En nasjonal digital agenda (Meld. St. 27 ( ))

Presentasjon om: "En nasjonal digital agenda (Meld. St. 27 ( ))"— Utskrift av presentasjonen:

1 En nasjonal digital agenda (Meld. St. 27 (2015-2016))
Mona Naomi Lintvedt, Avdeling for IKT og fornying Takke for invitasjonen

2 IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet
IKT-politikken handler om å identifisere sektorovergripende utfordringer, og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak.

3 Fagdepartementene ansvarlig for sine sektorer
KMD gode rammebetingelser for digitalisering og omstilling: samordningsansvar Fagdepartementene ansvarlig for sine sektorer Difi premissgiver for forvaltningsutvikling og digitalisering for offentlig sektor Roller og ansvar på digitaliseringsområdet – Kort skissert

4 Kommunikasjonsenheten Administrasjonsavdelingen
Statsråd Politisk rådgiver Underliggende etater Tilknyttede virksomheter Statssekretærer Departementsråd Kommunikasjonsenheten Administrasjonsavdelingen Arbeids-giverpolitisk avdeling Avd for bygg, sikkerhet og tjenester Avdeling for IKT og fornying Bolig- og bygnings-avdelingen Kommunal-avdelingen Plan-avdelingen Regional-politisk avdeling Same- og minoritets-politisk avdeling Statsfor-valtnings-avdelingen Departe-mentenes sikkerhets- og serviceorga-nisasjon (DSS) Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Husbanken Valg- direktoratet Kartverket Distrikts-senteret Internasjonalt reindriftssenter Fylkesmanns- embetene Direktoratet for byggkvalitet Kommunal-banken Selskapet for industrivekst Kompetanse-senteret for Urfolks rettigheter Statsbygg KMD er også et sektordepartement,,, Særlig aktuelt å peke på: BOBY-avdelingen Kommunalavdelingen Statsforvaltningsavdelingen (personvern) Planavdelingen Innovasjon Norge Datatilsynet Husleietvist-utvalget Sametinget Kongehuset

5 Hva meldingen omhandler
I Analyse – innledning og bakgrunn II En brukerrettet og effektiv forvaltning III Verdiskaping og deltakelse for alle IV Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (SD)

6 Fem prioriteringer 1. Brukeren 2. 3. 4.
i sentrum 2. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet 3. Styrket digital kompetanse og deltakelse 4. Effektiv digitalisering av offentlig sektor 5. Godt personvern og god informasjons-sikkerhet Meldingen fastholder noen overordnede prioriteringer. Nevne disse. Ønsker at disse prioriteringene blir fanget opp og brukt som det naturlige utgangspunktet for hvordan vi legger til rette for den videre digitaliseringen av Norge. Prioriteringene er ment å være retningsgivende for alle aktører – ikke bare offentlige myndigheter, men uavhengig av om vi representerer en privat virksomhet, frivillig sektor, offentlig sektor eller som enkeltmenneske

7 WEF 2016 Status. Det store bilde:
Norge er et land med høy grad av digitalisering. EU: Norge er "running ahead". Raskest utvikling – også blant de med høyest grad av digitalisering. Kun slått av Danmark. World economic forum: Network readiness index: Norge opp til 4 –plass, etter Singapore, Finland, Sverige: fremdragende regulatorisk og innovasjonsrammeverk, verdens beste infrastruktur. Også; At vi har innbyggere med høy grad av tilgang til og bruk av IKT og digitale løsninger – noe som drar opp, også næringslivet,. Men: Offentlig forvaltning: der er vi ikke gode nok. Mye igjen. Også nylig publisert Rambøll-rapport om dette. Viktig å se godt inn i statistikken: EUs Digital Economy and Society Index (Desi). WEF 2016

8 En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning
Verdiskaping og deltakelse for alle + produktivitetskommisjonen Defor: En lang vei igjen.. Også tema som ble kritisert av daværende opposisjon – da den forrige meldingen ble lansert, digital agenda nr ) IKT for vekst og verdiskaping Denne: Markerer et løft hva gjelder ambisjonsnivå og prioritering (også kommune).

