Kapittel 2 Budsjettering Tillegg

Presentasjon om: "Kapittel 2 Budsjettering Tillegg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 2 Budsjettering Tillegg

2 Dette utklippet omtaler (litt luftig, men dog) hvordan en konstantstrøm skal budsjetteres og også hvordan den legger grunnlaget for en lønnsomhetsvuurdering Gå til denne nettsiden

3 Kommunikasjon Prosjektanalyse krever vanligvis samarbeid mellom mange personer, kanskje spesielt i fasen med å budsjettere kontantstrøm. Et krav om å budsjettere kontantstrøm blir dermed en katalysator for å få til kommunikasjon. Da må evnen til å lytte være bedre enn hos Hårek. En variant er påminnelsen om at vi mennesker har to ører, men bare en munn.

4 Jeg spørger kun…. Kommentar til første del av bildet – Oppslag i BT 5. juni 2009 Mange journalister (og kanskje også prosjektanalytikere) har tenkt ut spørsmålene før et intervju, og stiller de planlagte spørsmålene nesten uansett hva intervjuobjektet svarer. Hvis du hadde vært journalist i dette intervjuet, hva ville du ha spurt om nå? Kommentar til neste del av bildet: Journalist Arne Hofseth har lært at to tall hver for seg sier en del, men det ligger mye mer informasjon i tallene om de sees i forhold til hverandre. Du kan vurdere behovet for en beregning ved å kombinere de 3 000 dugnadstimene med opplysningen om at det ligger omtrent 1 700 timer i et årsverk. To millioner for mindre enn to årsverk synes mye, noe du får bekreftet ved en enkel divisjon: 2 millioner dividert med timer gir en timepris på 667 kroner. Rimelighetsvurderingen er enkel – hadde det vært 2,1 mill ville timeprisen blitt 700 kroner. Eksempelet kan brukes til å fremheve betydningen av å se flere opplysninger i sammenheng og hvor viktig det kan være å stille gode spørsmål.

5 Mallorcaferie Omtale i BT 16. mai 2009
Hovedpoenget med dette eksempelet er å sammenligne kroner på ulike tidspunkter. Hva tilsvarer kroner for 50 år siden målt i dagens kroner? Dessverre er kvaliteten på klippet så dårlig i avisen at det ikke er mulig å lese om tilbudet gjelder en eller to uker, men det fremgår av teksten at det er hotellopphold med full pensjon. I den perioden han var statssekretær utviklet Ole Berrefjord noe han kaller symmetritrikset: ”Skal du forsøke å se x år inn i fremtiden, bør du først de x år inn i fortiden.” Dette trikset vil minne om at mye var forskjellig for x år siden, dermed vil mye endre seg i de neste x årene også. I prosjektanalyse er planperioden vanligvis mye kortere enn 50 år, selv om studenter har en tendens til å velge veldig lange planperioder. En levetid på 50 år er imidlertid ikke så uvanlig (eiendom, kraftverk osv). Annonsen gir dermed en påminnelse om at mye har endret seg – også inne reiselivsbransjen.

6 Her fremgår det at kr i 1958 tilsvarer kr ,88 i 2008 (kalkulatoren stopper i 2008 i skrivende stund). Dette bekrefter det alle vet fra før, og som også BT indirekte skriver: Charterferier har steget mye mindre i pris enn andre varer de siste 50 årene. Det kan også henvises til pris målt i forhold til lønnsinntekt, jfr. oppgave 2H.3. Det kan også knyttes en kommentar til den voldsomme nøyaktigheten i svaret (jfr. sikkerhetsillusjon i lærebokens del 10.6). Dessuten ville det vært naturlig å angi prisstigningen som et gjennomsnitt pr. år, ikke som samlet stigning i hele perioden. Årlig prisstigning finnes lett på kalkulator ved å legge inn – 1150 som PV, ,88 som FV, 50 som N og I/YR blir da 4,9 % p.a. Dette kalles i læreboken generell prisstigning. For å finne spesiell prisstigning måtte vi ha visst hva tilsvarende reise koster i dag. Det vet vi ikke, men vi vet den er billigere enn kr Dermed vet vi at den spesielle prisstigningen på charterreiser i denne perioden er lavere enn 4,9% p.a.

