostnadene overstiges totalt sett for eiendommen, foreligger gjerdeplikt. Det forhold at noen innad på eiendommen har langt lavere nytte av eiendommen enn andre eller ikke har nytte av gjerdet overhodet, tas hensyn til i den interne fordelingen. Naboeiendom Eiendom med flere parter

21 Den eksterne fordelingen
KOSTNADSFORDELINGEN Hovedregelen: likedeling Unntak: Urimelig Naboen ønsker et dyrere gjerde Eies den tilstøtende eiendommen, som gjerdet settes opp mot, av en som har eiendomsrett eller bruksrett i fellesområdet, må denne ta del i kostnadene først som naboeiendom og deretter som eier/rettighetshaver i fellesområdet. En eier/rettighetshaver kan bli pålagt en lagt større del av kostnadene enn de øvrige eierne/rettighetshaverne Naboeiendom Eiendom med flere parter

22 Den eksterne fordelingen
ANSVARET OVERFOR NABOEN Solidarisk ansvarlig overfor naboen Hovedregel: Naboen kan rette kravet om gjerdeplikt mot alle, én eller bare noen av eierne/rettighetshaverne Denne kan så kreve fordeling etter lovens regler internt Unntak for det tilfellet at eierne/rettighetshaverne er ansvarlige for hvert sitt gjerdestykke Naboeiendom Eiendom med flere parter

23 Den interne fordelingen
ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (gjerdel. § 12) Hovedregel: Kostnadene fordeles etter eierandelen i sameiet Unntak? Loven oppstiller ikke unntak Men, loven oppstiller unntak hvor det er rettighetshavere på et område som eies av andre Innfortolke unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten Sameier 1 NB: avtalefrihet – de deklaratoriske reglene Sameier 2 Sameier 3 Naboeiendom Sameier 4 Sameier 5

24 Den interne fordelingen
ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT (gjerdel. § 11) Hovedregel: likedeling av kostnadene Unntak: urimelig mye av kostnadene sammenlignet med nytten Nytten for beitehaveren vil henge tett sammen med den avtalte brukstiden Nytten for grunneieren henger sammen med hvilken nytte han har av gjerdet når brukstiden er omme Fordeling etter unntaksregelen vil antakelig ha større betydning her enn mellom naboeiendommer, da nytten kan vise seg å være svært ulik for eier og bruker. For beitehaveren: Gjenstår 1 år kontra 20 år av avtalen med grunneieren, eller har en evigvarende bruksrett. For grunneieren: hvor lang tid som gjenstår av avtalen + gjerdetypen Eier Naboeiendom Beiterettshaver

25 Den interne fordelingen
FLERE HAR BEITERETT SAMMEN (gjerdel. § 13) Hovedregel: Fordeling etter hvor mange dyr en har rett til å ha på beite Unntak: Foreligger annet delingsgrunnlag Stor ulikhet i nytten de enkelte beitehavere har av gjerdet Hva med grunneier som ikke har rett til å ha dyr på beite? Nytte av gjerdet selv om han ikke har beitedyr der? Da skal ha også ta del i kostnadene Beiterettshaver 1 Sammen: to eller flere har beiterett på et område som eies av en annen, én har beiterett på et område hvor grunneier også har beiterett Kritikk til hovedregelen: knytter seg til hvilken rett en har, uavhengig av om retten utnyttes. Ligger en klar lovgivervilje bak dette! Beiterettshaver 2 Beiterettshaver 3 Naboeiendom Beiterettshaver 4 Eier (beiterettshaver 5)

26 Den interne fordelingen
SAMMENFATNING Fordeling etter nytte står sentralt Fordi hovedregelen ofte vil medføre en urimelig fordeling av kostnadene: Fordeling etter sameieandel Likedeling Fordeling etter antall dyr en har rett til å ha på beite Merk: Disse reglene er fravikelige: kan avtale en annen fordeling

27 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav?
To spørsmål: Hvem kan beslutte at gjerde skal settes opp etter § 6? Hvem kan fremsette krav overfor naboen etter § 7? Gjerdeloven er taus om dette For sameier gjelder sameieloven – men heller ikke den sier noe om dette En beiterett et en servitutt – men heller ikke servituttloven sier noe om dette Hvem kan ta beslutninger om gjerdehold og fremsette krav overfor naboen? Eiendom med flere parter Naboeiendom

28 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav?
ET OMRÅDET EIES I SAMEIE Flertallet kan som hovedregel binde samtlige sameiere – også dem som stemte mot forslaget Unntak: Vedtak som går ut på en urimelig kostnad Unødig eller urimelig til ulempe for noen av sameierne Urimelig kostnad: gjerdehold fremstår som en helt ufornuftig investering Unødig eller urimelig: kan som regel avhjelpes ved grind eller ved at gjerdet kan tas ned Flere sameiere Naboeiendom

