Professor dr.juris Johan Boucht

Presentasjon om: "Professor dr.juris Johan Boucht"— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor dr.juris Johan Boucht
Innføring i alminnelig strafferett

2 1. Innledning og disposisjon
Hva er strafferett? Læren om strafferettslig ansvar for en handling som innebærer overtredelse av en strafferettslig norm Innefatter tre element: 1) Ansvarslæren 2) De særskilte straffbare handlingene 3) Reaksjonslæren Straffeutmåling Fullbyrdelseslæren Fokus her: ansvarslæren

3 Disposisjon 1) Innledning til strafferetten 2) Vilkår for straffbarhet
Hva er straff? Det strafferettslige systemets justifikasjon Kriminaliseringsprinsipper Strafferettslig metode og legalitetsprinsippet 2) Vilkår for straffbarhet Kausalitet Handling/unnlatelse Fare Rettsstridighet

4 Straffansvar for foretak
Straffrihetsgrunner Nødverge, nød, samtykke, rettsvillfarelse, frivillig tilbaketreden m.m. Skyldkrav Tilregnelighet Forsett/uaktsomhet Medvirkning Forsøk Straffansvar for foretak

5 Språklige vanskeligheter: svenska – norska
Ordliste Uppsåt: forsett Oaktsomhet: uaktsomhet Syfte: formål Följd: følge Verkställighet: fullbyrdelse Påföljd: reaksjon Medhjälp: medvirkning

6 Læringsmål Etter forelesingene forventes studenten:
ha innsikter om det strafferettslige systemets samfunnsformål og justifikasjon ha innsikter i juridisk metode og rettskildelære på strafferettens område forstå hvordan det strafferettslige brottsbegrepet er oppbygget og ha innsikter i sentrale strafferettslige regler og prinsipper hva gjelder strafferettslig ansvar

7 Straffeloven 2005 v. Straffeloven 1902
Skillet mellom forbrytelse og forseelse er opphevet ”lovbrudd” Bygger eksplisitt på skadefølgeprinsippet Skyldkrav er forsett med mindre annet er bestemt Skyldkravets innhold er definerte Generelt medvirkningsansvar Ny avgrensing for forsøk

8 Innledning 1) Hva er straff? Hvorfor relevant? Ikke så lett å definere
Uskyldspresumsjonen Høyt beviskrav, statens har bevisbyrde Rt s. 882: “For at domfellelse skal kunne skje kreves at påtalemyndigheten må ha ført fullt bevis for det faktiske forhold, både i objektiv og subjektiv henseende, og slik at rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode.» Ikke så lett å definere Rt s. 1207: «Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde» (sitat fra Andenæs s. 10) Uproblematisk definisjon?

9 Tre angrepsmåter: A) strafferettsfilosofisk, B) EMD og C) Grl. § 96
To kriterier: 1) formidling av samfunnets klander («censure»), og 2) belastende behandling (hard-treatment) E.g. Tasioulas: - ‘(a) the deliberate infliction of hard treatment, (b) on an alleged wrong-doer, (c) because of the al-leged wrongness of their conduct, (d) by someone who claims the authority to inflict it for that rea-son, where (e) the hard treatment is intended to communicate to the wrong-doer justified censure for their wrong-doing’.’

10 B) EMD: Art. 6(2) - ”criminal charge” og Art. 7 - ”straff” (penalty)
Selvstendig straffebegrep Engel-kriteriene (Engel and others v. the Netherlands, 5370/72) er fortsatt utgangspunktet (se Rt s. 921): i) ”the legal classification of the offence under national law” ii) “the very nature of the offence“ - pønalt formål ikke ett absolutt krav iii) ” the degree of severity of the penalty that the person concerned risks incurring” A4P7: differensiert straffebegrep eller det samme som i Art. 6-7? Zolothukin v. Russia, 14939/03: enhetlig straffebegrep (sml. Haarvig v Norway, 11187/05)

11 C) Grl. § 96: “Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.»
Snevrere straffebegrep enn etter AMK Art. 6 Kan bare ilegges av domstol (und. Strpl. §255) NOU 2003: 15: «Utvalget legger til grunn at også mer inngripende rettighetstap, større overtredelsesgebyrer og tap av offentlig ytelse for et større beløp eller et lengre tidsrom vil være forenlig med Grunnloven dersom ordningene er saklig begrunnet, bygget opp med gode rettssikkerhetsgarantier - herunder klageadgang og adgang til domstolsprøvelse - og lovgiver har gitt uttrykk for at sanksjonene ikke skal anses som straff i Grunnlovens forstand.» Rt s. 620 (sml. Rt s. 478)

12 2) Straffens formål Skille mellom straffens fremoverskuende preventive formål (allmennprevensjon og individualprevensjon) og dess tilbakeskuende retributive funksjon Prevensjon: Allmennprevensjon: straffens effekt på alminnelig lovlydighet avskrekking (rational choice theory) moralskapende effekt Individualprevensjon: straffens effekt på den enkelte avskrekking, uskadeliggjøring, og gjenanpassende effekt Retribusjon: Tilbakeskuende rettviseperspektiv

13 Utgangspunktet i norsk rett er atferdsregulering
 Prevensjon (både allmenn- og individuell) Ot.prp. 90, s. 77: ”straffens formål … må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser ønskelig» Ot.prp. 90, s. 80: ”å forebygge uønsket adferd og forebygge sosial uro»  «mentalhygienisk virkning»

14 Forskjell mellom straffesystemets forskjellige nivåer?
Kan være fruktbart å skille mellom ulike nivåer F.eks. Hart generelle rettferdigende hensyn (General Justifying Aim) og prinsipper for distribusjon (Principles of Distribution) Den generelle nivå: allmenprevensjon Den spesielle nivå: retribusjon Distinksjonen ikke så mye brukt i generelt i norsk rett Strafferettens justifikasjon i to dimensionar: dels som en nødvendig institusjon for å hindre uønsket atferd, dels som en fortjenet respons på strafferettslig relevant atferd

15 Antakelig også forskjell mellom ulike forbrytelsestyper (Andenæs 1990)
Grunn til tilbakeholdenhet med allmennprevensjon på den distributive siden Straffens preventive effekt er avhengig av GM:s subjektive oppfatning om: 1) sanksjonens strenghet, 2) hvor sikkert det er at sanksjon blir pådømt, 3) hvor raskt sanksjonen kan bli pådømt I tillegg må tron må påvirke gjerningsmannens valg Antakelig også forskjell mellom ulike forbrytelsestyper (Andenæs 1990) Mala in se (f.ex. drap) – Mala prohibita (f.eks. trafikkovertredelser)?

16 3) Kriminalisering Politisk beslutning om å belegge visse handlingstyper med straff Gjerningstyper, ikke enkelte handlinger eller personer Diskutert i anslutning til strl både i NOU 2002:4 (delutr. VII), NOU 2003:15 (Fra bot til bedring) og i Ot.prp. 90 ( ) Tilbakeholdenhet med straff er det generelle utgangspunktet

17 Skadefølgeprinsippet («harm principle»)
J.S. Mill: On Liberty: “The only purpose for which power can be rightfully exercised over any member of a civilised community, against his will, is to prevent harm to others.” Ot.prp. 90: «Atferd bør bare gjøres straffbar dersom den fører til skade eller fare for skade på interesser som bør vernes av samfunnet. I tillegg må to andre kriterier vurderes…: (1) Straff bør bare brukes dersom andre reaksjoner og sanksjoner ikke finnes eller åpenbart ikke vil være tilstrekkelige ultima ratio. (2) Straff bør bare brukes dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene» (Ot.prp.90, s. 88)

18 Konsekvenser (Ot.prp. 90, s. 89-92):
Handlinger som ikke er egnet til å medføre skade eller fare for skade bør ikke være straffbare Straff bør normalt ikke brukes for å verne moralske eller religiøse normer Straff bør normalt ikke brukes for å verne den enkelte mot ulike former for ubehag Straff bør som hovedregel ikke brukes mot skade som noen gjør på seg selv (paternalisme) Straff bør ikke uten videre brukes for å legge til rette for kontroll Straff bør normalt ikke brukes for å tvinge frem hjelp Lovgiverne bør ha bevisbyrden for at en handling medfører skade eller fare for skade

19 4) Re-aktiv kontra pre-aktiv strafferett
Husabø (TfS 2001): «I moderne straffelovgiving ser vi ein markert tendens til endring av strafferettens karakter, ved at fokus vert retta inn mot å avdekka og avverja kriminaliteten på førehand, før denne har resultert i fullførte, ofte sterkt skadelege brotsverk.»

