Kapittel 1 Oppvarming Tillegg

Presentasjon om: "Kapittel 1 Oppvarming Tillegg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 1 Oppvarming Tillegg

2 Eksempler på prosjekter -1
Investering og planperiode Joint Strike Fighter 30’’’ NOK, 30 år Nybygg BI 1’’’ NOK, 50 år Låneopptak X NOK, 1–30 år Snøhvit og Melkøya 66’’’ NOK, 40 år

3 Eksempler på prosjekter - 2
Investering og planperiode Kjøp av egen bolig i studietiden 1–5’’ NOK, 5 år Ansettelse ny medarbeider 1–20’’ NOK, 5–20 år Bilkjøp 200’ –1’’ NOK, 10 år

4 Intuisjon og analyse Poenget med dette eksempelet er å vise at ”sunn fornuft” og intuisjon noen ganger kan gi helt feil resultater. Utgangspunktet er å tenke seg et tau som strekkes rundt jorden ved ekvator. Tauet er altså ca kilometer langt ; 40 millioner meter. Forutsett bort alle ujevnheter og anta at tauet ligger stramt inn til jorden hele veien. Så økes lengden på dette tauet med en meter til meter. Spørsmålet er hvor langt fra ekvator det forlengede tauet blir liggende. Kall avstanden mellom jorden og tauet for x. Jordens radius settes lik r, og forskjellen mellom omkretsene settes lik 1. Løser vi ligningen blir x lik 16 cm, og denne avstanden er altså uavhengig av størrelsen på kulen. Svaret blir for eksempel det samme om det gjelder en fotball eller en appelsin. De fleste studenter synes dette er et oppsiktsvekkende og kontraintuitivt resultat, som gjør at de husker eksempelet og dermed blir mer forsiktige med å stole for mye på intuisjonen.

5 Intuisjon og verdistigning
Poenget her er det samme som ved tauet rundt jordkloden, men nå er vi nærmere finansfaget. Utgangspunktet er en bestefar som i 1909 kjøpte et eksemplar av frimerke nr 93, Kong Haakon 1 krone. Frimerket ble aldri brukt, og ved en loftsopprydding 95 år senere finner et barnebarn frimerket. I følge Norgeskatalogen er verdien av dette frimerket kr ,- i år Spørsmålet er hvilken avkastning som er oppnådd på denne ”investeringen” på 1 krone. Svaret er 8,5 % p.a. Hvis en venter med dette eksemplet til kapittel 2 kan det poengteres at siden kontantstrømmen er nominell etter skatt så er også avkastningen nominell etter skatt. Anta så at det også finnes et tilsvarende 2 kroners frimerke, der investeringen altså er dobbelt så stor, mens verdien i år 2004 likevel er mindre enn 1 kroners frimerket. Pr. investert kroner er altså sluttverdien mindre enn halvparten, og det kan være intuitivt at avkastningen også er mindre enn halvparten, for eksempel ca 4 %. Mange blir overasket når det i neste bilde viser seg at avkastningen på 2 krones frimerket bare er ett prosentpoeng lavere enn for 1 krones merket. Det er tre tilleggspoeng i dette eksemplet, som muligens kan tas med en gang: Tallene i parentes viser opplaget for hvert merke. Av en eller annen grunn er opplaget for 2 krones merket mer en fem ganger så stort som for 1 krones merket. Dette minner om at markedspris bestemmes av tilbud og etterspørsel. Hvis barnebarnet går til en frimerkehandler for å selge frimerkene vil hun oppdage at prisene som oppgis i katalogen er salgspriser fra en frimerkehandler eller byttepris mellom samlere, men ingen frimerkeforretning vil kjøpe merker til denne prisen. I denne bransjen er forskjellen mellom kjøps- og salgspris meget betydelig. Verdien av frimerket for barnebarnet er dermed kr bare dersom hun alternativt ville ha kjøpt frimerket til denne prisen (jfr. Alternativprinsippet del 1.5.6). Eksempelet viser også at selv om en liten forskjell i avkastning spiller relativt liten rolle på kort sikt, blir forskjellen betydelig på lang sikt. Dersom en bedrift gjennomgående klarer å få ett prosentpoeng bedre avkastning på sine investeringen enn konkurrentene, vil denne beste bedriften i løpet av noen år rykke opp en divisjon i forhold til konkurrentene.

6 Intuisjon og verdistigning

7 Kontant betaling Dette oppslaget fra DN 12. januar 1999 referer til noen aksjer Kjell Inge Røkke hadde solgt til danske Kurt Thorsen – også kalt Gale-Kurt. Dette tilnavnet og salget av Gefionaksjene omtales i denne linken: Poenget er at Kurt, uansett om tilnavnet er dekkende eller ikke, aldri betalte for aksjene. Informasjonssjefens kommentar viser lettsindig omgang med etablerte begreper: kontant betyr at inntekt og innbetaling faller sammen i tid. Rot med begreper skaper unødig forvirring, derfor er det viktig å være presis. Som en digresjon kan det fortelle som en engelsk journalist som en gang spurte Bill Clinton om han noen gang hadde vært alene med Monica Lewinsky i det ovale kontor. ”Hva mener du med alene?” spurte Clinton. Da hevet den engelske journalisten brynene og forsikret at han så ingen grunn til å redefinere hele det engelske språk på grunn av dette intervjuet. Kontant er kontant, alene er alene!

8 Alternativprinsippet
Stikkordene her er ”har skaffet” og ”kan tilskrives”. I artikkelen lister Bergens Tidende opp de seks kampene der duoen har scoret og Brann har fått poeng. Resultatet i de seks kampene er fire seire og to uavgjorte. Med tre poeng for seier og et for uavgjort blir dette 4 x x 1= 14 poeng.   Poenget er imidlertid at uten målene fra M & W ville uavgjortkampene (kamp 1 og 2) blitt tap, så her kan Millers og Winter tilskrives ett poeng for hver kamp. Kamp 3 ga seier og tre poeng, men uten Wintersmålet ville det blitt uavgjort og ett poeng. Winters innsats kan derfor tilskrives to og ikke tre poeng. I de tre neste kampene (9, 18 og 19) er det uklart hva resultatet ville blitt uten duoens mål.  Dermed er eksemplet en illustrasjon på at en prosjektanalyse også må inneholde en analyse av hva som ellers vil skje.  Å tilskrive duoen 14 poeng er imidlertid helt sikkert feil. Spørsmålet alternativprinsippet (del 1.5.6) minner oss om å stille er følgende: ”Hva ville vi eller ha gjort?” og ”Hva ville ellers ha skjedd?”. BA hadde helt tilsvarende oppslag med Sten Glenn Håberg mange år tidligere. Her er det færre mål og færre kamper, så fremstillingen blir litt enklere, men poenget er det samme.

9

10 5

11 Flaggstang til lørdag Historien her er en mann som skal kjøpe flaggstang, men handelsmannen tviler om han klarer å skaffe flaggstangen før mandag i neste uke. Da blir mannen krakilsk og forklarer hvorfor det er så viktig å få stangen til lørdag: Da skal datteren til naboen gifte seg, og da skal jeg ikke flagge. Den der kun tar spøk for spøk …. Historien minner om at det å ikke gjøre noe, også er en beslutning.