Norges Jeger- og Fiskerforbund Innføring i organisasjonen

Presentasjon om: "Norges Jeger- og Fiskerforbund Innføring i organisasjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norges Jeger- og Fiskerforbund Innføring i organisasjonen

2 Velkommen til en innføring i jeger- og fiskerorganisasjonen!
Formålet med presentasjonen er å gi en grunnleggende og enkel oversikt over Norges Jeger- Fiskerforbunds oppbygging og struktur og hvilke innsatsområder organisasjonen har. Del 1 av et todelt grunnleggende organisasjonskurs. Gjennomføringen kan gjøres i løpet av en kveld. 4 timer er et godt utgangspunkt for tidsbruken. Sammen med «Drift av foreninger» (del 2) er opplegget godkjent som en kursenhet i Studieforbundet natur og miljø, med til sammen 8 undervisningstimer (2 kvelder). Dermed gir dette grunnlag for kursstøtte fra de statlige voksenopplæringsmidlene via Studieforbundet natur og miljø. Innføringens viktigste målgruppe er nye tillitsvalgte i lokalforeningene. Det er først og fremst nye personer i foreningsstyrene, foreningenes utvalg, eller andre personer som skal gjøre en spesiell innsats for foreningene. Det er nok heller ingen ulempe å delta på disse kursdelene for personer som allerede har deltatt i foreningsarbeidet en tid. Alle de personer som skal gjøre en innsats for en forening gjennom sine verv kan med fordel ha en enhetlig forståelse for organisasjonens formål, struktur og virksomhet. Innføringen kan gjøres når som helst på året. Det gunstigste er å sette av en eller helst to kvelder etter foreningens årsmøte på vinteren for å ta denne gjennomgangen. Da er de nye tillitsvalgte personer på plass og det kan være en fin start på foreningsarbeidet at disse for en grunnleggende innsikt i organisasjonen og dens virksomhet. Best utbytte vil en antakelig oppnå dersom erfarne foreningspersoner tar denne gjennomgangen sammen med nye personer i foreningen.

3 Utfyllende informasjon
Alle temaene i dette kurset er knyttet til NJFFs Tillitsvalgtguide. Den finner du på njff.no Gjennom del 2 – Drift av foreninger – får du innsikt i foreningsstyrets arbeidsoppgaver, hva de ulike styrerollene innebærer, og hvordan man drifter en lokalforening. Se njff.no for nærmere informasjon og kurset i sin helhet. Har du spørsmål etter gjennomgangen? - Ta gjerne kontakt med fylkeslaget eller NJFF Sentralt NJFFs Tillitsvalgtguide, som finnes på forbundets hjemmeside, inneholder mye godt stoff om de fleste temaer og virksomhetsområder som er aktuelle for lokalforeningene og driften av disse. Den kan med fordel alle tillitsvalgte i organisasjonen sette seg inn i, og ikke minst benytte som oppslagsverk når spørsmål dukker opp. Alle temaer som tas opp i del 1 og del 2 av organisasjonskurset finnes det utfyllende informasjon om i Tillitvalgtguiden. Hvis noe er uklart i forkant av en kursgjennomføring, eller dere har spørsmål til opplegg, gjennomføring og innhold, ta kontakt med fylkeslaget eller NJFF sentralt.

4 NJFF - oppbygging og struktur
Her gis en oversikt over hva Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er og hvordan organisasjonen er bygd opp. Med NJFF menes her hele organisasjonen, med fylkeslag og lokalforeninger og ikke bare den sentrale (nasjonale) delen av organisasjonen.

