Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å:  studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene)  gjenskape forholdene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å:  studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene)  gjenskape forholdene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å:  studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene)  gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt  lære om det tidlige univers og dets utvikling Hvordan får vi til det? 1 Eirik Gramstad, Farid Ould-Saada, Maiken Pedersen - Universitetet i Oslo

2  slik lys er bølger, har vi også ”stoffbølger”  kinetisk energi: E k = p 2 /2m  bølgelengde: λ = h/p  jo høyere energi, jo mindre ting kan sees  optisk mikroskop: λ ~ 2*10 -7 m  elektronmikroskop: λ ~ m  høyenergi partikkelakseleratorer: λ ~ m Hvordan studere små partikler? 2

3 Fra tidenes morgen… …til i dag 3 Den kunnskapen vi har pr. i dag gir oss et helhetlig bilde av Universet: Statistikk: E=kT Kvantemekanikk: E=hν=hc/λ …og en rekke faseoverganger Astronomi: v=Hd Relativitets -teori:

4  Hovedbestanddelene i en akselerator: - magneter for å bøye og fokusere partikkelstrålene - apparater for å akselerere partiklene - vakuumkammer  idet partiklene kolliderer, utløses energi, som forvandler seg til et regn av nye partikler.  utfallet av partikkel- kollisjonene blir “fotografert” i en detektor  datamaskiner koblet sammen i et grid-nettverk gir fysikere i hele verden tilgang til informasjonen fra alle kollisjonene Et ”tidreisemikroskop” 4

5  27km i omkrets  100m under bakken  proton-klumper med 1000 milliarder protoner hver går rundt og rundt i en hastighet på av lysets hastighet  hvert s kolliderer to protonklumper mot hverandre  all denne energien i et lite punkt gjør det mulig å danne nye partikler The Large Hadron Collider (LHC) bruker 100μs på en runde! runder i sekundet! 5

6 Hva skjer i en kollisjon? proton Energi: E 1 Energi: E 2 Energien til hvert av protonene er : p er bevegelsesmengden jo høyere hastighet jo større bevegelsesmengde c er lyshastigheten Einsteins berømte likning sier … dette betyr at …

7 7 proton Energi: E 1 Energi: E 2 Før kollisjonen …nye partikler – kjente og ukjente – blir skapt av energien i kollisjonene … jo mer energi jo større sannsynlig het er det for å skape tunge partikler Etter kollisjonen … egentlig er det partiklene inni protonet (kvarker og gluoner) som kolliderer

8 8 Hvordan kan vi vite hvilke partikler som kommer ut av kollisjonen? Vi har noen grunnleggende fysiske lover som alltid må være oppfylt: 1.bevaring av energi/masse vi kan bare lage partikler som har en masse som er mindre enn energien vi kolliderer med totalenergien før må være lik totalenergien etter kollisjonen 2.bevaring av ladning den totale ladningen skal være den samme før og etter kollisjonen 3.bevaring av bevegelsesmengde vi må ha like mye bevegelsesmengde før som etter kollisjonen disse lovene er alltid oppfylt, til enhver tid, overalt i universet

9 9 ladning +1 Egentlig består protonet av enda flere partikler Det som egentlig skjer i en kollisjon er at partiklene inni protonene kolliderer med hverandre: q = +1 q = 0 q = -1 q = 0 q = +1 alle kollisjonene er interessante å studere, men vi ser nærmere på en av de…. HUSK: ladningen må være den samme før som etter!

10 10 energi = 2E bevegelsesmengde = p-p = 0 ladning = 0 vi ”bestemmer” at denne partikkelen ligger i ro etter kollisjonen: 2E = mc 2 ladning: -1 bev. mengde = p ladning: +1 bev. mengde = -p masse = m ladning = 0 bev. mengde = 0 Totalt: energi = 2E bev. mengde = p-p = 0 ladning = -1+1 = 0 Et eksempel: jo tyngre partiklene er jo fortere går de over til nye partikler (henfaller) de henfaller til partikler som vi kjenner (elektroner, muoner etc.) for å vite hva som skjedde i kollisjonen må vi altså registrere disse partiklene og kunne måle energi, bev. mengde og ladning kvark (q = 2/3) anti-kvark (q = -2/3)

11 Og det gjør vi med en kjempestor detektor 11 bygget opp akkurat som en løk

12 12 Hvordan virker den? – del 1  den innerste delen av detektoren kalles sporingsdetektoren  ladde partikler vil legge igjen spor (f.eks. muonet, protonet, elektronet …)  nøytrale partikler vil gå rett gjennom uten å etterlate spor (f.eks. nøytrinoet, fotonet, nøytronet …)  hele denne delen av detektoren befinner seg inne i et magnetfelt  banen til ladde partikler vil bøyes og vi kan måle ladning og bevegelsesmengde proton Sporingsdetektoren

13 13 Hvordan virker den? – del 2  i det elektromagnetiske kalorimeteret vil alle partikler som vekselvirker elektromagnetisk stoppe (f.eks. elektronet, fotonet)  gjør at vi kan måle energien til partikkelen Det elektromagnetiske kalorimeteret

14 14 Hvordan virker den? – del 3  i det hadronske kalorimeteret vil alle partikler som vekselvirker via den sterke kjernekraften stoppe (f.eks. protonet, nøytronet)  gjør at vi kan måle energien til partikkelen  den ytterste delen er muon spektrometeret  her legger muoner igjen spor som gjør at vi kan måle bevegelsesmengde og ladning Det hadronske kalorimeteret og muon-spektrometeret

