Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fakultetsoppgave JUS 4211 Straffeprosess innlevering 18. april 2016 Gjennomgang 6. mai 2016 (14:15 – Storsalen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fakultetsoppgave JUS 4211 Straffeprosess innlevering 18. april 2016 Gjennomgang 6. mai 2016 (14:15 – Storsalen."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fakultetsoppgave JUS 4211 Straffeprosess innlevering 18. april 2016 Gjennomgang 6. mai 2016 (14:15 – Storsalen O24) v/Tage Henningsen

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Generelt om oppgaven Bygger på en eksamensoppgave (JUS4211, høst 2015 del I) Antatt tidsbruk er 3 timer Middels vanskelighetsgrad Stoffet er sentralt

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Generelt om oppgaven forts. Studenten skal drøfte de straffeprosessuelle spørsmål lagmannsretten skal ta stilling til ved ankebehandlingen –Det er tale om en såkalt begrenset anke over feil ved saksbehandlingen Det er relativt lett å identifisere hovedproblemstillingene i oppgave Naturlig å ta utgangspunkt i ankegrunnene –Disse skal vurderes opp mot strpl § 343 Fint med kort innledning før man går løs på de påberopte feilene

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fraværsspørsmålet Kunne saken fremmes i Ås' fravær? Vurderingen skjer etter strpl. § 281 –Fint å nevne hovedregelen i § 280 –Det gir pluss i boken å se sammenhengen med § 294 om at retten våker over sakens fullstendige opplysning –Merk: Vurderingen av om saken etter § 281 er fremmet i strid med loven må ta utgangspunkt i situasjonen da hovedforhandlingen ble fremmet, jf. Rt s (avsnitt 12), sml. § 282 –Det fremgår eksplisitt av faktum at Ås er lovlig stevnet, jf. §§ 86 og 87

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fraværsspørsmålet forts. Ettårsvilkåret er oppfylt, jf. strafferammen i vtrl § 31, jf. § 22 Det relevante tilleggsvilkåret er § 281 første ledd nr. 2 –Ingen foranledning til å drøfte de øvrige vilkårene Det er ikke opplyst eller sannsynliggjort at Ås har gyldig fravær –Tingretten har ikke kjennskap til hvorfor han uteblir fra rettsmøtet på tidspunktet da hovedforhandlingen ble fremmet –Uansett ikke gyldig fravær

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fraværsspørsmålet forts. Er Ås' nærvær nødvendig av hensyn til sakens opplysning? –Retten må finne at tiltaltes forklaring ikke er nødvendig –Det må ses hen til bevissituasjonen for øvrig Momenter –Ås' politiforklaring kan leses opp i medhold av § 290 –Ikke holdepunkter for at han vil endre forklaring –Blodprøveanalyse –Manglende forsvarer –Øvrig vitneførsel –Sakens alvor – ubetinget dom

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fraværsspørsmålet forts. Konklusjonen er underordnet – men mye taler for at saken bør kunne fremmes Det er en absolutt opphevelsesgrunn at saken uriktig er fremmet i siktedes fravær, jf. strpl. § 343 annet ledd nr. 6.

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Manglende forsvarer Dette er i utgangspunktet et kontrollspørsmål som kan behandles helt kort Strpl. § 96 annet ledd nr. 1 gjør unntak fra krav på forsvarer i saker om promillekjøring og etterfølgende alkoholnytelse Fint med drøftelse av § 100 annet ledd, jf. EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav c. –Terskelen har tradisjonelt vært ansett for å være høy –Men nyere rettspraksis tilsier at oppnevning kan være aktuelt i høypromilletilfeller, jf. LB , jf. Rt s. 844 og Rt s. 860.