5 NJFFs historie - I Norsk Jæger- og Fiskerforening ble stiftet i 1871
De viktigste formål for foreningen var i starten: Sportsjakt og sportsfiske et sosialt felleskap tilretteleggelse for utøvelsene Rovdyrbekjempelse viktig satsningsområde Påvirkning av lover og regler viktig å påvirke rammebetingelsene Informasjon og kunnskapsbygging eget informasjonsblad/tidsskrift fra 1872 Norges Jeger og Fiskerforbund er en gammel og ærverdig organisasjon med lange og stolte tradisjoner. Norsk Jæger- og Fiskerforening ble stiftet 10. februar 1871 i Christiania, og denne datoen brukes som tidspunkt for starten på organisasjonen. Riktignok var ikke dette starten på det vi i dag benevner som et forbund, men mer likt dagens lokalforeninger. Samme tid og handling regnes som starten på den Oslo-foreningen som i dag heter Oslo Jeger- og Fiskerforening. Organisasjonens første medlemmer besto av velstående handelsborgere, sivile og militære embetsmenn, akademikere som leger og sakførere, storbønder og godseiere, alle med solid økonomi. Det var deres jakt- og fiskeinteresser organisasjonen var ment å ivareta. Medlemmene ønsket et sosialt fellesskap for å utøve sportsjakt og sportsfiske, samt at de ønsket å jobbe for å legge til rette for sin egen utøvelse av jakt og fiske. Rovdyrbekjempelse var et av de viktigste satsningsområdene i startfasen. Det er kanskje en av årsakene til at den frie jakta på rovvilt holdt stand helt frem til 1932, da endringer i jaktloven ble vedtatt. NJFF opprettet blant annet egen premiering til de beste rovviltjegerne og utdannet ”vandrelærere” i rovviltjakt. Meningene og innsatsen fra Norsk Jæger- og Fiskerforening var en viktig del av grunnlaget for den nye jaktloven som kom i 1899. Etter hvert ble det stiftet flere lokalforeninger rundt om i landet, ikke minst i tiårene mellom de to verdenskriger. Allerede fra starten ble informasjonsvirksomheten ansett som meget viktig, og fra 1872 ble det utgitt eget informasjonsskriv fra foreningen. Noe som senere ble til et tidsskrift, og til slutt slik vi kjenner Jakt & Fiske i dag. Den første publikasjonen som ble utgitt het ”Norsk Jæger- og Fiskerforenings meddelelse” og kom ut to ganger det første året. Senere ble det tre årlige utgivelser, og opplaget var på ca. 500 eksemplarer. I 1892 ble det laget fire nummer, og i 1906 seks utgivelser. I dag kommer Jakt & Fiske med 12 nummer 11 ganger i året, og er Norges desidert største tidsskrift for jegere og fiskere. Hvert nummer trykkes i over eksemplarer og har unike lesere, ifølge offisielle statistikker.

6 NJFFs historie - II Viktige saker utover på 1900-tallet:
Jaktlovgivningen Fiskeforvaltning og fiskekultivering Organisert opplæringsvirksomhet Sammenslåing med Arbeidernes Jeger- og Fiskerforbund (1960) og Norges Sportsfiskerforbund (1963) Jegeropplæringen ble et av de store innsatsområdene på slutten av 1900-tallet Stor organisasjonsutvikling i årene rundt årtusenskiftet, med satsing på fylkeslagsvirksomheten I tillegg til å informere gjennom eget blad og på andre måter, ble den totale opplæringsvirksomheten tillagt meget stor vekt i organisasjonen, og fra 1902 kom denne innsatsen inn i mer organiserte former. En ønsket å bygge kunnskap både i egen organisasjon deriblant medlemmene, og i samfunnet rundt seg. Forvaltningen av vilt og fisk og utøvelsen av jakt og fiske burde foregå mest mulig kunnskapsbasert. Ser vi på NJFFs historie de siste 50 årene, har arbeidet med jaktloven stått sentralt, men organisasjonen har også vært fokusert på fiske. Allerede i foreningens første leveår ble Glommasaken tatt opp. Arbeidet for å gjøre Glomma til lakseelv var en av de tingene som virkelig engasjerte medlemmene. Glomma ble riktignok ingen lakseelv, men dette arbeidet var en viktig faktor da ny lakselov ble vedtatt i 1891. To av NJFFs tidligere samarbeidspartnere var Arbeidernes Jeger- og Fiskerforbund (AJFF) og Norges Sportsfiskerforbund (NSF). Dette samarbeidet resulterte i en sammenslåing til ett forbund; Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Sammenslåingen mellom AJFF og NJFF skjedde i NSF og NJFF ble slått sammen i 1963. Gjennom siste del av 1900-tallet engasjerte organisasjonen seg sterkt i opplæringen og dyktiggjøringen av jegerne. Det skjedde gjennom flere regelendringer og større satsinger. Det viktigste var det store engasjementet i jegerprøven som myndighetene gjorde obligatorisk fra Nærmere ¾ av de personer som årlig gjennomfører jegerprøven ( – personer totalt hvert år), tar den hos en jeger- og fiskerforening. Gjennom alle disse årene med jegerprøve har NJFF sentralt hatt en avtale med Staten vedrørende utdanning og oppdatering av jegerprøveinstruktørene. NJFFs landsmøte i 1997 besluttet en stor organisasjonsmessig utvikling, med hovedsatsing på fylkesalagene. Deriblant førte beslutningene til ansettelse av fylkessekretærer på heltid i alle fylkeslag. Dette var medvirkende til at organisasjonen hatt en fin vekst på mange måter fra slutten av 1990-tallet. Bl.a. var det en fin medlemsvekst, fra medlemskap i 1997 til i 2007.