7 ”Ekstrautbetalinger”
Gå til denne nettsiden: Dette eksempelet harselerer over lavprisflyselskaper som tar seg ekstrabetalt for så mye at grunnprisen bare blir en liten del av samlet kostnad. Dette er kommentert på side 65 i læreboken som ”ekstrautbetalinger i kjølvannet av hovedinvesteringen”. Den der kun tar spøk for spøk….; noen studenter husker poengene bedre når de illustreres med litt humor.

8 Hydro Notodden og Herøya Edvard Bull: Norges Historie, Bind 13
I avsnittet til høyre redegjør Edvard Bull for sin oppfatning av ammoniakkfabrikken på Notodden i Hydro har muligens en annen versjon, men oppgaven til studenten er å vurdere lønnsomheten i Notoddeninvesteringen gitt at Bulls fremstilling er riktig. Isolert sett er trolig lønnsomheten svært dårlig siden fabrikken to uvirksom de første 8 årene. Lavere pris på Haber-Bosch-patentene, som følge av Notoddeninvesteringen, skal imidlertid godskrives Notoddenprosjektet, så da blir bildet et annet – og mer positivt. Hvor mye mer positivt har vi ikke opplysninger til å beregne. Dette blir dermed et eksempel på alternativprinsippet (del 1.5.6) (hva ville prisen på patentene vært uten Notoddenfabrikken) og et prosjekts ringvirkninger (del 2.12).

9 Ringvirkninger Tide AS investerte i 2007 ca 175 millioner kroner i en ferge som ble satt inn på strekningen på strekningen Anda–Lote i Nordfjord. Denne fergen erstattet en mindre ferge. Selv om denne eldre fergen i gjennomsnitt hadde en kapasitetsutnyttelse på ca. 40 %, var det til tider nokså lang ventetid på denne strekningen. Mange som reiste lengre strekninger valgte derfor en annen reiserute enn over Anda–Lote. Derfor kan det forventes at den nye fergen også vil gi økt trafikk på fergestrekningen mellom Mannhelleren og Fodnes lenger sør i fylket. Denne effekten er relevant for Tides vurdering av Anda–Lote fergen siden Tide også driver Mannhelleren–Fodnes fergen.

10 Forutsetninger Ved budsjettering av kontantstrøm må det tas mange forutsetninger, noen ganger på nokså tynt grunnlag. Dilbertstripen har mye til felles med historien om de tre personene som fikk oppgaven med å åpne en sardinboks uten åpner. Ingeniøren satte i gang med å konstruere en maskin som kunne åpne sardinbokser. Sosialantropologen satte seg ned og grublet over hvilke maktfaktorer det var i samfunnet som hadde bragt ham opp i denne situasjonen, mens økonomen løste problemet ved å forutsette at boksen var åpen. Det er også sagt om økonomer at de tar ofte feil, men er sjelden i tvil.

11 Ekstrapolering Les artikkelen i bt.no
Dette eksempelet tar utgangspunkt i et oppslag i Bergens Tidende 12.februar Basert på disse opplysningene kan vi lage et regneark som anslår høyden på barna i for eksempel 2010 og 1950.

12 Olav den Hellige og hans menn
Tidligere forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå, Odd Aukrust, Kjell Aukrusts ”Bror min”, ville illustrere problemene med ekstrapolering ved hjelp av en slik lineær modell (som den i regnearket) til å anslå høyden til Olav den Helliges menn i slaget på Stiklestad i Hvis vi antar at rekrutter er 30 % høyere enn skolebarna i artikkelen, så fremgår det at soldatene bare var ca en meter høye. Aukrust har sannsynligvis brukt andre data enn våre, for hans resultat var 38 cm. Fra spøk til alvor: I mange prosjektanalyser anslås fremtidig pris og volum ved å anta en utgangsverdi i år 1 og så øke denne med x prosent i y år fremover. Henvisning til Stiklestad kan bidra til noe redusert klokkertro på verdien av slike anslag år inn i fremtiden.

13 Innsikt fra andre fagområder
Ved budsjettering av et prosjekts kontantstrøm tar vi vanligvis utgangspunkt i forutsetninger om pris og salgsvolum for en vare eller tjeneste. Denne figuren fra mikrofaget i samfunnsøkonomi viser optimal tilpasning når en bedrift står overfor en fallende etterspørselskurve. Figuren minner oss om at en god prosjektanalyse må bygge på innsikt i mange fagområder for å kunne ta gode og realistiske forutsetninger som grunnlag for analysen (jfr. del 1.5.9) .