20 Tre typer konsekvenser:
Kriminalisering Etterforsking Sanksjonering Utfordringer: Legalitetsprinsippet: subjektiv-objektiv Uskyldspresumsjonen Privatlivets fred

21 6. Legalitetsprinsippet og strafferettslig metode
Grunnleggende strafferettslig prinsipp 1) Krav på lex scripta (skreven lov) Lovfestet i grl.§96: ”Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom» (sml. grl.§113) Også Art. 7 EMK

22 2) Lex certa (tydelighetskrav) - Grl.§ 96
Straffelovgivningen må være tilstrekkelig tydelig All lovgivning utydelig – når går det for langt? Jorgic v Germany (74613/01), para. 100: ” This requirement is satisfied where the individual can know from the wording of the relevant provision and, if need be, with the assistance of the courts’ interpretation of it, what acts and omissions will make him criminally liable.”

23 Rt s. 780 (Derivat I): «For at hjemmelskravet i EMK artikkel 7 skal være oppfylt, må ... beskrivelsen være så klar at det i de fleste tilfeller ikke er tvil om hvorvidt handlingen omfattes av bestemmelsen» Rt s. 1628: rettslige standarder må tolkes med varsomhet

24 3) Retroaktivitetsforbud Forbud mot tilbakevirkende lover
Lovfestet i grl.§ 97: «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft»; og i Art. 7 EMK Rt s (Krigsforbryterdommen) Også skjerping av straff mellom handlingstidspunktet og domstidspunktet med lov Nye, strengere strafferegler kan som utgangspunkt ikke anvendes overfor den enkelte før de er kunngjort Rt s. 357 Dog OK å heve straffenivået gradvis (Rt s – ikke vesentlig forhøyet))

25 Legalitetsprinsippets tolkningsinnvirkning
Får man gå utenfor lovbestemmelsens ordlyd? Grl.§ 96 har i praksis ikke virket som konstitusjonelt forbud mot å gå utenfor ordlyden Utvidende tolking (tradisjonelt) som utgangspunkt OK, men ikke analogi til tiltaltes ulempe Jorgic v. Germany (74613/01), para. 100: ”criminal law must not be extensively construed to the detriment of an accused, for instance by analogy Hvor ligger grensen? Rt s (Dekoder-dommen); sml. Rt s (‘på eierens vegner’), Rt s. 547

26 Høyesteretts har tidligere hatt en mer liberal forståelse av lovkravet
Grunner for utvidende fortolking ofte reelle hensyn, f.eks. hensyn til straffverdighet, formålet med bestemmelsen og effektiv rettshåndhevelse Høyesteretts har tidligere hatt en mer liberal forståelse av lovkravet Rt s. 433 (Passbåtsdomen) «Som nevnt i avgjørelsen i Rt må det ved tolkingen av ordet skip legges avgjørende vekt på formålet med straffebestemmelsen…. Det er ikke tvilsomt at et fartøy av denne art representerer et betydelig faremoment i trafikken … og spesielt betyr det et stort faremoment dersom føreren er beruset.» Sml Rt s. 1734

27 Under senere år er LP blitt striktere praktisert
Rt s. 780 (Derivat I) «Til støtte for å anse GBL som derivat av GHB kan anføres hensynet til effektiv rettshåndhevelse. GHB står på narkotikalisten, og som jeg tidligere har redegjort for, kan GBL ved en enkel kjemisk reaksjon omdannes til GHB, og dette kan skje uten bruk av avansert laboratorieutstyr. Det å tolke derivatregelen i narkotikaforskriften § 2 andre ledd slik at den omfatter GBL, vil imidlertid representere en klart utvidende fortolkning av bestemmelsen, og en slik utvidende fortolkning vil etter min mening være i strid med EMK artikkel 7.» Rt s. 481 (Derivat II): understreker igjen det strenge lovkravet i strafferetten

28 Rt s (‘politidrap’): den naturlige forståelsen av ordlyden som utgangspunkt, til tross for reelle hensyn i annen retning «Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige. Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremsettes i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven. Forholdet i siktelsen omfattes ikke av ordlyden i straffeloven § 140…, og lovgiver har i andre sammenhenger lagt til grunn at formidling på internett faller utenfor definisjonen av trykt skrift. Klarhetskravet etter Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 er ikke tilfredsstilt, og forholdet i siktelsen er dermed etter flertallets vurdering ikke straffbart.» Se også Rt s. 313 (‘grovt kreditorsvik og selvvask’)

29 Innskrenkende tolking av straffrihetsgrunner: utvider det straffbare feltet
Rt s. 238 (Hønsehauk II) Sml Rt s (kjøring til bolig i utmark): innskrenkende tolking av «Den forståelse av loven § 4 c på dette punkt som forarbeidene gir anvisning på, har ikke fått adekvat uttrykk i lovteksten. Det synes imidlertid å være lagt til grunn i praksis … at loven skal forstås slik, og også sammenhengen med andre bestemmelser i loven tilsier etter min mening at loven på dette punkt blir tolket i samsvar med forarbeidene og den etablerte praksis.» Utvidende tolking/analogi til tiltaltes fordel derimot mindre betenkelig Rt s (Hønsehauk I, bufe)

30 Kan bland være et spørsmål om å velge en av to tolkinger som ordlyden ger grunnlag for basert på alminnelig rettskildebruk Rt s. 387 (‘stedatter’): ”samlet vurdering av rettskildene at det var forutsigbart at forholdet var straffbart» ”kan ikke oppstilles et prinsipp om at tvil om rettsanvendelsen skal løses til fordel for tiltalte» Sml. Rt s. 476 (vinningshensikt ved organisert menneskesmuggling)

31 Innskrenkende tolking av positiva straffebud
Snevrere enn naturlig forståelse av ordlyden Innskrenkende tolking til tiltaltes fordel: Rettsstridsreservasjonen (den s.k. tillatte risiko) ”En generell reservasjon fra lovgivers side om at det ikke er meningen å ramme alle de tilfeller som ellers ville gå in under beskrivelsen i straffebudet” (Andenæs s. 155) NOU 1983:57, s. 122: «Ethvert straffebud må leses med reservasjon for unntakstilfeller hvor handlingen etter en alminnelig sosialetisk vurdering bør være tillatt”

32 Eksempel: en person finner narkotika på fortauet og blir pågrepet mens han er på vei til politistasjonen Varierer fra straffebud til straffebud Rt s. 149 (leges taushetsplikt) Rt s (polis o. STRASAK register): mindre plass Rt s. 646: ingen rettsstridsreservasjon i forhold til barmhjertighetsdrap Rt s. 686: day-tradere funnet en svakhet i programmeringen av aksjeroboten hos et meglerfirma Men også ved normkonflikter: Rt s. 1442

33 Også f.eks. vold mot barn med oppdragelsesformål
Rt s. 1567 Dog Ot.prp. 22 ( ) s. 176: all form for vold mot barn er forbudt, men ”viss maktanvendelse i oppdragelsesøyemed bør fortsatt være tillatt» (dog ikke «lettere klaps») Eller Rt s (Politiheroin II) Utradisjonelle etterforskningsmetoder med provokasjonstilsnitt Ulovfestet frifinnelsesgrunn med likhet til rettsstridsreservasjonen

34 Forbrytelsebegrepet Modell for betingelsene for strafferettslig ansvar
Pedagogisk verdifullt redskap for å ”få alt på plass”

