Direktørmøte i Tønsberg Bård Øistensen Strategidirektør

Presentasjon om: "Direktørmøte i Tønsberg Bård Øistensen Strategidirektør"— Utskrift av presentasjonen:

1 Direktørmøte i Tønsberg 20.10.2006 Bård Øistensen Strategidirektør
Modeller for samarbeidet mellom Husbanken og studentsamskipnadene i framtida Direktørmøte i Tønsberg Bård Øistensen Strategidirektør

2 Temaer og ønsker om innspill
Husbankens rolle i dag og framover Mandat og oppgaver Søknadsprosess og opplegg for 2007 Statsbudsjettet og tildelingsbrev Alternativer Framtidige samarbeidsmodeller mellom Husbanken og samskipnadene

3 Generelt om Husbanken Husbanken skal fremme boligpolitiske mål, underlagt Kommunal-og regionaldepartementet Innretting ble drøftet og vedtatt av Stortinget i 2004 Utlånsmasse: Underkant av 100 mrd Årlig låneramme de siste årene på mellom mrd Forvalter også ulike låne – og tilskuddsordninger i randsonen av boligpolitikk (studentboliger, barnehager, skoler, kirker, omsorgsboliger og sykehjem,mv)

4 Husbankens rolle i dag Som utlåner
Betydelig risikotaker: (ift bestemte distrikter, grupper og enkeltpersoner) og kravstiller (miljø/energi/tilgjengelighet ) Grunnlån, startlån, barnehagelån,studentboliger Som velferdspolitisk aktør Boligtilskudd mill kr Bostøtte mrd (106 ’ mottakere) Lempeligere forvaltningspraksis – men med lave tap Bostedsløshetsbekjempelse Med et sektorielt forsknings- og utredningsansvar Kompetansetilskudd mill kr Samarbeidsprosjekter med kommuner, organisasjoner , næring, forskningsinstitusjoner oa

5 Husbanken – en regionalisert velferdsetat også i studentboligbyggingen
Seks regionkontorer skal samarbeide med samskipnadene regionalt, mens Strategikontoret og adm. dir holder kontakten med overordende etater

6 Fra ROS til RIS? Husbanken fra 2003 i en ny rolle som tilskuddsforvalter.
1992: ROS: Rådgivende organ for studentboligbygging opprettet av KUF - et kompetanseorgan for byggherrer og departementet 2003: Husbankens långiverrolle supplereres med rollen som tilskuddsforvalter og rådgiver Departementene ønsket å ta i bruk Husbankens kompetanse ved bygging av studentboliger, bla oft nasjonale boligpolitiske mål

7 Føringer og arbeidsdeling
Statsbudsjett og tildelingsbrev Kunnskapsdepartementet fordeler statsstøtten! Husbanken skal så arbeide for å følge opp og for at tilsagn realiseres Forskrifter og retningslinjene ( vedtas av husbankens hovedstyre) ligger til grunn Husbanken har rutiner for godkjenning,utbetaling av og regnskap med bruk av tilskudd

8 Føringer og arbeidsdeling, forts.
Regionkontorene har ansvar for rådgivning og kommunikasjon med studentsamskipnadene innenfor sitt område Strategikontoret rapporterer hvert tertial til departementet om forbruk og status. Betydelig underforbruk i 2005 og 2006 Strategikontoret har regelmessig kontakt med Kunnskapsdepartementet, herunder formidling av framdrift i de ulike prosjektene

9 Søknadsprosess og opplegg for 2007
I forslag til statsbudsjettet (primo okt) fastsettes rammen og kostnadsgrensene for 2007 Kunnskapsdepartementet sender ut søknadsskjema til alle studentsamskipnader når statsbudsjettet er lagt frem (medio okt) Studentsamskipnaden sender søknaden til KD med kopi til Husbanken med frist ca. en måned senere. I år er søknadsfristen 7. november Søknaden sendes til KD, med kopi til Husbanken. Husk å sende til Husbanken! Basert på kjente fordelingskriterier; herunder dekningsgrad utarbeider vi en rådgivende rapport til KD om forslag til hvilke prosjekter som bør prioriteres (medio desember) Den endelig tildelingen foretas av KD ( januar)

