Du er viktigere enn du tror, også for andres barn

Presentasjon om: "Du er viktigere enn du tror, også for andres barn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Du er viktigere enn du tror, også for andres barn
Østlandske lærerstevne 2. nov. 2012 kl – 12.00 Unicef Norge v/Emilie Kinge Web adresse: emiliekinge.no Mob: Emilie Kinge

2 Dagen vil inneholde: Hvem er de sårbare og utsatte barna?
Hvor viktig er det at vi ”ser” barn? Hva innebærer det ”å se” barn? Om kommunikasjon og samtalens betydning. Hvordan kan vi jobbe med dette i barnehagen? Om foreldresamarbeid. Hva innebærer det ”å se” foreldre? Og hvordan kan barnehage og foreldre jobbe sammen for å bry seg om (hver)andres barn?

3 Hvem er de sårbare barna?
Vanlige barn med helt normale reaksjoner på uoversiktlige forhold i eller utenfor dem selv. Emilie Kinge

4 ”Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gjøre uten at han holder noget av hans liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthet. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej” (Løgstrup, 1991). Emilie Kinge

5 Den ene «Det kan være nok med Den ene som ser og forstår. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet.» (Finn Skårderud 6/2004) Emilie Kinge

6 Hva er det som gjør at det går bra med noen barn tross vanskelige oppvekstvilkår?
1) En god person. En som visste om meg. 2) Egenskaper ved personen selv. De hadde bl.a. utviklet et godt språk. Dette har de kunnet benytte ved å skrive dagbok, snakke, fortelle osv. 3) De møtte gode fagfolk den dagen de møtte veggen, slik at ”de kunne se lysløypa til et godt voksenliv” (Magne Raundalen) ”De barn som blir spurt hva som gikk galt under egen utviklingsprosess, svarer alltid det samme; de syntes ikke de ble sett, hørt og tatt alvorlig." (Juul 2004) Emilie Kinge

7 Om å SE barn og om å oppleve seg sett
Om å bli sett i sine behov Og sett i sine bekymringer, vansker og følelsesmessige tilstand. Om å bli sett bakenfor handlinger og væremåte Om å bli sett/verdsatt for sine egenskaper, intensjoner og for sin innsats, heller enn handlinger og ferdigheter Emilie Kinge

8 Den lille prinsen Men øynene er blinde. Man må lete med hjertet.
En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet (s. 78)

9 Empatisk forståelse og empatisk kommunikasjon
Empati kan beskrives som 1) innlevelse eller inntoning og 2) (empatisk) kommunikasjon Emilie Kinge

10 Om motivasjon ”Med andres anerkjennelse i ryggen er det utrolig hvor langt man kan strekke seg. Og motsatt; dersom støtten og anerkjennelsen uteblir, kan selv den minste oppgave oppleves som et ork. Det er i mange tilfeller ikke oppgavene eller utfordringene i seg selv som gjør det vanskelig for oss i livet, men heller fraværet av anerkjennelse og bekreftelse fra menneskene og miljøet rundt oss (Brunstad 2005) Emilie Kinge

11 Mange barn blir ikke sett
Kjære Simon! Jeg kan ikke huske at mamma noen gang ga meg en klem, at jeg satt på fanget hennes eller at hun sa at hun var glad i meg. Ikke pappa heller. En gang fikk jeg følge med en klassevenninne hjem. Moren hennes så meg inn i øynene, tok ansiktet mitt i hendene sine og holdt meg slik i noen sekunder. Hun smilte og sa: - Du er ei fin jente. Det glemmer jeg aldri. Emilie Kinge

12 HVORFOR….. …er det å bli sett og bekreftet en så viktig del av det å være menneske? Kanskje kan vi si det så enkelt som at gjennom andres verdsettelse får vi hjelp til å verdsette oss selv. Gjennom andres fastholdelse, hjelpes vi til å fastholde oss selv (Brunstad 2005) Emilie Kinge

13 satt i gresset og tegnet. ”Hvordan staves venn?”
Om å føle….. Nasse Nøff og Ole Brumm satt i gresset og tegnet. ”Hvordan staves venn?” spurte Nasse. ”Jeg trenger ikke stave det. Jeg føler det.” svarte Brumm Emilie Kinge

