Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess

Presentasjon om: "Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess"— Utskrift av presentasjonen:

1 Menneskerettighetsdomstolens påvirkning på norsk straffeprosess
Fagstyret, Juristforeningen/UIB 15. februar 2018 Tor Henning Rustan Knudsen

2 Hot topic! Stadig nye avgjørelser fra EMD som er bestemmende for borgernes rettigheter Eksempler fra senere tid: Barbelescu vs. Romania 12. januar 2016 EMK Art 8 – Arbeidsgivers monitorering av chattelog A. and B. vs. Norway 15. november 2016 (Storkammer) EMK P7 art 4 – Dobbeltstraff ifm. tilleggsskatt og straff Straffeprosesslovutvalget, NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov Prosessreglene blir gjennomgående behandlet i lys av EMK/EMD

3 Agenda Terskelen – "Charged" Selvinkriminering Kontradiksjon
Opplesning av politiforklaring Dommers begrunnelse Uskyldpresumsjon Dobbeltstraff

4 Introduksjon – Straffeprosessen i fugleperspektiv
Sentrale hensyn i spill Fri bevisførsel Bevisumiddelbarhet Muntlighet Kontradiksjon Behov for riktige avgjørelser Anklageprisnippet Med mer

5 Terskelen for innehav av straffeprosessuelle rettigheter Siktet vs
Terskelen for innehav av straffeprosessuelle rettigheter Siktet vs. Charged

6 "Terskelen" (1) Siktelsesbegrepet – Vilkår/Virkning
Hjemmel: strpl. § 82 Vilkår: Erklæring fra påtalemyndigheten, Forfølgning innledet ved retten, eller Besluttet (eller foretatt) pågripelse, ransaking beslag eller liknende forholdsregler (Unntak: hemmelige tvangsmidler, § 82 tredje ledd) Virkning (Rettigheter): Retten til taushet Rett til informasjon og innsyn i sakens dokumenter Rett til anke/klage Rett til å samtykke til tilståelsesdom Rett til offentlig oppnevnt forsvarer Med mer

7 "Terskelen" (2) Charged-begrepet – Vilkår/Virkning
Hjemmel: EMK art 6 nr. 1 "criminal charge" Vilkår/Materielt innhold: Utviklet gjennom EMD praksis Substantially affected Virkning: "Fair trial" Retten til taushet Krysseksaminasjon av vitner Uskyldspresumpsjon Rett til offentlig oppnevnt forsvarer Rett til informasjon Med mer

8 "Terskelen" (3) Charged-begrepet EMD praksis
Deweer mot Belgia Faktum: Slakter mistenkt for overprising av slaktervarer. Forretning ble stengt, men kunne gjenåpnes mot betaling av bot. Ingen formell siktelse EMD: EMKs siktelsesbegrep er autonomt, og "very wide in scope". Avsnitt 44: "the prominent place held in a democratic society by the right to a fair trial […] prompts the Court to prefer a "substantive" rather than a formal conception"  reelt, ikke formelt siktelsesbegrep. Avsnitt 46: Totalvurdering: spørsmålet er om "the situation of the [suspect] has been substantially affected" Bendenoun mot Frankrike Faktum: Frankrike hevdet tilleggsskatt ikke utgjorde en straffesiktelse ("criminal charge") da den var rubrisert som en administrativ reaksjon etter fransk internrett. EMD: Ikke enig med Frankrike Internrettslig rubrisering av forholdet ikke avgjørende Tilleggsskatt har pønalt formål og rammer substantially Altså, charged

9 Terskelen (4) Påvirkning av det norske siktelsesbegrep?
Vår internretts siktelsesbegrep står fast To sporet system: Internrett og EMK Rt s. 996 (Bøhler) Kravet om avgjørelse innen rimelig tid gjelder også ved administrative sanksjoner, såfremt disse er å anse som en "criminal charge" etter EMK art. 6 nr. 1. Rt s. 509 (Tilleggsskatt - plenumsdom) Problemstilling: Spørsmålet om fastsetting av tilleggsskatt (administrativ reaksjon) utgjorde en criminal charge overfor vedkommende, slik at EMK art. 6 nr. 1 kom til anvendelse. Dette var av betydning for om bevis innhentet på et tidligere tidspunkt kunne fremlegges etter norske internrettslige regler. Vurdering: Store likhetstrekk mellom tilleggsskatt og straff i konvensjonens forstand. Henvisning til Özturk v. Tyskland hvor EMD kom frem til at man sto overfor en straffesiktelse da handlingen var av "inherently criminal character". Likheter også til Bendenounsaken saken Følges opp i Rt s. 1121 Altså, flere rettigheter som ellers fremgår av strpl. utløses selv om mistenkte ikke er siktet dersom criminal charge foreligger

