Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Solsønnens sterke sener Hva er det egentlig Anders Fjellners tekst sier? En kontekstuell nærlesning av utvalgte deler av myten om Solsønnens frieri i.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Solsønnens sterke sener Hva er det egentlig Anders Fjellners tekst sier? En kontekstuell nærlesning av utvalgte deler av myten om Solsønnens frieri i."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Solsønnens sterke sener Hva er det egentlig Anders Fjellners tekst sier? En kontekstuell nærlesning av utvalgte deler av myten om Solsønnens frieri i jettenes land

3 Litt bakgrunn / kontekst: Gulliegïele Hjertespråket

4

5 Olaus Sirmas (ca ) kjærlighetsdikt i J. Schefferus’ bok Lapponia, 1673 Anders Fjellners ( ) episke joiker / myten om Solas barn fra midten av tallet Jakob Fellmans ( ) nedtegnelser fra 1820-tallet av historiske joiker om samisk historie, kolonisering og før- kristenhet fra Tana-distriktet, publisert i 1906

6

7 Vi må reise langt bort Hjem På samme måten som vi har kommet hit hvor våre brødre har sett oss der de har vandret slik de har flyttet noen lengre, noen ikke så langt Store elver var til hinder På vår reise til Sameland La oss søke navn til vårt land Du fundne land, la ditt navn være Sameland – Landet vi fant vær du Sameland! Utdrag av en episk joiketekst som Jacob Fellman nedtegnet etter Utsjok-samen Matts Anundsson Laiti, som hadde hørt den i sin ungdom i Laksefjord i Finnmark ca

8

9

10 Biejjien baerniej nænnoes såelie Ij væssjoeladtje datnem håajposth Jis gidtjh gulliegïelem gorredh Mujhtieh maadter-maadtoej vaajesh: Saemiejeatneme saemide!

11 Beaivvi bártni nana nálli Eai du vuoitte vašálaččat Jus fal gáhttet gollegielat Muittát máttarmáttuid sániid: Sámieana sámiide!

12 Solens sønners seige slekt Aldri skal du overvinnes om ditt gyldne språk du vokter husker dine fedres tale Sameland for samene!

13 Senene i den gamles hånd de siste strålene av livets sol Josef Timar & Inger-Mari Aikio-Arianaick, Sener, DAT 2013

14 Routes – Roots Indigenous art Alternative – Alter Native – AlterNative

15 JUOIGAT Levd Luohti Vuolle Vuelie

16 Juoigat - å joike Et par begreper for ulike typer joik Kontekstuelt betinget hva som oppfattes som vakkert -Aejvierdidh -Ármmedit -Čuovvulit -Deattastit -Feevrehtidh -Geaidit -Huiggirdit -Javzat -Livdet -Tsåbmot

17 Aejvierdidh (SSá) å joike når en er trist, melankolsk eller angrer på noe; eller å joike i sinne. (beskriver også en hunds uling eller ulvens hyl). Det nærmeste samiske uttrykket til elegi. Huiggirdit (NSá) Bruke hele munnhulen og nærmest hele hodet som ressonansbunn for joiken. Joiken får dermed et spesielt uttrykk, som kan virke fremmed og nærmest truende. I gammel tro var det denne typen joik som ble brukt i forbindelse med bijat-tradisjonen, det å kaste forbannelse over folk. Ikke til å undres over at denne joikeformen ble betegnet som ”stygg” av ordbokredaktør Konrad Nielsens informanter, uten at de likevel beskrev nærmere hvorfor de oppfattet denne joikeformen som stygg.

18 Oulevuolien Ålmaj Nils Mattias Andersson

19

20 Lite karfolk fantes før Mangel på kvinner til menn Mannen favnet sin kvinne Blodet blandet de sammen Moren ammet sitt avkom Vasket og matet barnet Gutten sparket i vogga Av faren fikk han sterke sener Av moren god forstand Stamfar til Solens sønner

21 Et år til ende er de borte. Bølgene bryter mot båten. Endelig er ferden over. Mot himmelranden jettens strand. I det fjerne skuer øyet Jettens fagre unge møy Den blinde oldings støtte. Hun vasker klær i fakkellys Banker, skyller, tørrer, stryker Gjør seg vakker Legger duftgress på sin barm. Blikket søker mot havet Fanger inn den farende sønn.

