Forelesninger i strafferett vår 2008

Presentasjon om: "Forelesninger i strafferett vår 2008"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger i strafferett vår 2008
Professor Ulf Stridbeck

2 Hva er strafferett? Strafferettens emneområder:
Den alminnelige strafferett Ansvarslæren De fire straffbarhetsvilkårene Andre vilkår for å straffe Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren Den spesielle strafferett Forholdet alm./spesiell strafferett Forholdet strafferett - straffeprosess

3 Forarbeider Lover NOU 1992:23 Ny straffelov V
NOU 2002:4 Ny straffelov VIII Ot.prp. nr. 90 ( ) Om lov om straff (straffeloven) NOU 2003:15 Fra bot til bedring Ot.prp. nr. 8 ( ) Lover 22. mai 1902 nr 20. mai 2005 nr. 28 (ikke i kraft)

4 Begrepene forbrytelse og straff
Strl. § 15 ”Straffen er et onde som staten tilføyer …..” EMK/EMD Straff-kriterier (EMK art. 6) Engel vs. Nederland Dobbeltstraff-kriterier (EMK P7 4) – TfS nr 2, 3/2007 og 1/2008 Mjelde/Storbråten vs Norge (1. feb. 2007) – innsnevring Haarvig vs Norge

5 Dobbeltforfølgningskriterier
Haarvig mot Norge – 11187/05, 11.desember 2007: den nasjonale klassifikasjonen av bestemmelsen normens karakter den nasjonale rettslige karakteristikken av tiltaket formålet med tiltaket sanksjonens innhold og alvor om tiltaket er ilagt etter en domfellelse for et straffbart forhold den prosess som ligger til grunn for sanksjonsileggelsen Forhold til Engelkriteriene: flere kriterier som er relevante konkret helhetsvurdering

6 Straffens formål og virkninger Andenæs, kap. 6, 7, Eskeland kap
Straffens formål og virkninger Andenæs, kap. 6, 7, Eskeland kap. II:4, 5, Formål: Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Virkninger: Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring Prisonisering Opprettholdelse av den sosiale ro

7 Strafferettens kilder (1)
Folkeretten De internasjonale menneskerettighetene

8 Menneskerettsloven § 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. § 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: 1.   EMK 2.   ØSK 3.   SP 4. BK § 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

9 Folkerett – Begrensninger av lovgiverens frihet
EMK art. 3/SP art. 7 – forbyr ”tortur” eller ”umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.” Tilleggsprotokoll nr. 6. til EMK – forbyr dødsstraff SP art. 10 – minstekrav til behandling av straffedømte EMK art. 7/SP art. 15 – forbyr tilbakevirkende lover EMK art. 6/SP art. 14 – ”uskyldspresumsjon” EMD (EMK art. 7) – straffebestemmelsers presisjonsnivå EMD – begrepet ”straff” Lovgiver kan ikke sette straff for konvensjonsbeskyttede rettigheter

10 Strafferettens kilder (2)
Grunnloven Lover Tolkning av straffebud Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger Rettspraksis Andre myndigheters praksis Reelle hensyn Rettsvitenskap

11 Tolkning av straffebud
Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstrid Lex superior Lex spesialis Lex postior Rettsstrid

12 Rettsstridsreservasjonen
”Når handlingen ikke er utilbørlig og straff-verdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar.” ”Ethvert straffebud må lese med forbehold for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff.” Rt 1947 s 396 (Pianodommen) Rt 1979 s 1492 (Listesaken) Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp) Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse)

13 TOLKNING AV STRAFFEBUD (forts.)
Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn

14 Straffelovgivn. oppbygging
Straffeloven 1902 (m. endringer og tillegg) Første del. Alm. bestemmelser Kap. 1-7; §§ 1-82 Annen del. Forbrytelser Kap. 8-32; §§ Tredje del. Forseelser Kap ; §§ Spesiallovgivningen

15 Utforming av straffebud (1)
Straffebud forbyr eller påbyr en bestemt atferd (oppstiller bud for borgernes atferd og setter straff. Atferdsnorm + straffetrussel Forbud + straffetrussel Påbud + straffetrussel