9 Helheten Brukeren i sentrum Kun en gang – informasjonsforvaltning
Felleskomponenter Kommune – stat – helhetlig løsninger Bedre digitaliseringsprosjekter Datadrevet innovasjon Digital deltakelse Personvern, IKT-sikkerhet Utdanning og kompetanse Meldingen tar også til orde for behovet for økt verdiskaping og innovasjon. Deltakelse for alle – dette henger sammen. Digitaliseringen er internasjonal – krever internasjonal samarbeid, herunder er EU viktig. Data blir mer og mer sentralt – hvordan utnytter vi dette bedre i offentlig sektor – hvordan legger vi til rette for at det kan bli brukt som den ressursen det er (eks. viderebruk). Spørsmål som tilgang til forskningsdata er helt sentralt i dette – samt bedre gjenbruk av informasjon og data i offentlig sektor. Personvern og ikt-sikkerhet – helt sentralt. Det må ligge i bunn i alt vi gjør. (festbrems for noen). Utdanning og kompetanse – i alle sammenhenger og alle nivå - kommer litt mer tilbake til det.

10 IKT-prosjekter Redusere kompleksitet og risiko ved å redusere størrelsen på hvert enkelt prosjekt Digitaliseringsrådet – tilbud om veiledning og kvalitetssikring Digitaliseringsråd fra 1/1-16. Hjelp til planlegging og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter. Kvalitetssikring og råd til virksomhetsledere Digitaliseringsprosjekter mellom 10 og 750 mill kr IKT-prosjekter som har en total kostnadsramme over 10 mill. kroner, men ikke er underlagt FINs KS-ordning. Ordningen er frivillig. Difi har sekretariatet for rådet. Fra difi.no

11 Prinsipper for redusert risiko og større gevinster fra digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor:
1. Start med behov 2. Tenk stort – start smått 3. Velg riktig samarbeids-partner 4. Sørg for riktig kompetanse og god lederforståelse 5. Lever hyppig - Skap nytte hele veien Nevnte digitaliseringsprosjekter tidligere. Meldingen fastsetter fem overordnede prinsipper som rettesnor for fremtidige digitaliseringsprosjekter.

12 Kommune + stat – helhetlige digitale tjenester
Statlige etater skal ta mer ansvar for digitale tjenester kommunene kan benytte seg av Difi kartlegger IT-prosjekter i staten som påvirker kommunene KMD utarbeider en helhetlig oversikt over krav som stilles til kommunene Staten gjør allerede i dag mye som bidrar til å forenkle digitaliseringen av kommunale tjenester. Noen eksempler er: EVA- Elektronisk valgadministrasjon er eksempel på en statlig løsning som brukes av alle kommuner og fylkeskommuner for gjennomføring av valg. Overgangen til en felles løsning har forenklet og spart kommunene for mye ressurser. (EVA er eid og forvaltet av det nye Valgdirektoratet). Husbanken utvikler nye løsninger for det boligsosiale arbeidet som gir store tidsbesparelser for både stat og kommune. Direktoratet for Byggkvalitet utviklet i fjor sommer en tjeneste for innbyggere for å avklare om de trenger å søke før de setter i gang med mindre bygge-endringer eller setter opp garasje. Løsningen er laget slik den enkelt kan integreres i kommuners nettjenester. I år samarbeider Direktoratet med kommunesektoren om å få utviklet en ny søknadsløsning for byggesaker – skal piloteres i Trondheim kommune. Sist men ikke minst må jeg også nevne overgangen til Digital Post. Vi har nå på plass en felles verdikjede for å levere post fra hele offentlig sektor til innbyggere på en trygg, sikker og digital måte. Alle statlige virksomheter skal gå over til digital post i 2016 og kommunene blir med. Det er i dag et femtitalls kommuner som har inngått avtale om å ta i bruk postkassen. I tillegg har vi fått forenklet mulighetene kommunene har til å gjøre ulike oppslag mot Folkeregisteret, og fra 2016 er også standardoppslag gratis for kommunene. Dette er bra, men det er ikke et svar på Riksrevisjonens oppfordring om at KMD må ta samordnende grep. Nå gjøres det for første gang noe med det – ledd i KMDs egen sektoransvar. (jf. foil om KMD!)

