i potet Bioforsk Plantehelse Januar 2006 Integrert plantevern i potet Bioforsk Plantehelse Januar 2006

Del 1 Ugrasbekjempelse i potet Tekst: Helge Sjursen

Generelt om potetdyrking og ugras Hovedsakelig på friland, men også under solfanger eller fiberduk Ca. 6 – 8 ukers ’fritt spillerom’ for ugraset før potetplantene blir konkurransedyktige Tiltak mot ugraset i denne perioden, og til potetplantene blir ca. 30 cm

Vanlige ugrasarter i potet (eksempler) Frøugras Balderbrå Då-arter Haredylle Hønsegras-arter Jordrøyk Klengemaure Meldestokk Stivdylle Tunbalderbrå Tungras Tunrapp Vassarve Vindeslirekne Åkersvineblom Rotugras Kveke Åkerdylle Åkertistel

Tiltak i vekstperioden: fysiske Mekaniske Rad-dyrking gir god anledning til hakking, radrensing og hypping Før synlige potetgroer: Smått ugras tas ved radrensing med hyppeskjær eller langfingerharv minst to ganger med avsluttende hypping (inntil 15 – 20 cm potetris) Bør utføres i tørt vær Ved solfanger: Hypping etter fjerning av plasten / fiberduk Termiske Økt interesse for flamming ved økologisk dyrking På smått ugras til potetgroene er så vidt over jorda Kan også utføres om været er fuktig (men da mer energikrevende) – ugraset blir ’forvellet’

Tiltak i vekstperioden: kjemiske Mot frøugras Før potetplantene spirer eller til de er 5 cm: Smått ugras Nå alltid reduserte doser: ofte nødvendig å kombinere midler (tankblanding) og sprøyte 2 ganger Ved solfanger: med midler godkjent til formålet Ved kombinasjon med mekaniske tiltak: med midler godkjent til formålet Mot rotugras Evt. mot kveke etter frøugrassprøytingen Evt. mot åkerdylle og /eller åkertistel Evt. bruke en sanerende forkultur: korn eller grasmark

Tiltak i vekstperioden: biologiske* Bruk av gjess** mot kveke Egnet på mindre arealer (inntil 10 – 15 dekar) 1-2 kyllinger (2 – 3 uker gamle) pr. dekar Kyllingene må ha et lite hus i åkerkanten mot regn og for natta Voksne gjess blir late og tråkker ned både kveke- og potetplanter Ca. en uke etter setting Åkeren må gjerdes inn * Kilde: NORSØK Småskrift nr. 1/2003 ** Best med lette raser, som smålandgås – lettere enn norsk, hvit gås

Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen tar flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord

Tunrapp (Poa annua) Vinterettårig eller flerårig Gjennomsnittlig 450 frø pr. plante Oftest i mer eller mindre tette tuer I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

Vassarve (Stellaria media) Vinterettårig Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert

Åkersvineblom (Senecio vulgaris) Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist

Balderbrå (Matricaria perforata) Toårig – av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000 Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

Tekst: A. Sletten, A. Hermansen og D.R. Blystad Del 2 Plantesjukdommer i potet Tekst: A. Sletten, A. Hermansen og D.R. Blystad

Stengelråte (Erwinia carotovora subsp. atroseptica) Bakteriesjukdom Potet er eneste vertplante Symptomer: svartfarging av stengelbasis, bløt råte i stengel og knoller Bekjempes med friske settepoteter og god drenering Foto: A. Sletten

Ringråte (Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus) Bakteriesjukdom Vertplante: potet Symptomer: råtning av knoller, starter i ledningsvevet Angrep skal meldes til Mattilsynet Foto: A. Sletten

Potettørråte (Phytophtora infestans) Foto: A. Hermansen / Planteforsk

Potettørråte – biologi Vertplanter: Potet, tomat + enkelte andre arter innen søtvierfamilien Smittekilder: Settepotet, avfallspotet, ”ugraspotet” eller hvilesporer i jorda (etter kjønnet formering) Sporer dannes på stengler og blad. Disse kan spres lokalt med vannsprut eller flere km med vinden Optimale forhold for infeksjon og sjukdomsutvikling: > 90 % RF og ca 20 °C Knollene smittes ved nedvasking av sporer fra riset eller ved kontakt med smitta ris og knoller under høsting

Potettørråte – integrert bekjempelse I Hygiene (kontroll med smittekilder) Vekstskifte Friske settepoteter Resistente sorter Rask opptørking av riset (feltplassering og vanning) Hypping Sprøyting etter varsling (se neste bilde om VIPS)