16 Utforming av straffebud (2)
I straffeloven, samlet i én bestemmelse I spesiallovgivn., atferdsnormer med straffetrussel samlet til slutt Blankettstraffebud: Straffetrussel (påbud/forbud) + fullmaktsbestemmelse i lov, for eksempel vtrl. § 31: ”Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med …. Atferdsregel i forskrift

17 Utforming av straffebud (3)
Skade/faredelikter Først fullbyrdet når følgen har inntrådt Skylden må dekke følgen Krav om årsakssammenheng mellom handlingen og skaden/faren Handlings/unnlatelsesdelikter Fullbyrdet når gjerningsinnholdet er oppfylt – selv om ingen følge har inntrådt Skylden må ikke dekke noen følge Ikke krav om årsaks-sammengen

18 Legemsfornærmelse, strl § 228
1 Legemskrenkelsene er delt inn i flere kategorier 2 Legemsfornærmelse 2.1 Gjerningsbeskrivelsen 2.1.1 Øve vold eller på annen måte fornærme på legemet 2.1.2 Øve vold mot en annens person 2.1.3 På annen måte fornærme på legemet 2.2 Skyldkravet 2.3 Straffen 2.3.1 Den alminnelige strafferammen 2.3.2 Strafferammen ved uforsettlige følger 2.4 Påtalen

19 Straffelovens fragmentariske oppbygging
§ 228

20 Straffelovens oppbygging skillet forbrytelser/forseelser § 2 Forbrytelser Forseelser
Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart (§ 49) Skyldkrav: forsett (§ 40) Samvirke: straffen kan nedsettes (§ 58) ”Foreldelse”: 6 år (§ 61) Påtale: statsadvokaten (strpl § 66) Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: jf § 40 annet l. Samvirke: straffen kan bortfalle (§ 58) ”Foreldelse”: 2 år (§ 61) Påtale: politiet (strpl. § 67 annet ledd, jf § 66)

21 I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet
Felles betegnelse: straffbare handlinger

22 Vilkårene for straffbarhet (1)
Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Skyld Forsett Uaktsomhet Tilregnelighet

23 Andre vilkår for straffbarhet (2)
Påtaleregler Strafflovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse

24 LOVPRINSIPPET EMK art. 7 (jf SP art. 15)
Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. § 96 Ingen kan dømmes uden etter lov, eller straffes uden etter dom

25 LOVPRINSIPPET EMK art. 7 (jf SP art. 15)
… Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. § 97 Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft

26 Lovskravet/EMD Jorgic mot Tyskland, 12. juli 2007 (TfS 3/2007)
lovskravet var tilfredsstilt når individet kunne lese ut fra lovens ordlyd, eventuelt ved hjelp av en domstols tolking av loven, hvilke handlinger og unnlatelser som var straffbelagt EMK art 7 forhindret ikke en gradvis avklaring av hvordan straffebestemmelser var å forstå, samt en gradvis rettsutvikling. Forutsetning at en lik avklaring og/eller utvikling var rimelig forutsigbar.

27 Krav til lovgiver at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. straffelov 2005 § 14) å ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud

28 Krav til lovanvender Forsiktighet under rettsanvendelsen
Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen)

29 UNNLATELSE Ekte unnlatelsedelikter:
Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: Forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt Tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet

30 FORBEREDELSE/FORSØK/FULLBYRDET
FULLBYRDET HANDLING STRAFFBART FORSØK STRAFFRI FORBEREDELSE/STRAFFBAR FORBEREDELSE STRAFFBART FORSØK § 49 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side

31 Straffbar forberedelse
§ 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner § 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, … § 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse § 233 a: Forberedelse til grov legems-beskadigelse eller drap § 201 a: ”Grooming” § 318: ”heleri/hvitvasking-forbund”

32 Forsøk (forts) 3 varianter • Handlingen avbrytes
• Handlingen "treffer" ikke Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498 • "Utjenlig forsøk" 5 hovedpunkter i reguleringen •Krav om en påbegynt "utførelse" •Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) •Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse (§ 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) •Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar bortfalle (§ 50)

