1 Lysdioder Realfagkonferansen 3. mai 2016 Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elektrisitetslære og elektronikk Vitensenteret, Trondheim
Advertisements

Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Figur 1-2 Gitterstruktur
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Strøm / Resistans / EMS.
Halvlederfysikk. Krystaller og evnen til å lede elektrisk strøm
Kompendium i Sensorteori
Kompendium i Sensorteori
Elektrisitetslære Vitensenteret, Trondheim
Kapittel 17 Dioder Halvledere – Semiconductors
Introduksjon til “Solid State Components: Diodes”
UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.
Forelesning nr.8 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Kapittel INF
Elektronikk med prosjektoppgaver FYS vår 2009
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
INF1400 – Kap 10 CMOS Teknologi. Hovedpunkter MOS transistoren Komplementær MOS (CMOS) CMOS teknologiutvikling CMOS eksempler - Inverter - NAND / NOR.
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
Introduksjon til “Solid State Components: Diodes”
Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210
Elektronisk løgndetektor
1 SKOLELABORATORIET Solcellekurs m/laboratorium Skolelaboratoriet 17. sept av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU Fagdag realfag ‒ om å få nye øyne å se med … mest om biologi og visuell sansing.
1 SKOLELABORATORIET Grunnleggende elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
METALLER. VIKTIGE ORD. Sitt sammen 2 og 2 og snakk om ordene. Lag setninger hvor dere bruker ordene.
Litt om elektronikk The only thing I regret about the transistor is its use in rock and roll. W. Brattain (en av oppfinnerne) Ellen K. Henriksen Skolelaboratoriet,
RGBH - lykt - Byggebeskrivelse Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Solenergi Introduksjon til solceller av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Elektrisitet på barnetrinnet Grunnbegreper og praktiske forsøk Roy Even Aune Berit Bungum Vitensenteret Skolelaboratoriet i Trondheim.
1 SKOLELABORATORIET Halvåpne oppgaver Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Simulering av elektroniske kretser Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
Elektronikk - Bygg en strømforsterker - Fuktighetsdetktor av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
ELEKTRISITET. Noen viktige ord: HVA ER ELEKTRISITET? Hva er elektrisk ladning?
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU Fagdag realfag ‒ Utforsking av lysdioder med ulike farger … mest om kjemi og materialteknologi.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
Grunnleggende halvlederfysikk og Utforsking av lysdioder med forskjellig farge ved Nils Kr. Rossing/Per-Odd Eggen Skolelaboratoriet ved NTNU/Vitensenteret.
LED-TEKNOLOGI «En revolusjon innenfor belysning» - Optiwin 3D Pro – lysberegningsprogram - Dali – lysstyringssystem - xComfort trådløs smarthusløsning.
LED-TEKNOLOGI «En revolusjon innenfor belysning».
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder.
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
6. Elektriske kretser Mål:
Hvordan virker en bryter?
Koble en elektrisk krets
Nanomaterialer.
Økt 3 Lyspæra.
Økt 4 Strøm og motstand.
Bygging av elektronisk terning
Hvilke materialer leder strøm?
Koble videre og planlegg modellrom
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 06
Skolelaboratoriet ved NTNU
Forelesning 27 Are Raklev.
Økt 4 Straum og motstand.
Periodesystemet og atombegrepet
Atomenes elektronstruktur
Elektronisk løgndetektor
Solcellens virkemåte (analogi)
Utskrift av presentasjonen:

1 Lysdioder Realfagkonferansen 3. mai 2016 Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU

2 Program LED som lyskilde Litt halvlederfysikk Måling av terskelspenning for lysdioder med ulike farge Undersøke sammenhengen mellom: Terskelspenning -> båndgap -> bølgelengde

3 Blå LED Nobelpris i fysikk 2014 Isamu Akasaki, Hiroshi Amano and Shuji Nakamura Hvorfor var det så viktig å lage lysdioder med blått lys?

4 To store muligheter med blå LED Med blått lys kan man bruke LED til belysning fordi man kan lage hvitt lys Man har også klart å lage ultrafiolett LED-lys for desinfeksjon

5 Lysdioder (sammenligning) Ordinær lyspære 15 lm/Watt Levetid ca timer Lysstoff rør 100 lm/Watt Levetid ca timer Lysdioder Typisk lm/Watt Høy effekt 300 lm/Watt Levetid 50 – timer

6 Grunnleggende halvlederfysikk

7 Svakt elektro-negative (metaller) Avgir lett elektroner Sterkt elektro-negative (ikke-metaller) Opptar lett elektroner

8 Elektronegativitet

9 Oppsummerende egenskaper til metaller og ikke-metaller Svakt elektronegativtSterkt elektronegativt Gir lett slipp på elektronerHolder på elektroner Flere naboatomer i gitteret… … men svak binding til naboene… og sterk binding til naboene Ikke retningsbestemte bindingerRetningsbestemte bindinger Intet båndgap (overlapp)Båndgap Elektrisk ledendeElektrisk isolerende MetalliskIkke-metallisk