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Manglende forsvarer forts. Det er en absolutt opphevelsesgrunn at "siktede ikke har hatt forsvarer enda det etter loven var nødvendig", jf. § 343 annet ledd nr. 7

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom Ås ble dømt av tingretten for overtredelse av vtrl § 22 (5), selv om tiltalen gjaldt vtrl § 22 (1) Spørsmålet er om retten har gått utenfor det tiltalen gjelder Drøftelsen må forankres i strpl § 38 –Fint om det trekkes en linje til anklageprinsippet i § 63

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. Hvilke endringer kan retten foreta i forhold til tiltalebeslutningen uten at forholdets identitet forrykkes? Krav til både faktisk og rettslig identitet –"Det er, som jeg har vært inne på, klart at domstolen ikke kan felle tiltalte for et annet faktisk forhold enn det som er beskrevet i tiltalebeslutningen. Retten kan imidlertid heller ikke dømme tiltalte for et forhold som rettslig sett har en annen karakter enn det tiltalen gjelder.", jf. Rt s OK å ta for seg begge deler, men faktisk identitet må behandles

12 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. Når det gjelder faktum, er retten «ubundet av den nærmere beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter», jf. § 38 første ledd første punktum Det går imidlertid en grense for hvilke endringer som kan foretas Det springende punkt er om forholdets identitet forrykkes

13 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. Rt s (avsnitt 19): –«Det forhold at fokus flyttes til et annet tidspunkt i hendelsesforløpet, er et sentralt moment ved bedømmelsen av hva som er samme forhold i relasjon til straffeprosessloven § 38 første ledd.» Sikker rett at kjøring i påvirket tilstand er et annet forhold enn etterfølgende alkoholnytelse, jf. Rt s –« Dette må etter utvalgets oppfatning gjelde selv om det er nært slektskap mellom [forholdene]» Det er således ikke tvilsomt at Lillevik tingrett har gått utenfor det forhold tiltalen gjelder

14 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. Ingen feil å drøfte om det foreligger rettslig identitet –Merk strpl. § 38 tredje ledd: «Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt» Det stilles krav om at bestemmelsen ikke har en vesentlig annen rettslig karakter enn den bestemmelse som er angitt i tiltalen –«Sentrale momenter ved denne vurderingen er om straffebudene tar sikte på å beskytte vesensforskjellige interesser, de grunnleggende trekk ved gjerningsbeskrivelsene og om det er stor forskjell på strafferammene», jf. Rt s. 172 (avsnitt 19)

15 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. Konklusjonen har underordnet betydning, men en balansert drøftelse gir uttelling –Noen studenter peker på at hensynet bak § 22 (5) er å sikre bevis, mens hensynet bak § 22 (1) er å skape trygghet i trafikken

16 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. Etter fast rettspraksis er det en absolutt opphevelsesgrunn at retten har pådømt et annet straffbart forhold, jf. Rt s (avsnitt 36) –Dette gjelder selv om feilen ikke er medtatt i oppregningen av absolutte opphevelsesgrunner i strpl. § 343 annet ledd

17 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom forts. Strpl. § 38 (3) bør også behandles: –«Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen … skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet» –Utsettelse må alltid gis når siktede ikke er til stede under hovedforhandlingen, selv der tiltalte har uteblitt uten gyldig forfall –Siden Ås ikke har uttalt seg om subsumsjonsendringen, foreligger det en saksbehandlingsfeil Feilen behandles etter strpl. § 343 første ledd, se også Rt s –Mer om dette senere.

18 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Verneting Oppgaven reiser også et vernetingsspørsmål –Spørsmålet er relativt lett å overse –Ut fra faktum er det klart at promillekjøringen fant sted i rettskretsen til Lillevik tingrett. Den etterfølgende alkoholnytelsen fant derimot sted i rettskretsen til Storvik tingrett. Kunne Lillevik tingrett dømme Ås for et forhold som fant sted i Storvik tingretts rettskrets? –Dette er et spørsmål om domstolens stedlige kompetanse, jf. strpl. kapittel 3

19 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. Naturlig å starte med hovedregelen i § 10 første ledd: –«Hovedforhandling holdes i den rettskrets der den straffbare handling antas foretatt eller i en av de rettskretser der den kan være foretatt» –Tiltalen gjelder promillekjøring – og det er klart at dette i tilfelle må ha foregått i Lillevik Dersom Ås hadde møtt og ikke hatt innvendinger, ville det ikke være noe problem å dømme etter vtrl § 22 femte ledd, jf strpl. § 16 –At han ikke har gyldig forfall, er ikke avgjørende