33 Straffri forberedelse/straffbart forsøk
Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen" Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker)

34 straffriforberedelse/forsøk

35 Tilbaketreden fra forsøk - strl. § 50
Hva er tilbaketreden? Straffbortfallsgrunn, hører til skyldspørmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) Begrunnelse ikke vist fast forbrytersk forsett incitament til å avstå Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter

36 Vilkårene for tilbaketreden
Ufullendt forsøk Avstår av egen fri vilje Fullendt forsøk Av egen fri vilje forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen ville være fullbyrdet før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget Eksempler: Rt , Rt , Rt , Rt , Rt

37

38 Medvirkning (1) Ingen generelle regler Medvirkningstillegg
Særskilte former Ikke nevnt Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passivitet

39 Medvirkning (2) Hovedmann og medvirker
Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet Avgrensning mot etterfølgende bistand Strl. § 317 Utvider personkretsen som kan straffes Forsettet må omfatte alle elementer i handlingsnormen

40 Medvirkning (3) Medvirkningstillegg
Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) - § 233 Rt 1989 s 1004 (Hasjseilene) - § ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) - § 162 Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) - § 162 Noe modifisering i forhold til seilbåtavgjørelsene: blitt med i bilen/på ferden + ”å ha solidarisert seg med det straffbare forhold”. Rt 1926 s 581 (Arnesen) - Rt 1984 s 1300 (Biltyvpassasjeren) - § 260 Rt 1995 s 355 (Passivitet ved drap) - § 233 Rt 1998 s 459 (”Passiv” kone) - § 162

41 Medvirkning (4) Ikke medvirkningstillegg Tolking av straffebudet
Ordlyden – hvor vid er den? Sammenligning med normalovertredelsen Straffverdighet Kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å ramme en slik handling? Eksempel Rt 1936 s 612 (Halvorsen) - § 237 Rt 1938 s 21/Rt 1970 s 914 (jakt og fiske) - § 407 Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) - § 239

42 FORSØK/MEDVIRKNING Forsøk på medvirkning: M G Offer
(ubrukelig (agerer) bistand) Medvirkning til forsøk: M Offer G (forsøk)

43 Konkurrens – generelt (1)
Hva er konkurrens? sammenstøt av forbrytelser ett eller flere forhold ”Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelse eller forseelser …”, § 62 kan flere handlinger være én forbrytelse? kan én handling være flere forbrytelser? begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens

44 Konkurrens – illustrasjon
Realkonkurrens: flere handlinger Idealkonkurrens: én handling A B C D E tidsakse § 195 § 192

45 Konkurrens – generelt (2)
Betydningen av om det foreligger konkurrens strafferettslig strafferamme, straffeloven §§ 62 og 63 valg av straffebud foreldelse prosessuelt utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven § 252 samme forhold straffeprosessloven §§ 38, 51, 254

46 Realkonkurrens (1) Begreper Én eller flere forbrytelser
realkonkurrens – en reell konkurrens likeartet og ulikeartet realkonkurrens Én eller flere forbrytelser ulikeartet realkonkurrens Konsumsjon Eks: §§ Rt

47 Realkonkurrens (2) Likeartet realkonkurrens Flere fornærmede
Kollektivforbrytelser Eks: § 219 Tilstandsforbrytelser Eks: § 317 Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted forsett; Rt Antall, hyppighet, avstand; Rt Prosessuelle hensyn; Rt Rt , Rt , Rt , Rt Flere fornærmede personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet krenkelser av formuesgoder, Rt

48 Idealkonkurrens - illustrasjon
En handling, én eller flere forbrytelser: § 195 § 192

49 Idealkonkurrens (1) Begreper En eller flere forbrytelser
idealkonkurrens – en tenkt konkurrens likeartet og ulikeartet idealkonkurrens En eller flere forbrytelser likeartet idealkonkurrens personlige rettskrenkelser, Rt krenkelser av formuesgoder

