Anatomi og fysiologi Arne J

Presentasjon om: "Anatomi og fysiologi Arne J"— Utskrift av presentasjonen:

1 Anatomi og fysiologi Arne J
Anatomi og fysiologi Arne J. Ulven Forskningssjef Norsk senter for maritim medisin

2 Kroppens celler Kroppens minste byggesteiner.
Utrolig mange ulike typer. Trenger energi Glukose Trenger Oxygen Lager avfall CO2 Vann

3 Muskel celle Fett celler Beinceller Epitelceller Nerveceller Skisse leverceller

4 Stoffskiftet Omsetningen av stoffer i cellene
= METABOLISME Næringsmidler omdannes til stoffer som cellen kan forbrenne. Vesentlig GLUKOSE (druesukker). Helt avhengig av et stabilt indre miljø: HOMEOSTASE Temperatur Væskebalanse Saltbalanse

5 Blodcellene

6 Produseres i beinmarg Lymfeknutene Røde blodlegemer:
Store rørknokler Noen flate knokler Lymfeknutene Modner/programmerer lymfocytter Røde blodlegemer: Transporterer OXYGEN Hvite blodlegemer: Dreper bakterier og virus Blodplater: Betydning for koagulasjonsprosessen

7 Kroppens væskefaser Kroppsvann 60% av totalv. 42 liter
Intracellulærvæske (ICV) 28 liter Ekstracellulærvæske (ECV) Plasma 14 liter Interstit.væske Transcellulær væske I ledd I bukhinnen I hjerteposen I øynene Ryggmargsvæske

8 Blodet Inneholder både ICV (blodcellene) og ECV (plasma)
Ca 7% av kroppsvekten er blod – vanligvis cirka 5 liter. 60% er plasma og 40% er celler Erythrocytt Volum Fraksjon (EVF) eller HCT= Hematocritt Menn rundt 0,40 Kvinner rundt 0,36 Ved alvorlig blodmangel ned mot 0,10 Ved for mye røde blodlegemer opp mot 0,65 Stiger ved for mye væske I kroppen Faller ved uttørring

9 SKJELETTSYSTEMET Kroppens rammeverk
Fasthet, avstiving i armer og bein og i bolen Beskytter indre organer

10 Knokkeltyper Rørknokler Flate knokler Uregelmessige knokler
Armer, bein, fingre, tær, ryggvirvler Flate knokler Kranium, ribbein, brystbein, skulderblad, hoftebein Uregelmessige knokler Håndrots- og fotrotsknokler.

11 Kraniet Beskytter hjernen Bihulene Hulrom i craniet
Utførselsgang til nesen Slimhinnebekledte Luftførende Resonanskasse

12

13

14 Ryggsøylen 24 ryggvirvler 7 halsvirvler 12 brystvirvler 5 lendevirvler
(egentlig men de nederste er sammenvokst) 7 halsvirvler 12 brystvirvler 5 lendevirvler Korsbeinet (5) Halebeinet (4-5)

15

16

17 Ryggsøylen Ryggmargskanalen Foramen intervertebrale Mellomvirvelskiver
Inneholder ryggmargen Foramen intervertebrale Dannes mellom virvlene Spinalnervene går her Et par for hvert nivå ISCHIASNERVEN L4-L5-S1 Mellomvirvelskiver Skiveprolaps

18 Leddene Hengselledd Kompliserte ledd Leddhode – “leddskål” Leddspalte
Kne, fingerledd, tåledd Kompliserte ledd Albue, skulder Bevegelser i flere plan, inklusive rotasjon Leddhode – “leddskål” Leddspalte Leddbrusk Leddkapsel Leddbånd

19 Skulderen og overarmen

20 Albue og underarm

21 Håndleddet

22 Brystkassen

23 Bekkenet Hoftekam L4 Korsbein L5 Tarmbein S1 S2 Halebein S3 S4 S5
Symfyse

24 Hofte og lår Leddskål Leddhode Lårhals Trochanter

25 Kneet

26 Leggen

27 Ankelen

28 Musklene Lange muskelfibre som kan trekke seg sammen Sener Senefester
Tverrstripet muskulatur (skjelett) - Viljestyrt Hjertemuskulatur – ikke viljestyrt Glatt muskulatur (tarm, blære, bronkier, blodkar) – Ikke viljestyrt Sener Senefester

29 Musklene

30 Huden Kroppens største organ Beskytter mot Varme Solstråler Kulde
Elektrisk strøm Bakterier Virus Sopp Uttørking Overvæsking

31 Består av Overhud – epidermis Døde celler ytterst Levende celler under Lærhud – dermis Blodårer Nerver Svettekjertler hårrøtter Underhud – subcutis Fett

32 Nervesystemet Sentralnervesyst Perifere nervesyst Autonome nervesyst
SNS eller CNS Perifere nervesyst PNS Autonome nervesyst ANS Både i CNS og PNS Parasympatikus Sympatikus

33 Hjernen

34 Hjernen To halvdeler Grå og hvit substans
Dominerende hjernehalvdel oftest høyre Spesielle områder Synsbark Talesenter Høresenter Motorisk bark Baner til og fra hjernen krysser.