22 (Solsønnen): “Sáráhkká skapte av faren min Tøyelige sener og kraftig favn Blandet mor og far min sammen. Uksáhkká ga meg melk til føde Nærte hjertet med forstand. Hvile søker jeg i stormen Milde smil for vreden min I livet en å fryde meg med I døden en venn, i motgang håp I hjertesorg en støtte Under nødens bør en trøst. En munn å dele fangsten med Kjentmann i det ukjente En ættling av oss begge.”

23 (Jetten): “La ham komme, Solens sønn La oss prøve våre henders styrke Tøye senene i fingerkrok Hvem er sterkest Hvem sin finger rettes først?” Datteren holder fram et anker. (Jetten): “Seige er de Senene hos Solens folk. Hard er Sønnens negl.”

24 Jomfruskoene tar hun av seg Skjuler godt sin stammors kluter Vier seg til fremmed bror Tar imot hans nøkkel. Tre kister fra miderste huset Lot hun bære ut En blå, en rød, en hvit Tre knuter: Fred og strid Sykdom, pest og blod og ild. Fra Sáráhkká, Uksáhkká, Máttaráhkká Tre knuter på et badelinnet: Tre knuter i Máttaráhkkás hånd.

25 “Hvor er husets vakre midte?” Finner spor av leiet, spør sin far: “Hvem sin svettlukt var så søt Hvem kjente duft av barmen Til hvem ga søster vår sin hånd? Hvem viste henne mannfolkstyrke Lekte mannens lek med henne Hvem forlyster nå den unge møy Hvem stryker Uksáhkkás dør?” (Jetten): “Solens sønn, den seilende.”

26 Jettedatras øyne stråler Unge brudens hjerte hamrer Lengter til sin ekteseng. Skjødet sveller, kroppen eser. Slektens blod er glemt. Hun kaster blikk på mannen sin: “Tåler båten mere vind?” (Solsønnen): “Stram er masten, båten holder!”

27 Hun løser forløsningens knute Vreden når selveste Ilmarinen Høyeste gudens hovedtjener. Stormkast mellom himlene i øst Rosser rister masten River, sliter seilene. Båten kastes mellom bølger. Jettedatra søker skjul Lukker øynene og kryper Ned i båtens bunn.

28 På hud av bjørn og toårs simle Skapes bruden om til same Blir et menneske av vekst. Og med øks fra egen kiste Vides hennes dører ut Rommet gjøres større. Solens sønner så hun fødte.

29 Aajjarahhan, voenjeledueljen nelnie måersie saemiedehti unnebe almetjine uvhte altese gæjseste aaksjojne oksem galjedi gabtedi ståapojde stueriedi die dle gøødti Gallabaernieh

30 Noen metaforiske benevnelser brukt i teksten: Abpegadtse– enkloving, med hel klov (hest) Mearoen maanah– havets barn (bølger) Haaven aaltoeh– havets simler (bølger) Haampele såajehke– hampevingen (båt) Båelpie– “sjalusiknuten” Gaskegåetien faavroe– gammemidtens fagre - Snaelhtiebutnije– spinnerske - Soene-barkeldæjja– senetvinnerske - Aejmiegiete– flink syerske

31 3-tallets mytiske dimensjon i teksten: -Blodet blandes (i innledn, hos jetten, “hjemme”) -3 knuter (Sáráhkká, Uksáhkká, Máttaráhkká) -Løser knutene (“Tåler båten [enda] mere [vind]?”) -Båten taes igjen tre ganger av jettebrødrene -Føder tre sønner (Gállábártnit) Knutenes betydning: - kyssets knuter, drive bort svartsykens knuter - badelinnet (“tar imot hans nøkkel”) -møydomsknuten (“lengter til sin ekteseng, skjødet sveller”) -forløsningsknuten (“stormkast”) -det røde linnet (Jettedatra... lukker øynene og kryper / ned i båtens bunn”)

32 Hva slags tekst er “Solsønnens frieri i Jettenes land”? -Vuelie -Episk joik -Epos -Myte / Opprinnelsesmyte Fokuserer mye på: -Samefolkets tilblivelse og stolte fortid -Opprinnelse både på individuelt og kollektivt nivå -Ordkunst og snarrådighet som overlevelsesstrategier -Sterke erotiske over- og undertoner -Felles identitetsopphav for hele samefolket

33

34

35

36 naturen har en egen sjel den snakker sitt eget språk jeg hører det lytter samtaler med mine brødre mine søstre med gresset plantene dyrene steinene Nils-Aslak Valkeapää, Jorda, min mor 2006

37


Laste ned ppt "Solsønnens sterke sener Hva er det egentlig Anders Fjellners tekst sier? En kontekstuell nærlesning av utvalgte deler av myten om Solsønnens frieri i."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google