Kommunereform Fusa kommune

Presentasjon om: "Kommunereform Fusa kommune"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereform Fusa kommune 16.10.14
Victor Ebbesvik, KS Vest

2 Dette er KS Styres av medlemmene 428 kommuner 19 fylkeskommuner
500 bedrifter Styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner er politisk styrt og velger derfor politikere til styrende organ i KS. Bedrifter er administrativt styrt og er administrativt representert i styrende organer. Styremedlemmene i KS er folkevalgte i sine kommuner og fylkeskommuner. Kartgrunnlag Copyright © Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS

3 KS si rolle som medlems- og interesse- organisasjon
Arbeide for styrking av lokaldemokratiet og best moglege rammevilkår for kommunane Formidling av fakta- og forskingsbasert kunnskap som bidrag til godt vedtaks-grunnlag i kommunane Tilrettelegging av arenaer for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling Samordne prosessar som omfattar kommunane i fylket KS skal vere gjenkjenneleg som medlems- og interesseorganisasjon også når kommunereformarbeidet pågår

4

5 Kommunestruktur i en del andre land
2009 Antall kommuner Innb. Pr. kommune(gj.snitt) Norge 430 11000 Sverige 290 31000 Danmark 98 56000 Finland 416 12000 Storbritannia 434 128000 Frankrike 36683 1600 Spania 8111 4900 Italia 8101 7100

6 Regjeringens mål med reformen
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

7

8 Ekspertutvalgets anbefalinger
Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Deres utgangspunkt er at kommunene i hovedsak skal løse sine oppgaver selv. Interkommunalt samarbeid har sine begrensninger m.h.t demokrati, styring og kontroll. Omfanget er blitt for stort. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunns- utviklingsområder Forutsetning for å lykkes med mer demokrati er at staten bør redusere detaljstyringen. Ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer

9 Hva foreslo Regjeringen – Kommuneproposisjon 2015
- Legger i all hovedsak Ekspertutvalgets vurderinger til grunn for forslaget - Modifiserer forslaget om innbyggere - Interkommunalt samarbeid – kanskje ikke så kritisk som Ekspertutvalget Viktige utfordringer i interkommunalt samarbeid,(styring, kontroll, demokrati )men en vil ikke legge begrensinger i bruken dersom det gir gevinster for kvalitet og effektivitet Viderefører i utgangspunktet generalistkommuneprinsippet Fylkeskommunen består inntil nye robuste kommuner med nye oppgaver er på plass Hvilke nye oppgaver kommunen skal ha – forslag kommer våren 2015

10 Økonomiske virkemiddel
Dekning av engangskostnader – basert på antall kommuner og innbyggere (fra 20 til 65 mill.kr. ) Reformstøtte – basert på antall innbyggere NB ! Ikke infrastruktur (fra 5 til 30. mill kr. ) Kommuner under innb. skulle ikke få noe. Inndelingstilskudd – den sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den var to (eller flere) kommuner 15 år, så 5 års nedtrapping Inntektssystemet for kommunene skal gjennomgås – nytt system 2017 Egen lov om godkjenning av låneopptak fra høsten av. (dette blir det nå ikke noe av – Regjeringen trakk forslaget etter en høringsrunde)

11 Kommunereformen – endringer i Stortinget vs. Kommuneproposisjonen.
Flertall for reform, politisk tilslutning til endringer i kommunestrukturen, målene for reformen og at prosessene skal starte til høsten. Enighet om de økonomiske virkemidlene. Tre endringer/presiseringer: Flertall for å opprettholde et tredje folkevalgt forvaltningsnivå. Utredning i høst for å gjennomgå oppgavene til et regionalt nivå. Sammenstilling av eksisterende dokumenter og utredninger og på selvstendig grunnlag skissere egnede funksjoner og oppgaver til et regionalt f.v nivå ut fra ulike inndelingsalternativer.

12 Kommunereformen - endringer i Stortinget vs. Kommuneproposisjonen forts.
Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen understrekte at det er eit utredningsansvar for alle kommunar» Også kommuner som etter sammenslåing blir mindre enn innbyggere skal få støtte, slik at ikke oppfattes som en minimumsstørrelse for en kommune.

