Psykologisk førstehjelp

Presentasjon om: "Psykologisk førstehjelp"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykologisk førstehjelp
Hjelpetjenester for barn og ungdom Sist endret: 26. mai 2016 Kurset er utviklet av Solfrid Raknes, psykologspesialist

2 AGENDA Bakgrunn, hensikt, materiell Hjelpehånda – film + refleksjon
LUNSJ Øvelser i bruk av hjelpehånda som veiledet selvhjelp Undervisningsopplegg skole (velg 5. eller 8. trinn) + Selvsnakk (Engstelse – hvis tid!) Styrke og dyrke grønne tanker – implementering

3 En introslide om …deg? Som lenker deg til skole, barndom, samfunnsendring og psykisk helse?

4 FUNDAMENT FOR HELSE, LÆRING OG TRIVSEL
Det man lærer tidlig i livet danner et fundament for ny læring Grunnregler om seg selv og andre og fremtid Tanke- og følelsesbevissthet Roe seg og vente Mestring, støtte

5 Læring, trivsel og helse skapes der barnet er
I familien I barnehagen på skolene I fritiden, på trening, på nettet… Helsefremming og forebygging kan gi bedre folkehelse!

6 PSYKISKE HELSEVANSKER OG -LIDELSER
Ca 8% av barn og unge har en psykisk lidelse Mange har psykiske plager Alle har en psykisk helse Kun 20% av barn og unge med en psykisk lidelse har snakket med helsepersonell om dette De fleste barn/unge som snakker med helsepersonell om sine vansker, møter bare til en time (Major mfl., 2011) Barn og unge opplever helsetjenestene utilgjengelige (Barneombudet, 2014) Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til 60–70 milliarder (St.prp. nr. 1, 2009–10)

7 Læreplanen i Kunnskapsløftet
Fra læringsplakaten: «stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse ………..» Læring, trivsel og helse

8 Fra opplæringslova: kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø
”Alle elevar i grunnskular og videregåande skular har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.” ”Skolen skal aktivt og systematisk arbeid for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.” Opplæringslova kap 9a 1 og 3

9 Trinnvis tiltaksmodell
Trinn1, Informasjon og selvhjelp, universelle tiltak og avventende observasjon Trinn 2: Veiledet selvhjelp, kortvarige psykologiske intervensjoner, rådgivning Trinn 3: Samtaleterapeutiske programmer innenfor første-/andrelinje- tjenesten Trinn 4: Kompleks psykologisk behandling, farmakoterapi etc. innenfor spesialisthelse-tjenesten. Trinn 1 – Skolen den arena som i størst grad kan nå ut til alle barn og unge med informasjon, og fange opp de som trenger hjelp Trinn 2- sosiallærer/skolehelsetjeneste/helsestasjon Trinn 3 – også 1. linje, tidvis i samarbeid med andrelinje. Eksempel: Friends for engstelige barn, ART, DE utrol Trinn4

10 Før filmen Kortfilm om en jente som legger ut ny status på Facebook og hva hun føler og tenker

11 SUMMEOPPGAVE Først: Se musikkvideoen ”Roald er redd” + les litt fra PF barneheftet Erfaringer med at bøker/tekster/spill/film …har hjulpet deg/noen rundt deg/barn du kjenner til å takle utfordringer, eller til å forholde seg mer lurt til følelser som var vanskelige å håndtere på en ok måte? Fordeler ved å ta ibruk selvhjelpsmateriell i samtaler med barn og unge?

