Franck Orban.ILOS/UiO - NORISS. NHH i Bergen

Presentasjon om: "Franck Orban.ILOS/UiO - NORISS. NHH i Bergen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Franck Orban.ILOS/UiO - NORISS. NHH i Bergen. 30.03.2006
ØMU: En mynt uten stat ? ”Europa vil bli til gjennom valuta, ellers vil det aldri skje” Jacques Rueff, 1950 Franck Orban.ILOS/UiO - NORISS. NHH i Bergen

2 Valutapolitikk og politisk makt
Valuta drøftes sjelden som diplomatisk eller strategisk : valuta og internasjonale valutaforhold er nær knyttet til politisk makt og strategi Valutasystemer er ikke et resultat av industriell eller teknologisk framgang, men av endringer i statssystemers makthierarki: utfall av krig store geopolitiske rystelser sosiale og politiske omveltninger. Å ha en mynt markerer ens eksistens som politisk subjekt og angir den posisjon man har i : det internasjonale statshierarki ens egne allianser hvilken innflytelsessfære man er en del av.

3 To typer valutaunioner
De som konkretiserer tilblivelsen av en ny stat som omfatter eldre og mindre politiske enheter Det sveitsiske forbundet = sveitsisk franc Det tyske Riket = Reichsgoldwährung Den italienske nasjonsbygging = Lira Spontan union rundt en dominerende aktør : USA-”dollarisering”, Vesttyskland/D-mark De som tilsvarer et økonomisk samarbeid mellom suverene stater Bare de første har overlevd!! Valutaunion og statsdannelsen henger dermed tett sammen.

4 Noen valutaunioner i Europa
Den karolingiske denier (Karl den store). I sirkulasjon i perioden og var verdens dominerende valuta sammen med Siliqua (Bysants) og Dirham (Islam) Zollverein : I sirkulasjon mellom helt fram til Tysklands samling. Standardiserte hundrevis av ulike mynter og sedler i de tyske statene Den latinske valutaunionen fra mellom Frankrike, Sveits, Italia, Luxemburg, Belgia og Hellas (+ koloniene) Nordisk valutaunion mellom Sverige, Danmark og Norge fra 1870 til 1924. Metallene, gull og sølv, var 1800-tallets «Maastricht-kriterier» for de respektive staters finansielle styrke, og veien frem til en ren gullfot var tidens «konvergenspolitikk».

5 Latinsk valutaunion

6 Geopolitikk og valutasystem
Etter 1 WW: De europeiske imperiene opphørte Det russiske imperiet ble kommunistisk stat USA alene med nesten alt monetarisert gull og avgjør alene dets pris. Gullets skrittvise demonetarisering fra midten av 1930-årene Etter 2 WW: USA kan overse sine underskudd og sin gjeld og om dollaren går opp eller ned: europeerne og asiatene betaler 1960-årene : punds svanesang og transatlantisk gullstrid mellom USA og Frankrike: I 1971 kobler USAs president Richard Nixon dollaren fra gull. Uansett handelsunderskudd og økende statsgjeld i USA er dollaren den ledende internasjonale valuta. Konkurrenter har ikke påvirket dollaren i synderlig grad. Amerikanske sikkerhetsgarantier har disiplinert konkurrentene mer enn deres valutaer har disiplinert dollaren og amerikansk handels- og finanspolitikk.

7 Andre valutaunioner Union des Caraïbes orientales
Anguilla, Antigua et Barbade, Dominique, Grenada, Montserrat, St kits et Nevis, Ste Lucie, St Vincent et les grenadines UEMOA (Union économique et monétaire ouest-africaine) Bénin, Côte d'Ivoire, Burkina Faso, Mauritanie, Niger, Sénégal Mali, Togo, Guinée-Bissau CEMAC (Communauté économique et monétaire d'Afrique Centrale) Tchad, Guinée Équatoriale, Cameroun, Gabon, Congo, Afrique centrale.

8 Framtidige valutaunioner
ZMAO: Vest-Afrikas valutasone (2009) Gambia, Ghana, Guinea, Nigeria, Sierra Leone Midtøstens valutaunion (2010) Saudi-Arabia, Bahrain, les Emiratene, le Kuwait, Oman, Qatar Sør-Amerikas valutaunion for Mercosur-landene Argentina, Brasil, Uruguay, Paraguay (?)

