Velferdsteknologiske løsninger i Helse, rehabilitering og omsorg

Presentasjon om: "Velferdsteknologiske løsninger i Helse, rehabilitering og omsorg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velferdsteknologiske løsninger i Helse, rehabilitering og omsorg
Vadsø Kommune

2 Hva har vi lært? Refleksjoner…
Med erfaring kommer kunnskap og mulighet for å gjøre en bedre jobb i neste prosjekt.

3 Bakgrunn for Prosjektet i Finnstjerna
Vadsø kommune skulle bygge nye boliger og avlastningsbolig til våre brukere med utviklingshemming. Vi mente det var en unik mulighet og også nødvendig at vi fikk kartlagt, installert og implementert verktøy som kan heve mestring, kunnskap, utvikling og kvalitet til brukergruppen. Antok at gruppen hadde et begrenset aktivitets repertoar Målet er at brukergruppen skal få oppleve mestring, nye læringsmetoder, utvikling, vedlikehold av funksjoner, livskvalitet og ikke minst få de samme mulighetene og tilgangene som eksisterer på markedet hva gjelder velferdsteknologi, som andre brukergrupper Finnstjerna var ferdig i februar boenheter og 4 i avlastningen, inkludert treningsleilighet. Etter endt grunnskole ser en at noen ikke kommer ut i dagtilbud og de som kommer ut i dagtilbud blir sittende med de sammen oppgavene i årevis. Lite utvikling og en har tenkt at brukergruppen «stagnerer» Mange har særskilte interesser som kan bygges videre på med tanke på kunnskapsutvikling. F.eks. gjennom bruk av ulike apper. Eks. Verdenskartet – spill som utfordrer hukommelse og gir læring.

4 Prosjektorganisering
Prosjektgruppa besto av leder, tillitsvalgt, fagleder, ergoterapeut, brukerrepresentant, it og prosjektleder. Tverrfaglighet viktig for å lykkes Definere roller og ansvar Felles forståelse og utgangspunkt Forankring Hvem mangler?? De ansatte Beboerne Prosjektleder er vernepleier med videreutdanning i e-helse, ergo og sykepleier sammen med it og hjelpepleier. IT nødvendig for å til teknologien. Studietur for fellesutgangspunkt i prosjektgruppa. Forankringa kan ikke bare skje i ledelse og på politisk nivå. Vel så viktig at prosjektet er forankra hos de som faktisk skal utføre arbeidet og hos de det gjelder.

5 Forankring God forankring blant ledere og prosjektgruppa
Jobbet med øvrige ansatte i form av informasjon på personalmøter Arrangert spillkvelder for ansatte Opplæring/gjennomgang med ansatte Sikre lik forståelse Her var vi faktisk ikke gode nok! Likevel er vi ikke i mål med de ansatte. Manglende forståelse. Hvorfor?? Fordi de ansatte ikke var involvert fra starten og ikke nok brukermedvirkning. Eksempel fra prosjektarbeid i dag. Flere ansatte med i nytt prosjekt og med fra starten, med på bakgrunns analyse, finne utfordringene…Intervjue kollegaer osv.

6 Utfordringer Kompetanse og forståelse blant ansatte
Ks-elæring: innføring i velferdsteknologi tas av alle ansatte i HRO Kom sent i gang med utprøving, ble veldig nært flyttedato Fortsette kartlegging etter flytting Få på plass teknologien i nytt bygg Teknologivegring Forståelsen av hvorfor vi skal gjøre dette er mangelfull Tar tid å endre måten vi gir tjenester på Men har vi de rette metodene? Tar nettkurs nå, mange har tatt allerede. Utprøving i omg. Som ikke var gode nok i basen, i fremdriftsplan: oppstart av implementering satt i det flytting over i nytt bygg skulle skje. Fremdriftsplan sprakk. For å få aktiviteten inn i drift: endring av akt.plan til brukere, endring av turnus,

