1 SKOLELABORATORIET Simulering av elektroniske kretser Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nyttig energi og fantastisk elektronikk
Advertisements

Elektrisitetslære og elektronikk Vitensenteret, Trondheim
PowerPoint nr 2 Av Karina Schjølberg
KOMPETANSEMÅL OG LÆRINGSMÅL ELEKTRISITET OG STRØMKRETSER
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.10 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Transistorer INF
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Strømkrets.
Elektrisitetslære Vitensenteret, Trondheim
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
1 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker – klasse A Med avkoplet emitter – og uten Forsterkeren inverterer signalet – faseskift 180 o.
rπ og gm kalles småsignalparametere
Transistorer – en alternativ presentasjon
Transistorforsterkere - oppsummering
’Typical feature size’ vs tid for Si-DRAM (Moore’s lov) Figure 9.3.
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
2008 INF3400/4400 Del 3 Utvidet transistormodell og DC karakteristikk for inverter og pass transistor CMOS inverter og DC karakteristikk CMOS inverter:
Transistorforsterkere - oppsummering
Lab 4 – Transistorer og transistorforsterker Litteratur: Kap 19 og 20 og forelesningsfoiler.
Transistorforsterkere - oppsummering
Det betyr at signalet opplever en kondensator som er (1+A) ganger større enn den fysiske kondensatoren som ligger mellom utgang og inngang – Millerkapasiteten.
Elektronisk løgndetektor
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
1 SKOLELABORATORIET Grunnleggende elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer.
Litt om elektronikk The only thing I regret about the transistor is its use in rock and roll. W. Brattain (en av oppfinnerne) Ellen K. Henriksen Skolelaboratoriet,
RGBH - lykt - Byggebeskrivelse Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Velkommen til MG Rover Norge Serviceskolen. MG Rover Norge Serviceskolen Kurs innhold Hva er elektrisk strøm Magnetisme Vekselstrøm og likestrøm Blyakkumulatoren.
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Elektrisitet på barnetrinnet Grunnbegreper og praktiske forsøk Roy Even Aune Berit Bungum Vitensenteret Skolelaboratoriet i Trondheim.
1 LIFEPAK 20 Slå av og på apparatet med den grønne knappen. Brukes kun i manuelt modus, valg av joul. Brukes ved manuell defibrillering, elkonvertering.
1 SKOLELABORATORIET Programmering av PIC-mikrokontrollere Grunnkurs Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU Nils Kr. Rossing.
Transistorer – en alternativ presentasjon Dekkes delvis i boka Kap Temapunkter for de 3 neste ukene Beskrive struktur og virkningsmekanismer i bipolare.
1 SKOLELABORATORIET Halvåpne oppgaver Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Elektronikk - Bygg en strømforsterker - Fuktighetsdetktor av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
ELEKTRISITET. Noen viktige ord: HVA ER ELEKTRISITET? Hva er elektrisk ladning?
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Tall-systemer og Logiske kretser Undervisningsopplegg laget av Johan Nygaard for Vitenfabrikken i Sandnes.
Bruk av simulatorer i undervisningen Introduksjon og enkel bruk av Yenka av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing Grunnleggende sensorteknologi Skolelaboratoriet Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Elektrisitet. Hva er elektrisitet? Det er ikke lett å forklare hva elektrisitet er.  Vi ser den ikke fordi at den er usynlig  Vi lukter den ikke og.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Bygg og bruk et kolorimeter
Elektrisitet.
6. Elektriske kretser Mål:
Hvordan virker en bryter?
Koble en elektrisk krets
Legg elektrisk anlegg i et modellrom
Bygging av elektronisk terning
Koble videre og planlegg modellrom
Skolelaboratoriet ved NTNU
Karakterisering av sensorer (Lab) ToF modul 1 –
Matematisk modellering
Generator og likeretter
FET (Field Effect Transistor)
Transistorer – en alternativ presentasjon
Elektronisk løgndetektor
rπ og gm kalles småsignalparametere
| Af |>| A | | Af |<| A |
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
rπ og gm kalles småsignalparametere
Kondensator - Capacitor
Elektronisk løgndetektor
CanSat – Analyse av data
Solcellens virkemåte (analogi)
Utskrift av presentasjonen:

1 SKOLELABORATORIET Simulering av elektroniske kretser Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU

2 SKOLELABORATORIET Transistorens to funksjoner: som bryter som signalforsterker

3 SKOLELABORATORIET Transistoren som bryter

4 SKOLELABORATORIET Transistoren som forsterker

5 SKOLELABORATORIET Kretsforståelse Transistoren som bryter Simuler en detektor Kap 5.3 side

6 SKOLELABORATORIET Den første kretsen Oppgave 1A: Konstruer en krets som kan tenne og slukke en rød lysdiode ved hjelp av en enpolt bryter. Begrens strømmen i lysdioden ved hjelp av en motstand på 560 . Bruk et 9 V batteri som spenningskilde. Simulator

7 SKOLELABORATORIET Oppgave 1 B Bytt ut den røde lysdioden med en Buzzer. Finn ut hvor stor strøm buzzeren trenger for å gi lyd og hva spenningen over buzzeren er idet den begynner å gi fra seg lyd. Strømmen økes ved å redusere motstandsverdien.

8 SKOLELABORATORIET Oppgave 2A Bytt ut bryteren med en NPN-transistor. Koble transistorens collektor til buzzeren og emitteren til motstanden. Reduser motstandsverdien til 220 . Forbind basen på transistoren til pluss på batteriet ved hjelp av en stor motstand. Tegn koblingsskjema. Undersøk hvor stor strømmen inn i basen må være for at transistoren skal åpne slik at det blir lyd i buzzeren. Mål strømmen ved å holde musmarkøren bort til ledningen. Strømmen inn i basen reguleres ved å endre verdien på motstanden i serie med basen. + c e b c e b + NPN PNP

9 SKOLELABORATORIET Hvorfor bytte ut bryteren med en transistor? Vi kan styre bryteren med en annen elektronisk krets. Bryteren kan dermed fjernstyres. Tidspunktet for bryting/slutting kan finjusteres og kan skje i meget stor fart. Vi kan utnytte strømstyringen til å lage en sensor Det vil si en strømstyrt alarm.

10 SKOLELABORATORIET Oppgave 2 B Mål spenningen på collector, base og emitter og skriv dem inn i koblingsskjemaet. Mål strømmen i collector, base og emitter og skriv verdiene inn i skjemaet. C Beregn forholdet mellom strømmen i collectoren (I c ) og basen (I b ). IcIc IbIb

11 SKOLELABORATORIET Oppgave 2 forts. D. Vi skal senere benytte en nær “slektning” av denne transistoren som heter BC547C. Gå ut på internett på adressen eller søk etter den med en søkemotor. Finn h FE til transistoren og skriv den inn som ny strømforsterkning i boksen “Current gain” (dobbelklikk på transistoren). Om verdien for strømforsterkningen i databladet er oppgitt som et område (min. og max.), bruk middelverdien.

12 SKOLELABORATORIET Oppgave 2 forts. Kretsen skal nå se slik ut

13 SKOLELABORATORIET Gå til oppgave 3 A Hent opp kretsen fra oppgave 2 Fjern basemotstanden og bygg opp kretsen som vist på figuren.

14 SKOLELABORATORIET Oppgave 3 B-E Før du gjør målinger, forsøk å anslå spenningen, V in, på inngangen idet lydgiveren gir signal. Mål spenningen og se om du hadde rett. Kan du forklare hvordan strømforsterkeren virker? V in