35

36

37 Hypothalamus og hypofysen
Hyopthalamus Regulerer BT Regulerer salt- og vannbalanse Overordnet regulering av noen hormoner Hypofysen Overordnet regulering av hormoner

38

39 Det autonome nervesystemet
Regulerer en rekke av kroppens prosesser Stort sett motsatt aktivitet i Sympaticus og Parasympaticus

40 Spinalnervene

41 Dermatomene Hvert spinal-nervepar henter sensibilitet fra et bestemt område i huden HERPES ZOSTER rammer 1-2 slike dermatomer

42 Øyet Hornhinnen – CORNEA Bindehinnen – CONJUNCTIVA Senehinnen – SCLERA
Forkammer Linse Årehinnen – CHORIOIDEA Linsen Regnbuehinnen – RETINA Glasslegemet – CORPUS VITREUM Sanseceller – TAPPER OG STAVER

43

44

45 NORMALT NÆRSYNT LANGSYNT

46 Brillekorreksjon

47 To forskjellige sanseceller på netthinnen:
1. Staver: Mørkesyn 2. Tapper: Fargesyn, skarpsyn

48 Fargesyn Vi oppfatter farger på lys med bølgelengde 400-700nm
3 forskjellige typer tapper (forskjell i pigment)

49

50 Typer fargesynsdefekter
Monokromatopsi har kun en type tapper Totalt fargeblind Dikromatopsi Mangler en type tapper Rød-grønn Protanopi (mangler rød) Deuteranopi (mangler grønn) Gul-blå Tritanopi (mangler blå) Anomal trikromasi Varierende grad av defekter i pigment i en tappetype

51 ØRET Ytre øre Ambolten Bueganger Hørsels- nerve Trommehinne Sneglehus
Indre øre Øregangen Mellomøret Stigbøylen Øretrompeten Hammeren

52 Øret Sneglehuset Øregangen Buegangene Øretrompeten Trommehinnen
Høreorganet Buegangene Balanseorganet Øretrompeten Trykkutligning Øregangen Hår Kjertler Benet og brusket del Trommehinnen Festet til øreknoklene Øreknoklene Hammeren Stigbøylen Ambolten

53

54

55 Cortiske organ Høyrekvent lyd høres nærmest stigbøylen
Lavfrekvent lyd høres nærmest toppen

56 Kroppens arealer Hud: ca m2 Lunger: ca. 100 m2 Tarm: ca. 300 m2

57 Brysthulen = THORAX

58 Vegger: Ribbein, brystbein, ryggsøyle Bunn: Mellomgolvet Lungene
Kuppel cirka 15 cm over randsonen Lungene Hjertet Spiserøret Luftrøret Lungehinnen

59

60 Luftveiene og lungene Lungene: Luftveiene Flimmerhår
Tilføre oxygen og fjerne CO2. Respirasjonssenteret i hjernen regulerer Luftveiene Nese/munn/svelg/strupehode/luftrør/ bronkier/alveoler Flimmerhår

61

62 Bronchialtreet

63 Hjertet

64 Hul muskel med automatisk sammentrekning
Automatisitet – Pacemakere Sinusknuten: 60-80/min i hvile

65 Blodstrømmen: Høyre side: Venstre side
Mottar fra kroppen, pumper til lungene Venstre side Mottar fra lungene, pumper til kroppen

66 Hjertets ventiler/klaffer
Høyre side: Tricuspidalklaffene og pulmonalklaffene Venstre side: Mitralklaffene og aortaklaffene

67 Sirkulasjonen 4-5 liter pr minutt Trykket varierer med hjerteaksjon
Blodtrykk Systolisk Diastolisk Sirkulasjonens oppgave Distribuere næring og oksygen Bringe avfallsstoffer til nedbrytning og utskillelse

68 Hjertet Pulsårene (arteriene), fører blodet ut fra hjertet Tykkveggede Pulstrykk Dypt, nær bein Kapillarnettet

69 Venene som fører blodet tilbake til hjertet
Tynnveggede Ikke pulstrykk Overfladisk beliggenhet Lymfeårene Kar som følger venene Transporterer lymfe, et slags plasma, til lymfeknutene

