FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 1 FINF Forelesning uke 38 Systemutvikling –III: Utvikling av vev-tjenester Temaer:  Offentlige nettsteder, hva og hvorfor  Tjenestetrappa og kvalitetskrav til  WWW og arkitektur for interaktive nettsteder  Systemutvikling av nettsteder/vevtjenester Litteratur  Avison & Fitzgerald, Information Systems, Kap. 17,  Kvalitetskriterier:  Om W3C og XML:  Statskonsult: Elektronisk saksbehandling. Statens generelle kravspesifikasjon (SGK) (utdrag)

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 2 Tjenester på nettet Noen begreper :  Nettsted (Vev/web-tjeneste,): En virksomhet samling av nettsider på WWW. Eks :  Nettside : en enkel side på virksomhetens vev-tjeneste   Nett-basert tjeneste/funksjon : En konkret tjeneste (med et entydig formål (funksjon) tilgjengelig på WWW  Eks søketjeneste:  En nettbasert rutine: en interaktiv, nett-basert tjeneste som basert på inngangsdata produserer et konkret resultat (f eks. søknadsbehandling) (Denne er minst på nivå 3 i tjenestetrappa)

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 3 Portaler  Samling vev-baserte tjenester som fungerer som en inngangsport til samlinger av nettbasert informasjon, og som i tillegg tilbyr ulike verdiforøkende tjenester bygget opp med utgangspunkt i de tjenester den formidler. Eks :  Norge.no 

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 4 Hva er formålet med offentlig vevtjenester?  Tilgjengeliggjøre offentlig informasjon  Bedre innsyn og publikums kontroll  Gjøre offentlig tjenester mer brukervennlige  Ledd i myndighetsutøvelse eller forvaltningsoppgaver  Samspill/samvirke forvaltningen - næringslivet  Støtte for politiske aktiviteter: demokrati-perspektiver  Kultur/turisme/fritid og : Informere og markedsføre Norges/kommunenes kvaliteter og aktiviteter til innbyggerne og besøkene. Er disse mål enkelt å forene?

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 5 Interaktive brukertjenester – noen eksempler Nettside med informasjon som tillater begrenset kommunikasjon mellom bruker – nettsted, som f eks. Interaksjon nettsted – bruker, f eks. utfylling av skjema, ev elektronisk innsending (men manuell behandling) d=2006 Nettjenester som tilbyr saksbehandling og vedtak  Hva skiller disse ulike typer systemer

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 6 Tjenestetrappa – et rammeverk for utvikling av IS i forvaltningen?

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 7 Fra nettsider til nett (web) applikasjoner  Hva er en applikasjon på nettet  Viktige Internett-standarder  Arkitektur og komponenter  Hjelpemidler og verktøy

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 8 Er dette Internett? (Logisk nettverks arkitektur OSI modellen.

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 9 Eller er dette Internett?

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 10 En kort video om IP/TCP mm

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 11 Ulike lag i Internetts arkitektur forenkelt .. Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e-post, filoverføring, www Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e-post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av data Adressering og ruting Ende-til-ende utveksling av data, Adressering og ruting Kontroll av linjer/forbindelser,……. Kontroll av linjer/forbindelser Lokalnett, ISDN, ASDL,.. Internett Transport SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP,…

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 12 Noen sentrale prinsipper  Lagdeling :  Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater  Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP,…  Modularisering  Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig  Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester  Minimumsløsninger  Hver tjeneste er så enkel som mulig

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 13 WWW- arkitekturen (her).. ( NB: Detaljer her ikke pensum).(her)

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 14 Nettsteder er komplekse byggverk

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 15 Nettsteder er komplekse byggverk

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 16 Hva består byggverket av ?  Brukergrensesnitt:  Grafisk utforming, symbol- og fargebruk,  Arkitektur: organisering av innholdet på nettstedet, nivåstruktur,  Funksjonalitet : de tjenester som nettstedet tilbyr brukeren, f eks. skjemaer, veiledning, kalkulator,.  Informasjonsressurser:  Databaser og andre tekstsystemer som nettstedet gir tilgang til (i form av datafiler)  Applikasjonsprogrammer:  Brukertjenester, fagsystemer, tjenestesystemer, etc

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 17 Hva består byggverket av – 2  Teknisk infrastruktur :  Nettverk og andre fellesressurser: servere, verktøy; basistjenester som www, e_post, sikkerhet,..  Organisatorisk infrastruktur  Rutiner, prosedyrer og ansvarsforhold som skal sørge for at nettstedet til enhver tid er oppdatert og utfører de tjenester som er tilgjengelig,

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 18 Isfjellet .. Informasjon Kommunikasjon Interne systemer Intern organsiering

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 19 Komponenter i et nettbasert tjeneste, forenklet bilde Web- tjener Grense- snitt Funk- sjonalitet Data- ressurser IT-system Andre vev- tjenere Brukere Nettleser- Grense- snitt Lokal klient vev-tjener ’bakre systemer

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 20 Hvordan hvordan bygges de? Brukergrensesnittet  Layout: struktur og grafisk formgivning  Formidling av budskapet (ene)  Metoder og teknikker  Modellering  Usability engineering  Prototyping, testing/evaluering, heuristiske teknikker,....  Verktøy  HTML-koding direkte (tekst-editorer)  ”oversettere”: Eks MS Word .html  Redigeringsverktøy: Frontpage, Hot Metal, Dreamweaver,...  Enkel programmering: PhP, Javaskript,..