7 NJFF i dag NJFF – eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere i Norge Ca medlemmer Ca 570 lokalforeninger fordelt over hele landet 19 fylkeslag Sentraladministrasjon på Hvalstad og kontorer i alle fylker med bl.a. heltidsansatte fylkessekretærer I dag er NJFF den eneste landsdekkende interesseorganisasjonen av noen større betydning for jegere og fiskere i Norge. Internasjonalt er det unikt at jegere og fiskere er samlet i en organisasjon. I de fleste land har jegerne og sportsfiskerne adskilte interesseorganisasjoner. Vår situasjon i Norge gjør at vi har en større og sterkere organisasjon med mer slagkraft for å ivareta disse interessene enn vi ellers ville hatt. Organisasjonen er demokratisk på alle tre nivåer. Det vil si at det velges styrende organer med tillitsvalgte personer som gjør de viktige beslutningene - bl.a. foreningsstyrer, fylkeslagsstyrer og forbundsstyret sentralt. NJFF har nærmere medlemmer og 572 lokalforeninger (2014) lokalisert i nær alle landets kommuner. En av de store fordelene og de spesielle trekkene ved organisasjonen er det godt utviklete lokale nivået med alle foreningene. Foreningene i et fylke utgjør NJFFs fylkeslag. Dette ledes av fylkesstyret valgt av representanter fra lokalforeningene på fylkesårsmøtet. Administrasjonen i NJFF sentralt har kontorer på Hvalstad i Asker. Her er det nærmere 40 stillinger. I alle 19 fylkeslag er det egne administrasjoner på fylkeskontorene. Bemanningen på disse varierer en del, fra en til 5 ansatte i hvert fylke. Fylkesadministrasjonene ledes av heltidsansatte fylkessekretærer, som er ansatt av og lønnes fra NJFF sentralt. De øvrige ansatte i fylkeslagene må disse selv dekke kostnadene ved.

8 Hovedformål fra §2, vedtekter for NJFF:
Ivareta medlemmenes interesser innen jakt, fiske, og naturforvaltning. Sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene. Være den viktigste kunnskapsformidleren om jakt og fisk i samfunnet. Tilrettelegge for og sikre god rekruttering av jegere og fiskere. Sikre naturgrunnlaget og samfunnets rammebetingelser for jakt og fiske gjennom faglig og politisk virksomhet. NJFFs formål er å arbeide for de norske jakt- og fiskeinteressene, slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av vilt og fisk, og at allmennheten sikres gode jakt – og fiskemuligheter. I formåletsparagrafen står det også at NJFF skal være den viktigste kunnskapsformidleren om disse temaene i samfunnet. Ingen liten ambisjon! Skal dette målet nås, må hele organisasjonen drive god og utstrakt informasjons- og opplæringsvirksomhet. Det må tilbys mange kurs og andre opplæringstiltak, virksomheten må ha høy kvalitet og tilbudene må markedsføres godt. Å sikre rekrutteringen til jakt og fiske er det en egen målformulering på. Dette innebærer bl.a. at barne- og ungdomsvirksomheten i organisasjonen er viktig. Å gi de kommende generasjoner den positive «smaken» av jakt og fiske, er vesentlig for å klare dette. I et stadig mer urbanisert samfunn trengs det i økende grad tilrettelagte og organiserte tilbud for at mange skal komme i gang som jegere og fiskere. Skal kommende generasjoner ha gode muligheter for å drive jakt og fiske, må naturen ivaretas så den på en god måte kan produsere høstingsverdige vilt- og fiskebestander også i framtida. I tillegg må også regler som styrer denne virksomheten (lover, forskrifter osv.) være tuftet på et verdigrunnlag og sprunget ut av en politikk som aksepterer at det er fornuftig å høste av naturressursene, og at gleden ved denne virksomheten er et godt og akseptabelt motiv for å drive denne formen for friluftsliv.

