1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing 24.09.14 Grunnleggende sensorteknologi Skolelaboratoriet 24.09.14 Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elektrisitetslære og elektronikk Vitensenteret, Trondheim
Advertisements

Hvem var Ellen White? • Født i USA i 1827 • Et av 8 barn • Vokste opp som metodist • Ble kristen da hun var 12 • Ble Adventist etter hvert • Fikk drømmer.
Grunnleggende dosimetri –
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Strøm / Resistans / EMS.
Etter forarbeidet og dagen i dag er målet at dere skal kunne:
Hva er en robot? Roboter er mer enn maskiner som ligner mennesker.
Halvlederfysikk. Krystaller og evnen til å lede elektrisk strøm
Formelmagi 31-1 Begrep/fysisk størrelse
Elektrisitetslære Vitensenteret, Trondheim
Første ordens system Fysikk Matematikk Blokkdiagram Stoff fra:
Vibrations and second order systems
1 SKOLELABORATORIET Solcellekurs m/laboratorium Naturfagkonferansen16. okt :15 – 15:30 av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov.
1 SKOLELABORATORIET Arduino grunnkurs 4. og 5. mars Skolelaboratoriet av Nils Kr. Rossing og Frode Øren Skolelaboratoriet ved NTNU
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
1 SKOLELABORATORIET Grunnleggende elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Karakterisering av sensorer Temperatur og lys Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Best Value En bedre tilnærming til prosjekter Ari Soilammi, utviklingssjef RIF September 2015.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
Solenergi Introduksjon til solceller av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Solenergi Introduksjon til solceller av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Elektroniske systemer Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Grunnleggende sensorteknologi Sensorer for bruk i CanSat Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU CanSat – sept
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, FYS Kvantefysikk.
Elektrisitet på barnetrinnet Grunnbegreper og praktiske forsøk Roy Even Aune Berit Bungum Vitensenteret Skolelaboratoriet i Trondheim.
Virkemidler i film  Mange vanlige enkeltbilder, og kjører dem fort etter hverandre.  Filmen har sitt eget språk,  sine egne ord.
1 SKOLELABORATORIET Programmering av PIC-mikrokontrollere Grunnkurs Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU Nils Kr. Rossing.
1 SKOLELABORATORIET Halvåpne oppgaver Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Simulering av elektroniske kretser Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
Elektro 1 SUBARU NORGE AS MG ROVER NORGE. Kurs innhold Hva er elektrisk strøm Hva er elektrisk strøm Magnetisme Magnetisme Vekselstrøm og likestrøm Vekselstrøm.
Elektronikk - Bygg en strømforsterker - Fuktighetsdetktor av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
ELEKTRISITET. Noen viktige ord: HVA ER ELEKTRISITET? Hva er elektrisk ladning?
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Kalibrering av passbiter ved komparering:
Bruk av simulatorer i undervisningen Introduksjon og enkel bruk av Yenka av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Farger - Virkelighet eller innbilning Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
ATMOSFÆREN.
Elektrisitet. Hva er elektrisitet? Det er ikke lett å forklare hva elektrisitet er.  Vi ser den ikke fordi at den er usynlig  Vi lukter den ikke og.
Huden. Hudens egenskaper og oppgaver Huden er både et organ og et eget organsystem Kroppens største organ Viktige oppgaver: –Beskytte mot stråling, smitte,
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk, på vegne av KS, 2006.
Bygg og bruk et kolorimeter
Lecture 17.
Elektrisitet.
Eksempel fra Nevrologisk avdeling
Bygging av elektronisk terning
Visning 2) Sett inn 3) Sett inn BILDE Bruk verktøylinja og gå til:
Andre ordens system og vibrasjoner
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 06
Skolelaboratoriet ved NTNU
Karakterisering av sensorer (Lab) ToF modul 1 –
Matematisk modellering
Elektrisitet og magnetisme
Generator og likeretter
Naturfag.
CAMPAIGNING From vision to action.
Resistive sensors Material from Section 3.5: Resistivity
The Scoutmaster guides the boy in the spirit of another brother.
Veilederen er utarbeidet av SINTEF Byggforsk, på vegne av KS, 2006.
Elektronisk løgndetektor
Kondensator - Capacitor
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 2012
Kondensator - Capacitor
How to evaluate effects of inspections on the quality of care?
CanSat – Analyse av data
Grunnleggende sensorteknologi Sensorer for bruk i CanSat
Solcellens virkemåte (analogi)
UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.
Utskrift av presentasjonen:

1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Grunnleggende sensorteknologi Skolelaboratoriet Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU

2 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Sensorer

3 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Definisjon av sensor og aktuator Definisjon av sensor: En sensor er en transduser som omdanner en fysisk størrelse til en annen fysisk størrelse som er elektrisk målbar. Definisjon av aktuator (utvidet): En aktuator er en transduser som omdanner en fysisk størrelse (ofte elektrisk) til en annen fysisk størrelse som kan utføre en oppgave. Eks. Gir lys, lyd, driver et relé, en mekanisk bevegelse …

4 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Temperatursensorer NTC LM35

5 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Termistorer NTC-motstand (Negative Temperature Coefficient) PTC-motstand (Positive Temperature Coefficient) R = Resistans ved T R r = Referanseresistans ved T r T = Aktuell temperatur T r = Referansetemperatur B 25/85 = B-verdi, konstant 25 o - 85 o C (for NTC-motstand)

6 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Termistorer (RH16) Tidsrespons = 90% 15 s

7 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Temperaturmåling med NTC Økende spenning med fallende temperatur +4,5 V Inngang Økende spenning med økende temperatur Inngang NTC +4,5 V Hvor skal NTC-motstanden plasseres?

8 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Resistans som funksjon av temperatur

9 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Spenning som funksjon av temperatur NTC Temperatur ˚C Resistans Ohm ADC Vcc = 5 V RsRs (R NTC +R s ) V CC V out = R NTC RsRs V out NTC

10 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Måling av temperatur med temperaturfølsom pn-overgang (LM35) En pn-overgang forspent i lederetning og med konstant strøm (1µA) gir en tilnærmet lineær spenningsvariasjon (1 mV/ºC) som funksjon av temperatur. µA V V out

11 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Temporal temperaturscanning Infrarød scanning av huden rett over temporal arterien som kommer opp på framsiden av øret og ligger ca. 1 mm under huden i panna og har stabil blodstrøm uavhengig av ytre press. Den infrarøde strålingen indikerer energitapet fra huden. Siden temperaturtapet avhenger av romtemperaturen, må også den måles samtidig.

12 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Temperaturmåling ved infrarød stråling Exergen TAT-5000 We compared 3 techniques of TA scanning, axillary thermometry, and oral thermometry in critical care patients. Our results indicate that TA scanning methods were, at best, comparable with axillary measurements. In addition, the performance of the TA scanners varied with body mass index, whereas axillary readings did not. Abstract/2009/01000/Temporal_Artery_Scanning_Falls_Short_as_a.10.aspx Abstract/2007/07000/Temporal_Thermometry_Fails_to_Track_Body_Core.1.aspx Conclusion: These results demonstrate that temporal scanning does not track internal temperature, as measured via intestinal temperature, during passive heating. Given these findings, it is recommended that this technique not be used to assess temperature in hyperthermic diaphoretic subjects.

13 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing IR-strålingssensor Seebeck-effekten Seebeck-effekten: En samling halvlederelementer En kald og en varm side Flere frie ladningsbærere på varm enn på kald side Diffusjon av ladningsbærere fra varm til kald side Oppstår et elektrisk felt som kan gi strøm i sluttet krets. SMTIR 9901 Følsomhet: 110 V/W Responstid: 40 msek. Temp.område: -20 til +100 ºC Bølgelengder > 5,5 µm EsEs EsEs SMTIR9901 Bodø Rossing

14 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Peltier-Seebeck-effekten CanSat – sept IR-sensor

15 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Lyssensorer LDR (Light Dependent Resistor) Fototransistorer

16 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Lysfølsom motstand (LDR) Cadmiumsulfid Elektroner eksiteres til ledningsbåndet

17 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Fullt sollys lux (1000 W/m 2 ) Sollyset en tidlig morgen lux Belysningen i et TV-studio lux Et godt opplyst kontor 400 lux Lyset fra en fullmåne 1 lux Lysfølsom motstand (LDR)

18 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Måling av lysstyrke med LDR Økende spenning med økende lysstyrke +5 V Inngang Økende spenning med fallende lysstyrke Inngang +5 V Hvor skal LDR-motstanden plasseres? LDR

19 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing CanSat – sept 2013 Small project for introduction to light sensors – a proposal

20 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Hagelys Hvordan virker solcelledrevet hagelys CanSat – sept 2012 Miniprosjekt: Utforsk og beskriv virkemåte Lag en hypotese om hvordan den fungerer Plukk fra hverandre Hva ser du? Beskriv! Hvilke deler består den av? Revider hypotesen for virkemåte Klarer du å tegne et koblingsskjema eller blokkdiagram?

21 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Kolorimeter CanSat – sept 2012