Kap. 2 – Information Technology

Presentasjon om: "Kap. 2 – Information Technology"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kap. 2 – Information Technology
How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

2 Teknologi – Stormaskiner: Radiorør, ferritkjerner (magnetlager), magnetbånd, papirbånd, hullkort, skrivemaskinsterminaler. (kostbare maskiner, dyrt vedlikehold) Minimaskiner:Transistorer (noe rimeligere datamaskiner, mer pålitelige og robuste) PC: Large Scale Integration (LSI), skjermterminaler (muligheter for lav pris, lav vekt og lavt energiforbruk) 1979 – Grafiske grensesnitt (muligheter for enklere brukergrensesnitt) Laptop: Very Large Scale Integration (VLSI) 2005 – Lesebrett, Smarttelefoner

3 Dramatikk på mange plan
Pris Min første PC (1975) kostet kr , 1 million i dagens penger I dag får vi en langt bedre PC til noen få tusen. Kapasitet Den gang 8080 CPU, 32 k hurtiglager, 128*2 K masselager I dag flere hurtige prosessorer, mange Gb hurtiglager, mange terrabyte masselager Størrelse Fra datamaskiner i store rom til en vi kan holde i hånden Spredning Fra maskiner bare til store organisasjoner til maskiner for alle Kopling Fra stand-alone til Internett Brukere Fra eksperter til ”mannen-i-gata”

4 Moores lov Gordon E. Moore, en av grunnleggerne av Intel, sa i 1975 at han forventet at en kunne doble antall komponenter på en chip hver 18 måned Det har skjedd – fra 1975 til i dag. Vi kan se effekten av dette hos Clas Ohlson, der en USB brikke til 200 kroner kjøpt i 2017 har dobbel kapasitet av den forrige modellen, som hadde dobbel av den før ….

5 Mindre datamaskiner gir nye muligheter
Lavere vekt, mindre strømforbruk og stor pålitelighet åpnet for nye muligheter: Til bordmaskin (PC) Til bærbar maskin (laptop) Til bruk i lesebrett og mobiltelefoner Og i mye annet elektronisk utstyr

6 Kraftigere maskiner Kjappere CPU og større hurtiglager åpnet for:
Enklere systemutvikling (for mange anvendelser fikk en nå ”ubegrenset” med ressurser) Nye anvendelser (som spill) ”Brute-force” algoritmer Mer nøyaktige beregninger (som i meteorologi)

7 Store datalagre Store datalagre kombinert med kjappere maskiner åpnet for: Søkemotorer Avanserte dataanalyse (statistikk, økonomi, juss…) ”Data mining” Maskinlæring

8 Nettkopling Koplingen til Internett åpnet for et hav av nye anvendelser: B2C (Business to Consumer) anvendelser som Internett bank, billettbestilling og online shopping… Web Søkemotorer Fildeling Streaming Sosiale nett …

9 Binære tallsystem I datamaskinen bruker vi det binære tallsystemet, som kun har to siffer: 0 og 1. Fordelen med dette er akkurat det, vi skal kun representere to siffer i elektronikken. Ulempen er at tallene blir større, f.eks. vil 4 digitalt bli 100 binært. Men, i elektronikk er det mye enklere å lage mange av noe enkelt, enn færre av noe mer komplisert. Mange er altså nesten gratis!

10 Koding Med koding kan vi representere alle tallformer, tekst, bilder, video m.m. – i prinsippet alt som er symbolsk. Selv om maskinvaren kun kan arbeide med binære tall er dette ingen begrensning i praksis. Spesielt når vi har fått raske maskiner med mye lagerkapasitet.

11 Programmering på maskinvaren
De første maskinene ble programmert ved å sette binære siffer direkte inn i lageret ved hjelp av brytere. Snart fikk en assemblere som oversatte mer mnemoniske instruksjoner til tallkode, f.eks. LOAD til koden for dette. Input til maskinen var da ofte fra hullkort eller papirbånd.

12 Operativsystem Maskinvaren er primitiv, og kan bare utføre et begrenset sett operasjoner. Med et operativsystem (et sett av programmer) kan vi øke funksjonaliteten. Vi bygger da inn de vanligste operasjonene i operativsystemet (for diskorganisering, nettbruk, hurtiglager m.m.) Samtidig vil operativsystemet danne et standard grensesnitt mot forskjellige maskiner Har vi f.eks. laget et program som går på Windows 7 vil det virke på alle maskintyper som kjører dette operativsystemet.

13 Kjente operativsystem
UNIX (1969) fra Bell labs, USA. Først programmert i assembly, senere (1973) i C. Forløperen til Apple’s OS X, iOS og til Linux (open-source). VMS (1975), brukt på Digital’s VAX maskiner. VMS var en foreløper til Microsoft’s NT. MSDOS (1981). Et enkelt operativsystem for PC, utviklet av Microsoft. Microsoft Windows (1985). I dag er siste variant Windows 10. Android (2005), et Linux-basert operativsystem for ”touch” enheter, smarttelefoner og tablets.

14 Programmeringsspråk Hensikten er å gjøre det enklere å programmere.
Ideen er at vi bruker et mer høynivå språk, og at en kompilator (et datamaskinprogram) oversetter (kompilerer) til lavere nivås kode (f.eks. til assembly). Noen språk (som Visual Basic for applications – altså i Access) kan også ”interpretere” koden uten kompilering. Flott for debugging, men koden utføres saktere.

15 Fortran (IBM, 50-tallet) Formula translator. Ideen var å bruke ”vanlig” formelspråk. Hadde byggeblokker som subrutiner og funksjoner.

16 Simula (1960-tallet) Norsk Det første objekt-orienterte språket
Ble lite brukt, men påvirket andre språk som Smalltalk (Xerox), C++ og indirekte Java.

17 Pascal (1969) Utviklet av Niklaus Wirth, ble mest brukt som undervisningsspråk. Påvirket syntaks i senere språk.

18 Java (1995) Utviklet av Sun Microsystems Objektorientert
Kompilerer til byte-code, som kjører på en Java Virtual Machine (JVM). Dvs. har du en maskin, får JVM til å gå på denne kan du kjøre alle Java-program. Tilsvarende, har du et Java-program kan det kjøre på alle maskiner som har JVM. Ingen rekompilering er nødvendig.

19 Programmeringsspråk ikke viktig
Blant IT folk, spesielt i akademia, har diskusjonene om hvilket programmeringsspråk som er best vært høylytte Men språket er ikke viktig. Som utviklere må vi ha en stor verktøykasse og alltid velge det verktøyet som passer best til oppgaven. I dag kan også mange utviklingsoppgaver bli løst med å sette sammen ferdige moduler, med bare et minimum av vanlig programmering.

20 Konklusjon IT teknologien er blitt moden.
Vi har det vi trenger av utstyr, operativsystemer, utviklingsverktøy, ferdige moduler og ikke minst standarder for å utnytte teknologien på de fleste områder.