10 Selvinkrimineringsvernet

11 Selvinkriminering (1) – Rettslig plassering
Hjemmel Internretten: Et rettsstatsprinsipp (Rt 1999 s 1269) Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner SP. art. 14 (3) g: "not to be compelled to testify against himself or to confess guilt" Infortolket i EMK art. 6 (1): "right to a fair and public hearing" Hensyn Behovet for materielt riktige avgjørelser Mistenkte skal ikke måtte være tvunget til å velge mellom to onder – Kan påvirke uttrykksform/innhold. Forklaringen må gis av egen fri vilje for at uttrykksformen blir best At påtalemyndigheten har bevisbyrden er kun et tilleggshensyn Historikk - Tortur

12 Selvinkriminering (2) – Rettslig plassering
Kodifisering av selvinkrimineringsvernet i norsk lovgivning Ingen generell bestemmelse i strpl., men sporadiske utslag av forbudet Plikt til å opplyse om mistenktes rett til å nekte å forklare seg for politiet (strpl. §§ 232) Plikt til å opplyse om siktedes rett til å nekte å forklare seg for retten (strpl. § 90) Vitner ikke pliktig til å svare på spørsmål som kan utsette en for straffansvar, § 123 Opplysninger som skal gis ved avhør av mistenkt/siktet (påtaleinstruksen § 8-1) Forbud mot straff for falsk forklaring, strl. § 167 Tilstøtende regler om fritak for "nærståendeinkriminering", strpl.§ 122

13 Selvinkriminering (3) – Materielt innhold
Internretten regulerer kun vernet hva gjelder politiets plikt til å opplyse den siktede om rettighetene i avhørssituasjonen Den mistenkte skal gjøres kjent med hva saken gjelder og at han ikke har plikt til å forklare seg før avhøret gjennomføres. Grensen mellom uformell samtale og politiavhør, jf. Rt EMK regulerer følgelig innholdet i vernet for øvrig

14 Selvinkriminering (4) – Hva omfattes av vernet?
Vernets materielle innhold beror på en konkret vurdering – Fast EMD praksis Sakens alvor Graden av tvang Prosessuelle sikkerhetsordninger Bevisets betydning I hvilken utstrekning tvangen er egnet til å påvirke beviset Avhør – Innhenting av forklaringsbevis står i en særstilling Hva med realbevis? Eksistensen og innholdet av disse bevis er uavhengig av siktedes vilje Relevante bestemmelser on innhenting av øvrige bevis Kroppslig undersøkelse og blodprøver, fingeravtrykk, ransaking av person alkotest etc

15 Selvinkriminering (5) – Hvem er subjekt for vernet?
Internretten Strpl. § 232 mistenkte Følgelig også den siktede EMK Art 6 får først anvendelse når mistenkte er "charged" Nærmere om nærstående Nærmere om juridiske personer Selskap kan ikke tenke og har ingen vilje som kan krenkes… Situasjonen for de personer som handler på vegne av selskapet EMD praksis mangler og internasjonal praksis gir ikke vernet anvendelse for selskaper) Avklaring, Rt 2011 s 800, Selvinkrimineringsvernet etter EMK gjelder også for selskaper Men, OBS, NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov foreslår at den nye straffeprosessloven går tilbake til rettstilstanden forut for Rt 2011/800. Tolker EMK art 6 annerledes enn Høyesterett

16 Selvinkriminering (6) – Bevisavskjæring
Nærmere om avskjæring av bevis ervervet på ulovlig eller kritikkverdig måte Problemstilling: Kan bevis som er fremskaffet ved ulovlig vis, f. eks i strid med selvinkrimineringsvernet fremlegges som bevis for retten? Rettslig grunnlag: Den ulovfestede læren om avskjæring av bevis fremskaffet på ulovlig eller utilbørlig vis Rt "Videoovervåkingsdommen Rt "Fengselsbetjent" Rt "Bevisavskjæring" Hovedregel: Fri bevisførsel – Politiets lovbrudd ved innhenting av beviset får som utgangspunkt ikke betydning for adgangen til å bruke beviset i den senere hovedforhandling. Unntak: Bevisavskjæring i særlige tilfeller Totalvurdering Sentralt i vurderingen: Om rettsbruddet ved fremskaffelsen av beviset anses som en fortsatts rettskrenkelse. Slik fortsatt krenkelse vil være tilfellet der siktede er avhørt av politiet uten at han/hun ble gjort kjent med sin rett til å forholde seg taus ettersom dette også er en rettighet han/hun har ved forklaringen overfor domstolen. (Dette ettersom man da ikke vet om forklaringen er gitt av siktedes egen fri vilje.).

