INTERNASJONAL PRIVATRETT Prosess

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Litt mer om PRIMTALL.
INDUSTRIJURISTSEMINARET mars 2004 Internasjonale kontrakter og internasjonal voldgift Førsteamanuensis dr. juris Giuditta Cordero Moss.
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Lovvalgets rekkevidde i kontrakt
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kilder
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Svake kontraktsparter Marie Nesvik.
Obligasjonsrett I Innledning
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13, 14, 19 og 20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingsplan Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingsplan Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Begrensinger
Midlertidig forføyning
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingenes disposisjon Førsteamanuensis dr. juris Giuditta Cordero Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Lovvalg i kontrakt – uten partenes valg Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Lovvalg i kontrakt
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingsplan Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Lovvalg i kontrakt Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Internasjonalt preseptoriske regler
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingsplan Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kontraktsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Selskapsrett Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Partsautonomiens rekkevidde Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Selskapsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kontraktsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingsplan
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kilder
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kilder
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingsplan
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kontraktsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kontraktsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kilder
INTERNASJONAL PRIVATRETT Selskapsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Begrensinger
INTERNASJONAL PRIVATRETT Andre konfliktregler i kontrakt
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingsplan
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forelesingsplan
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kontraktsrett
Forsinkelse i kontraktsforhold
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kilder
INTERNASJONAL PRIVATRETT Begrensinger
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Kontraktsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Selskapsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Begrensinger
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget
INTERNASJONAL PRIVATRETT Prosess
INTERNASJONAL PRIVATRETT Tingsrett
Obligasjonsrett I Innledning
INTERNASJONAL PRIVATRETT Erstatningsrett
INTERNASJONAL PRIVATRETT Internasjonalt preseptoriske regler
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
INTERNASJONAL PRIVATRETT Metode
Utskrift av presentasjonen:

INTERNASJONAL PRIVATRETT Prosess Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss

Verneting Utenfor EØS Innenfor EØS Tvml Luganokonvensjon (luganolov 8.1.1993 nr 21)

Tvml og internasjonal verneting Tvml gjelder også int. verneting, avhenging av vernetingsbestemmelse: Gjelder: Tvml. § 25 (Rt. 1998 s. 1965) Tvml. § 29 (Rt. 1996 s. 875, Rt. 1994 s. 675) Gjleder ikke: Tvml. § 33 (Rt. 1993 s. 44) § 25 oppfyllelsested (misligholdt pantobligasjon) selv uten de formelle begrensninger (bosted, skriftlig vedtak av forpliktelsen) som ble opphevet for Luganoloven – (at § 25 skal brukes som basis for internasjonal kompetanse stemmer med endringen som ble gjort etter Luganolovens endring – nemlig for å utelukke at utvidelsen gjelder saksøkte som er bosatt i landet) §29 – erstatning, virkningssted (ærekrenkelse) §33 samskyldnerverneting anvendes ikke der saken ellers ikke kunne ha blitt ført i landet

Verneting i kontraktforhold – Norsk IPR Tvml. § 17: alminnelige verneting ved saksøktes bopel (Hjemting) Animus remanendi Tvml. § 21: juridiske personer: hvor styret har sitt sete Tvml. § 25: oppfyllelsesverneting Pengeforpliktelser: Kun hvis saksøkte ikke har hjemting i Norge Tvml. § 32: Formueverneting Tvml. § 36: Vedtatt verneting § 21: hvor har styret sitt sete? Der hvor styrevirksomeheten reelt utøves (mest doktrine) eller ved hovedkontoret? § 25 endret med Luganoloven: begrensninger (at saksøkte har bosted i rettskrets eller at fopliktelsen er vedtatt skriftlig) opphevet . Men: det kan føre til saksørerens verneting i pengeforpliktelser (kreditors bopel). Derfor begrenset til saker hvor Lugano ikke gjelder (dvs der saksøte er i Norge) (l. 28.4.2000 nr 34) – Lugano: a person domiciled in a cs may, in another cs, be sued… Formueverneting: saken skal ikke ha noe med formuegjenstanden å gjøre , gjenstanden skal ikke ha særlig verdi. Kan føre til exorbitant verneting Rt. 1939 s. 913: er man på besøk i Norge og har eiendeler, kan man saksøes Rt. 1990 s. 899 selv en fordring er formuegjenstand, selv om den er misligholdt (men ikke den fordring saken gjelder: Rt. 1972 s. 637). Også aksjene er formuegjenstand, og de befinner seg i Oslo hvis de er registrert i VPS (Rt. 1991 s. 339). Mindre bastant i tvisteloven. Forbudt i Lugano Vedtatt verneting i utlandet: skriftlig. Lugano har også form som er i samsvar med praksis mellom partene eller handelsbruk