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 21 Hvordan bygges de – II?  Arkitektur: : Informasjons- og funksjonsstruktur  Struktur på de enkelte sidene  Overordnet side-struktur = katalog- og filstruktur på vev-tjeneren?  Metoder og teknikker  Informasjonsproduksjon  Informasjonsmodellering: [ e, gov, legal ]XML,XSL,.. Databaseverktøy (SQL++)  Verktøy:  Kontorstøtteverktøy, (fritekst & strukturert databaser,..

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 22 Hvordan bygges de – III? Funksjonalitet og tjenester  Kommunikasjons- og behandlingstjenester  Uthenting av skjemaer, annen informasjon  Kommunikasjon/interaksjon mot fagsystem  Metoder og teknikker  Programutvikling  Applikasjonsutvikling  Verktøy  Script-språk (CGI, PHP, JSP, ASP)  Programmeringsspråk: Java, C++,...  Applikasjonsutviklingsverktøy:

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 23 Informasjonstjenester Modellering av strukturerte/semstrukturerte data  Datamodellering  Datamodelleringsteknikker E-R, ORM,..  Objekt-orientert modellering : O-O/UML,  Extensible markup-language [ e, gov, legal ]XML,XSL  Databasehåndteringsverktøy (relasjonsdatabaser) (DBMS, SQL++

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 24 Hvilke av disse perspektiver er mest aktuelle?  Funksjonsorientering (FO)  Beskriver hva som skal gjøres:  Eks. lover&regler  Dataorientering (DO)  Beskriver hvilke data datasystemet skal inneholde  Eks: personregister, lagersystem  Hendelsesorientert (HE)  Hvordan reagerer på viktige begivenheter  Transaksjonssystem (billettbestlling )  Objektorientering (O-O)  Objekter som grunnlag for innkapsling av data og operasjoner på disse  Beskriver hvilke data systemet skal bearbeide  Kombinerer særlig FO og DO på en elegant måte

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 25 Teknisk infrastruktur  Hva :  Nettverk og andre fellesressurser: servere, verktøy; basistjenester som www, e_post, sikkerhet,..  Viktige kriterier  Organisatoriske og geografiske forhold  Krav til tilgjengelighet og funksjonalitet  Mangfold av teknisk utstyr  SIKKERHET  …..

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 26 Hva omfatter den organisatorisk infrastrukturen  Virksomhetens politiske og administrative organisering:  Ledelse og organisering av alle funksjoner og tjenester som omfattes av nettstedet  Rutiner, prosedyrer og ansvarsforhold som skal sørge for at nettstedet til enhver tid er oppdatert og utfører de tjenester som er tilgjengelig,  Roller og oppgaver  Informasjonsstrategi som del av en virksomhetsstrategi  Informasjonsredaktør, informasjonsleverandør og vevkoordinator  ”Metoder og teknikker”  Opplegg for kvalitetssikring av alt innholdet på nettstedet  Automatisert kobling mellom interne informasjonsressurser og vevtjenestene  ….

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 27 Hva karakteriserer utvikling av vevtjenester  Tidspress- viktig å få noe ut på nettet raskt  Uklare spesifikasjoner – noe som fanger oppmerksomhet  Utstrakt bruk av prototyping – som ofte er pilotversjoner  Brukerne er der ute – ikke i virksomheten  Parallell utvikling av ulike komponenter  En fastlagt – 3 –delt arkitektur  Kvalitet er ofte uklart definert – gjenstand for forhandlinger

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 28 Noen eksplisitte krav til offentlig IKT- systemer og nettsteder  Rene arkivsystemer : Noark-standarden   Saksbehandlersystemer : statens generelle kravspesifikasjon (SGK)  krav/index.htm krav/index.htm  Det generelle indikatorsettet for kvalitetsvurderinger finnes på : 

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 29 IS-strategier for utvikling av vev-tjenester ?  Avhengig av tjenestetype og kompleksitet  Et vev-tjeneste kan omfatte flere IS  Behov for ulike tilnærmingsmåter  Både ”fossefallsmetoder” og ’evolusjonær/iterative’ SU-metoder  Vev-tjenester utover brosjyrer på nett innebærer betydelige organisatoriske utfordringer  Software engineering (SE) og Soio-teknisk (SO) er komplementære og ikke alterntiver

FINF- H -04, 14 september 2004 Arild Jansen. AFIN/UiO 30 Konsekvensene av tjenestetrappa for virksomhetenes IT/IS-strategi  Hvilke IS ligger på de ulike trinn  Er rekkefølgen den mest ’korrekte’ (naturlige)  Fanger trappa opp de sentrale dimensjoner i utviklingen av forvaltningen  Kan vi hoppe over trinn  F eks. 1  3, 2  4,..  Er trinn 3- og 4 de mest verdifulle  Kan vi måle ’nivået’ på forvaltningens bruk av IKT ved å telle antall applikasjoner på trinn 3 og 4