12 Å lese og for å normalisere alle slags rare tanker
Litteratur, film, musikk og spill – for å normalisering, forståelse og aksept Vi leser for å lære… men også for å forstå, gjenkjenne, kjenne oss normale, finne mening, trøst, bli underholdt, bli oppslukt, flytte fokus bort fra oss selv Å lese og for å normalisere alle slags rare tanker Å lese for utvikling av følelsesbevissthet Å lese for å lære å forholde seg godt til følelser og tanker Denne kan jeg snakke med hele gruppen litt om (evt etter to minutters summing)

13 Tidlig intervensjon: Hva kan styrke barnas evne til å takle vansker?
Øke følelsesbevissthet Å se tanker og følelser i perspektiv Lære seg positiv selvinstruering Bruke vanskelige opplevelser til å lære en god måte å takle vansker på

14 MATERIELL Barn 8 – 12 år (bokhandel) Ungdom 12 – 18 år (bokhandel)
Sint og glad i barnehagen (bokhandel) Grønne tanker – glade barn (bokhandel) Kurs: eller Voksne for barn DIVERSE STØTTEMATERIELL PF: Veiledning for førstelinjen (bokhandel) Hjelpehanda, app for Ipad (Applestore) Digitalt læringsplattform: røde og grønne tanker (for datamaskiner) Filmer: frykt og røde og grønne: Like or not: Prøve og feile: Opplæringsfilm: Veiledet selvhjelp/ separasjonsangst: Abup talk: I utvikling: : appen glademaur.no (ipad/andre nettbrett) MATERIELL

15 Tekst: Solfrid Raknes Illustrasjon og design: Industridesigner Per Finne Forretningsutvikler-partner: Bergen Teknologiutvikling Gyldendal Akademisk 2010 Utviklet i samarbeid med en referansegruppe av sentrale klinikere/forskere: Torkil Berge Atle Dyregrov Ida Garløv Marit Hafting Bente Storm Mowatt Haugland Leif Edward Ottesen Kennair Arne Repål Steinar Sunde

16 Lene Sommerseth Hansen Toril Havik Åshild Tellefsen Håland
Tekst: Solfrid Raknes Illustrasjon: Åge Peterson, Designbyrået Karlsens Forretningsutvikler-partner: Bergen Teknologiutvikling Gyldendal Akademisk 2014 Utviklet i samarbeid med en referansegruppe Torkil Berge Atle Dyregrov Hilde Egge Lene Sommerseth Hansen Toril Havik Åshild Tellefsen Håland Leif Edward Ottesen Kennair Ellen Kjøstvedt Gunn Monsen Heidi Olsen Nedkvitne Kristin Oeding Magne Raundalen Arne Repål Torill Elen Rønnekleiv Britt Randi Hartnes Schjødt Steinar Sunde Eli-Karin Yndestad

17 TANKEBEVISSTHET identifisering av tanker toleranse for tanker verbale uttrykk for det en selv tenker evne til å oppfatte det andre ønsker å formidle

18 RØDTANKER Tanker som gjør at vi blir mer redd, flau, usikre eller lei oss enn vi har bruk for Tanker som gjør situasjonen mer vanskelig

19 GRØNNTANKER = Hjelpsomme tanker Gjør deg mer trygg og glad Fremmer omsorg for deg selv og andre

20 Følelsesbevissthet Å gjenkjenne Å tolerere og akseptere
Å uttrykke med kroppen Å uttrykke med ord Mine og andres følelser Ulike type følelser Ulik følelsesstyrke (0-10) Gjetteleken

21 Se filmen frykt og røde og grønne tanker
Hva skjedde i filmen?

22 Forklar den kognitive modellen

23 Kognitiv atferdstilnærming - KAT -
Tanker, handlinger, kropp og følelser virker gjensidig inn på hverandre Oppdage og gyldiggjøre vanskelige følelser og tanker knyttet til situasjon Undersøke negative automatiserte tanker Jobbe frem og teste ut alternative tanker Automatisere nye tanke- og handlingsmønster

24 HJELPEHÅNDEN Hva skjer: Prøv å beskrive situasjonen nøytralt.
Følelser: Mest sint, trist, redd? Hvor sterkt, fra 0 – 10? Hva kjenner du i kroppen? Rødtanker: Let og finn ord og bilder som henger sammen med og forsterker følelsene. Grønntanker: Hva kan være bedre å tenke? Gjøre: Hva kan du gjøre? Hjelpere: Hvem kan hjelpe deg og hvordan?