14 Grunnleggende behov ”Jeg tror svært mye handler om å bli likt. Kanskje er det så enkelt. Vi trenger at noen setter pris på oss. Jeg tror mye av det jeg gjør styres av at noen skal like meg. Godt voksen er jeg fortsatt håpefull om at min far skal sette pris på mye av det jeg presterer” (Skårderud 1999) Emilie Kinge

15 Om å snakke med barn for…
…å gjøre barn i stand til å beskrive sin situasjon, sine følelser og behov gjennom språk og ikke gjennom handling. …å hjelpe barn til å ”oppdage”, eller bli kjent med seg selv. …å hjelpe barn til å vende oppmerksomhet og interesse inn mot seg selv, for det er der svarene fins. …for å hjelpe barn til økt innlevelse med seg selv, - og andre! Emilie Kinge

16 støtte – stimulering – håp – utvikling
Mål med samtalen støtte – stimulering – håp – utvikling Å redusere barnets indre kaos og dele dets smerte  Å gjøre livet mer forståelig  Å gjøre livet mer forutsigbart  Å frigjøre barnet fra opplevelsen av ansvar og skyld  Å hjelpe barnet til å sørge  Å synliggjøre barnet for seg selv og andre  Å hjelpe barnet til å leke og mestre

17 I en god dialog preges samtalen av:
Dialog (Helge Svare, 2008) I en god dialog preges samtalen av: at vi har evne til å åpne oss, til å undre oss sammen stor ro  lange pauser tid, - for å få ting til å synke. Ingenting haster. Det er rom for ”alt”. sterkt nærvær og en særegen kraft Emilie Kinge

18 dialogen gir oss innsikt…
….ved at ordene vi bruker når vi snakker, er tanker. Å snakke er å tenke. Ordene får vekt ved at vi – og noen andre - lytter til dem. ….når man tillates å si noe som ennå ikke er ferdig tenkt, i en sammenheng der man også får tid og rom til å lete etter ordene. Tankene blir til underveis, skritt for skritt, i takt med at vi finner ordene vi søker Emilie Kinge

19 Hva skal til for å opprette en dialogisk relasjon?
Fravær av ekspert Fravær av makt Fravær av autoritet Fravær av objekt/subjekt Nærvær av subjekt/subjekt Emilie Kinge

20 Om å lytte (Et dikt av en anonym engelsk poet, oversatt av psykiateren Søren Buus Jensen.)
Når jeg ber dig lytte til mig, og du begynder at give råd, gør du ikke, hvad jeg ber dig om. Når jeg ber dig lytte til mig, og du fortæller mig, hvorfor jeg ikke må føle, som jeg gør, så tramper du på mine følelser. Når jeg ber dig lytte til mig, og du synes, du bør gøre noget for at løse mine problemer, går du galt af mig, hvor mærkelig det end kan lyde. Måske er det derfor, at bøn er godt for nogle mennesker, fordi Gud er taus og ikke giver råd eller prøver at ordne tingene. Han lytter og tror på, at du selv kan klare det. Så lyt til mig, hør hvad jeg siger. Hvis du ønsker at tale til mig så vent lige – nogle minutter til det bliver din tur, og jeg lover dig, jeg skal høre på dig. Emilie C. Kinge

21 Plan 1: Det rasjonelle, saklige og fornuftige planet Plan 2: Det
To ulike fokus Plan 1: Det rasjonelle, saklige og fornuftige planet Plan 2: Det emosjonelle -, opplevelsesplanet Emilie C. Kinge

22 Er vi problem- og løsningsfokusert
Ulike fokus forts: Er vi problem- og løsningsfokusert eller behovsfokusert? Emilie C. Kinge

23 Noen tips til samtalen:
Skap god stemning. Unngå å være ”lærer”, pedagog og oppdrager. Våg å være personlig. Unngå å intervjue. Delta i samtalen. Vis oppmerksomhet og interesse til det barnet sier. Vite når en skal snakke og når en skal tie. Emilie Kinge