50 Idealkonkurrens (2) Ulikeartet idealkonkurrens gradsforbrytelser
legemskrenkelser sammensatte forbrytelser eks: straffeloven § 258 bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved handlingen ved faktum eks straffeloven §§ eks Rt , Rt ulike interesser eks straffeloven § vegtrafikkloven § 3, Rt lovregulering (subsidiaritetsklausul) § 275 tredje ledd og § 255 annet ledd

51 Beregningen av foreldelse, § 68
Ved realkonkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X_____________________________ Y____________________________ Z_____________________________ Ved forsatt forbrytelse (enhet) X X X Idealkonkurrens - § 67 4.l. X Y Z

52 Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet
En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelses-enhet (§§ 62-63) Beregningen av foreldelse (§ 68) Lovgivningens stedlige virkeområde (§ 12) Tiltalebeslutningen (strpl § 252) Spørsmålskriftet til lagretten (strpl § 364) Stemning over skyldspørsmålet (§ 33) Avgjørelsens rettskraft

53 Straffrihetsgrunner (1)
Straffrihetsgrunnene er generelle regler som utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner og gjør en ellers straffbarhandling straffri ikke straffansvar ikke straffbar frifinnes Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud NB! Straffritak=straffansvar-kan fritas for straff-skjønnsmessig adgang-”i gjerning vist anger”

54 Straffrihetsgrunner (2)
Subjektive straffrihetsgrunner Ikke tilstrekkelig skyld Utilregnelig Objektive straffrihetsgrunner Spesielle Se det enkelte straffebud, f.eks. §§ 167, 249 nr 1 Generelle Nødverge Nødrett Samtykke ….

55 NØDVERGE ANGREP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett
§ ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrep + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld

56 OVERSKRIDELSE AV RETTEN TIL NØDVERGE
Angrep ––––––––––––––– Nødverge (§ ledd) ––––––––––––––– Rt 1996 s 141 Skedsmosaken Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse (§ ledd) "er straffri” Intensitet + andre motiver § ledd, § 56 b) "kan” Tid (§ ledd, § 56 b) "kan"

57 Nødverge Preventiv nødverge Nødverge mot myndighetshandlinger
å forsvare seg eller andre mot et fremtidig angrep som ikke lar seg avverge på annen måte Rt s 141 Skedsmosaken Nødverge mot myndighetshandlinger kan bare erkjennes i sterkt begrenset utstrekning objektivt sett ulovlig handling angrep grovt uaktsom eller forsettlig Rt 1989 s 1265 Tyrkeren fra Larvik Rt 1981 s 21 Alta

58 NØDRETT, § 47 en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte
en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen)

59

60 SAMTYKKE ingen generell samtykkeregel
Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at samtykke fører til straffrihet (§ 235 første ledd) Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff (§ 364) Tolking av det enkelte straffebud Krav gitt av den som handlingen går ut over avgiverens alder (16 år, §§ 196, 212, 18 år , §§ 197, 209) en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning (Andenæs s 186) må foreligge på handlingstidspunktet ikke svik, tvang eller andre mangler innenfor samtykkets rekkevidde Konsekvenser ingen konsekvenser (§ 196) fritar for straff ev. mildere strafferamme ev. mildere straffart

61

62

63 Skyldkrav Straffeloven Spesiallovgivningen
Hovedregelen i § 40: Forsett Unntak Generelt unntak i § 40 annet ledd for de ekte unnlatelsesforseelsene Enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen Straffeloven § 40 gjelder ikke Som regel regulert i loven, som regel uaktsomhet Hvis ikke regulert, tolking

64 Skyldkravet Hva er skyld? Hvorfor kreves skyld?
Bebreidelse Forsett Fokus på gjerningspersonens tankeprosess Uaktsomhet Sammenligning med norm for forsvarlig atferd Hvorfor kreves skyld? Rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon Skylden må foreligge på handlingstidspunktet

65 SKYLDKRAVET (forts.) Dekningsprinsippet:
Skylden må omfatte de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter ______________________ Ytre handling = objektive momenter ______________________ Rt 1983 s 682: "det alminnelige utgangspunkt (er) at forsettet må omfatte hele det objektive gjerningsinnhold"