20 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. Etter forarbeidene skal saken avvises når det viser seg (1) at handlingen er foretatt i en annen rettskrets enn antatt, og (2) siktede enten uteblir fra rettsmøtet eller møter og protesterer mot valget av verneting –Se Strpl.kom. innst. s Merk imidlertid domstolloven § 34: –«Naar en sak lovlig er bragt ind for en domstol, vedblir denne, hvis ikke andet er bestemt, at være domsmyndig i saken, selv om der senere indtræder saadanne forandringer, at retten ikke da kunde tat saken til behandling.»

21 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. De ovennevnte forarbeidene gir uttrykk for at domstolloven § 34 ikke kommer til anvendelse. Dette er begrunnet med at det ikke er tale om «forandringer», men nye opplysninger. Nyere teori gir imidlertid uttrykk for at spørsmålet er tvilsomt

22 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. Se bl.a. Bjerke, Keiserud og Sæther I side 70: –«Men er saken etter tiltalebeslutningen reist for rett domstol, og det først under hovedforhandlingen blir klart at handlingen er begått i en annen rettskrets, vil retten trolig fortsatt være kompetent, jf. dstl. § 34. At siktede under saksforberedelsen anfører at handlingen er begått et annet sted enn angitt i tiltalebeslutningen, kan neppe tillegges vekt her (…)» Spørsmålet er tvilsomt, og konklusjoner i begge retninger kan forsvares

23 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Verneting forts. Dersom tingretten ikke hadde stedlig kompetanse, blir resultatet opphevelse etter strpl. § 343 nr. 4 –At «dommen er avsagt av en rett som ikke var domsmyndig i saken» skal ubetinget tillegges virkning – bestemmelsen omfatter både saklig og stedlig kompetanse –Dette fremgår ikke eksplisitt av hovedlitteraturen, men se Bjerke, Keiserud og Sæther II s og Rt s

24 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt Politimesteren hevdet at tingretten ikke hadde grunnlag for å frita Kirkerud fra å avgi forklaring Spørsmålet er om Kirkerud pliktet å forklare seg Ryddig å ta utgangspunkt i strpl. § 108: –«Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov» Det aktuelle unntaket er strpl. § 125 –Ikke foranledning til å drøfte andre unntak fra vitneplikten

25 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt Strpl. § 125 første og annet ledd: «Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri.»

26 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Det er klart at journalister omfattes, jf. § 125 første ledd, jf. annet ledd. Hovedregelen er at journalisten kan nekte å gi opplysninger om kilden –Retten har imidlertid en begrenset adgang til å gi pålegg om vitneplikt, jf. § 125 tredje ledd. Kildevernet gjelder ikke for observasjoner som journalisten selv har foretatt – her gjelder vanlige vitneregler, jf. Rt s. 407 og 1997 s. 1734

27 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Rt s. 407: –«(…) Retten til å nekte å svare på spørsmål etter denne bestemmelse gjelder imidlertid bare mottatte opplysninger, ikke egne iakttagelser. Fotografen kunne således ikke i medhold av § 125 nekte å svare på spørsmål om hva han selv hadde sett (…)»

28 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Utgangspunktet er således at Kirkerud er pliktig til å forklare seg om at hun kjørte forbi en bil som kjørte av veien, og at hun deretter så Ås sjangle bortover veien Hun er derimot ikke pliktig til å identifisere Holm som kilden til opplysningene i artikkelen som ikke bygger på egne observasjoner, herunder opplysningene om Ås' inntak

29 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Dersom Kirkerud forklarer seg, plasserer hun seg imidlertid på åstedet – vil hun dermed indirekte røpe hvem som er hennes kilde? –Aktørene i saken kjenner til at Holm var passasjer hos Ås –Det står i artikkelen at Kirkerud selv hadde «kjennskap til en bilfører som sist lørdag hadde drukket fem-seks halvlitere og et par shots før han satte seg i bilen» –Svaret er ikke åpenbart – en god drøftelse vil premieres