25 PAUSE

26 Å fylle ut en hjelpehånd
Hva skjer: Prøv å beskrive situasjonen nøytralt. Følelser: Mest sint, trist, redd…? Hvor sterkt, fra 0 – 10? Hva kjenner du i kroppen? Rødtanker: Let og finn ord og bilder som henger sammen med og forsterker følelsene. Grønntanker: Hva kan være bedre å tenke? Gjøre: Hva kan du gjøre – om du handler i tråd med grønntankene? Hjelpere: Hvem kan hjelpe deg og hvordan?

27 FILM Filmen vises over youtube eller kan lastes ned fra vimeo
se fra minutt 8.30 – der hjelpehånda brukes i samtale om å holde presentasjon

28

29

30 Venner Foreldre Søsken
Nervøs Redd Eg vil ikkje såra han Han kjem til å hata meg Me kjem til å mista kontakten. Slå opp med ein gut Eg er ærleg med han Eg slepp gå rundt å tenkje på at eg ikkje likar han. Venner Foreldre Søsken Slå opp med han og håpe på det beste.

31 foreldre venner lærarar meg sjølv
Tene godt gøy Utdanning Vanskeleg å få jobb Ønsker jobb i oljo Det blir gøy Få pengar til det eg vil foreldre venner lærarar meg sjølv Jobbe hardt på skulen og vere tolmodig

32 Trøtt Avsky for skolen Orker ikke gå på skolen i dag!
Skole er stress, kjedelig, noe dritt! Det er ikke vits i å gå i dag, klarer jo ikke konsentrere meg uansett Mandagsmorgen. Det er tungt å stå opp, skolen frister ikke Det blir jo gøy i storefri med kompiser Jeg lærer mer om jeg er der enn hjemme. Ok at jeg bare er der. Færre anmerkninger, mindre mas Mamma og pappa – vekker meg Kompiser – som jeg kan ha det gøy med Helsesøster - motivasjonssamtale Klistre et morsomt bilde av meg og kompisene fra et friminutt over sengen Gå på skolen uansett– ikke bry meg om at jeg ikke har lyst Takke ja til samtaler med helsesøster

33 Øvelse: Fyll ut en hjelpehånd
Fyll ut en hjelpehånd for DEG SELV. Velg EN spesifikk situasjon. En situasjon der du ikke var den beste versjonen av deg selv, eller en situasjon du gruer deg til, eksempelvis at du får rollespille med meg her oppe, foran alle, snart, på engelsk, med sang, eller at du har fått tildelt en oppgave du tviler på om du kan mestre? SKRIV (10 min) Hensikten med øvelsen er å få egenerfaring med hjelpehånden Øvelse: Fyll ut en hjelpehånd

34 Jeg har fått tildelt en ny oppgave av sjefen, jeg har veldig mye å gjøre allerede. Den nye oppgaven må gjennomføres innen 14 dager

35 Rollespill Foran alle Snart Engelsk, med sang

36 PAUSE

37 Rollespill: Hjelpehånden i samtale
1. Jobb sammen to og to, oppgaven skal ta totalt 15 minutter. En er hjelper, en er elev (for eksempel 12 år eller 15 år) Eleven har over tid trukket seg fra muntlige faglige aktiviteter: Hun vil ikke lese høyt, rekker aldri opp hånden, svarer kort og lavt på spørsmål. Sterk skriftlig, og grei å snakke med når du er alene med henne. Samtalen har som formål å bidra på veien til å delta mer aktivt i trygghet Bruk hjelpehånden som struktur i samtalen. Barnet skriver selv! Ta utgangspunkt i én situasjon der eleven ble bedd om å lese, men takket nei. Bruk hjelpehånden som struktur i samtalen. Bytt deretter roller – nye 15 minutter 2. Siste 15 minutter: Gå sammen i gruppen (5-8). Reflekter sammen rundt erfaringene med å bruke Hjelpehånda i samtale.