9

10 ØMUs forhistorie årene : Ideen om en valutaunionen ikke sentralt i Roma-traktaten. Den fokuserer på koordineringen av økonomisk politikk gjennom Bretton Woods1960. Blir mer sentralt mot slutten av 1960-årene som følge av tollunionen (1968) og dollarens svingninger : På EF-toppmøtet i Haag bestemmer de seks EF-landene om å utarbeide en plan om en valuta- og økonomisk union. Dette munner ut i Werner-planen i 1970, med to alternativer; nasjonale myntenheter eller en felles mynt. 1970-årene: Valutaslangen ( ) og EMS ( ) 1988: Delors-rapporten. I motsetning til Werner foreslår rapporten å innføre en felles mynt så fort som mulig 1992: Maastricht-traktaten

11 Hvorfor en valutaunion? Økonomisk rasjonale
Intern stabilitet : aktiv penge- og valutapolitikk i det enkelte land kan ha kortsiktige effekter, men gir ikke varige effekter Skaper ikke langvarig vekst Bedrer ikke sysselsettingen og konkurranseevnen Ekstern stabilitet : Flytende kurser i 1973 gir ustabile kurser og ugunstige realøkonomiske virkninger Naturlig oppfølging av EUs indre marked: Tar bort den tidligere usikkerheten i forhold til valutakurssvingninger Minsker mulighetene for valutaspekulasjon Gjør det lettere å reise og handle lettere å sammenlikne priser i de forskjellige landene.

12 Hvorfor en valutaunion? Politisk rasjonale
Europeisk dimensjon: Tysk dominans i Europa = D-mark sone Politisk bargaining = Gjenforening vs. valutaunionen Bortgang av intra-europeisk valutakrig gjennom konkurrerende nedskrivninger Global dimensjon: Etter den kalde krigen : mindre militærmakt, mer økonomisk rivalisering Forholdet til USA og dollaren Multipolar verden og blokkdannelsen, €/¥/$

13 ØMUs tre faser

14 Policy mix : 3 svakheter Risikoen for at stater forholder seg usolidarisk og konkurrerer om å ha det høyeste underskuddet som mulig får å beholde et høyt sysselsettingsnivå. Undergraver ECBs troverdighet og kan sprenge hele system Ingen mekanisme for koordinering av budsjettpolitikken mellom eurolandene og et for lavt fellesbudsjett Ingen koordineringsverktøy innenfor stabilitets- og vekstpakten annet enn for å redusere offentlige underskudd

15 Mikroøkonomiske erfaringer
Veksling mellom deltakende lands valutaer opphører Enklere for bedrifter med forretninger over landegrensene å holde orden på sine regnskaper (engangsgevinst på om lag 0,4% av BNP) Prissignalene blir klarere og konkurransen skarpere. Økt handel (+20% mellom ) Dypere og mer likvide kapitalmarkeder Økning i direkte investeringer over landegrensene (direkteinvesteringer x 4 mellom ) Konsolidering av banksektoren innenfor Euroland (fusjoner) Konsolidering av aksjebørsene

16 Makroøkonomiske erfaringer
: realøkonomisk konvergens : stram finanspolitikk pga. kravet om underskuddet i statsfinansene + høyt rentenivå for å redusere inflasjonen: konvergens i inflasjonsnivået Men reduksjon av samlet etterspørsel og økning i arbeidsløsheten (fra 7,5% i 1990 til over 10% i mai 1998) : reell realøkonomisk konvergens, mens økte forskjeller innad i EU. Inflasjon, statsunderskudd: differensiering

17

18

19 To pilarer for å skape vekst og sysselsetting
Økonomisk politikk valutapolitikk med prisstabilitet som hovedmål (ECB) Restriktiv budsjettpolitikk som forutsetter reduksjonen av offentlige underskudd for å hindre inflasjon og skape vekst Balansert lønnspolitikk som sikrer prisstabilitet Strukturelle reformer Skaper mer fleksibilitet i økonomien, fjerner hindringene til liberaliseringen av arbeid, varer og tjenester, styrker konkurransen gjennom avregulering

20 ØMU på andre områder Parallelt med ØMU = styrking av samarbeidet på andre områder: Luxembourg-prosessen for felles sysselsettingspolitikk. Cardiff-prosessen for økonomiske strukturreformer. Køln-prosessen for tettere samarbeid generelt om økonomisk politikk. Lisboa-prosessen for å gjøre EU til den mest konkurransedyktige region i verden. Prosessen setter også felles mål for bl.a. forskning, utdanning, miljø og sosialpolitikk. I tillegg forsøker eurolandene å samordne sine synspunkter i internasjonale fora (IMF, G8)

21 Dilemmaer Mål: å absorbere asymmetriske sjokk (valutakrisen i Asia..)
Medlemsstatene legger fram både flerårlige program og et stabilitetsprogram hvert år som en del av stabilitets- og vekstpakten Målsettinger for den øvrige budsjettpolitikk Løsninger for å redusere budsjettunderskuddet Ecofin og Kommisjonen overvåker medlemsstatene. Hvis statsunderskuddet blir for stort, de kan anbefale løsninger eller gi bøter hvis anbefalingene ikke er tatt til følge (Tyskland, Italia) ECB følger bare prisstabilitetsprinsippet Dermed tre konkrete problemer: Et asymmetrisk sjokk kan bli symmetrisk (Tysklands gjenforening) Ingen solidaritetsmekanisme finnes i tilfelle asymmetrisk sjokk. EUs budsjett for lavt (1,3 % av EUs internt produkt). Et felles sjokk kan føre til asymmetrisk sjokk fordi landene har ulike produksjonsstrukturer, arbeidsmarked, åpningsgrad og vekstnivå