Tvungne verneting Tvml. § 22: Tinglige rettigheter i fast eiendom Aml. § 61 B: Avskjed og oppsigelse i arbeidsforhold Patentl. § 63

Exorbitante verneting Verneting uten reelle tilknytning Formueverneting Statsborgerskap … Forum shopping Uforutsigbarhet Derfor er de forbudt : Lugano, Haag utkast Eksempel: Yukos i Houston. I EU ville det ikke ha gått, Insolvensforrdning (COMI – som ikke løser alt: Parmalat: COMI for datterselskap eller for mor?). UNCITRAL Modellov: idem. Norge (Stud. Avhandling): konkurslov § 146(1): tvungen verneting (NOU 1972:20 s. 228: gjelder også internasjonalt) ved Hovedforretningssted (hvis registrert i foretaksregisteret). Also hvor virksomheten faktisk er drevet (Rt 1993 s. 218). Aktuell ved NUF (Norsk avdeling av Utenlandsk Foretak)

Lugano-, Brusselkonvensjon, Brusselforordning 1988 Luganokonvensjon 1977 Amsterdam Traktat 2002 Domsforordning 44/2001 2. Protokoll Lugano: EU-Domstolens avgjørelser relevant)

Verneting i kontraktsforhold – Lugano/Brussel Art. 2: Saksøktes hjemting Art. 53: avgjøres etter lex fori Art. 60 Domsforordning: registrering, central administration eller principal place of business Art. 5.1: Oppfyllelsestedet Art. 17: Vedtatt verneting I forhold til tvml.: Hjemting for juridiske personer avgjøres autonomt men kun i Domsforordning. (I Brussleskonv og Lugano henger det sammen med lex fori: stiftelsesteori eller hovedsete) Oppfyllelsestedet tolkes likt og kan føre til kreditors bopel (jfr reversert endring for norske debitorer) Vedtatt verneting krever ikke nødvendigvis skriftlige form (handelsbruk eller mellom partene)

Oppfyllelsesstedet Oppfyllelsesstedet Brusselkonvensjon: Ikke autonom tolking (Tessili) Hvis betalingsforpliktelse, kan føre til kreditors hjemting Domsforordning: 5.1 (b): ved kjøpsavtale: leveringssted; ved tjeneste: ytelsessted For den forpliktelsen tvisten gjelder Oppsplittelse (De Bloos) Oppfyllelsesstedet bestemmes av lex causae. CISG, Austria, Norge: kreditors sted. Tyskland: Debitors. Og den kan føre til selgerens hjemting. For å unngå dette har domsforordning innført karakteristiske ytelsen. Men leveringsstedet bestemmes av lex causae : CISG art. 31: selgerens sted. Ellers kan partene avtale DAF, eller CIF til tredje land. Avtalt leveringsvilkår påvirker alså verneting (selv om den kanskje ikke har formkrav for det. 5.1 (C): hvis (b) fører til land utenfor EU, (a) anvendes. Hva hvis oppfyllelsesstedet ikke kan lokaliseres (for eks fordi forpliktelse er negativ og gjelder hele Norden eller hele Norge)? Rt 2004 s. 981: 5.1 skal tolkes snevert fordi den er unntak – kan derfor ikke anvendes. Den viser til domstolene på ett sted, ikke til domstolene i ett land