24 Samtalen forts. Unngå generelle spørsmål av typen. ”hvordan har du det?”, ”hvordan har du hatt det i barnehagen?” helgen? ferien? osv. (Lukkende spørsmål. Leder til ”ja-nei-vet ikke-husker ikke”-svar) Invitere gjerne gjennom konkrete spørsmål som: ”hva skjedde da….”, ”fortell”, ”hva skjer”, hva tenker du?”, hvordan opplevde du..”, ”kan du si noe mer” fortell mer om det…” osv. Emilie Kinge

25 Samtalen forts. Gi gjerne følelsesmessige ytringer som ”næh…” ”hmmmm”, ”gjorde du det”? Unngå hvorfor spørsmål. (hvorfor gjorde du det? er spørsmål barn ikke kan svare på, - og som vekker følelser av anklage. vil lede til forsvar) Unngå ja/nei spørsmål. Dette er lukkende spørsmål. Det er også spørsmål som krever et eksakt svar. bør evt. etterfølges av et åpnende spørsmål; ”fortell!” Emilie Kinge

26 Prøv å stille spørsmål som retter seg mot:
…følelser, reaksjoner og opplevelser undre seg spørsmål: hva ville skje hvis du…. tenk deg at du…. hva skulle du ønske ville skje hvis….. Emilie Kinge

27 Bruken av analoger: Beskriv kort historier fra eget liv, eller
et annet barn du har kjent, som ligger tett opp til barnets opplevelse, slik at barnet kan lytte og kjenne seg igjen. Dette er ofte lurt når barn svarer ”jeg vet ikke…” Det er viktig for barn og ikke kjenne seg alene. Emilie Kinge

28 ”Det må en hel landsby til for å oppdra et barn” (gammelt ordspråk)
Hvordan kan vi alle bli gode bidragsytere i denne landsbyen? Hvordan skape et inkluderende miljø både i barnehagen og blant foreldre? Voksne som rollemodeller for barn. Emilie Kinge

29 Samarbeid barnehage-foreldre
Bruk materiellpakken til Unicef: Skape møteplasser for samarbeid om temaet Den ene, som idédugnader, ekstra foreldremøter, diskusjonskvelder m.m. Skape et klima i barnehagen som gjør det trygt for barn, foreldre og ansatte å kunne snakke om egne sårbarheter og vansker. Dette kan gjøre det lettere å se andres. Alminneliggjøre forskjeller, øke forståelse/innlevelse og snakke med både barn og foreldre om hva vi alle kan ha behov for av omtanke i sårbare tider. Emilie Kinge

30 Noen praktiske råd, forts.
Om å skape det trygge rom. Invitere til foreldremøter med temaer knyttet til dette, og hvordan vi kan bistå hverandre i sårbare livsfaser Snakk positivt om andre barn og deres foreldre, enten vi er foreldre eller fagpersoner. Prøv å skape forståelse for at barns atferd alltid har en grunn Prøv å skape forståelse for at barns atferd alltid har en grunn. Emilie Kinge

31 ”The serenity prayer” (Reinhold Niebuhr)
”Gud – gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å se forskjellen” ”God grant me the serenity To accept the things I cannot change; Courage to change the things I can; And wisdom to know the difference.” (Reinhold Niebuhr) Emilie C. Kinge

32 En jente forteller til Simon:
- Jeg kan ikke huske at mamma noen gang ga meg en klem, at jeg satt på fanget hennes eller at hun sa at hun var glad i meg. Ikke pappa heller. En gang fikk jeg følge med en klassevenninne hjem. Moren hennes så meg inn i øynene, tok ansiktet mitt i hendene sine og holdt meg slik i noen sekunder. Hun smilte og sa: - Du er ei fin jente. Det glemmer jeg aldri, skriver den unge jenta til Simon, om det eneste kjærtegnet hun husker fra barndommen. Dersom vi alle er Den ene i det små kan ringvirkningene bli store og sammen bygger vi et godt skole- og nærmiljø for alle ungene våre. Emilie Kinge

33 Du er viktigere enn du tror – også for andres barn!
Emilie Kinge