9 Handlingsprogrammet NJFF jobber innenfor hovedområdene:
Utøvelsen av jakt og fiske Ivaretakelse av naturgrunnlaget Adgangen til jakt og fiske Opplæring og dyktiggjøring Informasjon og påvirkning Rekruttering av medlemmer og utøvere NJFF jobber innen en rekke områder for å sikre jegerne og fiskernes interesser. Handlingsprogrammet , som revideres hvert tredje år på landsmøtet, beskriver hvilke mål det er vedtatt at NJFF skal jobbe for å nå og hvordan en i hovedsak skal arbeide for å nå disse målene. En kan si at handlingsprogrammet på mange måter er det viktigste planprogrammet i organisasjonen. Gjennom sine beslutninger gir landsmøtet føringer for hele organisasjonens virksomhet i årene framover, ikke bare for NJFF sentralt. Handlingsprogrammet viderefører og utdyper de målsettinger som er nedfelt i NJFFs vedtekter. Utøvelsen av jakt og fiske Selvsagt skal organisasjonen drive en utstrakt virksomhet angående det å jakte og det å fiske. Vi skal på alle måter yte innsats for at jakta og fisket går sin gode gang. Ivaretakelse av naturgrunnlaget Skal vi kunne drive jakt og fiske, må vi ha vilt- og fiskebestander som kan høstes av. Derfor har organisasjonen en utstrakt virksomhet for at naturen skal ivaretas så den både på kort og lang sikt kan produsere høstingsverdige bestander. Å påvirke inngrep i og bruk av arealene er vesentlig i denne sammenhengen. Adgangen til jakt og fiske Organisasjonen skal arbeide for at alle som ønsker det, skal kunne jakte og fiske. Vi er altså en organisasjonen for den norske allmennheten, og ikke bare en eller flere bestemte grupper av befolkningen. Opplæring og dyktiggjøring I hele organisasjonens levetid har opplæringsvirksomheten blitt ansett som noe av det aller viktigste å drive med. Å lære nye jegere og fiskere å jakte og fiske er i dag viktigere enn noen gang tidligere, siden stadig færre får denne innsikten naturlig gjennom oppveksten. Urbaniseringen av samfunnet gir stadig videre, noe som medfører en stadig større fremmedgjøring av det høstingsbaserte friluftslivet. Folk har et større behov enn noen gang tidligere for å delta på organiserte opplæringstilbud før de kalrer å starte med jakt og fiske. Det blir også et stadig større behov for å dyktiggjøre de etablerte jegerne og fiskerne. Dette skyldes bl.a. at storsamfunnet (staten) setter stadig strengere krav til hvordan utøvelsen skal skje. Å ha jegere og fiskere som er gode til å utøve sine aktiviteter, og med gode holdninger, blir bare viktigere og viktigere. Informasjon og påvirkning God informasjon om jakt og fiske både overfor jegerne og fiskerne og ut til den øvrige del av befolkningen, har alltid vært og vil alltid være viktig. Dette kan også sees i sammenheng med den organiserte opplæringsvirksomheten. Informasjon og opplæring er ofte to sider av samme sak. Det er også viktig å drive bevisst påvirkning både generelt og i konkrete saker. Ikke minst gjelder det overfor forvaltning og politikere (beslutningstagerne av våre rammebetingelser). Rekruttering av medlemmer og utøvere For at storsamfunnet skal opprettholde sitt positive syn på jakt og fiske, er det viktig at det er mange jeger og fiskere. Med mange utøvere er det mange ambassadører som bidrar inn i ivaretakelsen av jakt og fiske, og positivt påvirker samfunnet rundt oss. Derfor må organisasjonen bidra til rekruttering av nye jegere og fiskere. Vi har også et grunnleggende ønske om at flest mulig mennesker skal kunne få jakt og fiske som positive innslag i sine liv. Det er uomtvistelig at en organisasjon med mange medlemmer har større slagkraft enn en liten organisasjon med få medlemmer. Derfor er det viktig at jeger- og fiskerorganisasjonen har mange medlemmer som på ulike måter bidrar til ivaretakelse og utvikling av jakt og fiske.