29 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav?
ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (forts.) Et mindretall kan som hovedregel treffe beslutning/fremsette slikt krav med bindende virkning for mindretallet selv Unntak: Bruker sameieandelen i større grad enn hva partsandelen tilsier Unødig eller urimelig til ulempe for noen av sameierne Flere sameiere Naboeiendom

30 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav?
ET OMRÅDET EIES I SAMEIE (forts.) Et mindretall kan også til en viss grad binde samtlige sameiere: Et mindretall kan fremsette krav om gjerdehold overfor naboeiendommen med bindende virkning for samtlige sameiere (gjerdel. § 7) Men kan ikke beslutte gjerde satt opp etter § 6 med bindende virkning for samtlige sameiere 3 4 2 1 Naboeiendom Uheldig om den interne fordelingen av gjerdekostnadene skal slå svært ulikt ut, avhengig av hvem som fremsetter kravet om gjerdet – naboen eller én eller noen av sameierne. Formålet med gjerdeplikten: begrunnelsen for gjerdeplikten er at en ikke skal kunne nekte å ta del i kostnadene ved et gjerde en har nytte av. Liten risiko ved en slik regel: Gjerdeplikt foreligger kun der et gjerde er til nytte for sameieeiendommen og nytten sammenlagt for eiendommene er større enn kostnadene. Dersom nytten for sameierne er svært ulik, skal kostnadene kun fordeles på dem av sameierne som har nytte av gjerdet, med en rimelig fordeling. De øvrige sameieren kan dermed kun pålegges å delta i gjerdeholdet dersom de har nytte av gjerdet. Eksempel: 5 sameier bruker et område til beite, og disse har sine beiteområder i ulike deler av sameieområdet. Sameier 1 fremsetter krav om gjerdehold overfor naboen. Sameier 2 har sitt beiteområde i nærheten og vil derfor ha nytte av gjerdet. Sameier 3,4 og 5 har sine beiteområdet i andre deler av sameiet, og vil derfor ikke ha nytte av gjerdet. En rett for sameier 1 til å fremsette krav om gjerdehold overfor naboen med virkning for de øvrige sameierne vil medføre at kostnadene som faller på sameieeiendommen skal fordeles mellom sameier 1 og 2. Medfører dermed kun rett til å binde andre sameiere som har nytte av gjerde. Ikke § 6-situasjonen: Mange av de samme hensynene gjør seg gjeldende (alle som har nytte av gjerde skal ta del i kostnadene). Viktige hensyn som gjøre seg gjeldende ved gjerdeplikt gjør seg derimot ikke gjeldende ved gjerderett. (En slik adgang for mindretallet bidrar ikke til at kostnadsfordelingen blir den samme uavhengig av hvem som fremsetter kravet. Har ikke samme beskyttelse som i § 7 om at kun blir delaktig i kostnadene der hvor gjerde er til nytte for eiendommen og der nytten for eiendommene samlet er større enn kostnadene. Oppsetting av gjerde etter § 6 har i det hele større grad av et indre anliggende. Går flertallet imot gjerdet av andre grunner enn det kostnadsmessig aspektet, vil saml. § 3 (2) hindre mindretallet i å føre opp et gjerde som i ikke ubetydelig grad legger hindringer for de øvrige sameierne. Den som ønsker gjerde, kan overtale naboen. 5

31 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav?
FLERE HAR BEITERETT SAMMEN Tilsvarende som for sameier: Flertallet kan som hovedregel binde samtlige beiterettshavere – også dem som stemte mot forslaget Et mindretall kan som hovedregel treffe beslutning/fremsette slikt krav med bindende virkning for mindretallet selv Et mindretall kan fremsette krav om gjerdehold overfor naboeiendommen med bindende virkning for samtlige beiterettshavere (gjerdel. § 7)

32 Hvem kan ta beslutninger om og fremsette krav?
ÉN HAR EKSKLUSIV BEITERETT Gjerdeloven § 11 har en regel om dette: Både eier og beiterettshaver har rett til å sette opp gjerde etter § 6 og fremsette krav mot naboen etter § 7 Men kan én av dem også fatte slik beslutning/fremsette krav med bindende virkning den andre? Kan fremsette krav mot naboen med bindende virkning for den andre Men kan ikke beslutte oppsetting av gjerde etter § 6 med virkning for den andre Ettersom bare to parter – ikke tale om flertallsvedtak

33 Takk for oppmerksomheten!
Heidi Anita Skjærvik, advokatfullmektig E-post: Tlf: For å bestille boka: søk på «Gjerder i beiteområder»