13 Styrke arbeidet med digitalt førstevalg
Automatisert saksbehandling og "straks-avgjørelser" Push-tjenester Livssituasjoner/life events Tjenestekjeder Virksomhetene må ha et bevisst forhold til hvilke kanaler som velges for å nå de ulike brukergruppene! Regjeringen vil at digitalt førstevalg skal fullføres og at det skal arbeides systematisk for å oppnå dette. Offentlige virksomheter har ulike utgangspunkt for sin digitalisering. Mange sektorer er kommet langt i sitt digitaliseringsarbeid, men det er mer å hente. De ulike sektorene må kartlegge hvordan digitalt førstevalg best kan fullføres på deres område og utarbeide konkrete planer for dette. Der det er mulig bør det legges til rette for "straks-avgjørelser" slik at brukeren opplever en smartere og raskere service fra forvaltningen. For eksempel ble det i 2015 fattet automatiske vedtak i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret En styrket satsning på digitalt førstevalg innebærer også at innbyggerne når tjenesten egner seg for det, får det de har rett til uten å søke, såkalte "pushtjenester". Vedtak om barnetrygd fattes normalt uten at det er behov for mottakers medvirkning og frikort for helsetjenester tilsendes automatisk når egenandelstaket er nådd. Trolig er det flere områder der det ikke er behov for at bruker søker om tjenester. En annen variant er at brukeren får informasjon om offentlige tjenester hun kan ha interesse av og hvordan hun i tilfelle søker om disse - eksempelvis informasjon om barnehager som ut fra bosted og foreldrenes arbeidssted kan være aktuelle, med informasjon om søknadsfrist og lenke til den digitale tjenesten for å søke barnehageplass.

14 Visjonen Offentlig sektor spør deg ikke på nytt om noe den ikke vet
Du trenger ikke søke om noe du har rett til Hvis offentlig sektor trenger informasjon fra deg, skal du kunne gi den digitalt Du får umiddelbart svar hvis det ikke er behov for bruk av skjønn. Du kan enkelt få vite hva offentlig sektor vet om deg og hvem som har sett denne informasjonen. Visjonen – informasjonsforvaltning. Orden i eget hus. Difi

15 Kun én gang – datadeling i offentlig sektor
Innbyggere, næringsliv og frivillig sektor må ikke levere samme opplysning mer enn én gang til offentlig sektor. Forvalt data som en ressurs! Forvaltningen skal gjenbruke informasjon, i stedet for å spørre brukeren på nytt om det de allerede har opplyst. - Raskere og enklere saksgang Orden i eget hus: - oversikt over hvilke data forvaltningen håndterer, hva dataene betyr, hva de kan brukes til, hvilke prosesser de inngår i og hvem som bruker dem Gjenbruk av informasjon bidrar til raskere og enklere saksgang, og bedre samhandling mellom offentlige virksomheter. En forutsetning for god informasjonsforvaltning er orden i eget hus; Den enkelte virksomhet har oversikt over hvilke data den håndterer, hva dataene betyr, hva de kan brukes til, hvilke prosesser de inngår i og hvem som bruker dem Virksomhetene må forvalte data som en ressurs og ha oversikt over og effektiv nyttiggjøre seg av informasjon En forutsetning er god informasjonsforvaltning: Virksomhetene må særlig prioritere utveksling av informasjon på enkeltområder hvor dette ikke er på plass Hva skjer nå: Sette i gang et arbeid med felles rammeverk for informasjonsforvaltning og forprosjekt for felles datakatalog

16 Felleskomponenter Overordnede strategiske prinsipper
Bruk eller forklar Skal kunne brukes av hele offentlig sektor Dekke likeartede behov Prinsipper for finansiering, men ikke felles finansieringsmodell Koordinert styring Alle statlige forvaltningsorganer som sender post på papir skal ha tatt i bruk eller lagt plan for bruk av Sikker digital postkasse til innbyggere innen første kvartal 2016 Muligheter for samarbeid innen IKT mellom justis- og beredskapssektoren og forsvarssektoren