35 Det traditionella forbrytelsebegrepet
(«Objektive» vilkår) («Subjektive» vilkår) 1) Den lovstridige handling Lovhjemmel og -tolkning Årsakssammenheng og adekvans Straffbar unnlatelse 3) Den subjektive skyld Forsett Uaktsomhet Rettsvillfarelse Straffansvar for juridiske personer 2) Straffrihetsgrunnene Den tillatte risiko Nødverge og lovlig selvtekt Nødrett og negotiorum gestio Samtykke Offentlig myndighetsutøvelse og ordre fra overordnet 4) Personlige forutsetninger for straffbarhet Kriminell lavalder Psykose, psykisk utviklingshemning, bevisstløshet Ansvar for rushandlinger

36 JB:s FORBRYTELSESBEGREP
Grunner for straffeansvar A. Objektive element B. Subjektive element A1: Brottsbeskrivingsoverensstemmelse Gjerning tilsvarer en gjerningsbeskrivelse Handling / passivitet Ved følger: adekvat kausalitet Ved fare: fare Rettsstridighet A2) Strafferettens brukbarhet i tid & rom B1: Tilregnelighet - 15 år - psykiske tilstand B2: Subjektiv skyld - Forsett - Uaktsomhet Straffrihetsgrunner A3: Fravær av rettmessighetsgrunner - nødverge - nødtilstand - samtykke - myndighetsutøvelse - rett at gripe, lovlig selvtekt B3: Fravær av unnskyldningsgrunner - overskridelse av nødverge - overskridelse av nødrett - rettsvillfarelse - frivillig tilbaketreden - politiprovokasjon

37 Sml. också Jacobsens alternativa forbrytelsesbegrep (se TfS 1/2012, s

38 Utforming av straffebud
Distinksjon mellom ulike typer delikt Skade- og faredelikt En følge er inntrådt Årsakssammenheng må etableres F.eks.§ 271 kroppskrenkelse, § 285 drap, § 237 smitteoverføring Handlingsdelikt Fullbyrdet da gjerningsinnholdet er oppfylt Ikke noe kausalitetskrav F.eks. vtl § 22 og § 31, strl. § 361 smitteoverføring, § 231 narkotikaovertredelse Når foreligger årsakende: Rt s (Tyster)

39 Kausalitet (A1) En aktiv handling er utgangspunktet ved strafferettslig ansvar Stikker med kniv, promillekjører, stjeler eiendom etc. Kausalitetskrav ved følger (både handling og unnlatelse) X Y

40 Utgangspunktet er betingelseslæren: conditio sine qua non
“enhver nødvendig betingelse er å betrakte som årsak» Kontrafaktisk frågestilling Vesentlig forendring mht tid, sted eller måte

41 Vurderingsproblem 1) En skadevoldere
Hva om GM skyter samtidig som offeret får en hjerteattakk? Andenæs: førsøk; Husabø: fullbyrdet 2) Flere skadevoldere A, B og C opptreder ”i felleskap” for å knivstikke livet av X A og B skyter uavhengig av hverandre X i hjertet (kumulativ kausalitet) Overtallige årsaker: A, B og C ger X hver dere 3 g gift, men 5 g er nødvendig for å døde

42 2) Forbitrengende kausalitet
A er blitt knivstukket i buken av B. Under operasjonen på sykehuset blir, av legens uaktsomhet, bukspottskjertelen punktert med døden som følge A kjører på B som blir skadet, men på vei til sykehuset blir ambulansen påkjørt av en promillekjører og B avgår ved døden Den subjektive skylden får sannsynligvis relevans: Om den senere handlingen er forsettlig: antakelig forbitrengende effekt Om den senere handlingen er uaktsom: beror på Vid medisinsk behandling: antakelig grov uaktsomhet for forbitrengende effekt

43 Årsakssammenhengen kan strekkes langt
Begrensinger må søkes med kravet på adekvat kausalitet 1) Gjerningen må medføre en viss risiko for skade (sannsynlighet) 2) Risikoen må realiseres på en noenlunde normal måte Gjerningens relevans for det farlige i situasjonen - Sml. Jacobsens forslag om å introdusere ”gjerningsculpa”

44 Unnlatelser (A1) Mange straffebud også rettete mot unnlatelser
Oppstiller handlingsplikter for borgerne Dog ingen generell plikt å forhindre brott Unnlatelsesdelikt 1) Ekte unnlatelse 2) Uekte unnlatelse

45 1) Ekte straffbar unnlatelse (omissivdelikt)
Plikten å handle er direkte utpekt i loven F.eks. strl.§ 270: ”unnlater å oppgi foretaksnavn” § 287: forsømmelse av hjelpeplikten 2) Uekte straffbar unnlatelse (komissivdelikt) Kan straffebud som primært er rettet mot handlinger også omfatte unnlatelse? Strl. § 273: «skader annens kropp»; strl. § 275: «dreper en annen» Beror på tolking - Utgangspunkt: ordlyden må være vid nok for å omfatte unnlatelser + særlige omstendigheter må foreligge  garantlæren

46 GM kan ha særlig skyldighet å handle i fem situasjoner:
1) Farevoldende handling (Rt s. 147; se også Rt s Orderud) 2) Tilsynsplikter i) for farlig eiendom (Rt s. 505) ii) innehaveren av bedrift for at ansatte ikke begår brott (Rt s. 261) 3) Omsorgsplikt mot foreldre, barn, ektefelle 4) Kontrakt (f.eks. fjellguider, barnehage osv.) 5) Offentlig tjenestestilling i noen situasjon (f.eks. politimann)

47 Fare (A1) Fare kjennetegnes av tre element:
i) er fremkalt av GM gjennom en tidligere handling ii) står utenfor vedkommendes kontroll iii) innebærer mulighet for skade

48 Konkret og abstrakt fare
F.eks. § 287: ”åpenbar fare for å miste livet”, § 371: ”fare for tap for noen”; §356 uaktsomt fremkallende av fare Rt s. 368: ”nærliggende mulighet for skade” Ikke sannsynlighetsovervekt Abstrakt fare Vtl. § 3: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare Det generelle farepotensialet vid bestemte handlingstyper ”typfare”

49 Straffrihetsgrunner I: Rettmessighetsgrunner (A3)
Rettmessighetsgrunner utvider handlingsfriheten i en del situasjoner Gjerningen er lovlig, dvs. tillatt Alminnelige rettmessighetsgrunner 1) Nødverge 2) Nødrett 3) Lovlig selvtekt 4) Samtykke 5) Offentlig maktbruk

50 1) Nødverge (strl. § 18) En form for privat rettshåndhevelse
Både mot seg selv og mot andre Nødverge er avvergende, ikke gjenopprettende Bruk av § 18 krever svar på tre spørsmål 1) Hva er angrep? Angrepet må være ulovlig Rt s. 703: ”For at det skal foreligge nødverge etter straffeloven § 48 må det foreligge et rettsstridig angrep. Det er ikke noe vilkår at angrepet er straffbart.» Både handling og passivitet Bagatellmessige angrep omfattes ikke (Ot.prp. 90 s. 419)

51 I prinsippet alle rettslig beskyttete interesser
Liv, helse, eiendom, husfred Også offentlige interesser (Rt s. 1301) Derimot som utgangspunkt ikke angrep fra dyr Se dog naturmangfoldloven § ledd og Rt s. 238 (Hønsehauk II) Også Hønsehauk I og Rt s. 553 om angrep fra isbjørn Andenæs: nødvergebestemmelsen må brukes analogt, ettersom interesseavveiningen i henhold til nødrettsbestemmelsen er så mye striktere Annet om dyret brukes som redskap

52 Hvordan ser tidsreglene ut?
”For å avverge et ulovlig angrep”: Ikke eksplisitt tidskrav: nok att handlingen er påkrevd for å avverge angrepet For langvarig forsvar => nytt brott Sml. Finland og Sverige: ”påbörjat eller överhängande angrepp” Angrepet får ikke være avsluttet