38 Rollespill (3 og 3, 15 minutter + 5 min refleksjon)
Én er barn, én er forelder og én er hjelper Forelder er oppegående – av den litt engstlige, bekymrede sorten, bedre på forståelse enn på pushing Elev 14 år. SKRIV (ungdommen eller forelderen eller begge skriver!) Bruk hjelpehånden som struktur i samtalen Rollespill (3 og 3, 15 minutter + 5 min refleksjon) Elev 14 år hjemme fra skolen i går, grudde seg for prøve

39 Å stille spørsmål til rødtanker
Se barneheftet s 26: Hva kan Grønn si til Rød for å vinne? Se ungdomsheftet s 28: Er det lurt å tenke slik? Hva vil være mer hjelpsomt å tenke? Hva er det beste som kan skje? Hva ville jeg sagt til en venn i en lignende situasjon? Hva ville noen som er glad i meg sagt for å hjelpe meg nå? Er dette sant? Er det hele sannheten? Finn gjerne fra s 28 ungdomsheftet – vis hvordan bruke sammen med!

40 PAUSE

41 Bruksområder for PF i skolen
I klasseromsundervisning I samtaler med enkeltelever I skole-hjem-samarbeid For hjelp til og samarbeid rundt elever med psykiske vansker og lidelser

42 PF I SKOLEN: OPPLEGG FOR 5. TRINN OG 8. TRINN
4 skoletimer (á 40 min) Følelser Tanker Mestring Støtte E-læringskurs, 4 moduler Elev Lærer Foreldre Foreldremøte Læreropplæring

43 Mål med å lære elevene PF
Elevene skal: Utvikle kunnskap om egne tanker og følelser, for at de skal kjenne seg selv og andre bedre. Lære hvordan de kan de kan sortere i forhold til hendelser, følelser, tanker og handlinger, og få en forståelse av sammenhengen mellom disse. Utvikle kunnskap om mestringsstrategier og betydningen av sosial støtte

44 VIS UNDERVISNINGOPPLEGG + VEILEDNING FOR 5. OG 8. TRINN
Tilby at alle får tilsendt PP kurs-materiellet for 5. og 8. trinn + foreldremøter gjennom VfB (sørg for at de har DIN mailadresse!)

45 UTSTYR FOR GJENNOMFØRING I KLASSE
Slides-pakke for visning av PP-slides i klasserom Et stk ungdomshefte ”Psykologisk førstehjelp” pr elev 10 stk hjelpehender pr hver elev En tynn arbeidsbok eller perm med løs-ark som elevene kan samle skriftlige oppgaver i Internett-tilgang

46 Følelser kommer i ulik styrke LEK: Tipp følelse og styrke
Følelsesstyrke Les s Følelser kommer i ulik styrke LEK: Tipp følelse og styrke Gjør gjerne denne øvelsen i forbindelse med at du viser innhold fra time 1 (hører hjemme i time 1, både barn og ungdom)

47 Gjennomfør konkurransen ”tankekamp”.
LAGKONKURRANSE MIN Del klassen i to lag Gjennomfør konkurransen ”tankekamp”. Ta utgangspunkt i at du er veldig redd for noe som ligger der foran (for eksempel en tannlegetime du bør gå til) Flytt deg fremover/bakover når elevene gir deg grønne/røde tanker som påvirker deg Gjør gjerne denne øvelsen i forbindelse med at du viser innhold fra time 2 (hører hjemme i time 1, både barn og ungdom)

