Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Bjørn Reppe 03.12.2018.

Presentasjon om: "Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk Bjørn Reppe 03.12.2018."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i fjordområder med stor cruisetrafikk
Bjørn Reppe

2 Fokus ble satt på Geiranger-, Nærøy- og Aurlandsfjorden

3 Forhold som dette i verdensarvfjordene er årsaken til at Klima- og miljødepartementet ga Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å kartlegge utslipp i norske fjorder med stor cruisetrafikk.

4 Prosjekt KLD Mdir Kystverket Billedmateriale Rambøll rapport
Luft-forurensing Univ. I Bonn Marintek Sjøfarts-direktoratets rapport Gjeldende regelverk Sdir Innspill fra interessenter Møter Utvikling av regelverk for Verdensarvfjordene Analyse av konsekvenser Menon

5 Forurensningssituasjonen i verdensarvfjordene basert på målinger og beregninger.
Konsentrasjonen av NOx innerst i Geirangerfjorden og i Flåm er til tider høy og kan ha en negativ helsemessig påvirkning. NOx sammen med sot/røykpartikler og vanndamp bidrar til dannelse av røykskyer i fjordene. Konsentrasjonen av veldig små partikler er til tider høy i Geiranger hvor det er gjort målinger. Den er sannsynligvis høy i andre cruisehavner også. Små partikler kan også ha en negativ helsemessig påvirkning. Nivåene av SOx i fjordene overskrider ikke nivåer som anses å utgjøre en helserisiko. Marinbiologiske undersøkelser ble ikke utført. Konsekvenser av utslipp til sjø er ikke vurdert. Det er dokumentert at cruiseskipene slipper ut lite kloakk, gråvann og lensevann til sjø.

6 Forslag til tiltak for all kommersiell trafikk i alle verdensarvfjordene
OPPDRAG TIL SJØFARTSDIREKTORATET Innen 1. januar 2018 I samarbeid med Kystverket vurdere muligheten for å innføre maksimal hastighet for skip i definerte soner i verdensarvfjordene. Utrede nærmere om det kan fastsettes som krav at røyk fra skip i verdensarvfjordene skal ha en tetthet som maksimalt reduserer gjennomsiktigheten med 50 % under kaldstart og 10 % under seilas. Innen utgangen av 2018 Stille krav om at skip skal ha NOx-utslipp som ikke overstiger verdiene gitt i MARPOL Vedlegg VI, regel 13.4 (Tier II) innen 2018 og regel 13.5 (Tier III) fra tidligst Tidspunkt for ikrafttredelse for disse kravene avklares etter nærmere vurdering. Stille krav til at drivstoff som brukes skal ha et svovelinnhold som ikke overstiger 0,10 %, eventuelt bruk av rensesystem (scrubber) som gir tilsvarende eller lavere utslipp av svoveloksider. Ved bruk av rensesystem skal synlig vanndamp fjernes fra avgassen. Fortsettelse neste side…..

7 Forslag til tiltak for all kommersiell trafikk i verdensarvfjordene
Fortsettelse… Nærmere vurdering med sikte på forbud mot utslipp av vaskevann fra scrubbere. Nærmere vurdering med sikte på utslipp av gråvann. Nærmere vurdering med sikte på utslipp av kloakk, urenset og renset.

8 Takk for oppmerksomheten!

9 Funn basert på Rambøllrapporten
Cruiseskip Høy alder på cruiseskip innebærer at de ikke har den miljøtekniske standarden som gjelder for nybygg i dag. De fleste har diesel-elektrisk energisystem som gir bedre fleksibilitet når det gjelder motorbelastning. Kun 12% av cruiseskipene benytter tungolje inne i fjordene. Disse benytter scrubber. Mer enn 75% av drivstoffet som benyttes av cruiseskipene har mindre enn 0,1 % svovel. 91% slipper ikke ut behandlet eller ubehandlet kloakk. 94% slipper ikke ut lensevann.

10 Funn basert på Rambøllrapporten, fortsettelse…
Hurtigruten og lokal skipstrafikk Funn

11 Hva slippes ut fra fartøy generelt?
Utslipp til luft NOx SOx Partikler. PM 2,5 og PM 10 Sot (Black carbon) CO2 Utslipp til sjø Kloakk (bakterier og næringssalter) Vaskevann Oljeholdig vann Svovel- og syreholdig vann Ballastvann

12 Hvordan finner vi ut hvor mye som slippes ut i norske fjorder
Hvordan finner vi ut hvor mye som slippes ut i norske fjorder? Konsulentene spør og beregner, samt bruk av AIS. Omfattende elektronisk spørreundersøkelse sendt ut til skipene (MARINTEK). Brukes til beregning av mengde utslipp. Utslipp til luft NO og NO2. Dannes i motorene som et resultat av hvordan drivstoffet forbrennes. Temp. og oppholdstid. Rensing? SO2. Et resultat av hvor mye svovel som finnes i drivstoffet. Partikler. PM 2,5 og PM 10. Utslipp til sjø Kloakk (bakterier og næringssalter). Relatert til hvilke rensesystemer og lagringsmuligheter de har om bord. Vaskevann. Relatert til rense og lagringsmuligheter. Oljeholdig vann. Kan slippe ut 15 ppm i lensevann. Rensing? Svovel- og syreholdig vann. Dette kan slippes ut dersom svolvelrensing (scrubbere) benyttes. Fortsetter neste ark…..