22 Ulemper med ØMU Nasjonale myndigheter i ØMU kan ikke lenger bruke renten for å regulere samlet etterspørsel. Kan heller ikke skrive ned verdien av sin valuta for å løse en forverring av konkurranseevnen Reduksjon av antallet virkemidler som kan brukes for å styre samlet etterspørsel i økonomien ØMU har fullført integrasjonen mht valuta, ikke mht. økonomien

23 ØMU Rett etter innføringen av ØMU : viss prisøking. Etter det, høy prisstabilitet. ESB senket styringsrenten til et meget lavt nivå, noe som har lagt press på eurolandenes økonomi. Mange land har ført en restriktiv og prosyklisk finanspolitikk for å oppfylle stabilitetspakten. sparetiltak i offentlige investeringer og andre utgifter Vanskelig balansegang mellom konsolidering av budsjettene og tilstrekkelig økonomisk vekst Flere land har de siste årene ikke klart å stabilitetspaktens viktigste mål. svak vekst = lavere offentlige inntekter Høyere ledighet = økte offentlige utgifter Høsten 2004: Kommisjonen saksøke finansministerrådet fordi det vek unna i stedet for å straffe de to budsjettverstingene Frankrike og Tyskland. Kommisjonen : forslag om at stabilitetspakten skal få en «sikkerhetsventil». Kravet om budsjettunderskudd på maks. 3% av BNP ikke lenger absolutt dersom spesielle «nasjonale omstendigheter» åpner for at land få lov til å utsette de innstramninger som skal til for å få sitt budsjettunderskuddet i samsvar med pakten

24

25 Nye EU-land og euroen Maastricht-traktaten : krav for opptaket:
Høy grad av pris- og finansstabilitet Lav inflasjon og rentenivå Stabil vekslingsrate og reell konvergens med ØMU-landene over tid Uavhengig sentralbank ECOFIN bestemmer hvorvidt et land oppfyller kravene på bakgrunn av uttalelser fra Kommisjonen og ESB Ingen tidstabell for opptaket : men minst 2 år i EMS II 7 av 10 nye EU-land er medlem av EMS II : Estland, Litauen Slovenia (juni 2004/januar 2007 Kypros (april 2005/januar 2008) Latvia (mai 2005/2008) Slovakia (november 2005/januar 2009) Malta (mai 2005/januar 2008) Ungarn (2012), Den tsjekkiske republikk (2010), Polen (ingen dato)

26

27

28 Konklusjon 1: Euroen har kommet for å bli..
Kilde: EU-kommisjonen Euro Dollar Yen Befolkning (millioner innb.) 302 272 126 Andel av verdenshandelen 15,2% 20,3% 8,1%

29 Konklusjon 2: Euroen og EUs fremtidige form
Stadig mer differensiering mellom euro- og ikke euroland Multi-speed Europe/flere hastigheter Ecofin vs. Eurogruppen Blir euroland EUs indre kjerne/politisk union?

30 Konklusjon 3: Pågående prosess og spenningsfelt
Spenning mellom overnasjonale forpliktelser og nasjonal bevegelsesfrihet stå helt sentralt. Kamp om : hvilke spilleregler som skal gjelde hvor strengt de skal tolkes i den økonomiske og monetære unionen Mellom små og store land Mellom monetarister og det vi kan kalle keynesianere.

31 Bibliografi Kenneth Dyson : European States and the Euro; Europeanization, Variation, and Convergence. University of Bradford Print ISBN-10: Print ISBN-13: Wim F.V. Vanthoor: European Monetary Union since 1848: A Political and Historical Analysis. Edward Elgar, 1996. Arne Jon Isachsen: Fire år med euro. CME/BI. Working Paper Series 1/03. Januar Godrun Gaarder, Trond Johannesen, Franck Orban : ØMU- et maktpolitisk instrument? Kan EU leve med ØMU? 11/96. Europa-programmet EU-kommisjonen: Konvergensrapport for Alan Ahearne : The Euro: Only for the agile. BruegelPolicyBrief. 2006/01 Europarådet: The euro and the greater Europe

32 Bibliografi 2 Joachim Volz: Stabilitetspaktens krise krever nye strategier. Fokus Europa 3/2004 Thomas Risse : To Euro or Not to Euro? The EMU and Identity Politics in the European Union ARENA Working Papers. WP 98/1 Jon Bingen: EU: et nytt valutasystem. Fokus Europa 1/2002 EEAG: European Economy Francesco Paolo Mongelli: What effects is EMU having on the Euro area and its member countries? An overview. European Central Bank