10 Jakt- og fiskeglede til alle - for alltid!
NJFFs motto: Jakt- og fiskeglede til alle - for alltid! Dette mottoet sier ganske mye. Det påpeker at tilfredsstillelsen (gleden) ved å drive jakt og fiske er viktig. I tillegg har det nærmest evighetens tidsperspektiv i seg - «Alltid». Vi skal altså ikke bare arbeide for våre interesser på kort sikt (fisket i år, jakta i høst osv.), men tenke og handle langsiktig i vår virksomhet.

11 Hvorfor er vi en organisasjon?
Sammen er vi sterke! Det er ingen selvfølge at de muligheter vi i dag har for å drive jakt og fiske, er der også i fremtiden. Derfor er det viktig at noen ivaretar disse interessene på best mulig måte. Selv om jakt og fiske i dag står meget sterkt blant nordmenn flest, så ser vi stadig eksempler på utspill og krefter som helst ser at disse aktivitetene raderes ut eller i hvert fall reduseres. I internasjonal, ekstrem dyrevelferdstenkning ser vi klare utslag av dette. Sammen er vi sterke – at mange personer bidrar til å fremme jaktas og fiskets interesser gir en større kraft enn at vi bare er et fåtall som gjør dette. Å ha flest mulige medlemmer er ikke noe mål i seg selv, men et svært viktig virkemiddel for å ha god tyngde bak våre krav. Mange medlemmer gir også mange «hender» til alt arbeid som skal gjøres.

12 NJFFs organisasjonmodell
Organisasjonen er til for å arbeide for medlemmenes interesser i en både kort og lang tidshorisont. Bortsett fra noen få medlemmer som har såkalt direktemedlemskap i NJFF sentralt, så er medlemmene tilknyttet lokalforeningene (572 ved utgangen av 2013). NJFF består av en rekke lokalforeninger over hele landet. Lokalforeningene er grasrota i forbundet, og det er her det meste av aktiviteten foregår. Alle lokalforeninger har et styre, og der sitter leder, nestleder, sekretær og kasserer. I tillegg sitter normalt lederne i de forskjellige utvalgene i styret. I hvert av landets fylker finnes et fylkesstyre og en fylkessekretær. Fylkessekretæren er ansatt i NJFF sentralt og har som oppgave å administrere driften av fylkeslaget samt å støtte lokalforeningen der det er nødvendig. Fylkesstyret er bygd opp på samme måte som lokallagsstyrene, med leder, nestleder og kasserer. Fylkessekretærene fungerer vanligvis som sekretær i fylkeslaget. Det er også utvalg på fylkesnivå mange steder, og lederne i disse har plass i fylkesstyret.

13 Årsmøte i lokalforening
Hvem bestemmer? Landsmøtet Forbundsstyret Årsmøte i fylkeslaget Fylkeslagsstyre Årsmøte i lokalforening Lokallagsstyre Medlemmene Hvert medlem kan stille opp på sin forenings årsmøte og tilkjennegi sine meninger og har stemmerett der. Dette er på sett og vis starten, eller grunnlaget, på medlemsdemokratiet i organisasjonen. Foreningens årsmøte velger blant annet styret i foreningen. Dette leder foreningsvirksomheten mellom årsmøtene. Hver forening er en selvstendig juridisk og økonomisk enhet. Foreningene velger sine representanter (enten foreningens årsmøte eller at dette er overlatt til styret i foreningen) til fylkeslagets årsmøte. Der velges fylkeslagsstyret, som tilsvarende leder fylkeslaget mellom fylkesårsmøtene. Også hvert fylkeslag er selvstendige juridiske og økonomiske enheter. Vi har 19 fylkeslag, dvs. ett i hvert fylke. Fylkesårsmøtene velger også fylkets representanter til NJFFs landsmøte som holdes hvert tredje år. Det velges til sammen 150 landsmøterepresentanter, og hvert fylke har så mange representanter som medlemstallet i fylket tilsier. På landsmøtet velges forbundsstyret, som leder NJFFs sentralledd mellom landsmøtene. I tillegg har organisasjonen et organ som heter representantskapet. Dette har møter to ganger hvert år. Representantskapet består av fylkeslagslederne og forbundsstyret (sistnevnte med noe begrenset myndighet). Siden landsmøtet holdes hvert tredje år, er det representantskapet som etter hvert driftsår (kalenderår) godkjenner regnskap og virksomhetsberetning i sitt vårmøte. I høstmøtet vedtar representantskapet organisasjonens arbeidsprogram for neste år og driftsbudsjettet for NJFF sentralt for det kommende kalenderåret.