13 Bruk av AIS (automatic identification system) – alle større fartøy har dette.
Signaler med enkel fartøyinformasjon, blant annet IMO nr, hastighet og posisjon på fartøyet, sendes ut fra fartøyene hvert 6. til 15. sekund. Disse mottas av satellitter eller bakkestasjoner og lagres. Lagret AIS fartøyinformasjon hentes ut og kobles opp mot andre databaser som har informasjon om type maskineri, type bunkret drivstoff og annet. Annen programvare samholder denne informasjonen og regner ut mengde utslipp til luft av SOx, NOx, CO2 og annet. Systemet har sine begrensninger og kan kun brukes til å beregne utslipp når fartøyet har en gitt hastighet over lengre tid, for eksempel når de seiler inn i systemet av fjorder. Når fartøyet ligger i ro kan det ikke brukes. Informasjon fra spørreundersøkelsen kan benyttes til å forbedre AIS-data.

14 Hvordan sprer utslippene seg fra skipene innerst i fjorden(e)?
Spredningsanalyse for de 3 fjordene gjøres for sommerperioden I Geiranger benyttes også info fra bakkestasjoner som bidrar til kalibrering. Et kamera som overvåker det visuelle er også satt opp. Nøkkelord her er matematiske modeller, topografi og meteorologi. Dersom forurensing slippes ut fra skip innerst i fjorden vil værforholdene og formen på fjorden ha stor betydning for hvordan denne forurensingen spres. Vind og vindretning er åpenbart viktig, men også nedbør, temperatur og atmosfærisk trykk kan påvirke. Meteorologiske modeller benyttes og sjekkes mot observerte verdier fra målestasjonen på Tafjord. 3D topografiske kart er tilgjengelige. Generelle matematiske modeller er tilgjengelig fra USEPA. Disse tilpasses til vårt bruk.

15 Prosjektet skal bidra til:
Reduserte utslipp, Bedre naturopplevelse for turistene Styrking av turistnæringen og ivaretakelsen av miljøet SAMARBEID MELLOM NÆRING, MYNDIGHETER, ANDRE INTERESSENTER - SKAPE EN VINN – VINN SITUASJON

16 Metode AIS data for å identifisere skipene
Elektronisk spørreundersøkelse og datainnsamling fra hvert skip Spørsmål knyttet til operasjonelle forhold og utslipp: drivstofftype, forbruk, ved anker, DP, ved kai, gråvann, kloakk, renset kloakk Lokal skipsfart inkluderes i kartleggingen Beregninger av utslipp til luft ved bruk av modellering Støtte fra målestasjoner for luftforurensing på land – Univ. i Bonn Innsamling av meteorologiske data fra statlig værstasjon Involvering av interessenter, næring, myndigheter mm. gjennom arbeidsmøter og innspill Rapporten vil inneholde forslag til generelle tiltak/tiltaksområder

17 Data collected (1) Vessel name IMO number Year built Propulsion system
Propulsion power installed, kW Auxilliary power installed, kW Comments, machinery plant and arrangements Planned number of visits to Geiranger in 2016 Characterize your visits to Geiranger – variable? Dynamic positioning, anchor , pier Machinery data, number of main and aux. engines Fortsetter………..

18 Data collected (2) Engine manufacturer, model, year built, no. of cylinders and configuration Nominal power, kW Nominal engine speed, rpm PTO/PTI (kW) Aux engine data Fuel specification, main and aux. engine Fuel viscocity, main engine, (cSt): Fuel sulphur content, main engine Fuel sulpur content, aux. engine Amount of fuel used Comments on fuel used on main and aux. engines Fortsetter……..

19 Data collected (3) Emission reduction technology onboard
NOx reduction technology – type of system. Percent reduction SOx reduction technology – type of system. Percent reduction Discharge of bilge water Concentration of oils/chemical in dicharged bilge water Discharge of treated sewage Sewage treatment plant – IMO approval reference Discharge of grey water Grey water treatment system Discharge to sea from scrubbers Operational data, Geiranger, Zone 3 – operational data specifically for Geiranger.

20 Målinger som gjøres av Univ. i Bonn – del av Verdensarvsprosjektet
Tre målestasjoner med forskjellig høyde over havnivå. Måler: SO2 NO2 PM10 og PM2,5 Meteorologiske parametre

21 Meteorologi og spredningsmodellering
WRF (Weather research and forecast model) - høyoppløslig USEPAs MMIF (Mesoscale Model Interface) CALPUFF – et ikke-steady state meteorologi- og luftkvalitetsystem. Bra ved langtransport av forurensende komponenter og ved komplekse meteorologiske forhold. Kan også brukes for nær-transport. AERMOD – Gaussian plume modell for komplext terreng. Kan estimere «worst case» forhold