17 PAUSE - World class lawyers Chambers and Partners

18 Kontradiksjon

19 Kontradiksjon (1) – Opplesning av politiforklaring
Internretten – Begrenset opplesningsadgang Strpl. § 290 (om opplesing av siktede/tiltaltes tidligere forklaring) Det foreligger motstrid mellom forklaringene Punkter siktede nekter å uttale seg om eller erklærer at han ikke husker Når tiltalte ikke møter Strpl §§ 296 og 297 (om opplesing av vitners tidligere forklaring) Samme som § 290 dog slik at forklaringer til vitners som ikke møter kun kan leses opp dersom muntlig forklaring ikke er mulig eller uforholdsmessig EMK/EMD – Begrenser adgangen ytterligere Tolking av loven i harmoni med EMK art 6 innsnevrer opplesingsadgangen i praksis i særlig to typetilfeller Der opplesning av tiltaltes forklaring krenker vernet mot selvinkriminering, art 6 nr 1 Der opplesning av vitners forklaring krenker retten til kontradiksjon / krysseksaminasjon art 6 nr 3

20 Kontradiksjon (2) – Opplesning av politiforklaring
Opplesning av politiforklaring; Vitne er tilstede Hovedregel – Muntlighetsprinsippet Strpl. §§ 296/297 er unntak EMK art 6 nr 3 er unntak fra unntaket Avgjørende om det er adgang til å stille spørsmål, slik at kravet til krysseksaminasjon/ kontradiksjon er behold. Det er ikke avgjørende om spørsmålene blir besvart, jf. Rt og Rt Unterpertinger mot Østerike Kaste/Mathisen mot Norge Rt gjaldt spørsmålet om opplesning av en tiltalts forklaring måtte undergis begrensninger av hensyn til kontradiksjonsadgangen for en medtiltalt jf. EMK art. 6. Høyesterett la til grunn at også når det er snakk om medtiltaltes

21 Kontradiksjon (3) – Opplesning av politiforklaring
Opplesning av politiforklaring; Vitne er ikke tilstede Hovedregel er fremdeles muntlighet Unntaket i strpl. § 297 må fremdeles tolkes i harmoni med kontradiksjonskravet i EMK art 6 nr 3 Kontradiksjonskravets grense - Hovedbevislæren: Kun opplesningsadgang der dommen ikke "bare eller i avgjørende grad" bygger på det oppleste bevis. Luca mot Italia "solely or decisive degree" Hovedbevislæren er ikke absolutt (Dette er nytt 2012!!): EMD Khawaja/Tahery vs. Storbritannia Rt 2013 s 1412 – Viktig – Hensyntar Khawaja/Tahery vs. Storbritannia Totalvurdering om rettergangen er "fair" etter EMK art 6 Typisk der vitnet er truet til taushet

22 Begrunnelse av dommer

23 Begrunnelsesplikten (1)
Hjemmel: Internrett: strpl. § 40 Skyldspørsmålet skal begrunnes, men ikke i jurysaker EMK art 6 nr. 1 Problemstilling: Er juryens ubegrunnede kjennelse om skyld i strid med EMK art 6 nr 1? EMD: Taxquet mot Belgia EMD og EMD (Storkammer): Krenkelse forelå i det konkrete tilfellet Rt 2009/750 (plenum): Bred vurdering av den norske juryordningen. Ingen krenkelse idet prosessen for øvrig som utgangspunkt tjener de tre formål som begrunnelsen skal ivareta: sikre en reell og samvittighetsfull vurdering etterprøvbarhet effektiv rett til overprøving

24 Begrunnelsesplikten (2) – Må jurysaker likevel begrunnes?
Rt 2009/1439 og Rt 2009/1526: Springende punkter som ikke kan stå uforklart må begrunnes Typisk der domfellelse i lagmannsretten, men frifinnelse i tingretten for da vil ikke de to avgjørelsene i sum gi tilstrekkelig begrunnelse (men husk at konkret vurdering her og ingen automatikk i at begrunnelsesplikten slår inn i slike tilfeller) Hvem skal gi begrunnelse? Rt 2010/865: De tre lagdommerne skal gi skyldbegrunnelsen (Denne avgjørelsen gir også en god oversikt over begrunnelsesproblematikken)

25 Uskyldspresumpsjonen

26 Uskyldspresumsjonen (1) – Hjemmel
Internretten Fundamentalt rettsstatsprinsipp Nytt 2014: grunnloven § 96 Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven." EMK art. 6 nr. 2 "Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law." Anvendelsesområdet Før domfellelse Etter frifinnelse/henleggelse Dette er ingen helhetlig gjennomgang av prinsippet, men et eksempel på EMDs rolle i nasjonal rett.