48 E-LÆRINGSKURSET SELVSNAKK www.abup.no
Psykoedukativt kurs for fremming av tanke- og følelsesbevissthet hos elever Primærmålgruppe: elever på 5. og 8. trinn Elev Lærer Foreldre Vis gjerne litt fra ulike moduler, prøv oppgaver, quiz…Superlurt å vise fra modul 4, støtte, ungdom, - den har noen sterke filmer – trenger ikke vise hele filmene…men viktig at de får med seg litt om den rundt styrken i den modulen, behovet om at det blir snakket om med ungdommen etterpå – fange opp den unges tanker og evt ønske om mer hjelp! Modulene kan også brukes i veiledet selvhjelp – eller sammen med enkelt-ungdommer i samtaler Følelser Tanker Mestring Støtte Faglig konsulent: Åshild Tellefsen Håland, Digitalisering og teknisk tilrettelegging: Gro Anita Kåsa Poulsen

49 PAUSE

50 Spørre om barnet ønsker å lese hjemme
Hjemmeoppgave Eksempler Spørre om barnet ønsker å lese hjemme Spørre foreldrene om de vil lese sammen med Begynne å fylle ut en hjelpehånd – ta med neste gang? Lete etter røde tanker til neste gang Lete etter grønne tanker til neste gang

51 Hvordan gi hjemmeoppgave
Eksempler Konkretisere hjemmeoppgaven Når og hvor skal den gjøres? Skrive opp? Påminner? (telefon, grønn på et sted som kan være til hjelp?)

52 Scenario: Du jobber lav-terskel, har mange som kommer på døra
TREN på å bruke en 10 min-samtale …som ender ut med at ungdommen tar med PF og har lyst til å lese dette hjemme Scenario: Du jobber lav-terskel, har mange som kommer på døra Du har kun 10 min i dag En ungdom (ressurs-sterk jente 13 år) tar kontakt fordi hun gruer seg for å holde presentasjoner En er ungdom, en er hjelper

53 Neste time… Scenario: Jenta har lest litt, positivt innstilt, men lurer litt på hvordan hun skal jobbe videre Du har kun 15 min i dag Ny hjemmeoppgave?

54 Hvordan følge opp hjemmeoppgave som er gjort
Eksempler Bruke tid på, utforske Å hjelpe seg selv – å ses for forsøkene på det! Gjennomgå hva barnet/ungdommen synes. Spørsmål, drøftinger

55 Scenario: Jenta har ikke lest. Du har kun 8 min i dag
Neste time… Scenario: Jenta har ikke lest. Du har kun 8 min i dag Ny hjemmeoppgave?

56 Hvordan følge opp hjemmeoppgave som IKKE er gjort
Eksempler Ta det gjerne på deg selv…. men bruk tid på, utforsk årsak, signaliser at du tror tiden mellom timene er viktig for endring Anerkjenn ærlighet og åpenhet Ny hjemmeoppgave – lær av hva som ikke gikk bra sist

57 PAUSE

58 ENGSTELSE

59 Engstelse gjør at man får lyst til å trekke seg…og så kommer katastrofetankene…
Redsel: motiverer til unngåelse av alle slag - Genererer tanker rundt fare.

60 GRUPPEOPPGAVER MED ENGSTELIGE
Å stole på at man blir tatt imot: Stå i ring, tett. En står i midten og skal lene seg forover, bakover – gruppen puffer og tar imot Snurre rundt og rundt Å fremføre en sang (for eksempel Gubben Noah) i gruppe Deklamer sangen uten å synge den – (Gubben noa) – ”ut av bobla”: Følg med på den andre, om den får med seg det du sier Solfrid Raknes

61 FØR ØVELSEN: Hjelp gruppedeltakerne til å identifisere hva de føler og evt grad av ubehag (0 – 10) i forkant av øvelsen Identifiser rødtanker

62 ETTER ØVELSEN Var rødtanken dine sanne? overdrevne?
Ble redselen/ubehaget redusert i løpet av øvelsen? Hvor lenge varte ubehaget? Grønntanker som er tydeligere for deg etter øvelsen? Hva er bra med at du turte å gjennomføre?