17 Finansiering og gevinstrealisering
KMD vurderer årlig departementenes IKT-relaterte satsingsforslag Medfinansieringsordning for små/mellomstore IKT-prosjekter Mer forpliktende opplegg for realisering av gevinster Viktige grep – virkemidler Medfinansieringsordningen for offentlige digitaliseringsprosjekter er et viktig tiltak for å få til det digitale taktskiftet. Innført 1. januar 2016: skal styrke finansiering og gi økt gjennomslagskraft av små og mellomstore IKT-prosjekter i staten. Direktoratet for forvaltning og IKT forvalter ordningen, og har mottatt 44 søknader fra 36 virksomheter. Så langt har åtte prosjekter fått tilsagn om støtte. Disse har en samlet samfunnsøkonomisk lønnsomhet på om lag 3,8 milliarder kroner. 75 mill. kroner i 2016 Prosjekter mellom 5 og 50 mill kr, dekker inntil 50% av investeringskostnadene Difi forvalter ordningen Interne og eksterne gevinster – også jf.produktivitetskommisjonen.

18 Digitaliseringsrundskrivet
En helhetlig fremstilling av pålegg og anbefalinger vedrørende digitalisering i offentlig sektor Regjeringens primære kanal for instruksjon av statsetater på digitaliseringsfeltet Gjelder for statsetatene – planlagt også til kommunene. Nytt: Også for kommunene!

19 Strategi for bruk av skytjenester i offentlig sektor
Målet er at økt bruk av skytjenester skal gi mer kostnadseffektive løsninger, bedre sikkerhet, og lavere terskel for nyetablering og innovasjon: Gjennomgang og avklaring av regelverk Veiledningsressurser for anskaffelse av skytjenester Også kommunene!

20 Viderebruk av offentlige data
Departementet prioriterer data fra kultursektoren, kart og eiendom, forskning, offentlige utgifter og transport. Alle datasett er registrert på nettstedet data.norge.no Gjøre data offentlig sektor har tilgjengelig på nett så andre kan ha nytte av opplysningene #hack4no arrangeres av Kartverket og Difi og går i 2016 av stabelen på Hønefoss 28. og 29. oktober. Planleggingen av årets store hackathon med åpne offentlige data, #hack4no, er i full gang, og det er bare å sette av datoene, siste fredag og lørdag i oktober. I år rigger vi for opptil 500 deltakere, 250 voksne og 250 barn og ungdommer - kodeklubber, skoleklasser, programmerere, utviklere, designere, studenter, gründere og andre kreative hoder.

21 Kompetanse Digital kompetanse i grunnopplæringen IKT-studieplasser
Samarbeid næringsliv – UH-sektoren Strukturreform – kvalitet i høyere utdanning Realfagsstrategi Koding og programmering Styring og ledelse – strategisk IKT Vi la frem vår melding samme dag som kunnskapsministeren la frem meldingen om grunnopplæringen. I digital agenda omtales også denne meldingen som viktig for det videre arbeidet med IKT i skolen. Fornying av digitale ferdigheter – plassering (moderfag)

22 Skru på nettbrettet Dele kunnskap og erfaring
Bruke eksisterende "hjelpere" (bibliotekene, Seniornett etc.) Samarbeid med næringslivet Felles opplæringstiltak Intensjonsavtale med KS og KMD – veiledningstilbud for innbyggere Program for å redusere antallet svake/ikke-brukere av IKT Eldre over 65 De utenfor arbeidslivet Førstegenerasjons innvandrere Ulike nedsatte funksjonsevner Mål: Klart færre innbyggere som ikke bruker digitale tjenester Metode: Styrke samarbeidet og øke innsatsen på området Tilbud: Opplæringsmateriell, og møteplasser for instruktører og kursledere

23 EUI: 16.4 Norge: 1,46 prosent

24 KMDs samordningsrolle for IKT-politikken
Det er i sektoren(e) det skjer Brukerne tenker ikke sektor eller forvaltningsnivåer Samordning er nødvendig Dialog og erfaringsoverføring (tverrdepartementale grupper) Støtte, virkemidler, finansiering (finansieringsordning, digitaliseringsråd, felleskomponenter) Utarbeide og følge opp helhetlige strategier og planer – se sammenhenger, tilføre merverdi. Eventuelt - si litt om KMDs rolle på det IKT-politiske området. Grensegang mellom å være litt plagsom og forstyrrende og gi merverdi. Viktig å få tilbakemelding også på dette.

25 Hva skjer videre Transport og kommunikasjonskomiteen
Åpen høring gjennomført 14. juni Behandles høstsesjonen 2016. Budsjettet 2017

26 Takk for oppmerksomheten!