15 15 Hvordan virker den? – del 4  nøytrinoer går gjennom detektoren uten å etterlate seg noen spor  umulig å ”se” i ATLAS  eneste måten vi kan ”se” de på er at det mangler litt energi  for vi vet at energien før kollisjonen skal være lik energien etterpå  dette kaller vi ”manglende energi” nøytrino

16 16 Hvordan virker den? - oppsummering

17  de forskjellige partiklene blir registrert ulike steder i detektoren  ved å kombinere flere registreringer kan man rekonstruere hvordan partikkelen beveget seg gjennom detektoren 17

18 18 innerste delen - sporingsdetektoren elektromagnetiske kalorimeteret hadronske kalorimeteret muon- spektrometeret … og sånn vil det se ut for dere

19 19 Hvilke partikler ser vi her? Er det noen tegn på elektroner eller muoner? ( 2 elektroner)

20 20 Hvilke partikler ser vi her? Er det noen tegn på elektroner eller muoner? ( 2 muoner)

21 21 ? det er altså disse partiklene vi måler i detektoren vår vi bruker detektoren vår, som gir oss all informasjonen vi trenger: ?? … og etter en del ”detektivarbeid” kan vi identifisere disse partiklene: µ+µ+ µ-µ- Hvordan fungerer dette i praksis I? jo tyngre ?-partikkelen er jo fortere går den over til nye partikler (henfaller) den henfaller til partikler som vi kjenner (elektroner, muoner, fotoner etc.)

22 22 ? µ+µ+ µ-µ- vi ønsker å finne ut hvilken partikkel vi fikk lagd rett etter kollisjonen den lever ikke lenge nok til at vi kan måle den (henfaller etter ~ sek.) hvordan finner vi ut hva det var som ble lagd? de fleste partikler har en bestemt masse hvis vi kan regne ut massen (kalt invariant masse) vet vi også hvilken partikkel det er heldigvis vet vi hvilke partikler den henfalt til (det har vi jo målt i detektoren vår) vi kjenner dermed energien, massen, ladning og bevegelsesmengden til henfallsproduktene til den ukjente partikkelen fra dette kan vi regne ut den invariante massen, energien, bevegelsesmengde og ladningen til den ukjente partikkelen…, og finn ut hvilken partikkel det er dette skal dere gjøre i dag Hvordan fungerer dette i praksis II?

23 Formel for den invariante massen til den tunge partikkelen  etter litt manipulering, enkel algebra, bruk av bevaringslovene og kommer vi fram til:  Følgende egenskaper til de 2 kjente partiklene inngår i denne formelen  masse  energi  bevegelsesmengde

24 24 Dette er akkurat slik vi leter etter nye partikler  ved å regne ut den invariante massen til to muoner finner vi ut hvilken tung partikkel som ble lagd i kollisjonen  dette er også måten vi leter etter nye ”ukjente” partikler på  dette er det dere skal gjøre senere i dag  vi håper å finne en slik ”topp” et nytt sted – det betyr at vi har oppdaget en nye partikkel!

25 25 Kan også få 4 partikler! ? ? ? kan regne ut den invariante massen for hver av de to ukjent partiklene (på samme måte som for to partikler) og så legge de sammen tilslutt for å finne massen til den første partikkelen… må identifisere alle 4 partiklene

26 26 Kan også få 4 partikler! Z, foton, (Higgs) Z Z µ+µ+ µ-µ- e+e+ e-e- for eksempel 2 muoner og 2 elektroner (... eller 4 muoner) (... eller 4 elektroner) HZ

27 27 … og vi er allerede i gang med å lete etter nye partikler Higgs-liknende partikkel Invariant masse til to fotoner

28 28 … og vi er allerede i gang med å lete etter nye partikler Higgs-liknende partikkel Invariant masse til fire leptoner

29 29 I følge teoriene kan Higgs henfalle på mange forskjellige måter: to Z-partikler (4 leptoner) Hvorfor er vi ikke sikre på om det er Higgs? to fotoner

30 30  for å være sikre på at dette er Standard Modell Higgs må vi måle alle henfallsmåtene, og se at de stemmer med teorien vår  så langt har vi bare målt noen av de  til mange av målingene er det knyttet stor usikkerhet (pga. for lite data) dersom 1: stemmer med teorien vår … vi må altså undersøke alle mulighetene før vi kan si noe sikkert

31 31 … ikke bare Higgs, hva med en kjempetung Z’? Z-partikkelen en av disse håper vi å finne etter hvert… … eller kanskje dere finner de allerede senere i dag??

32 32 LHC har gjort en god jobb! ATLAS NÅ! Til nå har vi kollidert protoner mot protoner ganger !

33 …et lite utvalg 33

34 - hvor kommer masse fra? - hva er mørk materie? - hva er mørk energi? - finnes det ekstra dimensjoner? - hva er universets opprinnelige symmetri? - hva skjedde med den opprinnelige symmetrien? - hva skjedde med den opprinnelige antimaterien? Høyenergifysikk håper å gi svar på store spørsmål innen astrofysikk og kosmologi 34

35 35  vi har mange teorier som kan svare på disse spørsmålene  forutsier eksistensen til nye partikler  eksperimentalfysikere er de som sitter igjen med jobben med å finne bevis for at disse nye partiklene eksisterer  i dag skal dere jobbe som en eksperimentalfysikere og analysere ekte data fra ATLAS-eksperimentet på jakten etter nye partikler  dette er velidig likt måten vi jobber på ved CERN LYKKE TIL MED JAKTEN PÅ DET UKJENTE! … og det er dette dere skal bidra med i dag


Laste ned ppt "Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å:  studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene)  gjenskape forholdene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google