14 Medlemmer Ca 115 000 medlemmer
Medlemmene er de egentlige eierne av organisasjonen Det er medlemmenes interesser organisasjonen først og fremst er til for å ivareta. De fleste medlemmene er tilknyttet en lokalforening NJFF hadde ved utgangen av medlemmer fordelt på 9 medlemskategorier. Sidemedlemmene har også et av de andre medlemskapene i organisasjonen, dvs. de har sitt hovedmedlemskap i en annen forening: Hovedmedlemmer Barne- og ungdomsmedlemmer med tidsskrift 8.148 Barne- og Ungdomsmedlemmer uten tidsskrift Pensjonist- og uføremedlemmer Familiemedlem Sidemedlem Æresmedlem (i foreningene) 847 Direktemedlemmer i NJFF sentralt Direktemedlem Fiskeklubben 240

15 Lokalforeningen I NJFF består av rundt 570 lokalforeninger.
Lokalforeningene er selvstendige juridiske og økonomiske enheter. Foreningene har egne vedtekter som legger de viktigste rammene for deres egen virksomhet. I tillegg må de forholde seg til de føringer og rammebetingelser som organisasjonen for øvrig til enhver tid har, bl.a. beslutningene må NJFFs landsmøte. NJFF består av 572 lokalforeninger (utgangen av 2013) fordelt over hele landet. Det er nesten ikke en kommune som ikke har en eller flere lokale jeger- og fiskerforeninger. Hver lokalforening er en egen enhet med egne vedtekter, eget styre og andre tillitsvalgte organer. Foreningene er selvstendige juridiske og økonomiske enheter. Det vil bl.a. si at ingen andre i organisasjonen, verken fylkeslag eller NJFF sentralt, kan stilles til ansvar for den virksomhet eller disponeringer som gjøres i en lokalforening. Organisasjonen har såkalte normalvedtekter for foreningene. Som selvstendige enheter har også lokalforeningene egne organisasjonsnummer, dette får man enkelt i Brønnøysundregistrene. Alle foreninger tilsluttet NJFF forplikter seg til å følge NJFFs sentrale vedtekter og vedtak fattet på NJFFs landsmøte (Landsmøtet er for hele organisasjonen, ikke bare for NJFF sentralt). I tillegg til forbundsvedtektene, er det landsmøtevedtatte handlingsprogrammet og de årlige arbeidsprogrammene som representantskapet beslutter, viktige føringer og rammebetingelser som også foreningene skal forholde seg til. NJFF sentralt har utarbeidet såkalte mønstervedtekter for lokalforeningene. Dette et standardoppsett som er et godt utgangspunkt for foreningene når de skal beslutte sine egne vedtekter, enten ved en foreningsdannelse eller når gamle vedtekter skal gjennomgås. Noen lokale tilpasninger både kan og bør gjøres, bl.a. for å fange opp spesielle forhold i en forening.

16 Lokalforeningen II Det er i lokalforeningen det skjer! Aktiviteter
Gi medlemmene gode muligheter/tilbud/fordeler Sikre jegerne og fiskernes interesser lokalt Lokalforeningene er organisasjonens bærebjelker. Dvs. at det er der det meste skjer som medlemmene har nytte og glede av. Foreningene gir medlemmene tilbud og muligheter for jakt, fiske, skyting på skytebaner osv. osv. Aktivitetene som foregår i lokalforeningene er det viktigste som skjer i NJFF, og lokalforeningenes aktiviteter utgjør også selve grunnlaget for hvorfor mange som velger å være medlem i NJFF. Lokalforeningene jobber også for å sikre jegerne og fiskernes interesserer i lokalmiljøet og i nærområdene. Bl.a. er det lokalforeningene som påvirker kommunene for at viltets og fiskens livsvilkår i området blir ivaretatt, f.eks. i kommuneplanprosessene.