66 I noen tilfeller forekommer det at et annet straffebud omfatter uaktsom overtredelse av samme gjerningsinnhold som fremgår av et straffebud med forsettskrav. § 233 forsettlig § 239 uaktsom

67 Subjektivt overskudd § 257

68 Objektivt overskudd § 195 - ordlyden

69 Unntak fra dekningsprinsippet
Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. § 195 tredje ledd Skyld Ytre handling etter 24. juni 2005 – RT 2005 s 833 En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven § 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhets-reservasjon.

70 Kombinert skyldkrav § 195 - etter Rt 2005-833

71

72

73 Hensiktsforsett (eller viljesforsett)
gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske (Visshetsforsett (100%) har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet a) Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980:979) bevisst ha tatt den mulige følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet Ikke straffbart forsett b) Den hypotetiske innvilgelsesteori ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse).... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) Fingert forsett (§ 45) Overlegg

74 Forsett Forsettskategorier
Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at …. Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Eventuelt forsett innvilget følgen mulig

75 Overlegg Har hatt til og anledning til å overveie og har faktisk overveid Motsetningen er en impulshandling Aldri vilkår for straff Straffskjerpelsesgrunn, strl. § 233 annet ledd

76 Hensikt Mål, delmål eller nødvendig middel
Subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser

77 Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud – formene defineres § 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller …, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt. Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26

78

79 Uaktsomhet Hva er uaktsomhet?
Sammenligner med norm for forsvarlig atferd Tenkt objektiv norm Individ Konkret situasjon Interesse som skal beskyttes Straffbar uaktsomhet Hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet? Hensynet til straffebudets effektivitet

80 Grader av uaktsomhet, av klanderverdighet
Grov uaktsomhet (måtte forstå) "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328 Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå) Mangel på aktsomhet Culpa levissima (kunne ha innsett) § 43, "kunne ha innsett muligheten" skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet

81

82 A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen)
Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differensiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhets-vurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon). Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning – anbefalte uttaksrutiner – særegne risikomomenter med stort skadepotentiale ≈ strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet – ikke her – frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle.

83 EVENTUELT FORSETT BEVISST UAKTSOMHET
tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre i tillit til at følgen ikke vill inntre "Ja vel da" "Det går nok bra" akseptert følgen akseptert risikoen

84 Uaktsomhet Bevisst uaktsomhet Ubevisst uaktsomhet
Har holdt følgen som mulig og bevisst tatt en risiko Mangel på hensynsfullhet Ubevisst uaktsomhet Har ikke holdt følgen som mulig men kan bebreides for det Mangel på oppmerksomhet

85 Villfarelse Feiloppfatning, uvitenhet, misforståelse
Faktisk villfarelse, strl. § 42 Rettsvillfarelse, strl. § 57

86 Faktisk villfarelse, § 42 Villfarelse om faktiske forhold
Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM

87 Faktisk villfarelse, § 42 H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon."

88 § 42 første ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøier straffeskylden

89 § 42 annet ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen uaktsom villfarelse frier ikke hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet

90 § 42 fjerde ledd virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd)

91 virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (straffbart)
ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi villfarelsen kan påvirke straffeutmålingen

92 RETTSVILLFARELSE, § 57 To krav til lovkunskap:
de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter •ved gjerningpersonen •ved lovreguleringen Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille)

93 Rettsvillfarelse Faktisk villfarelse § 57 § 42
egentlig rettsvillfarelse normvillfarelse villfarelse om den rettslige reguleringen offentligrettslige forhold tilnærmet objektivt ansvar uegentlig rettsvillfarelse situasjonsvillfarelse villfarelse om ”utenfor-liggende” forhold privatrettslige forhold effektiv rettshåndhevelse likt virkende rettshåndhevelse å ramme skjult forsett