7 Velferdsteknologiens fire elementer, Laberg (2011)
Skulle ha kjent denne modellen før vi gikk i gang! Innføring av VT i org. Er en innføring av nye verktøy, roller og rutiner. Organisering er en kritisk faktor fordi forhold internt i org. har stor betydning for om og hvordan VT når ut til bruker. Org. sitter selv med styrken til å tilrettelegge fra innsiden. Toppledelsen snakker daglig om VT og har full oversikt. Mens de ansatte som utfører tjenesten har midre oversikt. Viktig å inkludere ansatte + rolleavklaringer i innføring av VT i org. Dedikerte ressurspersoner er vesentlig. Lobbyister. I Labergs artikkel fra ergoterapeuten 6.11 avgrenser forsøker hun å avgrense VT og Hj.mid. VT er 20 % produkt og 80 % resten. Kunnskapsbasertpraksis: defineres om en ressonerings prosess med integrering av brukerkunnskap, erfaringskunnskap og forskningskunnskap Organisering; defineres som ledelse, holdninger og koordinering. I dette ligger også strukturer for kommunikasjon, varsling, alarmhåndtering samt bygningmessig infrastruktur Teknologi: definert av Hagen utvalget kategoriserer teknologien ut i fra hva man ønsker å løse: trygghets-sikkerhetsteknologi, kompensasjons og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt, teknologi for behandling og pleie Produkt: den gjenstand eller det objekt brukeren forholder seg til, representerer i stor grad brukergrensesnittet i VT. (hentet fra fagrapport om implementering av velfersteknologi i de kommunale helse og omsorgstjenestene ) «Når man indfører ny teknologi, utgjør selve teknologien kun 20 pct af de ændringer, der bliver sat i gang. Det meste handler om arbejdsgange gås efter og omlægges, så de giver det bedste utdbytte af teknologien, ellers falder man hurtig tilbage til de gamle vaner». «En innovasjon er implementering av betydelige endringer i den måten som organisasjonen arbeider på eller i de produkter/ tjenester den leverer. Innovasjoner omfatter både helt nye eller betydelig endrede tjenester/varer, arbeidsprosesser, organisatoriske metoder og den måten, som organisasjonen kommuniserer med sine brukere på. Innovasjon skal være ny for organisasjonen, men kan være utviklet av andre».

8 Tjenestedesign som metode
Styrke organisasjonen fra innsiden Etablere engasjement og eierskap hos ansatte Skape verdi for brukerne Se til VIS-prosjektet Tjenestedesignrapport 3/3- Oslo kommune har stor satsning på tjenestedesign for å øke kompetanse og trygge ansatte i deres roller for å få VT ut til brukerne. Vi i små kommuner kanskje kjøre en miniversjon av hva Oslo kommune har gjort.

9 Workshop med primærgruppe hvor bruker er casen
Primærgruppa kjører workshop med beboer som case, Shadowing som metode – fotfølge en person innen for en gitt tidsramme for å kartlegge muligheter for forbedringer. Ansatt/ergot. Bruker shadowing først og fremst på beboer. (i første omgang)

10 Tilrettelagt aktivitetsrom – aktivt i bruk
Hva har vi lykkes med? Tilrettelagt aktivitetsrom – aktivt i bruk Nysgjerrighet og interesse blant ansatte Flere brukere i gang med spilling God arena for samhandling og læring Spredning skole, barnehage og andre enheter i kommunen Skoleelev får tilbud i akt./sanserom Ny kunnskap gjennom erfaringer Kristina studerer velferdsteknologi på masternivå. Nettverket har vært veldig viktig, dele kunnskap, få tilbakemeldinger, mange relevante forelesninger. Økt kunnskap om metode.

11 Fremtidig satsning… Mer enn pleie – hvordan kan bruk av teknologi i omsorgsboligen og institusjonen styrke beboernes verdighet og legge til rette for et mer aktivt liv uten at det går ut over kvaliteten på omsorgen. Trygg med velferdsteknologi – hvordan kan vi ta i bruk teknologi til pleie, behandling og støtte for hjemmeboende slik at vi legger til rette for egenmestring og selvhjelp. Kolsprosjekt – egenmestring, forebygging og tidlig innsats med fokus på bruk av velferdsteknologi Hverdagsmestring med velferdsteknologiske løsninger for beboerne i Finnstjerna - Gi beboerne økt mestring, selvstendighet og medbestemmelse gjennom å ta i bruk den enkeltes ressurser med nye og innovative metoder. 4 prosjekter i Hro, Bofellesskapene startet opp i 2015 år siden. De tre nye startet opp i Prosjektgrupper tverrfaglig sammensatt med ergo, it, pårørende/bruker representant, ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Ledergruppa er styringsgruppe. Prosjektet i finnstjerna har vært retningsgivende for de andre prosjektene. De er bygget opp etter erfaringene og arbeidsmetodene som ble brukt her.

12 Takk for oss! Ta ut bevegelser, redusere uro, lystbetonte aktiviteter. Ta del i teknologien. Smertelindrende og fallforebyggende effekt er dokumentert av andre.