53 Preventiv nødverge tillatt i viss utstrekning
Dog Rt s. 141 (Mobbe): ”Når det dreier seg om fremtidige angrep, vil imidlertid muligheten for å avverge det på annen måte enn ved nødvergehandlinger, vanligvis være større enn i en akutt angrepssituasjon, og det bør skje en streng vurdering av hvilke andre muligheter som foreligger.» Når får angrepet avverges? Rt s. 141: vurderingen ganske streng Generell frykt for att en person vil angripe kan ikke være nok

54 Nødvergehandlingen ”for å avverge”
Strl.§ 18: «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.» ”for å avverge” Indikerer krav på viljeretning Sml. svensk rett: nødverge en helt objektiv grund

55 «nødvendig» En sorts endimensjonal vurdering av om nødvergehandlingen behøvdes Ot.prp. 90: kan angrepet avverges med mindre kraftige middel må man nøye seg med det ikke noe skyldighet å løpe (men kan påvirke forsvarlighetsvurderingen) Kan potensielt tillate vidtrekkende inngripende

56 ”ikke er uforsvarlig” ”Flerdimensjonal rimelighetskorrektiv” (proporsjonalitetskrav) Rt s. 1172: Rettslig standard som kan endres over tid Ot.prp. 90 (s. 420): Vurderingen noe snevrere enn etter gstrl. § 48 Dog betydelig margin i forhold til forsvareren Vurderingen skjer i lys av angrepets art, det truede interesse og angriperens skyld F.eks. barn eller gamle mennesker, psykisk syke etc., lindrig krenking eller uaktsomt angrep? Liv eller eiendom?

57 Er vurderingen av forsvarshandlingens rettmessighet subjektiv eller objektiv?
Knyter an til hvordan villfarelse om nødvergesituasjonen vurderes Forskjell mellom villfarelse om faktum og om hvor langt man får gå (rettsvillfarelse): utgangspunktet vid faktum er gjerningssituasjonen som den fremstilte seg for GM Gstrl. § 48 kan gi inntrykket at GM:s vurdering også er relevant for det normative rommet Rt s. 841: «Om tiltaltes handling…har domsmennene anført at den etter deres mening ikke gikk utover det som for ham fremstilte seg som nødvendig for å avverge et angrep fra B…. kan jeg ikke se at loven på noe punkt er anvendt på slik måte at det kan gi grunnlag for opphevelse av dommen som følge av uriktig lovanvendelse»

58 Ville være merkelig å legge GM:s oppfatning om det normative spillerommet til grunn
Vanskelig å kontrollere maktbruket Vurderingen torde være objektiv Indikeres i Rt s. 1197: ”Ut fra hans subjektive oppfatning har det imidlertid foreligget et rettsstridig angrep rettet mot eiendommen, som etter min oppfatning ville gjøre visse nødvergehandlinger berettiget, så lenge det ble utvist tilbørlig aktsomhet i forhold til andres liv eller helse.» Også ordlyden i § 18 og forarbeidene til strl. 2005, i det minste mtp nødvendighet (Ot.prp. 90)

59 Visse spesialsituasjoner
1) Nødverge mot myndighetsperson ”Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig4 eller grovt uaktsomt» Utg.punkt: nødverge er tillatt under vissa betingelser Begrensingene i linje med tidligere rettspraksis (se Rt s. 1265) Må tolkes i lys av § 155 om vold eller trusler mot offentlig tjenestemann Sml finsk og svensk rett: «uppenbart överträder sina befogenheter” Forsvarlighetsvurderingen er striktere enn etter 1. ledd

60 2) Nødverge som går ut over tredje man
Nødverge gjelder kun mot angriperen Vurderes etter § 17 om nødrett Rt s. 429 (Promilleflukt), 1988 s. 384

61 2) Nødrett (strl. § 17) ”En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.» «Rett står mot rett»

62 Trusselen trenger ikke bero på brott
Men: att faren er selvforskyldt synes å kunne påvirke vurderingen (Rt s. 864, 1996 s. 269) Hvilke interesser omfattes? Alla av rettsordningen beskyttete lovlige interesser (også f.eks. en stålen bil) Liv, helse, eiendom, ære, økonomiske interesser

63 Nødrettshandlingen Interesseavveining: skaderisikoen for å ikke gripe in mot den risiko nødrettshandlingen innebærer Faregrad og omfang av den skade som risikeres, men også sannsynligheten for at redningsaksjonen blir fremgangsrik Får ikke finnes noe rimelige alternativ får å avverge trusselen Økonomiske interesser må som hovedregel vike for fare mot person Rt s. 1, Rt s. 48, Rt s. 1407

64 3. Selvtekt Regulert i strl. §19
«En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand.» Utgangspunkt: selvtekt er ikke lovlig Lovlig selvtekt gjelder kun gjenopprettende selvtekt Selvtekt som etablerer nyordning ikke tillatt Totalvurdering av om det er rimelig i situasjonen Forsvarlig makt får brukes når rettskrenkingen er åpenbar Strengt nødvendig maktutøving, som ikke er uproporsjonal til det som oppnås gjennom selvtekten

65 4. Samtykke Samtykke kan gjøre en rettsstridig handling lovlig
To typer: samtykke som del av gjerningsbeskrivelsen eller ikke som en del av den I lovtekst: f.eks sammen med § 276 Generelt må relevansen vurderes i forhold til enkelte delikt

66 Et gyldig samtykke må oppfylle visse kriterier
1) den krenkete personen må ha kompetanse og evne til å gi samtykke 2) den krenkete personen må ha tilstrekkelig kunnskap 3) Samtykke må være frivillig 4) Det må gis senest på handlingstidspunktet Rt s. 687

67 5) Offeret må få gi samtykke
Kan ikke samtykke til drap (§276) Men: straffen kan settes under minstestraff eller etter mildere straffart enn§275 Ikke heller betydelig skade på kropp og helse Men: straffen kan settes under minstestraff eller etter mildere straffart enn i§276 Vid offentlige interesser kan privatperson ikke gi samtykke, f.eks. promillekjøring Samtykke kan gis til §271 (kroppskrenkelse), §272 (grov kroppskrenkelse), §273 (kroppsskade) og§274 (grov kroppsskade) Se f.eks. Rt s. 117 (slåsskamp)

68 Virker som om friende samtykke ikke entydig gjelder uaktsomme legemskrenkelser, f.eks.§ 281
Rt s (passasjerer som dog); Rt s (båt) I en del situasjoner har samtykket en annen funksjon og gjenfinnes i stedet på A1 Samtykke kan ses som en del av den tillatte risiko F.eks.: X samtykker til å delta i bretur med guide: Samtykket til skade som kan oppstå får dog anses gjelde kun så langt som den tillatte risiko gjelder, hvilket får anses korrelere med den objektive siden av guidens aktsomhetskrav

69 5. Myndighetsutøvelse Myndighets handlende etter tjenesteplikt
F.eks. politiets myndighet å bruke maktmiddel etter politiloven§ 6 Rettmessighetsgrunn: kompetansenormer gjør handlingen lovlig Forholdet nødverge - maktmiddel

70 Skyld (B1-B2) Grunnleggende element i dagens strafferett
Konformitetsprinsippet: kun den kan straffes som hadde anledning og evne å retta seg etter loven Den som ikke kan styre sine handlinger kan ikke bebreides Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner 1) Subjektiv skyld A) Forsett B) Uaktsomhet Tilregnelighet A) Straffbar alder B) Tilstrekkelig psykisk kapasitet

71 2. Subjektiv skyld Tidligere også objektivt ansvar
Konformitetsprinsippet: Kun den som kunne ha handlet annerledes kan straffes: GM må kunne bebreides Krav på forsett eller uaktsomhet vid handlingstidpunktet Tidligere også objektivt ansvar Gstrl. § 195 om seksuell omgang med barn under 14 år MEN: Rt s. 833 (sml G v United Kingdom No 37334/08, )

72 Forskjell mellom følger og andre gjerningsmoment
Strl.§ 21: forsett er utgangspunktet om ikke annet er bestemt (også i spesiallovgivningen) Uaktsomhetsansvar krever bestemmelse i loven Unntak: Vissa eldre spesiallover Forskjell mellom følger og andre gjerningsmoment Men Rt s. 600: ”Det som gjelder for forsett med hensyn til følger, gjelder tilsvarende med hensyn til andre gjerningsmomenter i vedkommende straffebud.»