30 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Noen studenter problematiserer hvorvidt Kirkerud har fått kjennskap til kilden «gjennom sitt arbeid for vedkommende … redaksjon» Etter mitt syn er det ikke grunnlag for en streng forståelse av ordlyden på dette punkt –Bruken av opplysningene bør være avgjørende –Kirkeruds befatning med saken var i hovedsak journalistisk motivert, sml. Rt s. 982

31 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Strpl. § 125 tredje ledd: –«Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet» Det er tale om en «kan»-regel Bestemmelsen må tolkes i lys av praksis fra EMD i tilknytning til artikkel 10 Selv om begge inngangsvilkår er oppfylt, kan en samlet interesseavveining tilsi at hovedregelen om kildebeskyttelse gjelder, jf. Rt s. 489

32 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Rt s (avsnitt 46): –«Unntaket fra kildevernet i § 125 tredje ledd må tolkes i samsvar med praksis fra EMD for å være i harmoni med EMK artikkel 10. Etter Goodwin-saken antar jeg at kildevernet langt på vei er absolutt så lenge de opplysninger kilden har gitt er av samfunnsmessig betydning. Men Goodwin-saken viser også at det må foreligge meget tungtveiende hensyn for å pålegge vitneplikt selv om opplysningene er uten slik betydning.» Terskelen for å anvende unntaket er således høy

33 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Dersom man er i betydelig tvil, bør tvilen falle ut til fordel for kildevernet, jf. Rt s (Rolfsen) (avsnitt 72) I vår sak taler de beste grunner for at kildevernet slår igjennom –Det kan argumenteres for at opplysningene er av «vesentlig betydning for sakens oppklaring» –Men saken er trolig ikke alvorlig nok til at det foreligger «vektige samfunnsinteresser» –Etter en samlet vurdering bør kildevernet ikke uthules

34 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fritak fra vitneplikt forts. Fritaket av Kirkerud må vurderes etter strpl. § 343 første ledd –«For at en fellende dom skal oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil, er det etter sikker rettspraksis tilstrekkelig at det foreligger en rimelig mulighet for at feilen har hatt betydning. », jf. Rt s. 907 (avsnitt 44). –Det meste tyder på at det foreligger en slik rimelig mulighet – en forklaring fra Kirkerud ville kunne føre til at Ås hadde blitt dømt etter vtrl. § 22 (1). –Husk at det skal foretas en totalvurdering av relative saksbehandlingsfeil, jf straks nedenfor

35 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Vurderingen av anken Selv der det ikke konstateres saksbehandlingsfeil, er det fint å nevne hvorvidt de omfattes av de absolutte opphevelsesgrunnene i § 343 annet ledd –Dette gjelder spørsmålene om manglende forsvarer, vernetinget og hvorvidt saken kan fremmes i siktedes fravær Når det gjelder tilfeller som vurderes etter § 343 første ledd, gir det uttelling å drøfte disse subsidiært – selv om man konkluderer med at det ikke foreligger feil

36 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Vurderingen av anken Det gir pluss i boken å nevne at det ved flere feil skal foretas en totalvurdering av feilenes betydning, jf. Rt s. 673 Anke over dom av tingrett kan avgjøres uten ankeforhandling når lagmannsretten enstemmig finner det klart at dommen bør oppheves, jf. § 322 første ledd nr. 1. Stor feil ikke å drøfte § 343 overhodet

37 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Generelle oppgavetips Husk at ryddighet og presisjon premieres –Formatering, overskrifter, språk og avsnittsbruk har betydning Skjær igjennom der spørsmålene er enkle, men drøft mer nyansert når det er grunn til det –Alle spørsmål trenger ikke å være gjenstand for en problemstilling Unngå teoretisering og knytt fremstillingen til oppgavens faktum –unngå spekulasjon

38 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Takk for oppmerksomheten og lykke til på eksamen!


Laste ned ppt "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Fakultetsoppgave JUS 4211 Straffeprosess innlevering 18. april 2016 Gjennomgang 6. mai 2016 (14:15 – Storsalen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google