I Lover: struktur, anatomi og språk II Forskrifter

Presentasjon om: "I Lover: struktur, anatomi og språk II Forskrifter"— Utskrift av presentasjonen:

1 I Lover: struktur, anatomi og språk II Forskrifter
Dag Wiese Schartum

2 Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen?
Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale forpliktelser, jf særlig EØS-avtalen Direktiver legger klare føringer på innhold, struktur, språk mv Forordninger gjelder direkte som norsk lov (uten at Stortinget kan gjøre endringer) Lover som virkemiddel for å ivareta private interesser Lover som virkemiddel ved utvikling av forvaltningsordninger Lover som rettssikkerhetsgaranti Må uansett være forståelig for adressatene, og derfor være ”tilpasset sitt publikum” Kan derfor være stor forskjell på lover som henvender seg til allmennheten og lover som gjelder spesialiserte felt Retningslinjen bør imidlertid uansett være at lovene skal være så forståelig at det muliggjør demokratisk meningsutveksling og kritikk

3 Hva kan uklarhet føre til?
Borgerne blir ikke klar over egen rettsstilling Vegrer seg for å sette seg inn i hvilke regler som gjelder Misforstår og overser rettslige reguleringer Lider rettstap eller gjør seg skyldig i overtredelser Forvaltningen påføres etterarbeid Veiledning Rundskriv Tolkningsuttalelser Nye regler? Private må søke ytterligere rettsavklaring Klager Søksmål og tvister Juridiske utredninger Advokathjelp

4 Hva gjør en lov «brukervennlig»? (I)
Tilgjengelighet Formell tilgjengelighet (jf publicatio legis og gratisprinsippet) Praktisk tilgjengelighet (jf. Lovdata) Struktur Rettsreglenes fragmentariske karakter Ekstern lovstruktur (forholdet mellom lover) Interne henvisningsstrukturer Prosedyreorientert struktur? Omfang Alt i lov eller noe i forskrift? Kan flere ord gi bedre formidling av innholdet? Omfattende lovtekster kan gjøre leseren motløs

5 Hva gjør en lov «brukervennlig»? (II)
Innhold Bør det være nok å lese loven? Enkle eller komplekse regler? “Millimeterrettferdighet” Firkantete regler og automatisering – farvel rettferdighet? Teknologiuavhengig lovgivning Lovgiver unngår å bruke betegnelse på teknologier, fordi disse lett kan endre seg I stedet beskriver loven funksjoner som teknologien utfører (jf. «behandling av personopplysninger») Dermed trenger ikke loven å endre loven når ny teknologi kommer Teknologispesifikk lovgivning Noen ganger fastsetter lovgiver teknologiske krav i detalj, jf. f.eks. IT-standardforskriften («Ferdigstilte tekstdokumenter som skal gjøres tilgjengelige på offentlige internettsider, skal utformes i HyperText Markup Language, HTML 4.01/Extensible HyperText Markup Language, XHTML 1.0.») Mellomløsninger!

6 Noen mulige språkkrav til lovtekster
Foretrekk vanlig begrepsbruk Unngå fremmedord Unngå fagord/bruk dem riktig Unngå gammeldags språk (jf. «Kansellisten») Unngå vage, flertydige og abstrakte begreper Unngå overdreven definering av begreper Sikre konsekvent ordbruk Unngå overflødige ord Sikre riktig målform Unngå passiv form/foretrekke aktiv form Unngå verbalsubstantiv Unngå nakne substantiv / bøy substantivet Unngå dobbelt nektelse Sikre klare språklige henvisninger Unngå forkortelser Unngå store bestemmelser Unngå lange perioder Velg klar setningsstruktur Følg kommareglene Unngå bruk av semikolon, skråstrek og parentes Vanskelig å beskytte seg mot «lovimport» fra EU med bestemmelser som ikke følger ideelle språkkrav

7 Spesielt om vaghet og skjønn
Naturlig norsk er i utgangspunktet vagt, men lovgiver kan bevisst bruke vage ord og uttrykk og skjønn som virkemiddel Skjønn og vage ord brukes f.eks. når lovgiver ikke vet nok om virkeligheten, forholdene er for komplekse og vanskelige å ha dekkende oppfatning om, eller når det er ønskelig med dynamisk rettsutvikling (uten å gå veien om lovendring) Kan gi rom for konkret vurdering og dermed fleksibilitet og rettferdighet Vaghet og skjønn kan ses som «delegasjon» til rettslivet – avveining mot forutberegnelighet Kan sette andre enn eksperter på sidelinjen

8 Eksempler på skjønn i personopplysningsloven
berettiget interesse (pol § 8 bokstav f) saklig begrunnet (pol § 11) uforholdsmessig vanskelig (pol § 22) anses utilrådelig (pol § 23) vesentlig betydning (pol §§ 22 og 37) forsvarlig behandling (pol § 29) særskilt behov for overvåkingen (pol § 38) behovet for overvåking klart overstiger den enkeltes interesse (pol § 38a)