17 Fylkeslaget Ressurs for lokalforeningene i fylket
Bindeledd mellom foreningene og NJFF sentralt Bistår forbundet i alle spørsmål som vedrører fylket Utadrettet virksomhet overfor regionale myndigheter/institusjoner/organisasjoner m.fl. Eget styre som velges på fylkeslagets årsmøte Administrasjonskontor hvor fylkessekretæren har ansvaret for daglig drift Fylkeslaget skal være en ressurs for lokalforeningene i fylket, samt bistå forbundet i alle spørsmål som vedrører fylket. Fylkeslaget har viktige oppgaver med å koordinere JFF-virksomheten i fylket. Et eksempel er arbeidet med terminlister for konkurransevirksomheten. Fylkeslagets styre velges på fylkesårsmøtet, som består av representanter fra lokalforeningene. Fylkeslaget har svært viktige interne oppgaver i organisasjonen, ikke minst innenfor opplæringsvirksomheten. Bl.a. er det fylkeslagene med sine ressurspersoner, bl.a. fylkesinstruktørene, som i stor grad utdanner og oppdaterer de lokale instruktørene. Fylkeslaget har viktige oppgaver med å ivareta og fremme jakt-, fiske- og organisasjonens øvrige interesser overfor offentlig forvaltning og myndigheter på fylkesnivå, samt institusjoner som dekker hele eller deler av fylket og regionsnivået (fylkeslag) hos andre organisasjoner. Fylkeslagets styret er ansvarlig for den samlede driften av fylkeslaget mellom fylkesårsmøtene.

18 NJFF Sentralt Ledes av forbundsstyret som velges på landsmøtet
Administrasjonen ledes av generalsekretær Rundt 40 ansatte på Hvalstad i Asker Har fagpersoner på de fleste av organisasjonens interessefelt 19 heltidsansatte fylkessekretærer Dekker alle innsatsområder i organisasjonen, bl.a. utgir tidsskriftet Jakt & Fiske NJFFs sentralledd ledes av forbundsstyret mellom landsmøtene. Forbundsstyret har rådgivende utvalg på flere viktige innsatsområder. Forbundsstyret ansetter generalsekretær, som er daglig leder for admnistrasjonen. Til sammen er det ca 80 ansatte personer i hele organisasjonen. Halvparten av disse (nærmere 40) har sitt arbeidssted på NJFFs hovedkontor på Hvalstad i Asker og utgjør sentraladministrasjonen i forbundet. I tillegg består administrasjonen av heltidsansatte fylkessekretærer i de 19 fylkeslagene. Mange fylkeslag har flere ansatte enn fylkessekretæren. Det er f.eks. egne prosjekt- eller kontoransatte. Disse styres fullt og helt av fylkeslaget, som også dekker alle kostnader vedrørende disse. Også disse har sitt formelle ansettelsesforhold i NJFF sentralt

19 Jakt og Fiskesenteret Et nasjonalt opplæringssenter for jakt og fiske heleid av organisasjonen, lokalisert til Flå Kurs og aktiviteter innen jakt, fiske, forvaltning og friluftsliv «Spydspissen» i organisasjonens opplæringsvirksomhet Stedet for både å HØRE, SE OG GJØRE Jakt- og Fiskesenteret er et nasjonalt opplæringssenter for jakt og fiske, heleid av Norges Jeger- og Fiskerforbund (20 lokalforeninger, alle 19 fylkeslag og NJFF sentralt) Senteret skal gjennom sine kurs og aktiviteter bidra til at både nye og etablerte jegere, fiskere og andre interesserte får god innsikt og kunnskap om temaer innen jakt, fiske, forvaltning og friluftsliv. Ikke minst er sentret ment å være “spydspissen” i organisasjonens opplæringsvirksomhet. Dette vil bl.a. si at senteret skal benyttes til å utdanne og oppgradere ressurpersoner i organisasjonen, og da aller mest instruktørene. Senteret er også et “utstillingsvindu” overfor samfunnet rundt oss. Besøkende gis et innblikk i jakt, fiske og organisasjonen på en positiv måte. Som arena for samlinger og møter med politikere, forvaltere, samarbeidspartnere m.fl., utgjør Jakt- og Fiskesenteret et unikt miljø for de gode samtaler og bygging av viktige relasjoner mellom organisasjonen og samfunnet rundt oss. JFS er lokalisert som nabo til Bjørneparken i Flå, Hallingdal. Det er fire faste ansatte på heltid og tillegg kommer instruktører og andre bidragsytere.