73 Skyldformene (strl. §§ 22–24)
A. FORSETT (strl. § 22) 1) Hensiktsforsett Grunnen for GM:s handling er å oppnå følgen Bygger på det s.k. voluntative elementet Også lav sannsynlighet for følge medfører ansvar Også følger som oppfattes som nødvendige for å oppnå effekten (sikkerhetsforsett?)

74 2) Sannsynlighets- eller sikkerhetsforsett
A) Sikkerhetsforsett: følgen oppfattes som praktisk sikker (‘praktisk visshet’), dvs. ingen egentlig tvil

75 B) Sannsynlighetsforsett
Følgen eller gjerningsmomentets eksistens er overveiende sannsynlig Mer enn 50 % Subjektiv sannsynlighet (f.eks. Rt s. 698) Samtidig får vurderingene ofte et objektivt preg Utgangspunktet er at terskelen er samme for alle typer brott MEN: jo alvorligere lovbruddet er, jo mer forsiktig må man være med å godta sannsynlighetsgrad ned mot 50 % (Ot.ptp.90)

76 Sannsynlighetsforsettet har en del problem vid:
Matematisk usannsynlighet Bevisst mangel på kunnskap (Rt s. 20) Bevismessig: utover rimelig tvil att over 50 %!

77 C) Den positive innvilgelsesteori (dolus eventualis)
Grenser mot uaktsomhetsansvar GM holder det for mulig at gjerningsbeskrivelsen dekkes, og beslutter seg for å handle selv om dette med sikkerhet ville være tilfellet Erstattet den hypotetiske innvilgelsesteori, dvs. mistanke + GM ville ha tatt den selv om han hadde ansett vedkommende omstendighet sikker eller overveiende sannsynlig Rt s. 600, Rt s. 741 og Rt s. 750

78 Vurdering i to ledd: 1. ledd: kognitivt krav: mistanke
2. ledd: voluntativt krav: beslutning om å gjennomføre handlingen Krav på praktisk sikkerhet (sml Ot.ptp.90: overveiende sannsynlighet)

79 Hvordan bevise at en beslutning er tatt?
Rt s. 600: ”gjerningsmannen kan gjennom sin adferd ha lagt for dagen at han har besluttet å foreta handlingen selv om vedkommende gjerningsmoment skulle foreligge. En slik beslutning kan nok anses tatt selv om avgjørelsestemaet ikke har fremstått helt klart i gjerningsmannens bevissthet»

80 Relevante faktorer (Stigen, 2010)
Om GM erkjente relativt høy sannsynlighet for overtredelse (Rt s. 79) Om GM opptrådde særlig hensynsløst eller med stor beslutsomhet (Rt s. 83) Om GM var særlig opprørt Om gjerningen var vel overveid eller en impulshandling (Rt s. 83) Om interessen å foreta gjerningen var særlig stor (LG ) Om GM forsøkte forebygga overtredelse (Rt s. 750, LE )

81 Dolus eventualis ikke uproblematisk
Vanskelig å formulere kriteriene Rt s. 979:”tatt denne muligheten på med på kjøpet” Sml. Rt s. 741? Også en del formuleringsproblem i underrettene Rt s (avsn. 8), Rt s. 750 (avsn. 88), Rt 2004 s. 1769 Fortsatt hypotetiske element Bevisproblem Sml. likgiltighetsuppsåt i svensk rett mistanke om overtredelse + overtredelsen ikke en grunn å avstå fra gjerningen Innstillingen til effekten avgjørende Sml. også med dolus eventualis i tysk rett Forholdvis nærliggende mulighet for overtredelse + “sich damit abfinden”

82 Bevisning av forsett – alminnelige synspunkter
Generelt vanskelig å bevise forsett Subjektive bevissthetsprosesser som ikke er objektivt iakttagbare Hvis GM:s tilståelse mangler, så får vurderingen ofte et objektivt preg Ytre omstendigheter, vitneprov og alminnelige erfaringssatser

83 At handlingen skjedde under affekt eller impulsivt utelukker ikke forsett (Rt s. 66 og Rt s. 291) Strahl: ”Han ser rött, men han ser.” Kreves ikke at GM har klar bevissthet om alla gjerningsmoment (Ot.prp. 90 s. 426, Andenæs s. 240) «det slørede, halvklare forsett» Viss forsiktighet dog motivert

84 B. Uaktsomhet Avvik fra en akseptert og forventet standard To typer:
Bevisst: GM har en mistanke om at rekvisitten er oppfylt Ubevisst: GM har ikke ens overveid muligheten at rekvisitten er oppfylt, men han burde ha gjort det Forskjellige grader Grov og vanlig Liten uaktsomhet, ”kunne ha innsett følgen» (culpa levissima), blev opphevet i strl (dog ran med døden til følge)

85 Uaktsomhetsvurderingen
Ikke nok at man etterpå innser at noe gikk galt Vurderingen skjer i 2 ledd: 1) objektiv norm: var risikoen tillatt 2: den subjektive forutsetning: burde GM ha hatt tilstrekkelig innsikt

86 Steg 1: den objektive normen
Gjerningen må objektivt avvike fra forsvarlig opptreden Ulike faktorer: lov, forskrift, sedvane, rettspraksis Ytterst pater bonus familias: fornuftig og samvittighetsfull person på livsområdet Eksisterende praksis på området ikke nødvendigvis nok (Rt s. 301) Livsområdet påvirker normen: sjøtrafikk, biltrafikk, sprengvirksomhet etc.(Rt s. 605 Seacat, Rt s. 1021) Den som agerer på et livsområde må akseptere normene Kan ikke frede sig med at man ”ikke visste”

87 Steg 2: det subjektive leddet: finnes grunner å bebreida GM for att han brutt mot en objektiv norm
To spørsmål: 1) Hva kunde GM ha gjort for å få tilstrekkelig innsikt? 2) Hadde GM tilfelle og evne å etterkomme dette? Hensyn må tas til GM:s personlige forutsetninger og de interesser som er blitt krenket, liksom til gjerningens alvorlighet

88 Grov uaktsomhet (§ 23 2. ledd)
Handlingen svært klanderverdig Større avvik fra den forsvarlige normen I dag kreves noe mindre enn etter gstrl (Rt s. 1235)

89 Nærmere om vurderingen
Grensen mellom aktsomme og uaktsomme handlinger er skjønnsmessig i lys av straffebudet (skyddsinteresset + den aktsomhet som kan kreves) Mildere vurdering: Rt s. 1028: Bil kjørte forbi buss, men feilvurderte avstanden  Ikke ansvar Rt s. 1301: skipsfører som ”ved forsnakkelse» angav feil kurs og kjørte på grunn  Ikke ansvar Strengere vurdering: Rt s. 1271: svingte til venstre å kjørte på syklist  uaktsom Rt s. 1021: Bilist fokuserte på motorsyklist å kjørte in i bil  uaktsom Rt s. 1364: togekspeditør som lagt sporveksel feil og to tog kolliderte  uaktsom

90 En ungdom kan normalt avkreves mindre riskinnsikt
Rt s. 1411: ryggede bil på P-plass å kjørte på person  uaktsom Rt s (kokeplate)  uaktsomhet Rt s. 605 (M/S Seacat): grunnstøting grunnet feil navigering  ikke ansvar (jfr Rt og 1995) Rt s (Runaway train): lokføreren hadde vid rutinesjekk ikke sett at bremsen ikke stod riktig hvorved toget kolliderte med et annet tåg  uaktsomt En ungdom kan normalt avkreves mindre riskinnsikt Rt s og Rt s. 108 De samme krav gjelder ikke nødvendigvis etter strl. og spesiallovgivningen (Rt s. 1139; sml. Rt s. 744)

91 Dekningsprinsippet Skylden må foreligge på gjerningstidspunktet og dekke hele den objektive gjerningsbeskrivelsen (følger og gjerningsmoment) Strl. § 25; Rt s. 682 Ikke omstendigheter utenfor gjerningsbeskrivelsen (Rt s Munch-rån) Ikke alle ledd i den relevante begivenhetsutviklingen Samme gjelder for uaktsomhet (Rt s. 1411) Ved unnlatelsesdelikt: ikke-eksistens av noe visst

92 Unntak: objektive overskudd
Vtl. § 22: forsett foreligger i forhold til at man drikker, ikke til promillenivået (Rt s. 335) En spesiell skyldform: s.k. subjektive overskudd Subjektivt trekk i den objektive gjerningsbeskrivelsen som strekker seg utover gjerningen Eksempel: hensikt eller fullbyrdelsesforsett vid forsøk Forsett om vinning (f.eks. § 321)?