10 Energinivåer og elektrisk ledningsevne Bare noen energinivåer er lovlige

11 Delvis fylte orbitaler Valens- bånd Delvis fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Hos en halvleder er … … båndgapet så lite at det skal ikke mye energi til for at noen elektroner havner i ledningsbåndet, men ikke svært mange Halv-metall (Halvleder (f.eks. silisium) Fylte orbitaler Valens- bånd Ikke fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Energi Varme

12 Energinivåer og lederegenskaper Ikke-metall (Isolator) Fylte orbitaler Valens- bånd Ikke fylte orbitaler Lednings- bånd Bånd- gapet Energi Halv-metall (Halvleder) Fylte orbitaler Valens- bånd Ikke fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Energi Metall (Leder) Fylte orbitaler Valens- bånd Delvis fylte orbitaler Lednings- bånd Bånd overlapp Energi Svakt elektro-negative (ikke metaller)Sterkt elektro-negative (metaller)

13 Halvledermaterialet Rent silisium er en dårlig leder (2,52 · S/m-> ca. 4 kOhm/m) Germanium danner krystaller på samme måte som silisium

14 Vanlig brukte materialer i halvledere

15 Doping av silisium Delvis fylte orbitaler Valens- bånd Ikke fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Energi p-type dopet Si dopet med Al gir hull i valensbåndet Fylte orbitaler Valens- bånd Delvis fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Energi n-type dopet Si dopet med P gir elektroner i ledningsbåndet

16 Stoffer brukt i lysdioder med ulik farge Gallium Arsenide (GaAs) - infra-red Gallium Arsenide Phosphide (GaAsP) - red to infra-red, orange Aluminium Gallium Arsenide Phosphide (AlGaAsP) - high-brightness red, orange-red, orange, and yellow Gallium Phosphide (GaP) - red, yellow and green Aluminium Gallium Phosphide (AlGaP) - green Gallium Nitride (GaN) - green, emerald green Gallium Indium Nitride (GaInN) - near ultraviolet, bluish-green and blue Silicon Carbide (SiC) - blue as a substrate Zinc Selenide (ZnSe) - blue Aluminium Gallium Nitride (AlGaN) - ultraviolet n-type p-type

17 Oppbyggingen av en LED? Elektrisk nøytral Elektrisk nøytral p n Ledningsbåndet til det n-dopete materiale er delvis fylt med elektroner Valensbåndet til det p-dopete materiale er bare delvis fylt med elektroner, dvs. det har hull Dopet silisium eller Dopet Gallium GaAs GaAlAs Epoxy linse dome Anode (+) Katode (‒)

18 Hva skjer når vi fører et n-dopet og et p-dopet materiale sammen? p n Potensial Substrat av dopet silisium Aktiv sone

19 Oppbygging av lysdiode

20 Delvis fylte orbitaler Energi p-type dopet Delvis fylte orbitaler n-type dopet Tomme orbitaler Fylte orbitaler P-n overgangen Båndgap Potensialforskjell

21 Delvis fylte orbitaler Fylte orbitaler P-n overgangen Delvis fylte orbitaler P-type dopet Delvis fylte orbitaler n-type dopet Tomme orbitaler Fylte orbitaler P-type dopet Delvis fylte orbitaler n-type dopet Tomme orbitaler Energi

22 Båndgapet bestemmer energi i utstrålingen dvs. fargen til det utstrålte lyset

23 Båndgapet avgjør utsendt fotonenergi (farge) som igjen er bestemt av halvledermaterialet og hvilket stoff materialet er dopet med Semiconduktor materialDopingColorBand gap Silisium (Si) 1.12 eV Gallium Arsenide (GaAs)Infrared (IR) 1.42 eV Gallium Arsenide Phosphide (GaAsP) Pure 1.94 eV NitrogenRed - Yellow Gallium Phosphide (GaP) Zink OxideRed (700nm) NitrogenYel.-Gr. (565nm) PureGreen (555nm) 2.26 eV Indium gallium nitride (InGaN) Band gap depend of the alloy GaN/InGa PureBlue - Green2 – 3,5 eV

24 Fra terskelspenning til båndgap til bølgelengde E = Energi i båndgapet i eV H = Plaks konstant = 4,135667∙ eV∙s c = Lyshastigheten = 2,998 ∙10 8 m/s λ = Bølgelengden i m

25 Påstand: Båndgapet i eV = Terskelspenning i V? Terskelspenningen er foroverspenningen idet LED’en tennes Undersøk om målinger kan støtte denne påstanden!