Karakteristiske ytelse Domsforordning art. 5.1(b) Oppfyllelsesstedet Romakonvensjon art. 4.2 Real debitors bopel Ligger til grunn for begge men fører til forskjellige tilknytningsfaktorer. Eks: tysk selger som leverer til Italia: tysk rett men italiensk forum. Forskjellige hensyn: (i) unngå selgerens hjemting, (ii) forutsigbarhet (og enhetlig regulering ved mange internasjonale salg)

Hagkonsvensjon Utkast: Signert 2005: Alminnelige verneting Særlige verneting Vedtatt verneting Signert 2005:

Luganokonvensjon – andre bestemmelser om verneting Art. 1 – virkeområde Art. 2 – saksøktes verneting Art. 3 – forbud mot eksorbitante verneting Art. 5 – særlige vernetingsregler Art .6 – påvirkning av verneting Art. 7-12 – forsikring Art. 13-15 – forbruker Art. 16 – eksklusivt verneting Art. 17 – vedtatt verneting Art. 21 – Lis pendens Art. 22 – Konnekse krav Art. 1 sivile saker. Ikke skatt, toll, forvaltning. Ikke rettslig status og handleevne, formuerettigheter som følge av ekteskap, arv, konkurs, trgyd og voldgift Art. 2 personer med bosted i en konvensjonsstat skasøkes der Art. 4: ikke bosted i konevnsjonsstat: gjelder interne regler Art 6: konnekse krav (jf art 22), innstevning som tredjemann (e.g. Regressplikt), motsøksmål, konnksjon med fast eiendom Art 21 lis pendens: saken utsettes til første domstol avgjør sin kompetens. Deretter skal de erklære seg selv inkompetent Art. 22: utsetter behandling til første instans er behandlet. Hvis loven tillatter forening og den første domstol er kompetent til å behandle begge, kan domstolen (etter begjæring erklære seg inkompetent)

Art. 5 – særlige vernetingsregler … Art. 5.3 erstatning utenfor kontraktforhold: Skadestedet (der skaden ble voldt eller oppsto) Hvis skaden har materialisert seg i flere land (e.g. Ærekrenkelse): enten donstolen der skaden ble forvoldt, eller der den oppsto – men i så fall kun for det tapet som oppsto akkurat i det landet: Rt 1994 s. 675, Rt 1996 s. 875 Rt 2001 s. 1322

Art. 16 – Eksklusivt verneting Art. 16 (1) (a): tinglige rettigheter eller leie i fast eiendom: forum rei sitae Art. 16 (2): selskapsrettslige spsml: sete Art. 16 (3): innføring i offentlig register: der registeret føres Art. 16 (4): patenter osv: der registrering Art. 16 (5): fullbyrding av rettsavgjørelser: der avgjørelsen skal fullbyrdes Tinglige rettigheter: tolkes autonomt: rettigheter som kan gjøres gjeldende erga omnes (HR kjæremålsutvalg 2006-09-07: oppløsning av sameiet for bolig i Spania er ikke tinglig rettighet)

Anerkjennelse og fullbyrdelse -Norsk IPR Tvml. § 168a: Hvis partene hadde vedtatt verneting Tvml. § 167: Ved overenskomst med fremmed stat Bergensning: strid mot ærbarhet eller norske ufravikelige rettsregler

Luganokonvensjon Art. 25: Dom (enhver rettsavgjørelse) Art. 26: Rettskraft Art. 30: Tvangsfullbyrdelse Begrensinger: Art. 27: ordre public, audiatur altera parte, bis in idem Art. 28: strid med verneting kun for: forsikring, forburker, eksklusiv

Haag Anerkejnnelse og fullbyrdelse for avgjørelse i henhold til vedtatt verneting

New York Konvensjon 1958 Art. V - Voldgiftsavgjørelser anerkjennes og tvangsfullbyrdes, med mindre: Voldgiftsavtale var ugyldig Audiatur et altera parte ikke oppfylt Avgjørelsen går utover grensene til voldgiftsrettens verv Rettens sammensetning er feil eller saksbehandlingsfeil Voldgiftsavgjørelsen er ikke rettskraftig eller ble satt tilside Saken kan ikke være gjenstand for voldgift Strid med ordre public