94 Straffansvar for foretak (1)
Generelt Hensyn prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå Supplerer personlig ansvar Rt Ansvaret er fakultativt, jf ”kan” Hvilke foretak omfattes? oppregningen i § 48a annet ledd dvs alle Offentlig og privat sektor Uansett organisering

95 Straffansvar for foretak (2)
Vilkårene for foretaksstraff, § 48a ”straffebud er overtrådt” i prinsippet alle straffebud de objektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn skyldkravet må være oppfylt men kollektivt, kumulative feil, Rt forsett kumuleres ikke tilregnelighet kreves ikke gjerningsperson, ”noen” anonyme feil omfattes

96 Straffansvar for foretak (3)
Vilkårene (fortsatt) tilknytningskravet - ”på vegne av” positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker) avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven § 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket

97 TILREGNELIGHET, §§ 44, 46 Tilregnelig
et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig – så straffri tilregnelig med psykisk avvik – straffenedsettelse § 56 c)

98 Utilregnelighet (1) § 46 15 år – den kriminelle lavalder = straffri § 44 Psykotisk – et medisinsk begrep = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen tvungent psykisk helsevern, § 39 Bevisstløs – juridisk begrep, videre enn koma absolutt relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad (= 55 IQ) – totalvurdering tvungen omsorg § 39a

99 Utilregnelighet (2) § 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse – tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik – tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig

100 RUS, § 45 "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "en følge av"
"selvforskylt" Rt 1977 s 644 (Vodka/lime) "rus" Rt 1983 s 202 H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer forsett. Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld – Rt 1978 s 1306 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri (§ 44) sterk nedsettelse av bevisstheten - straffnedsettelse (§ 56 nr 1 c) faktisk villfarelse - straffri (§ 42)

101 Atypisk rus En særlig disposisjon; organisk lidelse; psykiatrisk tilstand; utmattelsestilstand; betydelig psykososial stressituasjon Brått innsettende, som ”lyn fra klar himmel” Plutselig oppvåkning Tidsbegrenset tilstand Personfremmed handlingsmønster og atferd Total amnesi Beskjedent alkoholinntak, eller andre rusmidler

102

103

104

105 Andre vilkår for å straffe
Påtalereglene Straffelovgivningens virke i tid og rom Foreldelse

106 RAs prioriteringer ved iverksettelse og gjennomføring av etterforskning
Drap og andre alvorlige voldsforbrytelser, herunder ildspåsettelser og andre alvorlige forbrytelser som setter liv og helse i fare Alvorlige seksualforbrytelser Alvorlige narkotikaforbrytelser Alvorlige trafikklovbrudd, herunder dødsulykker, ulykker med betydelig personskade og trafikkatferd som bærer preg av at gjerningspersonen bevisst har tatt en risiko som har innebåret nærliggende fare for alvorlig ulykke Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet, alvorlig IKT-kriminalitet, og alvorlig miljøkriminalitet som rammer det indre miljø (arbeidsmiljøet) og det ytre miljø (natur og kulturminner) Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert

107 For at det skal tas ut tiltale må påtalemyndigheten
være overbevist om siktedes straffeskyld, og må være av den oppfatning at straffeskylden kan bevises i retten

108 Påtalereglene, strl.kap. 7
Det offentligrettslige forfølgningsprinsipp Hovedregelen, strl. § 77 Unntak påtalebegjæring fra fornærmede, § 237| allmenne hensyn, § 142 enten privat påtele eller allmenne hensyn, § 291 "både og”, § 251 Utøvelse og foreldelse av privat påtalerett fornærmede, ev. forelder/verge, § 78 senest 6 måneder etter kjennskap, § 80

109 RAs fire mål for straffesaksbehandlingen
Høy kvalitet Innholdmessig kvalitet Rettssikkerhet Ressursutnyttelse Høy oppklaringsprosent (minst 38 %)* Kort saksbehandlingstid* Oppklarte forbrytelser, ikke overstige 120 dgr (112) §§ 228 annet ledd, 229, ikke overstige 90 dgr (86) Under 18 år, innen seks uker (41) Adekvat reaksjon Oppklaring Rask reaksjon Se prioriteringer

