Oversikt over lovgivning med stor betydning for digital forvaltning Dag Wiese Schartum

Generelt om jus og digitalisering Grovt sett har jus to berøringspunkter med digital forvaltning: Lovgivning mv. stiller krav til digital forvaltning («jus som ramme») Lover og andre rettskilder innen bestemte forvaltningsområder blir transformert til programkode («jus som innhold») for at rettsregler kan bli utført automatisk («rettslige beslutningssystemer»), eller datamaskinsystemet kan støtte rettsanvendelsen («rettslige beslutningsstøttesystemer») Denne forelesningen handler om jus som ramme Forelesningen den 23. oktober vil handler om jus som innhold

Lovgivningen regulerer ulike aspekter ved digital forvaltning Standarder Behandling av personopplysninger Arkivering og journalføring Elektronisk kommunikasjon Informasjonssikkerhet Systembestemmelser Saksbehandlingsbestemmelser IKT- system Selve systemutviklingsprosessen er ikke direkte rettslig regulert, men forvaltningsrettslige prinsipper kan ha betydning

Lovgivning som ramme for digital forvaltning - oversikt Forvaltningsloven Personopplysningsloven av 2018 / personvernforordningen («GDPR») Offentleglova Arkivlova Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 18 (likestillings- og diskrimineringsloven)

Forvaltningsloven Forvaltningsloven ble vedtatt i 1967 på bakgrunn av utredningsarbeid fra og med 1950-tallet Er grunnleggende basert på en (stilltiende) forutsetning om individuell behandling av enkeltsaker Selve loven stiller ingen krav til hvordan systemløsningene i forvaltningen skal være, men to forskrifter har slike bestemmelser (jf. neste kulepunkt) Loven er i noen grad tilpasset digitalisering: Sentrale begreper er gjort teknologinøytrale («dokument», «skriftlig», «kopi», «undertegne» mv.) Det er gitt to forskrifter med spesiell relevans for digital forvaltning: IT-standardforskriften eForvaltningsforskriften Forvaltningsloven er under revisjon, herunder spesielt med tanke på digitalisering og automatisering. Utredningen med forslag til ny lov vil trolig foreligge mars 2019

Personopplysningsloven / personvernforordningen Personopplysningsloven (2018) regulerer all behandling av personopplysninger, også i digital forvaltning Forordningen er inkorporert i norsk rett ved vedtakelse av personopplysningsloven, se § 1 Loven og forordningen gjelder for alle opplysninger i digital form om fysiske enkeltpersoner, og stiller både opp krav til system og individuell saksbehandling Se norsk oversettelse av forordningen Eksempler på bestemmelser om systemkrav: Rettslig grunnlag (herunder spørsmål om samtykke) Formål Informasjonssikkerhet Innebygget personvern Eksempler på bestemmelser om saksbehandling: Rett for registrerte personer til retting og sletting Plikt for behandlingsansvarlige til å gi informasjon Rett til å motsette seg individuelle automatiserte avgjørelser Rett til å kreve begrensninger i behandlingen av opplysninger Forordningen har også en rekke andre bestemmelser om myndigheter, personvernrådgivere, sertifisering, adgang til nasjonale regler mv.

Offentleglova, arkivlova og likestillings- og diskrimineringsloven Som for forvaltningsloven, inneholder disse lovene primært bestemmelser om digital forvaltning, i forskrifter Offentleglova (2006) ble gitt ut ifra spesiell vurdering av digital forvaltning, men kun én bestemmelse i loven gjelder dette direkte: § 9 om «databaseinnsyn» Spørsmål om digital forvaltning er primært regulert i forskriften: § 6 om journaler på nett og § 7 om publisering av offentlig saksdokumenter på nett Forskriftene til arkivloven har en rekke bestemmelser som stiller direkte og mer indirekte krav til offentlige arkiv og journalføring: Arkivforskrifta Forskrift om tekniske og arkivfaglige bestemmelser Bl.a. gis det bestemmelser om «Norsk arkivstandard» («NOARK») som stiller krav til elektroniske journal- og arkivsystemer Arkivloven er under revisjon for bl.a. å passe med digital forvaltning. Utredningen med forslag til ny lov ventes å foreligge våren 2019 Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 pålegger universell utforming av IKT-systemer Universell utforming betyr utforming som gjør at flest mulig mennesker kan være brukere, uavhengig av funksjonsnedsettelse Forutsetningen for krav til universell utforming av IKT-systemer, er at løsningen i) underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, ii) er hovedløsning, og iii) er rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten

Noen overordnede spørsmål Lovgivning som «fartsdumper» og «autovern» (jf. «jus som ramme») Lovgivning som hinder for digital forvaltning Lovgivning som tilrettelegging for digital forvaltning Teknologiuavhengig eller teknologispesifikk lovgivning? Bør loven angi teknologi i det hele tatt, eller er det nok å angi funksjoner? Teknologiuavhengig lovgivning gir stabil lovgivning (lite behov for endring) abstrakte beskrivelser av det som skal reguleres; fravær av konkret diskusjon om ny teknologi Personvernforordningen er kjerneeksempel på teknologiuavhengig tilnærming Teknologispesifikk lovgivning gir Bestemmelser som må endres ofte (derfor særlig aktuelt som forskrifter) Gir konkret angivelse av rettsreglene, og kan gjøre det lettere å forstå hva regelen går ut på