63 HVORFOR VIDEO-FEEDBACK v SOSIAL ENGSTELSE?
Når en får tanker om at en kan gjøre noe pinlig foran andre blir en veldig fokusert på egen framtreden. En blir selvfokusert. Vanskelig å få et direkte bilde av hvordan en ser ut eller fremtrer. Personer med sosial angst bruker angstfornemmelser (varme, svette, skjelving) til å danne seg overdrevne negative inntrykk av hvordan de fremtrer og hvordan de lykkes med å gjøre ting. De indre angstfornemmelsene er lite pålitelige tegn på hvordan en faktisk ser ut. Skjelvingen, rødmingen eller noe annet, er oftest mindre merkbare enn en tror og føler Video-feedback gir en mulighet til å evaluere egen fremførelse og vurdere om noen av ens forventede negative antagelser om egen fremførelse er korrekte. Video-feedback har for mange vist seg å være en effektiv måte til å få korrigert en fordreid eller feilaktig selvoppfatning. Solfrid Raknes

64 VIDEO FEEDBACK I GRUPPE
Åshild Tellefsen Håland og jeg har laget dette, basert på Wells og Clarks individuelle videofeedback-øvelse VIDEO FEEDBACK I GRUPPE Fortell om at alle i 30 sek skal snakke om hvordan det ser ut i rommet de er i mens de tar seg selv opp på video på mobilen. De skal gjøre dette mens de andre hører på. Forklar kort hvorfor dette er en god øvelse. Før øvelsen skal de identifisere vanlige symptomer på sosial angst de forventer å få og at de graderer ubehagsnivå. Bruk sosial angst skjema. (1 min). Be de gjøre imaginær eksponering mens de lukker øynene (30 sek). Be om at alle etter tur snakker 30 sek om hvordan rommet ser ut. (3-4 min) Se igjennom videoene en for en hvor de selv evaluerer framførelsen og sammenligner den med de 2-3 høyeste verdiene de har fylt ut på skjemaet. Be om at andre gruppemedlemmer gir respons. Ca 2 min pr ungdom. Solfrid Raknes

65 FØR FRAMFØRELSE For å teste om antagelsene dine stemmer vil jeg at du i detalj skal prøve å forutsi hva du vil se i videoen. Jeg vil be om at du skårer fremførelsen din på følgende dimensjoner på en skala fra 0 (ikke tilstede) til 10 (Ekstremt tilstede). Solfrid Raknes

66 Fyll ut før filming Solfrid Raknes

67 ETTER FILMING For å se på videoene så objektivt som mulig, ber jeg om at du kun er oppmerksom på hvordan du ser ut- ikke hvordan du følte deg. Se på videoen som om du ser på en fremmed. Hvordan var utførelsen din på videoen? (Få respons fra ungdommen og gruppemedlemmene) Solfrid Raknes

68 Se film

69 Fyll ut din treningsplan:
Annes TRENINGSPLAN: Hver dag til neste gang: Svare på spørsmål i timen/si noe faglig minst en gang hver dag jeg er på skolen En gang til neste gang: Holde presentasjon uten manus for en venninne Holde en presentasjon for klassen. Snakke høyt og tydelig, så fritt jeg klarer Automatisering av grønntanker: Se på grønntankene over senga og la dem poppe opp på mobilen hver morgen Jeg vil bli mer trygg på å …………………………………………… Hver dag skal jeg trene ved å : ………………………………… Minst en gang til neste gang skal jeg trene ved å gjøre følgene: …………………………………………. Mine grønntanker:…………………………………………. Jeg får påminnelser gjennom:………………………………………

70 PAUSE

71 AUTOMATISERING AV GRØNNTANKER

72 IKKE tenk på røde kaniner eller bamser i 1 minutt.
ØVELSE IKKE tenk på røde kaniner eller bamser i 1 minutt. Se ned eller lukk øynene Unngå også å tenke på andre røde ting!... Hensikt med øvelsen er å la dem oppdage at å det koster krefter å presse bort noe – at ”tenk heller slik nå…” er en bedre beskjed til hjenen