110 STEDLIGE VIRKEOMRÅDET, §§ 12 - 13
I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HANDLINGER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER (§ 12 nr 2) NORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØRENDE I NORGE (§ 12 nr 3) UNIVERSALPRINSIPPET UTLENDINGER (§ 12 nr 4) GJERNINGSSTEDET (§ 12 annet ledd)

111

112

113 FORELDELSE av adgangen til å reise straffesak §§ 66 – 69 Frister:
Strl § 67: 2 – 25 år Strl §§ 93 og 91 5 – 30 år eller aldri Begrunnelser • Bevismomentet • Prevensjonsmomentet • Behovet for straff avtar • Mothensynene blir sterkere

114

115 Kriminalitetsutvikling
1955: anmeldte forbrytelser 5 000 straffede 45 år senere : mer enn anmeldte forbrytelser antall straffede 4 doblet fangebefolkningen doblet

116 Straffesakskjeden

117 REAKSJONSLÆREN H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl § 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Alminnelige straffer, § 15 Tilleggsstraffer, § 33 Andre reaksjoner, §§ 34, 34a

118 RAs prioriteringer I 2007 skal reaksjonsspørsmålet vies særlig oppmerksomhet på følgende områder:
Organisert kriminalitet og kriminelle nettverk Voldskriminalitet Omfattende og gjentatt vinningskriminalitet Alvorlige trusler Dødsulykker i trafikken Overtredelse av veitrafikkloven § 10 Inndragning Bruk av konfliktråd Bruk av samfunnsstraff Bruk av ”strafferabatt ved tilståelse”, jf strl. § 59

119 Strafferammer Fengsel:
§ 17 (generelle regler) i straffebudet spesielle regler (minstestraff/inntil) unntak §§ og § 61 Forvaring: §§ 39 c, 39 e (tidsramme; minstetid (maks. 10 år) maks. 15 år (21 år); ev. forlengelse 5 år/gang Samfunnsstraff: § 28a (fra 30 til 420 timer) Bøter: § 27 nr 2 (generelle regler), i straffebudet spesielle Rettighetstap: § 29

120 REAKSJONSFASTSETTELSEN
Generelt Allmennpreventive hensyn Rimelig straff Handlingen Handlingens grovhet Graden av skyld hos lovbryteren Lovbryteren • Motivet Beruselse Alder Mental tilstand Uheldige miljøforhold Tidligere straffbare forhold Anger Særlige konsekvenser for lovbryteren Den fornærmede Provokasjon Mobbing Misshandling

121 Fengsel § 17 (fra 14 dgr inntil 15 år);
I straffebudet spesielle regler (eks. § 192 og § 174 (minstestraff), og inntil) Unntak §§ (sette ned) Inntil 20 år § 60a, org.krim grp § 61, gjentakelse av handling av samme art § 62 fellesstraff Inntil 21 år hvor det er særlig bestemt Ubetinget Betinget; kap. 5

122 BETINGET DOM, § 52 allmennpreventive hensyn handlingens grovhet
situasjonen personen forhold som inntrer etter den straffbare handlingen To former: eksekusjonsutsettelse domsutsettelse

123 FRAVIKE STRAFFERAMMER
Straffnedsettelsesgrunner § 56 "retten kan ...." = rettens skjønn overskridelse av nødverge og nødrett (§§ 47, 48) berettiget harme (§ 56 b) rettsvillfarelse (§ 57) samvirke (§ 58) "i gjerning vist anger" (§ 59)

124 Fravike strafferammer (2)
Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null Provokasjon (§ 228 tredje ledd) Samvirke (§ 58) I gjerning vist anger (§ 59) Utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige ... (§§ 195, 196 siste leddene) Straffskjerpelsesgrunner Organisert kriminell gruppe, § 60a Gjentakelse, § 61 Fellesstraff, § 62 voldtekt § 192 andre ledd utuktig omgang med barn § 195 andre ledd drap § 233 andre ledd

