Vær og uvær Foto: Nicholas.

Presentasjon om: "Vær og uvær Foto: Nicholas."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vær og uvær Foto: Nicholas

2 Vær og uvær Været er noe mange bryr seg om.
Vi må alltid ta hensyn til været når vi skal gå ut. Alt vær på jorden skyldes solens oppvarming. Været er noe de aller fleste snakker – og bryr seg om. Uansett hva vi skal gjør når vi befinner oss utendørs, må vi ta hensyn til været. Er det varmt eller kaldt? Blir det regn i løpet av dagen? Hvordan er været med tanke på å dra på tur? For noen mennesker er været av mer avgjørende betydning. For bonden er det viktig å vite om det blir sol eller regn med tanke på avlingen, mens det for fiskeren nok er lurt å lytte til værmeldingen før han drar til havs. Været omfatter en rekke forskjellige fenomener som opptrer jordens atmosfære. Vanlig værfenomen på jorden er vind, tordenvær, regn, sludd, hagl og snø. Det er solen som er motoren i alt vær, fordi sollyset i ulik grad varmer opp jordens ulike områder. Dette gjør at det blir temperaturforskjeller som fører til at jordens værsystem stadig er i bevegelse. Det været vi til enhver tid har skyldes at store luftmasser beveger seg der vi oppholder oss. Luftmassene kan være så store og omfattende at de gir oss stabilt vær i flere dager, idet de beveger seg forbi oss. Noen ganger bringer luftmassene oss varmt vær fra en skyfri himmel. Andre ganger kommer det masser med fuktig luft som kan gi mye nedbør. Foto: laffy4k Det finnes mange forskjellige former for vær. Hvilke værtyper kjenner du navnet på?

3 Vær og uvær Vind er luft som beveger seg.
Vind kan oppstå når bakken varmes opp av solen. Den varme luften langs bakken stiger til værs. Vind er luft som beveger seg. Når det blåser kraftig, beveger luften seg raskt. Motsatt er det når vinden er svak. Da beveger luften seg sakte. Vindstyrken forteller oss altså hvor fort luften beveger seg. Årsakene til at luften beveger seg kan være flere. En varm sommerdag vil jorden være varm, og den vil dermed lett varme opp luften som ligger nærmest bakken. Så er det slik at varm luft er lettere enn kald luft. Dette medfører at den varme luften begynner å stige til værs. Det området hvor luften stiger fra blir så fylt med annen og kaldere luft som igjen varmes opp. Illustrasjon: Dake Området hvor varmluften stiger fra blir så fylt med kaldere luft.

4 Vær og uvær Hvis du befinner deg ved sjøen om sommeren, vil du merke at vinden ofte blåser mot land. Et typisk eksempel på dette med temperaturforskjeller finner vi i kystnære områder. Om dagen varmes landjorden raskere enn havet. Dette gjør at luften langs land blir varmere enn havluften. Dermed stiger luften over landområdene. Det som skjer videre er at havluften trekkes mot land for å utjevne trykkforskjellene. Vi får da vind fra havet mot land. Slik vind kalles pålandsvind. Om natten er det motsatt. Da er ikke solen der som et varmende element lenger, og både hav og land avkjøles. Imidlertid er det slik at landjorda avkjøles raskere enn havet, noe som medfører at luften over land blir kaldest. For å utjevne denne trykkforskjellen trekker da kaldluften fra land og mot havet. Slik vind kalles fralandsvind. Om dagen blir landjorden varmet opp og luften stiger til værs. Dette gjør at kald luft fra havet trekker mot land.

5 Vær og uvær All luft inneholder vanndamp.
Når luften stiger blir vanndampen kaldere. Dette gjør at dampen blir til små dråper som samles i skyer. Regn er nedbør som kommer fra skyer som er fylt med vann. Regnet faller til bakken når det er blitt for tungt til at det kan holde seg svevende i luften. Her spiller altså tyngdekraften en avgjørende rolle. Som vi så i forrige lysbilde, stiger luften når den varmes opp. Nå er det også slik at luften inneholder en rekke ørsmå vannpartikler i form av damp. Etter hvert som luften stiger høyere opp i atmosfæren, avkjøles den som en følge av at temperaturene synker jo høyere opp fra bakken vi beveger oss. Dette gjør at vanndampen som finnes i luften også blir kaldere. Dampen omformes da til små dråper som samles i skyer. Bildet viser en enslig regnsky. Foto: Barto Dråpene smelter sammen. De blir så tunge at de faller til bakken som regn.