70 Lymfesystemet

71

72 Bukhulen Tak: Bunn: Vegger: Mellomgolvet Bekkenbunnsmusklene Ribbein,
bukmuskler, ryggmuskler, ryggsøyle, hofteskålen

73 Leveren Toppen går ved 5. ribbein
Galleblæren ligger under høyre ribbeinsbue, cirka 5 cm fra midtlinjen Gallegangene tømmes i tolvfingertarmen

74

75 Bukspyttkjertelen Øverst i bukhulen Bak magesekken
Gang som tømmer seg i tolvfingertarmen sammen med gallegangen Eksokrin funksjon Fordøyelsesenzymer Endokrin funksjon Insulin og glucagon

76 Milten Under venstre ribbeinsbue Bryter ned blodlegemer
Fornyer blodlegemer Immunforsvar mot infeksjoner Bløt og sårbar Forstørret ved mononucleose Kan lett skades Blør kraftig ved skader

77 Magesekken Øverst og litt til venstre i buken Hulorgan
Produserer saltsyre og pepsin Lukkemuskel Tømmer innholdet i duodenum

78 Tynntarmen Tynntarm 6-8 meter lang Tarmtotter Suger opp næring

79 Tykktarmen Større diameter enn tynntarmen Cirka 1,5 m lang
Går fra nederst høyre side, opp mot lever, krysser over, og ned på venstre side til endetarmen

80 Fordøyelsen Munnhulen: Svelget: Spiserøret:
Maten tygges og blandes med spytt Svelget: Presser maten ned i spiserøret Spiserøret: Transporterer maten til magesekk

81 Magesekk: Eltes. Bakterier drepes med saltsyre. Pepsin bryter ned proteiner. Noen timers opphold her. Tolvfingertarm Tilføres galle (fettnedbr.) og bukspyttkjertelenzym (kullhydr.) Tynntarm: TIlføres vann og blir ganske tyntflytende. Suger opp næring

82 Tykktarm: Regulerer vannmengden, mekanisk bearbeidelse til avføring Endetarm: Kvitter seg med avføringen.

83 Urinveiene Anatomi: Nyrer, nyrebekken Urinlederne Urinblæren Urinrøret

84 Funksjon 1800 liter blod passerer daglig 180 liter preurin dannes Reabsorbsjon/sekresjon/regulering 1,8 liter ferdig urin

85 Nyrene

86 Ytre kvinnelige kjønnsorganer
Store kjønnslepper Små kjønnslepper Klitoris Skjedeinngangen

87 To eggstokker To eggledere Produserer kjønnshormoner
450 egg til sammen Løsner et hver 28. dag fra års alder To eggledere Transporterer egget til livmoren Evt befruktning skjer her  implantasjon i livmoren

88 Livmoren Skjeden Befruktede egg implanteres her
Hvis ikke befruktning  menstruasjon Skjeden 10 cm lang, kledt med slimhinne som er særlig sterk og elastisk Bakterier sørger for surt miljø og beskytter mot infeksjoner

89 Menstruasjons-cyclus

90 Ytre mannlige kjønnsorganer
Penis Tre svamplegemer 2 corp.cavernosa 1 corp.spongiosum Ereksjon Blodfylning av vevet Corp.cav. blir stive Corp.spong. ikke så stivt Corpora cavernosa Corpus spongiosum

91 Indre Mannlige kjønnsorganer

92 To testikler med bitestikler i pungen
Produserer sædcellene Produserer kjønnshormoner To sædledere Transporterer sæd To sædblærer Tilsetter væske Prostata (blærehalskjertelen)

93 Hormonsystemet Hormonproduserende organer Hypofysen:
Dirigerer hele hormonsystemet Skjoldbruskkjertelen Styrer stoffskiftet

94 Bukspyttkjertelen Endokrine del: Insulin og glucagon Binyrene Binyremargen: Adrenalin Binyrebarken: Regulering av salt- og vannbalansen i kroppen Kjønnskjertlene Kvinner: Kjønnsdrift, atferd, menstruasjon, eggmodning og produksjon Menn: Kjønnsdrift, atferd, sædproduksjon

95 Hypofysen

96 Skjoldbruskkjertelen

97 Bukspyttkjertelen

98 Binyrene Binyrebark Binyremarg

99 Homeostase Opprettholdelsen av stabilt indre miljø Krever regulering
Nervøs regulering Hormonell regulering Set-verdier, kan variere litt individuelt Kroppen reagerer på avvik fra innstilt verdi Feed-back-systemer

100