Potettørråte - varsling i VIPS Overvåkning av tidlige funn (Web-blight): Regelmessige observasjoner i viktige potetdistrikt. Data presenteres i kart og i tabellform Negativprognose Daglige risikoverdier akkumuleres basert på klimadata. Hjelp til å bestemme første sprøyting Førsunds modell Beregner fare for tørråteinfeksjoner ut fra klimadata. Hjelp til å bestemme sprøytetidspunkt

Potettørråte – integrert bekjempelse II Risdreping før opptak ved mistanke om smitte Høsting under tørre forhold Rask opptørking av knolloverflata Lagringstemperatur – optimal (så lav som mulig ved mistanke om knollsmitte)

Svartskurv (Rhizoctonia solani, Thanatephorus cucumeris)

Svartskurv - biologi Soppen finnes i all slags jord – overlever som hvileknoller og mycel Kan overleve på dødt organisk materiale (saprofytt) Ulike ”smittegrupper” på ulike vekster; eks svartskurvsopp på potet er ikke aggressiv i kålvekster Viktigste smittekilde: Settepotet Forhold som fremmer skade: Dyp setting i kald og rå jord

Svartskurv - bekjempelse Vekstskifte Friske settepoteter Beising etter behov Lysgroing Grunn setting i ”varm” jord > 8 ºC Tidlig høsting – ikke la det gå for lenge fra risdreping til høsting

Fomaråte (Phoma foveata)

Fomaråte - biologi Vertplanter: Potet Smittekilder: Settepotet er viktigste smittekilde. Soppen kan også leve på planterester i jorda i ca 2 år Spredning av smitte til nye knoller via jord eller nedvasking av sporer fra stengler Kan smitte under sortering og lagring Sår er viktigste innfallsport for smitte Soppen kan ligge latent i knollen (uten synlige symptomer)

Fomaråte – integrert bekjempelse Vekstskifte Resistente sorter Friske settepoteter Beising av settepoteter ved behov Lysgroing Skånsom høsting ved ”høy” temperatur Rask opptørking av knolloverflata God sårheling Stabilt lagringsklima – unngå kondens Unngå sortering av kalde poteter Reingjøring av kasser og lager

Virus I Foto: T. Munthe

Virus II Flere forskjellige virus gir sjukdommer i potet Skaden består i Redusert vekst (vanskelig å oppdage) Mosaikk og gulfarging i bladene Nekroser i blad Rustringer (nekroser) i knollene Tiltak Friske settepoteter Resistente sorter

Del 3 Skadedyr i potet Tekst: Heidi Heggen

Potetcystenematode I (Globodera rostochiensis og G. Pallida) Biologi Cyster (døde hunner) inneholder egg (opptil 500) 2. ungstadium klekker fra cysten 2. ungstadium trenger inn i rota og tar til seg næring Tre hudskifter skjer i rota Hunnene sveller opp og blir synlige på rota (ca 40 dager etter setting) Hannene trenger ut av rota og oppsøker hunner for paring

Potetcystenematode II Angriper planter i søtvierfamilien f.eks. potet og tomat Hvit PCN

Potetcystenematode III Symptomer og skade Dårlig plantevekst flekkvis i åkeren Økt og sterkt forgreinet rotutvikling Små knoller

Potetcystenematode IV Bekjempelse Forskrifter Sertifiserte settepoteter Jordprøveundersøkelser God hygiene Vekstskifte Resistente potetsorter Fangvekster

Frittlevende nematoder I Bl.a. potetråtenematode, rotsårnematoder og stubbrotnematoder Biologi Nematodene lever i jorda eller inni røtter og knoller Spiser på/i røtter og knoller Mange vertsplanter

Frittlevende nematoder II Symptomer og skade Generelt: Dårlig plantevekst flekkvis i åkeren Potetråtenematode: ”Bol” i knoller Rotsårnematode: Skurvlignende opphøyninger på knolloverflaten Stubbrotnematoder: Korte røtter, overfører TRV-virus

Frittlevende nematoder III Bekjempelse Forskrifter Sertifiserte settepoteter Jordprøveundersøkelser God hygiene Vekstskifte

Potetsikade (Empoasca vitis) I 3-4 mm Biologi Overvintrer som voksen Flyr inn og legger egg i åkeren i juni 5 nymfestadier, mest i juli Voksne fra august (finner overvintringsplass utenfor åkeren) Mange vertsplanter

Potetsikade (Empoasca vitis) II Skade Gule flekker på bladene, særlig langs kantene Brune, oppoverbøyde bladkanter Redusert fotosyntese og tidlig visning

Potetsikade (Empoasca vitis) III Bekjempelse Gule limfeller til observasjon av innflyging og mengde sikader Kjemisk (ingen bekjempelsesterskel) Naturlige fiender