6 Vær og uvær Visste du at det finnes mange forskjellige typer skyer?
Tåke Haugskyer Foto: Mark Grealish Det finnes en rekke forskjellige typer skyer, men felles for dem alle er at de er dannet av vanndråper og/eller iskrystaller. Dråpene er ørsmå, ikke større enn 0,1 millimeter. Dette vil si at det er plass til en million slike små dråper i en vanlig regndråpe. Likevel blir disse dråpene synlige som skyer på himmelen når det blir mange nok av dem. Skyer kan dannes i forskjellig høyde i atmosfæren, fra bakkenivå som dis og tåke til høythengende skyer i meters høyde. Haugskyer er lave skyer som ofte kan se ut som store dotter i forskjellige former. Det er disse det vanligvis regner fra. Høyere opp finner vi lagskyer. Disse kan gi regn eller snø. Høyest oppe finner vi fjærskyer. Disse henger høyt på himmelen, og ser ut som mindre dotter. De høyeste skyene er dannet av iskrystaller, og det er her at hagl dannes. Lagskyer Fjærskyer Foto: Nicholas

7 Vær og uvær Snø blir til når vanndråpene i skyene blir iskalde.
Etter hvert blir snøfnuggene så tunge at de faller ned mot bakken. Vinteren er den årstiden hvor det er minst sollys. Dette medfører at årstiden er kaldere enn hva tilfellet er ellers i året. De kalde temperaturene medfører at store deler av landet vårt opplever nedbør i form av snø, sludd og hagl. Snø dannes ved at fuktig luft eller damp blir avkjølt i lufta, og blir til vanndråper. Ved null grader blir disse vanndråpene krystallisert. Slike krystaller er bitte små, og så lette er de at de svever i luften. Blir det litt kaldere enn null grader, vil krystallene feste seg til hverandre. De blir dermed tyngre, og de faller ned mot bakken som snøfnugg. For at snøen skal ”overleve” og ikke smelte, er man avhengig av at det også er kaldt i luftlaget nærmest bakken. Hvis så er tilfelle, vil snøen legge seg som et hvitt, isolerende lag på bakken. Snøen hindrer bakken i å bli oppvarmet, samtidig som bakkens kulde hindrer snøen i å smelte. Dersom lufttemperaturen ligger litt over frysepunktet i det snøfnuggene nærmere seg bakken, kan snøen smelte litt i den siste delen av fallet. Denne nedbøren kalles sludd, og den er en blanding av regn og snø. Store deler av Norge blir dekket av snø om vinteren. Er det snø om vinteren der du bor? Foto: mdxdt

8 Vær og uvær Inne i skyene beveger dråpene seg opp og ned.
Dette gjør at skyene kan bli elektriske. Det kan oppstå lyn når gnister flyr fra skyene til bakken. Om snø er et vinterfenomen, opplever vi torden og lyn oftere om sommeren. Du har sikkert opplevd at du selv kan lage gnister når du befinner deg innendørs. I det du tar en annen person i hånden, oppstår det en gnist mellom dere. Et slikt fenomen kalles statisk elektrisitet, og det er det samme som skjer når det lyner på himmelen, om enn i en mye sterkere grad. Lyn oppstår fordi vanndråpene inne i skyene beveger seg opp og ned. Dette skaper elektrisitet - skyen blir elektrisk og den lades opp som et digert batteri. Det flyr gnister mellom skyene og bakken, eller fra sky til sky. I det et lynglimt oppstår, blir luften oppvarmet til grader. Denne plutselige temperaturendringen lager lyd, og det er denne vi kjenner som torden. Alle kan finne ut hvor langt unna tordenværet er. I det vi ser lynet på himmelen, begynner vi å telle antall sekunder. Dersom vi rekker å telle til fem før vi hører det brake, vet vi at tordenværet er i overkant av 1,5 kilometer unna. Lyden beveger seg nemlig rundt 330 meter i sekundet. Når det lyner, blir luften oppvarmet til grader.