13

14 Hva mener ks?

15 KS sitt utgangspunkt Eit samrøystes landsting i KS uttalte i februar 2012 at: kommunegrenser kan endrast ved gode lokale prosessar oppgåvene må vere avgjerande for kommunestrukturen kommunane sjølv må ha styrande innverknad på prosessen Hovudstyret vedtok i juni 2013 at: «En mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan»

16 Lokale prosessar – kommunane må styre
KS har som føresetnad at eventuelle endringar i kommunestrukturen må bygge på gode lokale prosessar Det er kommunane sjølv som må eige prosessane, men bistand kan ytast frå KS og Fylkesmannen. KS skal ikkje drive fram prosessane. KS Landsstyre uttalte m.a. følgjande 28. mai: «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte»

17 Utgreiingsansvar for alle kommunar
Fleirtalet i Kommunal- og forvaltningskomiteen har understreka at «det er eit utredningsansvar for alle kommunar», og departementet har fastslått at det inneber at alle kommunar skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere samanslåing, samt gjere vedtak innan våren 2016. KS vil ikkje ha nokon rolle når det gjeld kva for kommunar som bør innleie samtaler med kven, jf. premissen om at det er kommunane som skal eige prosessane MEN: KS vil på medlemmane sine premisser legge til rette for lokale prosessar saman med Fylkesmannen når det vert etterspurd

18 Kun kommunereform? Hva med stats –og styringsreform?
Staten må bidra med: Betydelig reduksjon i statlig detaljstyring og rapporteringskrav Klar reduksjon i landsomfattende tilsyn Færre innsigelser til arealplanene Flytte ressurser og oppgaver fra stat til kommune Mer enhetlig regional organisering på statlig side

19 Sikre folkevalgte regioner
Flytte oppgaver nærmere innbyggerne - også til et regionalt folkevalgt nivå Ikke overføre oppgaver fra fylkeskommunene før etter en helhetlig oppgavegjennomgang og avklart framtidig kommune- og regionstruktur

20 Kommunereform – prosessen i Hordaland
Fylkesmannen har en sentral rolle i reformen lokalt–samarbeid med KS om gjennomføring. Sentrale begreper er tilrettelegging av regionale/lokale prosesser, koordinering, samarbeid, støtte og veiledning. Fylkesstyret KS er den sentrale møteplassen mellom KS og Fylkesmannen Utredningsansvaret: Fylkesmannen skal følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lederskap - Egen prosessveleder ansatt i september Verktøy på KMDs hjemmesider: befolkningsutvikling, arbeidskraftsbehov, nøkkeltall for økonomi og tjenesteproduksjon, pendlingsdata. Supplert med kommunens egne data mener man å kunne erstatte de tradisjonelle utredningene. Vil heller ikke bli gitt midler til dette. KMD vil lage veileder til k. om hvordan starte opp prosessene med å lage seg et ut-fordringsbilde, råd og tips om en god prosess, involvering av innbyggere m.v.

21 Kommunereform – Prosessen i Hordaland forts.
K. vil få dekket kr til informasjon og folkehøring. Kommunene står fritt. KMD lager spørreskjema kommunene kan bruke. Opp til kommunene selv om de vil ha rådgivende folkeavstemming K. skal fatte vedtak innen sommeren skal meldes inn via Fylkesmannen. Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtak. Legge vekt på helheten i regionen og fylket. Også gjøre en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen.

22 Døme på bidrag frå KS til dei lokale prosessane
Utvikla ein enkel berekningsmodell som viser økonomiske utslag av kommunesamanslåingar ut frå dagens inntektssystem. Kan vise utslag for samanslåing av inntil 7 kommunar! Mange rapportar, publiseringar og verktøy om lokaldemokrati (storleiken si betyding for lokaldemokrati, kartlegging av tilstanden for lokaldemokratiet, tiltak for å oppnå god politisk styring, tiltak for å involvere innbyggarane i avgjerdsprosessen, erfaringar med nærdemokratiske ordningar, Folkevaldprogrammet m.v) Kommunen si rolle som arbeidsgjevar når vedtak vert fatta om utgreiing, planlegging eller gjennomføring av samanslåingsprosessar – særs viktig med god kompetanse og profesjonalitet i høve lov- og avtaleverk i samband med omstillingsprosessar Og ikkje minst viktig: godt samspel mellom politisk og administrativ leiing

23 3 råd fra Telemarksforskning om lykkelige kommuneekteskap
Vit hva du vil – bli enige om felles visjoner og mål Involver innbyggerne Vær raus og tenk stort

24 ”Vennskap raknet, naboskap blev uvennskap og mann og kone fikk nye grensestolper gjennom ektesenga. Tordnen skrallet og jorda revnet. Nærmere ragnarok har vi næppe vært her i landet enn da Kommunalavdelinga iverksatte den store kommuneinndelingsreformen på 60-tallet” Källa: Kommunaldepartementet Oslo, KRD 1998. Åbo Akademi | Domkyrkotorget 3 | Åbo

25 Takk for oppmerksomheten – lykke til!
.no