73 LA RØDTANKENE KOMME…OG GÅ!
Alle har rødtanker Ingen har full kontroll over tankene sine Tanker vi bruker mye krefter på å skyve bort, pleier å dukke opp igjen ofte Du trenger ikke tro på rødtankene! Du trenger ikke å la rødtankene bestemme over deg! Rødtanker som er brysomme, kan du jobbe for å krympe

74 LA RØDTANKENE KOMME… OG GÅ…
Prøv å godta at det kommer alle slags tanker Tanker er ikke farlige Bare tanker vi tror på og vi gir makt til kan påvirke oss Å jobbe med å holde noen tanker helt unna koster vanligvis mye energi Prøv å la deg styre av grønntankene selv om rødtankene sniker seg på!

75 AUTOMATISERING Grønntanker som gjentas mange ganger hver dag, kan bli lettere å tro på Grønntanker blir sterkere når man lar de bestemme over hva en gjør Øv på å snakke like vennlig og støttende til deg selv som du gjør til dine beste venner! Etablering av nye vaner tar tid

76 Hva kan hun selv gjøre for å huske?
Summeoppgave MENGDETRENING Hva kan hun selv gjøre for å huske? Hva kan du som lærer gjøre? Hva kan foreldre gjøre? Hva kan teknologi gjøre? Sanne 6 klasse har bestemt seg for at hun vil bli mer trygg på å lese høyt. Hvordan hjelpe henne til å innføre en ny vane der hun leser (og snakker) i stedet for å trekke seg?

77 Begynne å fylle ut en hjelpehånd – ta med neste gang?
Hjemmeoppgave Eksempler Lese deler av PF heftet hjemme alene eller med foreldre eller for noen som trenger å lære det Begynne å fylle ut en hjelpehånd – ta med neste gang? Lete etter røde tanker i bestemte situasjoner Lete etter grønne tanker Øve på grønne tanker eller en ny måte å gjøre noe på Digitalt: Oppgaver i Salaby, Glade Maur, Hjelpehånda på app, se film

78 Hvordan gi hjemmeoppgave
Eksempler Konkretisere hjemmeoppgaven Når og hvor skal den gjøres? Skrive opp? Påminner? (telefon, grønn på et sted som kan være til hjelp?)

79 Fyll ut din treningsplan:
Annes TRENINGSPLAN: Hver dag til neste gang: Svare på spørsmål i timen/si noe faglig minst en gang hver dag jeg er på skolen En gang til neste gang: Holde presentasjon uten manus for en venninne Holde en presentasjon for klassen. Snakke høyt og tydelig, så fritt jeg klarer Automatisering av grønntanker: Se på grønntankene over senga og la dem poppe opp på mobilen hver morgen Jeg vil bli mer trygg på å …………………………………………… Hver dag skal jeg trene ved å : ………………………………… Minst en gang til neste gang skal jeg trene ved å gjøre følgene: …………………………………………. Mine grønntanker:…………………………………………. Jeg får påminnelser gjennom:………………………………………

80 Faktorer som påvirker barnas helse
Betingelser for familien Sosioøkonomisk status, stressende livshendelser, konflikter, krig, vold, traumer Forhold mellom barn-foresatt Familiestruktur, samhandling mellom foreldre og barn, barnets tilknytningsstil, foreldres lidelse, sykdom Familiekonflikter vold og overgrep Forhold i barnet Temperament, kognitive ressurser, Sosial støtte Barnets sykdom/lidelse Tiltak som settes inn for å forebygge eller hjelpe (PF)