9 Vær og uvær Hva bør man gjøre når det tordner og lyner ute?
Ingenting å bry seg om. Lyner kan ikke slå ned i mennesker. Det er tryggest å stå under et tre. Det er lurt å sitte i en bil. Det er best å være inne. Jeg slår av datamaskinen. Når det tordner og lyner er det lurt å ta visse forhåndsregler: - Opphold deg innendørs, men vær forsiktig med å være i nærheten av elektriske ledninger og vannrør. - Dra ut stikk-kontakten til blant annet TV og datamaskin. - Befinner du deg utendørs, bør du passe på at det ikke er du som er det høyeste punktet i terrenget. - Sitter du i en bil, er du helt trygg. Gummihjulene gjør at strømmen ikke kan gå gjennom bilen. - Du bør verken bade eller fiske når det tordner og lyner. - Det er ikke trygt å stå under et tre. Jeg ser på TV. Det er alltid lurt å bade når det lyner. Jeg passer på at jeg ikke er på det høyeste punktet i terrenget.

10 Vær og uvær Tornadoer er kraftig vind som går rundt i ring.
Vinden kan komme opp i hastigheter på 500 kilometer i timen. En tornado er en svært kraftig vind som roterer i med sterke kast. Hastigheten på selve rotasjonen kan komme opp i mellom km/t. Tornadoer oppstår når stigende varmluft begynner å rotere idet den møter en kraftig uværssky. Dermed får man en rotasjon som strekker seg fra bakken og til uværsskyen. Inne i tornadoen er det undertrykk, på mange måter slik det er i en støvsuger. Dette betyr i praksis at tornadoen blir en gigantisk støvsuger som kan ta med seg og rive opp både hus og biler. I Norge er det heldigvis slik at vi knapt nok opplever tornadoer. De fleste og de største tornadoene i verden finner vi i USA. Hvert år rammes landet av over tusen tornadoer, og mange av disse kan føre til store ødeleggelser. Er tornado er som en stor støvsuger. Den kan rive med seg både hus og biler.

11 Vær og uvær Orkan er også vind med stor hastighet.
Orkaner oppstår over varme havområder. Det er sjelden vi opplever orkaner i Norge. En orkan er også vind med svært stor hastighet. De kraftigste orkanene forekommer i områder omkring varmt hav – gjerne 26-27˚C. Vi kan si at orkaner er avhengige av varmen fra havvannet for å vokse seg store. Dette gjør at orkaner stort sett oppstår på fra mai til desember på den nordlige halvkule, siden det bare er på denne tiden av året at vannet er varmt nok. Vi sier derfor dette er orkansesong. På den sørlige halvkule er det orkansesong mellom oktober og mai. Det er sjelden at vi opplever orkan i Norge, noe som nok skyldes at havet utenfor landet vårt selv om sommeren ikke er varmt nok. Noen ganger kan det likevel også mot Norge komme rester av orkaner sørfra. Imidlertid avtar de raskt i styrke når de når land, siden orkanene er avhengige av tilførsel av varmt vann fra havet. Den kraftigste orkanen som er målt i Norge var nyttårsorkanen som rammet kysten vår i Denne gjorde store ødeleggelser på bebyggelse, infrastruktur og skog. Kraftige stormer og orkaner får alltid personnavn. Det er på forhånd bestemt hva de neste orkanene skal hete, og det veksler alltid mellom mannsnavn og kvinnenavn. Det øverste bildet viser orkanen Katarina som rammet USA i Under ser vi noen av ødeleggelsene etter orkanen. Alle orkaner får egne navn. Man bytter på å gi dem mannsnavn og kvinnenavn.

12 Vær og uvær Bilde: Lenke: Rettigheter: Skyer
Regn Vind Regnsky Snø Tåke Lagsky Haugsky Fjærsky Tornado Katarina Ødeleggelser