20 Temaer for diskusjon Nå følger noen temaer/oppgaver som skal diskuteres blant de tilstedeværende (deltakerne). Er det tid, så diskuter også gjerne andre viktige temaer/saker som har med organisasjonen å gjøre. Den som leder presentasjonen (kurskvelden) må sørge for at de påfølgende oppgaver blir diskutert på en ordentlig måte. Dvs. at man holder seg til temaene og i nødvendig grad styrer tidsbruken.

21 Oppgave 1 NJFFs Handlingsprogram beskriver hvilke mål det er vedtatt at NJFF skal jobbe for (bilde nr. 9). Hvilke av områdene beskrevet i Handlingsprogrammet jobber din lokalforening særlig innenfor? Er det temaer/innsatsområder som foreningen burde ha tatt fatt i, eller eventuelt utvidet sin virksomhet innenfor? Gå tilbake til plansje nr 9 om Handlingsprogrammet og repeter denne raskt. Ta så en runde blant deltakerne og få uttalt/beskrevet hvilken innsats foreningen per i dag utfører (hvilke oppgaver som blir gjennomført), og hvordan dette er innpasset i og følger opp Handlingsprogrammets innhold. Deretter prøver en å beskrive hva som burde vært gjort i tillegg for i tilfredsstille innholdet i handlingsprogrammet. Husk at det av og til kan være vanskelig å se sammenhengene mellom de nokså overordnete beskrivelsene i Handlingsprogrammet og de lokale, praktiske handlinger som gjøres en lokalforening. Likevel er det viktig å ha en viss oversikt over disse sammenhengende, ikke minst for de viktigste tillitsvalgte personer i foreningen. Svarene på oppgavene (både denne og de tre neste) bør tas vare på og benyttes i foreningens arbeid i tida framover.

22 Oppgave 2 Til sammen utgjør alle NJFFs medlemmer en stor og viktig ressurs som kan jobbe for jegerne og fiskernes interesser. Diskuter dere fram til de tre viktigste temaene/sakene som dere mener foreningen har hatt virksomhet på eller engasjement i gjennom de siste årene for ivaretakelse av jakt og fiskeinteressene i foreningens område. Hva som er viktigst kan ofte være øynene som ser. Her er det ikke vesentlig at dere blir helt enige om hva som er aller viktigst. Det vesentlige er å få listet opp de viktigste innsatsområdene/oppgavene.

23 Oppgave 3 De fleste av NJFFs medlemmer har sitt medlemskap på grunn av tilbudene som finnes i lokalforeningen de tilhører. Hvilke tilbud i din lokalforening tror du er de viktigste for medlemmene? Hvilke tilbud tror dere foreningen kan etablere for å gjøre medlemmene enda mer fornøyde med medlemskapet? Tenk gjerne på dere selv, dere som deltar i kurskvelden. Men prøv også å sette dere inn i situasjonen/synspunktene fra flertallet av forenings medlemmer, også de som «bare» er medlemmer uten å ha tillitsverv.

24 Oppgave 4 Fylkeslaget skal blant annet være en ressurs for lokalforeningen. Hvilken kontakt har foreningen hatt med fylkeslaget det siste året? Hva er det viktigste som fylkeslaget kan bistå foreningen med det kommende året? Føler dere at det er god nok kontakt mellom foreningen og fylkeslaget? Svaret på det kan jo ligge mye i om dere har fått den hjelpen/responsen dere har hatt forventninger om i deres kontakt med fylkeslaget i det siste. Det vil være fornuftig å tilkjennegi overfor fylkeslaget svaret på det andre spørsmålet i oppgave 4.

25 Se njff.no for nærmere informasjon og kurset i sin helhet.
Til slutt: Vil du vite mer? I Drift av foreninger (del 2) finner du en grundigere innføring i lokalforeningsstyrets arbeidsoppgaver, hva de ulike styrerollene innebærer, og hvordan man drifter en lokalforening. Se njff.no for nærmere informasjon og kurset i sin helhet. Delen av kurset som nå er gjennomført , «innføring i organisasjonen», utgjør sammen med «Drift av foreninger» NJFFs grunnleggende organisasjonkurs. Dette er et kurs som er ment å gi en innføring i organisasjonen og hvordan drive en lokalforening, og kan med fordel gjennomføres rundt om i alle lokalforeninger.