9 Om ekstern lovstruktur (I)
Forholdet mellom lover Forholdet mellom lov og forskrift Jf. også forholdet mellom lov og lovforarbeider Hva bør styre oppdelingen i ulike lover? Etter emne Etter adressat Familie av lover (jf. f.eks. lover vedrørende helse) Generelle lover og spesielle lover Henvisningsstrukturer Eksplisitte henvisninger til annen lov eller enkeltbestemmelser i andre lover Implisitte sammenhenger (begrepsbruk, regelkunnskap) “Regi-/veiviserbestemmelser” (bestemmelser uten materiell betydning, se f.eks. aml § 9-1 annet ledd og § 9-5)

10 Om ekstern lovstruktur (II)
Hva bør stå i loven og hva bør stå i forarbeidene? Kan ikke regne med at folk flest leser forarbeidene (men kan gjøres lettere tilgjengelig i sammenheng med lovteksten) Forarbeidene bør primært inneholde forklaringer, presiseringer og eksempler mv Forarbeidene må ikke inneholde materielle regler (men presiseringer har materiell betydning) Lover om personvern som eksempel Personopplysningsloven (pol) (generell, abstrakt) Helseregisterloven (spesiell, omfattende, noe mer konkret) Arbeidsmiljøloven kap. 9 (spesiell, begrenset, henvisning til pol)

11 Lovers anatomi – “byggesteiner”
Deler (spesielt omfattende lover; straffeloven, tvisteloven) Kapitler (omfattende lover, mer enn 20 – 30 §§) Paragrafer Overskrift Fortløpende og kapittelnummerering Ikke mer enn 4 – 5 ledd Ledd Nytt ledd for hver regel Setning Fotnoter brukes ikke (men Lovdata setter på uoffisielle fotnoter)

12 Lovers anatomi – vanlig innhold
Formålsbestemmelse Saklig virkeområde Geografisk virkeområde Legaldefinisjoner ... Forskriftshjemler (spredt eller felles) … Straff, erstatning, tvangsmulkt mv Endringer i andre lover Ikrafttredelse

13 Nærmere om lovspråk Korte setninger og bruk av dagligspråk (eller ekspertspråk?) Unngå konstruerte begreper (men vanlige og kanskje nødvendige) Ord fra dagligspråket bør bety det samme som i dagligspråket Presise begreper men ikke «definisjonssyke» Konsekvent ordbruk (ikke variere av litterære grunner) Kansellilisten Unngå “danske” ord (anbringe – plassere, befordre - frakte, begjære – be om, erlegge – betale, herværende – her [osv] EU-direktiver og –forordninger er ofte ordrike, med lange setninger mv. Vanskelig å beskytte seg mot slik «lovimport»

14 Definisjon av forskrift
Forskrift: “avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter) og som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (jf fvl § 2 bokstav c jf bokstav a) Forskriftsdefinisjonen er materiell, dvs. det avgjørende er innholdet og ikke hva regelverket er kalt Forskrifter må avgrenses mot instrukser og organisatoriske bestemmelser (som bare gjelder internt) Som for lover, brukes forskrifter imidlertid i langt flere tilfeller enn det legalitetsprinsippet krever

15 Nærmere om forskriftskompetanse (I)
Kompetansen til å utøve offentlig myndighet følger vanligvis av lov En forskrift må alltid holde seg innen hjemmelen og kan ikke stå i motstrid med denne Med mindre legalitetsprinsippet krever lovhjemmel kan forskrifter også gis med utgangspunkt i plenarvedtak i Stortinget Også kommuner kan være gitt hjemmel til å gi forskrifter (lokale forskrifter) Bør være forsiktig med å bruke forskrifter for å fastsette inngripende innhold, jf legalitetsprinsippet Forskrift kan være å foretrekke dersom innholdet er spesialisert og dersom en forventer hyppige endringer

16 Nærmere om forskriftskompetanse (II)
Lovgiver angir konkret og spesifikt hva det kan fastsettes forskrifter om (gjerne knyttet til enkeltbestemmelser i loven) Lovgiver angir hvem som har forskriftsmyndighet: Kongen i Statsråd (jf. «andre saker av viktighet» i Grl. § 28 eller særskilt bestemmelse i lov) Kongen Departementet … eller andre Loven angir aldri hvilket departement som kan gi forskriften Forskriftsmyndigheten kan til en viss grad delegeres

17 forskriftsstruktur Skal alltid vise til hjemmelen for forskrifter
Forskriftshjemler i en lov blir ofte brukt til å gi én sammenhengende forskrift Forskrifter (eller deler av forskrifter) kan være felles for flere lover Eksempelet sikkerhetskapittelet (kap. 2) i personopplysningsforskriften

18 Saksbehandlingsregler for forskrifter
Forskrifter skal bli til i samsvar med forvaltningslovens kapittel VII Utredningsplikt Forhåndsvarsel Offentlig høring Formkrav Kalles «forskrift» Angi hjemmel Angi forvaltningsorganet som har gitt forskriften Kunngjøre i Norsk Lovtidend og der betegnes «forskrift» Kunngjøring En forskrift kan i utgangspunktet ikke gjøres gjeldende før den er kunngjort som fastsatt i fvl § 38 (men likevel hvis den på annen måte faktisk har blitt gjort kjent på tilstrekkelig måte)