93 Faktisk uvitenhet (§ 25) og forsett
”Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.» Feilaktig oppfatning eller total uvitenhet om relevante gjerningsmoment utelukker forsett (faktisk villfarelse)

94 Visse spesialsituasjoner
1) Aberratio ictus A vil skyte B, som hopper åt siden, hvorved C treffes Ulike løsningsmodeller 2) Error in obiecto A vil skyte B, men forveksler ham med C som treffes og dør

95 Dekningsprinsippet gjelder også negative rekvisitt, e. g
Dekningsprinsippet gjelder også negative rekvisitt, e.g. nødverge og nød Kun villfarelse (ikke uvitenhet) utelukker forsett Putative situasjoner: feilaktig oppfatning om fakta som skaper en straffriende grunn Det normativt tillatte vurderes i lys av GM:s oppfatning om faktum Feiloppfatning om hvor langt man får gå: rettsvillfarelse etter strl. § 26 Sml. finsk rett som oppstiller tilleggskrav : ”med fog uppfattade situationen”

96 Straffansvar vid rus Spesialregler for rustilstand på kriminalpolitiske grunner To typer: A) Tilregnelighet etter strl. § ledd: ”Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff» B) Forsett i strl. § ledd: “Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru»

97 A: Tilregnelighet ved rus
Bakgrunnen er gstrl. § 45 fra 1929 GM bebreides for at han frivillig beruset seg; hva som skjer deretter er irrelevant Hva er rus: Alle typer rus: alkohol, narkotika, legemiddel, kombinasjoner Rt s (Vival) Ingen distinksjon mellom typiske og atypiske rus Rt s. 46 og Rt s. 1393 Avgjørende er om ruset er selvforskyldt

98 Hva innebærer “selvforskyldt”?
At ruset er uaktsomt (Rt s. 688, 1973 s. 1441, 1983 s. 202) Andenæs: ”…så snart det kan legges gjerningsmannen til last at han ble beruset, og det er tilfellet når han tar til seg et så stort kvantum at han må regne med muligheten av at han kan miste den fulle kontroll over seg selv.” Rt s. 202

99 Straffet kan settes ned etter strl.§80 p. h (Rt. 1983 s. 628)
Utgangspunktet er at ruset er selvforskyldt med mindre særlige grunner foreligger: 1) uvitenhet om at man fått i seg rusmiddel (Rt s. 644) 2) i viss grad om blygsam mengde alkohol årsaker betydende forstyrrelse (i det minste hvis særlige omstendigheter foreligger) 3) i visse fall vid samvirke mellom alkohol og legemiddel (Rt s. 254) Tilfeldig psykose som følge av selvforskyldt rus utgjør bevissthetsforstyrrelse (Rt s. 549) Straffet kan settes ned etter strl.§80 p. h (Rt s. 628)

100 B. Forsettsvurdering ved selvforskyldt rus
Opprinnelige gstrl.§45 innholdet ikke noe om forsett Rt s (dagens form i Rt s. 547) Vurderingen bygger på hypotetisk prov Hva hadde GM oppfattet som edru? Forsett må utelukkes om manglende innsikt også i edru tilstand er en bemerkelsesverdig mulighet som ikke kan utelukkes Rusgraden er irrelevant (Rt s. 547)

101 Visse begrensninger Hensikt og overlegg
Fullbyrdelsesforsett vid forsøk? Regelen burde være at subjektive overskudd ikke kan fingeres

102 Dagens ordning ikke uproblematisk
Hypotetiske vurderinger (liksom risikovurderinger) vanskelige å gjøre Rushandlinger begås i tillegg ofte i affekt Problematisk avvik fra skyldprinsippet: man dømmer til straff for noe som GM faktisk ikke innså Det kriminalpolitiske grunnlaget neppe entydig Bevisvanskelighetene neppe uoverstigelige Sml. finsk rett og nyere svensk rett (NJA s ) Burde Norge endre sine regler?

103 1. Tilregnelighet – generelt (B1)
Ulike argument Prinsipielt: Urettferdig å straffe den som handlet under innflytelse av sykdom eller bevisstløshet Med hensyn til konsekvens: Prevensjon har sannsynligvis ingen effekt Straffbarhet krever att GM er tilregnelig på handlingstidspunktet Etter dommen: kan påvirke gjennomføringen  Strpl. § ledd

104 A. Kriminell lavalder I Norge 15 år Gjelder fra og med 15-års dagen
Det samme f.eks. i Finland og Sverige Gjelder fra og med 15-års dagen Sml. Finland: dagen etter han bursdagen

105 B. Psykisk minstekapasitet
Redusert ansvarsevne grunnet sykdom kan beaktes på ulike måter: Ikke i det hele tatt Vurderes innenfor reaksjonsfasen (Sverige) Tilregnelighet er betingelse for straff Norge Strl. § 20 angir tre grunner for utilregnelighet (viderefører gjeldende rett) Psykotisk Psykisk utviklingshemmet i høy grad Stark bevissthetsforstyrrelse

106 1) Psykotisk «vedkommende mangler evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen» Ulike angrepsmåter: medisinsk, psykologisk og blandet Norge: det medisinske prinsipp Andenæs: «Er først den medisinske psykosediagnose på det rene, er dermed den strafferettslige utilregnelighet gitt, uten at det er nødvendig å stille spørsmålet om det er noen sammenheng mellom sykdommen og den straffbare handling.» Dog Rt s. 549: rusutløste psykoser som opphører når den toksiske virkningen avtar er ikke relevant psykose Læren ikke uproblematisk Sml f.eks. Finland: blandet prinsipp

107 2) Psykisk utviklingshemmet i høy grad
Den intellektuelle evnen klart lavere ( IQ 55) Men: den intellektuelle evnen kan også påvirke vurderingen av forsett og uaktsomhet

108 3) Stark bevissthetsforstyrrelse
Absolutt: koma Relativ: Hypnose, søvnganger, en del febertilstand, epileptiske tilstand Sml: finsk og svensk rett: slike tilstand vurderes innen handlingsbegrepet (i Norge: Jacobsen) Rt s. 549: rusutløste psykoser kan oppfattes som bevisstløshet Straffritak uavhengig av om selvforskyldt eller ikke, med unntak for rus (strl. § ledd)

109 Nedsatt tilregnelighet Ikke utilregnelig, men nedsatt evne
Bevisspørsmålet? Nedsatt tilregnelighet Ikke utilregnelig, men nedsatt evne Strafflindring: strl. § 78 og§ 80 p. f–h

110 NOU 2014:10: Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern
Utgangspunktet er det samme (det medisinske prinsipp), men foreslår viss revidering av prinsippene, 1) Sakkyndige uttaler seg kun om det medisinske tilstand 2) De tilstand som innefattes utvides noe ”tilstand som kan likestilles med psykose” 3) Beviskravet blir det same som for andre straffbarhetsbetingelser: utøver rimelig tvil 4) Betreffende regelen att selvforskyldt utilregnelighet skall medføre straffeansvar

111 Straffrihetsgrunner II: Unnskyldingsgrunner (B3)
Rettsvillfarelse, overskridelse av nødverge & nød, politiprovokasjon (og frivillig tilbaketreden)