10 Kriteriene 2007

11 Forslaget til statsbudsjettet 2007
Tilsagnsramme: 2007: mill kr, ca 460 boliger mot 2006: mill kr, ca 606 boliger Nytt ellers: Igangsettelse må skje innen 4 år etter tilsagn Noen eldre tilsagn vil bli omfordelt Stavanger har fått status som pressområde, og vil på linje med Oslo, Trondheim og Bergen ha en kostnadsgrense på kroner KRD skal i løpet av 2007 ta initiativ til evaluering av organisering av administrasjonen av ordninga

12 Utgangspunktet: Høykonjunktur og stigende bruktpriser: et historisk sveip

13

14 Problemstillinger knyttet til å bygge nytt i en høykonjunktur
Kostnadsgrensene; Har stått stille siden Økende underforbruk av tilsagn - riktig å bygge i en høykonjunktur? Er bruk av tilskudd til rehabilitering en løsning? Hva er riktig tilskuddssats? Hvilke kvaliteter skal vi og samskipnadene ha? Et boligpolitisk eller utdanningspolitisk virkemiddel? Er studenter vanskeligstilte?

15 Konsekvenser for prosjekter som settes i gang
Kvaliteter som Husbanken krever i ordinære boligprosjekter (tilgjengelighet, miljø- og enøk tiltak og lignende) kan bli fjernet fra flere studentboligprosjekter Mangel på kvaliteter kan på sikt ha negativ innvirkning på husleiene på grunn av økte driftsutgifter Små eller fraværende fellesarealer Flere hybler presses inn – små boliger Manipulering med regnskapene

16 Noen statusrapporter…
Sædalen I Bergen BT :"Samskipnaden vurderer å droppe byggingen av nye studentboliger i Sædalen. Årsak: Prisen sprenger alle rammer. Kostnadsrammen for en studenthybel er i storbyene satt til 0,5 millioner kroner. Tilskuddet fra departementet dekker halvparten. For en familiebolig er rammen 1,5 millioner kroner. Etter anbudsrunde for boligene i Sædalen var laveste pris 1,8 millioner pr. leilighet. “ Studentsamskipnaden i Buskerud har fått inn anbud på sitt prosjekt på Union Brygge i Drammen som sprenger alle kostnadsgrenser. For Drammen som har et entrepenørmarked som oprererer i Oslos randsone er det svært tøft å komme under kostnader på kroner som er grensen utenfor pressområdene Herumveien i Ås klarer å komme under kostnadsgrensen for prosjektet som helhet, men overskrider Byggekostnadene i nivå 1 fordi de har billig tomt. Dette godkjennes ikke, og prosjektet står i fare for å måtte skrinlegges

17 Alternativer ? La oss kikke litt på Husbankens boligtilskudd til utleieboliger La oss tenke høyt omkring mulige alternativer til dagens ordning La oss vurdere om boligtilskudd til kommunale utleieboliger kan tenkes brukt for studentboliger Hvordan trekke kommunene inn i arbeidet?

18 Husbankens boligtilskudd til utleieboliger
Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskudd til utleieboliger fordeles til regionene/ kommunens etter andel av befolkningen justert med en regional boligprisindeks Kommunene kan få tilskudd til framskaffe utleieboliger ved enten å kjøpe, leie, bygge eller bygge om.. , men max 20 prosent

19 Mer om boligtilskuddet
Kommunene må først ha en oversikt over potensiale for boligframskaffelse og en vurdering av hva som er mest hensiktsmessig i forhold til kartlagte behov og plantall for boligframskaffelse. Behov endrer seg over tid – betydningen av en fleksibel boligmasse. Bør samskipnaden i større grad kjøpe boliger? Bør samskipnadene leie boliger? Bør samskipnadene bygger om boliger? Hvorfor må samskipnadene bygge nye boliger ?

20 Framtidens samarbeidsmodeller Husbanken - samskipnadene
Et felles analytisk ståsted Kompetansesamarbeid og utveksling Jevnlige konsultasjoner Erfaringssamlinger Felles arenaer