81 Vanlige psykiske vansker hos elever - hva lærer kan gjøre.
Ved engstelse: Vurdere om engstelsen går ut over helse, trivsel, skolefungering. Åpen kommunikasjon med foreldre. Støtte og oppmuntre eleven til å tørre mer, små skritt. Løfte frem situasjoner der eleven viser mot. Prøve å hjelpe eleven til å overføre tankegang fra situasjoner hun/han viser mot til situasjoner der engstelsen tar overhånd. Vurdere om eleven trenger mer hjelp og evt. bistå til hjelpsøkning. Det er normalt med stor variasjon i en elevgruppe. Det er lettere for lærere / voksne å håndtere elever som ikke er plaget med engstelse. Derfor er det viktig å være bevisst at man som voksen finner strategier som bidrar til redusert engstelse (mer jobb), og ikke velger de som forsterker (lettest i første omgang). Spørre etter kommentar fra kursdeltakerne.

82 Hva kan barnehagen gjøre for engstelige barn?
Vurdere om engstelsen går ut over helse, trivsel, utvikling Åpen kommunikasjon med foreldre Støtte og oppmuntre barnet til å tørre mer, små skritt Løfte frem situasjoner der barnet viser mot Hjelpe barnet til å finne og automatisere grønntanker i situasjoner som trigger engstelse Vurdere om barnet/familien trenger mer hjelp og evt. bistå til hjelpsøkning

83 Vanlige psykiske vansker hos elever - hva lærer kan gjøre.
Ved mye eller sterkt sinne: Vurdere om atferdsvanskene går utover helse, trivsel, skolefungering. Åpen kommunikasjon med foreldre. Prøve å hjelpe eleven til en tankegang der hun/han ser at hun har kontroll også i sinne. Hjelp til å finne måter å roe seg på som ikke går utover noe/noen andre. Forsterke positiv atferd. Unngå å gå inn i sirkler som forsterker negativ atferd. Vurdere om eleven trenger mer hjelp og evt. bistå til hjelpsøkning. Spørre etter kommentar fra kursdeltakerne.

84 Hva kan barnehagen gjøre for barn med problemsinne. Generelt: jf
Hva kan barnehagen gjøre for barn med problemsinne? Generelt: jf. forrige slide Hjelp til å finne måter å roe seg på som ikke går utover noe/noen andre – tren på ”hendene i lommen, snu deg litt, ett steg bak Gi anerkjennelse – spesielt for atferd som er ”skritt i rett retning” Pass opp for forsterkning av negativ atferd Hjelp barnet til å finne og automatisere grønntanker Normaliser tabber og at alle gjør dumme ting – heller skyld enn skam!

85 Vanlige psykiske vansker hos elever - hva lærer kan gjøre.
Ved tristhet: Vurdere om tristhet/depresjonssymptomer går utover helse, trivsel, skolefungering. Åpen kommunikasjon med foreldre. Oppmuntre og støtte eleven til aktiviteter som gir mestring og glede. Hjelp til identifisering av rødtanker om seg selv, andre og fremtiden. Hjelp til å dyrke grønntanker om egen mestring og til å se hvilken betydning man har for andre. Hjelp til å finne noe som gir mening. Vurdere om eleven trenger mer hjelp og evt. bistå til hjelpsøkning. Spørre etter kommentar fra kursdeltakerne.

86 Gruppeoppgave Hva kan jeg og vi på vårt arbeidssted gjøre for å bruke PF i fremover? Mine mål? Hvordan øve? Veiledningsmuligheter? Tiltak for at elevene i Naustdal skal lære dette (eller lignende helsefremmende opplegg) fast på vår skole?

87 DIGITALT MATERIELL, FRITT
Digitalkursene Selvsnakk på (for 5 og 8 trinn elever + foreldre og lærere), alle plattformer Kun for ipad: appen ”Hjelpehanda” For de minste: (denne virker bare på datamaskin) Snart: Glade Maur (app, alle plattformer) DIGITALT MATERIELL, FRITT Se også på der jeg har skrevet for ungdom om PF ift ulike tema

88