112 A) Rettsuvitenhet (§ 26) GM er uvitende om gjerningens rettsstridighet
«Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom» GM er uvitende om gjerningens rettsstridighet Kun i unntaksfall (sml. forsettsrelevant faktumvillfarelse) Strl. 2005: kunnskap om alle former rettsutvitenhet Tidligere distinksjon mellom egentlig og uegentlig rettsvillfarelse gjelder ikke lenger

113 Generelt kreves kunnskap om to forhold:
1) ”de alminnelige samlivsregler” 2) særregler for aktuelt yrke eller bransje (Rt s. 1095) Aktsomhetsnormen er normalt meget streng Relevante vurderingsgrunner (regelen eller subjektet): Loven er ny og avviker fra tidligere (Rt s. 850) GM:s stilling (Rt s. 738) Att GM er fremmende på plassen (Rt s. 444) Hvis lovens rekkevidde byr på tvil (Rt ) Helhetsvurdering - Eksempel: Rt s (Snowwhite), 1981 s. 444, 1996 s. 156, 1994 s. 599 (Midtlinje) og 1999 s. 601 (Mikrofly)

114 Domstolen har to muligheter:
Ot.prp. 90: i visse situasjoner må aktsomhetsnormen lempes på sml. med gstrl. §57 (sml. Rt s. 569 (Buksetoll)) Myndighetene har ikke gjort nok for å forhindre rettsuvitenhet Vid s.k. pre judisielle forhold Domstolen har to muligheter: 1) Ved aktsom villfarelse: frie 2) Ved uaktsom villfarelse: Straffe Frie etter§ 61 om straffutmålingsfrafall vid særlige grunner Sette ned straffet etter §80 p. j

115 B) Overskridelse av nødverge og nødtilstand
Om GM gått for langt ved utøvende av nødverge, nød eller selvtekt Forutsetter eksistensen av en rettmessighetsgrunn Vid nødverge også i forbindelse med lovlig pågripelse eller for å avverge flukt For langvarig forsvar?

116 Straffritak strl. § 81 p. b.1 av ”særlige grunner»
Forutsetter ekstraordinære forhold, f.eks. sterk tidspress som gjør overskridelsen meget forståelig Vid nødverge også om overskridelsen beror på ”en sinnsbevegelse eller bestyrtelse som er fremkalt ved angrepet» Sml. Gstrl. 48: absolutt straffrihetsgrunn Mangler grunn for straffritak: nedsettelse etter§ 80.d Under minstestraffen eller mildere straffart

117 C) Provokasjon ved etterforskingen
Straffrihet har også kunnet følge trekk vid politiets etterforsking Rt s (Politiheroin I), Rt s (politiheroin II), Rt. 1§988 s. 407 (Skrik), Rt s (Politiheroin III) og Rt s. 1659 Den straffbare handlingen ville ikke skjedd uten politiets provokasjon (”etterforskningen ellers er beheftet med så alvorlige mangler og betenkeligheter at den ikke kan godtas som grunnlag for en domfellelse»)

118 Medvirkning (strl.§15) To hovedmodeller:
Aksessorisk medvirkningsansvar Ikke-aksessorisk medvirkningsansvar Gjelder i Norsk rett

119 Generelt medvirkningstillegg (sml. tidligere rett):
”Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt» Alle som på en eller annen måte medvirket, om ikke medvirkning er blitt unntatt fra ansvar, f.eks. -§ 269 (redaktørs ansvar),§209; brudd på taushetsplikt;§129: deltakelse i voldelig sammenslutning med politiske mål Også i spesialstrafferetten Viss nykriminalisering: medvirkning til promillekjøring Uaktsom medvirkning også mulig

120 Begrepsmessig forskjell mellom hovedhandlingen og medvirkningshandlingen
Husabø: «den umiddelbare utføringen av gjerningen» Vid følger: den som utfører den siste gjerningen innen følger inntreder Vid farebrott: den som utløser den faktor som kan føre til at faren for følge blir realisert Vid handlingsdelikt: den kroppsrørelse som umiddelbart får til følge at overtredelsen blir oppfylt :

121 Da gjerningsmennene samvirker kan det være motivert i straffutmålingshenseende å skille mellom medvirkere og selvstendige gjerningsmenn 1) To eller flere samvirker om å begå brott, og enhver bidrag oppfyller brottsbeskrivelsen Alle er gjerningsmenn 2) Om det foreligger arbeidsfordeling vid sammensatte brott (f.eks. en truer og den andre tar pengene) Ulike løsningsmuligheter 3) Om en av medvirkerne utfører en kvalifisert gjerning 4) Når en person er hovedmann, men en eller flere andre har hatt avgjørende funksjoner for realiseringen (medvirkende årsakssammenheng) 5) Flere deltar og kun den samlede innsatsen gjør at brottet blir fullbyrdet

122 Betingelser for medvirkningsansvar
Krav på kausalitet S.k. medvirkende kausalitet Skyldkrav Forsett: GM må ha forsett til forbrytelsen og til at hans handlande innebærer medvirkning Dekningsprinsippet Rt s. 1342, Rt s. 149 Utgangspunktet at her medvirker er ansvarlig etter dennes forsett (NB: unntak) Rettsstridskrav Rt s. 1903

123 Medvirkningens natur Medvirkning kan kun forekomme før og under gjerningen, ikke etterpå Rt s. 930 (ankomst etter rånet) Dog NOKAS (Rt s. 1059) Ansvar kan oppstå selv om ingen dømmes for hovedhandlingen Alle GM vurderes utenfra sin innsats og forståelse av situasjonen

124 Ansvar forutsetter at noen bidrar til ett lovbrudd
1) Fysisk: samarbeid med å utføre brottet Ansvaret kan være nokså vidt Rt s. 1315, 1989 s. 1004 2) Psykisk: råd eller annen oppmuntring Rt s. 930, Rt s. 1134 3) Passiv: handlingsplikt Strukturelle koblinger til unnlatelsesansvar Kausalitet Rt s. 1630 Rt s. 1015

125 Senere er striktere krav blitt oppstilt
Rt s. 1455, 2001 s. 1671 Rt s. 202 bygget på mindretallet i Rt. 1982 Rt s. 934: medvirkning krever positiv tilskyndelse

126 Medvirkning til straffri handling unntaksvis straffbar
Medhjelp til selvmord Gjerningsmannen er utilregnelig (Rt s. 1455) Sannsynligvis også om Norge kun har jurisdiksjon over medvirkeren Ansvar krever at gjerningen er fullbyrdet Ellers forsøk til medvirkning

127 Forsøk (strl. §16) Forsøk er generelt straffbar hvis ikke annet er bestemt «Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.» Forsett kreves, uaktsomt forsøk ikke mulig Rt s. 874, 2005 s. 314, Se dog Rt s. 867 og 2011 s. 1455

128 Når blir det forsøk? 1) avgrensing oppover mot fullbyrdet brott
Brottet er fullbyrdet når følgen er inntrådt eller gjerningsbeskrivelsen ellers er oppfylt Sml. fullbyrdet forsøk 2) Avgrensing nedover mot straffri forberedelse Ofte vanskelig, dvs. når overskrids forsøkspunktet? To kriterier må oppfylles: objektivt og subjektivt

129 1) Objektivt krav «foreta noe som leder direkte mot utføringen»
I tid og karakter nære sammenheng med brottet Tanke om å begå brottet ikke nok I noenlunde umiddelbart sammenheng med den fortsatte gjerningen Usikkerhet om tidspunktet når brottet skjer er irrelevant Spesialfall: Rt s. 1738: holdt våpen mot hodet på politimann Flertallet: endelig beslutning om drap

130 2) Subjektivt krav Forsett at fullbyrde gjerningen (fullbyrdelsesforsett) Rt s. 1971