125 LØSLATELSE PÅ PRØVE Ubetinget straff soning
benådning (hel eller delvis) løslatelse på prøve H-regel: 2/3, dog minst to måneder) U-tak: 1/2 U-tak: 7/12

126 FORVARING, § 39c tilregnelige: forvaring
= straff (jf § 15), ensporet reaksjon "en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet" utilregnelige: tvungent psykisk til helsevern, § 39 tvungen omsorg, § 39a

127 Samfunnsstraff, strl. §§ 28a og 28b
Fritidsstraff alt. til ubetinget fengsel i 1 år når hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet samtykke bosted i Norge Strafferamme: fra 30 til 420 timer Vilkår Kan kombineres med bot eller ubetinget fengsel Kan ikke kombineres med betinget fengsel, Rt 1995 s. 1165

128 BOT, §§ 26a – 28 trenger hjemmel som eneste straff
trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer Utmåling: H-regel: ingen grenser U-tak: forenklet forelegg det straffbare forhold formuesforhold livsforhold Subsidiær fengselsstraff: 1 dag – 3 (4 1/2) måneder

129 Rettighetstap, §§ 29, 33a ved siden av eller istedenfor annen straff
fratas stilling eller retten til for fremtiden å ha en stilling, utøve en virksomhet, …. begått en straffbar handling uskikket til fare for misbruk allmenne hensyn Varighet inntil 5 år ved særlige ubestemt tid

130 INNDRAGNING, § 34 av utbytte av en straffbar handling
Gjenstandsinndragning utbytte, avkastning, fordeler verdiinndragning Utvidet inndragning, § 34a betydelig utbytte alvorlig handling omvendt bevisbyrde også fra ektefelle

131 UTVISNING, utlendingsl. § 29
grunnlag for vedtak om utvisning er at utlending som er ilagt straff for forhold med over 3 måneder strafframme kan utvises. Det skal legges vekt på om "forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak ovenfor utlendingen selv eller nærmeste familie" å utvise ham UDI avgør H-regel: utvisning gjelder for alltid U-tak: tidsbegrenset, men ikke kortere enn 2 år

132 Spesiell strafferett Det kreves god forståelse av følgende straffebud:
Strl. § 162 (forsettlig og uaktsom, vanlig og grovere former for narkotikaforbrytelse) Strl. § 192 (forsettlig og grovt uaktsom voldtekt) Strl. §§ 228 og 229 (legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse) Strl. §§ 233 og 239 (forsettlig og uaktsomt drap) Strl. §§ 255, 257, 267 og 391a (underslag, tyveri, ran og naskeri) Strl. § 317 (heleri)

133 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud
Straffebudet leses (straffelov/spesiallov?) Forseelse eller forbrytelse Subjekt Beskyttelsesgodet Objektive vilkår for straff Hva innebærer de enkelte ledd i handlings-beskrivelsen (normen)? Kan straffrihetsgrunner påberopes, i tilfelle på hvilken måte?

134 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (2)
6. Subjektive vilkår for straff Hvilke skyldkrav stilles? Hva skal skylden omfatte? 7. Forsøk Er forsøk straffbart Når er handlingen fullbyrdet? (Forsøkets øvre grense) Når foreligger straffbart forsøk (Forsøkets nedre grense) Medvirkning Konkurranseproblemet

135 Huskeliste til bruk ved tolking av straffebud (3)
10. Påtale 11. Straff 12. Straffopphørsgrunner 13. Prosessuelle spørsmål

136 Kriminalpolitisk seminar våren 2008
Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Auditoriet i 7. etasje i DN. Onsdager kl 13. februar: VIC-PROSJEKTET I OSLO FENGSEL 27. februar: SKILSMISSE PÅ NORSK? 12. mars: LAR – LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING 2008 – NYE FORMER FOR KONTROLL OG HJELP? 9. april: DEN NORMATIVE KRIGEN MOT TERROR OG RETTSSIKKERHETSUTFORDRINGENE 23. april: NÅR POLITIET BEGÅR ELLERS STRAFFBARE HANDLINGER Seminaret er åpent for alle Velkommen!