27 Uskyldspresumsjonen (2) – Grensesnittet straff/erstatning
Erstatning for uberettiget forfølgning Strpl. § 444 før lovendring i 2003: Den frifunnede måtte sansynliggjøre uskyld Hammern mot Norge (Bjugn-saken): Krenkelse Erstatningskrav fra skadelidte etter frifinnelse for straff Y mot Norge (Karmøy-saken): Krenkelse Prinsipielt OK å frifinne for straff og dømme til erstatning, men formuleringene blir avgjørende "the language employed by the High Court, upheld by the Supreme Court, overstepped the bounds of the civil forum, thereby casting doubt on the correctness of that acquittal. Accordingly, there was a sufficient link to the earlier criminal proceedings which was incompatible with the presumption of innocence." Rt 2014/705: Må være tydelig at det ikke er grunnlag for straff Inndragning av utbytte med pånalt formål – Bruttoinndragning Varavara mot Italia 29. oktober 2013 Krenkelse ved idømmelse av objektiv inndragning uten foreliggende straffskyld Se også HR A – Brutto inndragning på objektivt grunnlag kan utgjøre krenkelse

28 Dobbel straffeforfølgning

29 Forbud mot dobbeltstraff (1) – Hjemmel
Problemstillingen: Ikke om man kan straffes dobbelt, men om man kan utsettes for dobbel forfølging Internrett: Ingen prinsippbestemmelse i norsk internrett som slår fast et forbud mot dobbeltstraff Menneskerettighetsutvalgets forslag om inkorporering av forbudet i grunnloven (Ikke fulgt opp) Strpl. § 50 flg. Rettskraft Litispendens "Samme forhold" Totalvurdering av både faktiske og rettslige merker EMK 7. Tilleggsprotokoll art 4 nr. 1 "No one shall be liable to be tried or punished again in criminal proceedings under the jurisdiction of the same state for an offence for which he has already been finally aquitted or convicted in accordance with the law and penal procedure of that State". Utfyller rettskraftsreglene i strpl. § 50, i (i hvert fall) to dimesjoner Utvidet straffebegrep, administrative sanksjoner med mer Utvidet tilnærming til hva som er "samme forhold"

30 Forbudet mot dobbeltstraff (2) – Vilkårene P7 art 4
Det må være snakk om (to) straffesanksjoner Internrett, strl. § 15 Fengsel, bøter etc (Kun fokus på rubrisering, ikke på omstendighetene for øvrig) EMK "Criminal offence" Totalvurdering utledet av EMD praksis Engel kriteriene Nasjonal rubrisering – utgangspunktet for vurderingen, bare avgjørende dersom forholdet internrettslig er karakterisert som straff. Normens karakter – pønalt formål Forholdets karakter Reaksjonens karakter og alvor

31 Forbudet mot dobbeltstraff (3) – Vilkårene P7 art 4
Det er kun gjentatt forfølgning som er forbudt Forbudet inntrer fra det øyeblikk den første forfølgningen er avgjort med endelig virkning Parallell forfølgning er OK OBS når parallell, når gjentatt? Nilsson mot Sverige, halvannen måned mellom forfølgningene var parallelt Glantz, Kiiveri, Osterlund v Finland: Parrallell kun OK til en forfølgning er endelig Rt 2010/1121: Tilleggsskatt vedtatt 24. november 2008, strafforfølging av brudd på ligningsloven kom først 2. mars 2009. Avsnitt 47: hensyntok når klagefrist på 3 uker var utløpt Avsnitt 54: Ikke tvilsomt om at det var tilstrekkelig saklig og tidsmessig sammenheng til at man sto ovenfor lovlig parallellbehandling. Behandlet av EMD i storkammer 15. november 2016: Frisvold and Flom-Jacobsen vs. Norway – Ikke krenkelse Forbudet gjelder kun for gjentatt forfølgning av samme forhold Franz Fischer-saken Det avgjørende er identiteten til det først avgjorte forholdet. Tidligere EMD praksis Totalvurdering av både faktiske og rettslige merker Zolotukhin mot Russland Identitetsvurderingen skal være "based strictly on the identity of the material acts and rejecting the legal classification of such acts as irrelevant" Altså kun faktum OBS: avvik fra norsk internretts vurdering av "samme forhold" Rt 2010/72: Høyesterett legger normen til Zolotukhin til grunn

32 Takk for oppmerksomheten Tor Henning Rustan Knudsen advokat (H)
Photo: Wikborg Rein, Erik Burås/STUDIO B13, Ilja Hendel, istockphoto.com