26 Lysdioder og farger

27 Koblingsskjema

28 Lysdioder – oppkobling Måling av foroverspenning idet den begynner å lyse Justerspenningen over lysdioden med potensiometeret til den så vidt lyser. Les av terskelspenningen.

29 Koblingsskjema

30 Lysdioder – oppkobling Måling av foroverspenning og strøm Justerspenningen over lysdioden med potensiometeret til den så vidt lyser. Les av terskelspenningen. mA-meter V-meter

31 Terskelspenning som funksjon av bølgelengde FargeBølgelengde (nm)Terskelspenning [V] idet den begynner å lyse Foroverspenning [V] v/ 5mA

32 Foroverspenning som funksjon av bølgelengde

33

34 Målt foroverspenning som funksjon av bølgelengde

35 Terskelspenning som funksjon av bølgelengde (visuell inspeksjon)

36 Terskelspenning som funksjon av bølgelengde (ved 5 mA)

37 Diodespenning som funksjon av bølgelengde ved 20 mA

38 Diodekarakteristikker som funksjon av bølgelengde

39 Color WavelengthWavelength [nm]Voltage dropVoltage drop [ΔV]Semiconductor material Infraredλλ > 760ΔΔV < 1.63 Gallium arsenideGallium arsenide (GaAs), Aluminium gallium arsenide (AlGaAs)Aluminium gallium arsenide Red610 < λ < < ΔV < 2.03 Aluminium gallium arsenideAluminium gallium arsenide (AlGaAs), Gallium arsenide phosphide (GaAsP) Aluminium gallium indium phosphide (AlGaInP), Gallium(III) phosphide (GaP)Gallium arsenide phosphide Aluminium gallium indium phosphideGallium(III) phosphide Orange590 < λ < < ΔV < 2.10 Gallium arsenide phosphideGallium arsenide phosphide (GaAsP), Aluminium gallium indium phosphide (AlGaInP) Gallium(III) phosphide (GaP)Aluminium gallium indium phosphide Gallium(III) phosphide Yellow570 < λ < < ΔV < 2.18 Gallium arsenide phosphideGallium arsenide phosphide (GaAsP), Aluminium gallium indium phosphide (AlGaInP), Gallium(III) phosphide (GaP)Aluminium gallium indium phosphideGallium(III) phosphide Green500 < λ < [68] < ΔV < 4.0 [68] Traditional green: Gallium(III) phosphide (GaP), Aluminium gallium indium phosphide (AlGaInP) Aluminium gallium phosphide (AlGaP) Pure green: Indium gallium nitride (InGaN) / Gallium(III) nitride (GaN) Gallium(III) phosphideAluminium gallium indium phosphide Aluminium gallium phosphide Indium gallium nitrideGallium(III) nitride Blue450 < λ < < ΔV < 3.7 Zinc selenideZinc selenide (ZnSe), Indium gallium nitride (InGaN) Silicon carbide (SiC) as substrate, Silicon (Si) as substrate—under developmentIndium gallium nitride Silicon carbideSilicon Violet400 < λ < < ΔV < 4.0 Indium gallium nitrideIndium gallium nitride (InGaN) PurpleMultiple types2.48 < ΔV < 3.7 Dual blue/red LEDs, blue with red phosphor, or white with purple plastic Ultravioletλ < < ΔV < 4.4 DiamondDiamond (235 nm) [69], Boron nitride (215 nm) [70][71] Aluminium nitride (AlN) (210 nm) [72], Aluminium gallium nitride (AlGaN) Aluminium gallium indium nitride (AlGaInN)—down to 210 nm [73] [69] Boron nitride [70][71] Aluminium nitride [72] Aluminium gallium nitride Aluminium gallium indium nitride [73] PinkMultiple typesΔV ~ 3.3 [74] [74] Blue with one or two phosphor layers: yellow with red, orange or pink phosphor added afterwards, or white phosphors with pink pigment or dye over top. [75] [75] WhiteBroad spectrumΔV = 3.5 Blue/UV diode with yellow phosphor

40 Hvite lysdioder

41 Oppbygging av LED

42 Heftet: Elektrisitetslære (Rev 4.1 april 2016)

43 Utstyr Målekofferten med: (Skolelab.) - Multimetere - Koblingsbrett - Ledninger med bananstikker Batterier (Skolelab.) Div. lysdioder (Skolelab.) Krokodilleklemmer (Skolelab.) Potensiometer 200/500 Ohm (Skolelab.) 220 Ohms motstander (Skolelab.) Skjema for utfylling (Skolelab.) Koordinatsystem (Skolelab.) Badge fra Vitensenteret (hjemme)