131 Spørsmål om tolking av straffebudet for å avgjøre om gjerningen er tilstrekkelig straffverdig
Vad har GM gjort (intensitet og omfang)? Hvor mye gjenstår? Hvor lang tid til brottet ville fullbyrdes (Rt s. 867) Sammenheng mellom forsettet og «det ytre forløp» (Rt s. 1625; også Rt s. 1265) Det psykologiske forskjell mellom det som er blitt utført og det som gjenstår (Rt s. 17, 1996 s. 766, 2008 s. 867 og Rt s. 1011)) Men også relativt høye krav på sannsynlighet (Rt s. 890 (loft)) Synes å være en forskjell mellom fall da GM er blitt avsløret og då han ikke er blitt det (også Rt s. 95, 1996 s. 766 og kanskje i Rt s. 17 (parykk) og Rt s. 1738; se også Rt s. 766 (rån i bil)

132 Utjenlige forsøk, dvs. da brottet er ontologisk umulig å fullbyrde?
Forsøk som unnlatelse kan medføre straffeansvar Sml. førsøkslæren i finsk og svensk strafferett To kriterier: fullbyrdelseshandling + konkret fare for fullbyrdelse Utjenlige forsøk, dvs. da brottet er ontologisk umulig å fullbyrde? Ingen relevans, norsk rett bygger på det subjektive prinsipp Rt s. 916, 2004 s. 598, 2011 s. 1455 Sml. finsk og svensk rett

133 Tillbakatreden fra forsøk
Strl. §16 2. ledd «Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet straffes likevel ikke for forsøk» Unnskyldningsgrunn: terskelen for straffbart forsøk er overtrådt, men gjerningen er ikke blitt fullbyrdet (Rt s. 331) Både følger og andre gjerningsmoment Rt s om utvidende tolking av bestemmelsen Ufullendt forsøk: GM har noe moment igjen innen gjerningen er fullbyrdet Det som kreves er at GM frivillig avstår fra a fullbyrde brottet Frivillig: av egen vilje, ikke grunnet risk for å bli oppdaget

134 Fullendt forsøk GM har gjort alt som er nødvendig for å fullbyrde brottet, men følgen har enda ikke oppstått Straffrihet krever at han virkelig lykkes med å avverge følgen (Rt s. 25) Må forventes at avvergelsen er utført innen brottet er blitt oppdaget Se dog Rt s. 675

135 Konkurrens To typer konkurrens: real- og idealkonkurrens
Realkonkurrens: sammenstøt av gjerningen (en eller flere gjerninger)? Relevans: Flere gjerninger medfører skjerpet strafferamme (strl. § 79) Foreldelse (Rt s. 98: rekken av overtredelser måtte anses som et fortsatt straffbart forhold og at forholdet fra 1997 dermed ikke var foreldet da siktelsen ble tatt ut i 2005) Retroaktivitet Prosessuelle: beskrivelse av det straffbare forholder (strpl. § 252), rettskraft m.m.

136 Skjønnspreget vurdering
Rt s. 203: «helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og et eventuelt felles forsett er av betydning» Rt s. 98: «dreier det seg om svært likeartede forhold både objektivt og subjektivt sett» Rt s. 156: jakt over lang tid var en gjerning Rt s. 1009: omfattende helerivirksomhet var en gjerning («praktisk umulighet å behandle hver enkelt heleribehandling for seg») Rt s. 1524: ulike typer narkotikalovbrudd (innføring og oppbevaring) var flere gjerninger

137 Idealkonkurrens: Rammes gjerningen av flere straffebud (sammenstøt av straffebud)? Likartet konkurrens: utgjør samme gjerning flere brott av samme typ Ved personlige krenkelser: like mange lovbrudd som krenkede personer Ved formuesverdier: ofte en straffbar handling (f.eks. flere bankbokser i Rt s. 452)

138 Straffeutmåling: strl. § 79 bokstav a
Ulikartet idealkonkurranse: en gjerning rammes av ulike straffebud Då straffebudene beskytter ulike interesser skal de anvendes i konkurranse (t.ex. § §312; § ) Dog Rt s. 313 Absorbsjon: Krenkelse av like art men i forskjellig grad? §342 konsumerer tyveri av bensin brukt under turen § 131 om terror sammen med §275? Lovfestede unntak: §324 2.ledd, ledd Straffeutmåling: strl. § 79 bokstav a

139 Foretaksstraff Gode grunner å straffe foretak
NB: foretak har ikke selve handlingshabilitet; det kreves mennesker bak Reguleres i strl.§§ 27–28 §27: ansvarsbestemmelse §28: opportunitetsbestemmelse  ansvaret er fakultativt

140 1) Objektiva rekvisitt ”Foretak”: alle typer organisert virksomhet, uansett organisasjonsform Inkl. politiske partier (Rt s. 1457), offentlig virksomhet og enkeltforetak (dog ne bis in idem: Rt s og 2007 s. 785) ”straffebud har overtretts” Alle straffbare gjerninger omfattes (Rt s. 2023)

141 Tilknytningskrav: ”handlet på vegne av”
GM må være knuten til foretaket (positiv hjemmel) Også selvstendig operatørs virksomhet Rt s. 645 Senere en videre tolking: Rt s og Rt s. 1608 Også handlingen må være ”på vegne av” Private handlinger er utelukket I foretakets interesse (Rt s. 645) GM:s posisjon i foretaket Ibland fremført att handlingens har samsvart med gjeldende instrukser av relevans  tvilsomt (Rt s. 1684)

142 Vid overlatelser er utgangspunktet at straffansvaret følger med (Rt
Vid overlatelser er utgangspunktet at straffansvaret følger med (Rt s. 1922, 2002 s. 1722) Unntak fra sedvanlige prinsipper

143 2) Subjektive krav Unntak fra vanlige skyldregler 1) GM:s skuld
Strl. § 27: ”selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet» Nok att straffebudet objektivt er blitt overtrett (Rt s er ikke blitt videreført) Det samme ved anonyme feil og s.k. kumulativ skyld Se dock§ 28 p. b Ot.prp. 90, s. 242: Ansvar skall dog ikke oppstå ved ”hendelige uhell” eller ved force majeure

144 2) Foretaksledningens skyld
Ibland menes at foretaksstraff da GM ikke kan straffes krever at foretaksledelsens utvist skyld Rt s. 1684: ledelsens skyld er ikke en betingelse De lege ferenda: en annen ting

145 Strl.§ 27 må leses samme med§ 28
a) straffens preventive virkning, b) lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet, d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet, f) foretakets økonomiske evne, g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff.

146 Foretaksstraff er bot Compliance tilskrives ikke relevans, jfr p. c
Kausalsammenheng synes å kreves Foretaksstraff er bot «Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning»

147 Foretaksstraffets struktur
Axelsen, LoR 2009, s.196

148 Strafferettens virkeområde i rom
I hvilken utstrekning kommer norsk straffelov til anvendelse på handlinger begått i utlandet eller av utlendinger? 1) Territorialprinsippet Strl. § 4: strl. brukes på handlinger begått på norsk territorium (herunder på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene) Fastlandet og sjøterritoriet (også handlinger om bord på fremmed skip) på norsk fartøy, herunder luftfartøy, og boreplattform eller liknende flyttbar innretning på åpen sjø (flaggstatsprinsippet) om på utenlandsk terr. bare om handlingen er foretatt handling foretatt ‘av en person som følger med fartøyet eller innretningen’

149 2) Personalprinsippet (strl. § 5)
Gjelder: en norsk statsborger, person med bosted i Norge, eller på vegne av et foretak registrert i Norge Hovedregel: krav om dobbel straffbarhet Nr 2-11: unntak fra regelen om dobbel straffbarhet krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, brudd på krigens folkerett, barneekteskap eller tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a, er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel, omsorgsunndragelse, rammes av §§ 257, , eller , terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146, eller oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185.

150 3) Universalprinsippet (strl. §5 3 og 5.ledd)
Norsk straffelov kan anvendes på handling begått i utlandet av utlending A) Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 (ikke § 145), og 11, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år B) Handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge.

151 Hvor er lovbruddet begått?
Hovedregel: der gjerningsmannen befant seg då han utførte handlingen Men strl. § 7: «Når straffbarheten av en handling avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, anses handlingen foretatt også der virkningen er inntrådt eller tilsiktet fremkalt.» Rt s (bedrageri-i riket) Rt s (skimming-ikke i riket)