AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

Astrofysikk Fysikk 1.
CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
Teknologi og utforskning av universet
Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Planeter utenfor solsystemet
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Universets voldsomste eksplosjoner
Kosmologi Om store strukturer i verdensrommet og universets historie.
Elektromagnetisk stråling
Kapittel Z Kjernekjemi.
VERDENSROMMET Av: Hannah.
ROMFART Menneskenes reise i rommet
Deteksjon og følging av overflatefartøyer på avstander
Verdensrommet Hvordan ble det til? FAG: NATURFAG TRINN: 9
Videreutdanning astronomi
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kvasarer Kvasarer sender ut mer energi pr sekund enn sola sender ut på 200 år – og de stråler med denne effekten i millioner av år! Kvasarer ble oppdaget.
Universet: Utvidelse og avstander Aktive galakser
Galakser.
Læreplanmål i LK 06 Stråling og radioaktivitet (VG 1)
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
 Bygd opp på samme måte som planteceller, men med noen forskjeller  Har ikke cellevegg  Har ikke saftrom  Har ikke grønnkorn  Er det andre vesentlige.
Lipider Fettstoffer av biologisk opprinnelse Lipidene deles i flere typer o Triglyserider o Di- og mono- glyserider o Fettsyrer o fosfolipider o Stereoider.
Ola Grøvdal Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI.
En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander.
Tolking av stråling fra verdensrommet
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I.
SOLSYSTEMET Samantha Gibby Grade 3 Pleasant Ridge Elementary.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper.
De viktigste himmellegemene LINK: 49&selectedLanguageId=1&title=de_viktigste_himmellegemene.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull.
Stoffenes byggesteiner og modeller
ATMOSFÆREN.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
NB! Husk nettilkobling!. Exoplaneter Planeter i bane rundt andre stjerner Finnes de? Hvor mange er det? Hvordan finne dem?
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
Jorda, månen og sola Nils J. Nilssen.
Stjernebilder.
Plan for timen: Kapittel 5. Tema:Galakser 1.En kort repetisjon
Forelesning 20: Kosmologi, del I
Hva er kulde og hva er varme.
Forelesning 18: Melkeveien
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull
Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet
Elektrisk energi Kapittel 12.
Forelesning 17: Eksoplaneter og jakten på liv
Trondheim Astronomiske Forening
Hva skal vi egentlig gjøre på CERN i Sveits?
Øyvind Grøn TAF 1. februar 2016
Avstander i universet.
Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter
Utforsking i verdensrommet
Teorier om universets begynnelse
Atomenes elektronstruktur
Radioaktivitet.
Solsystemet vårt.
Hvordan er et atom bygd opp?
Planetslette B r e t t e k a n t Store stjerner
Utskrift av presentasjonen:

AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

Innhold Betingelser for liv ”Den beboelige sonen” Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil?

AST Liv i universet4

5 Betingelser for jordlignende liv Vann i flytende form. Karbon: Et atom som kan være en hoved- byggestein for organisk liv – energi blir frigjort ved brenning, dvs. oksidasjon av karbon. En energikilde Stabile betingelser over lang tid, hundrevis av millioner av år.

6 Vann Vann er den ene, avgjørende betingelsen for liv slik vi kjenner det! Vann ved riktig temperatur, ikke for varmt eller kaldt.

Den beboelige sonen

8 Fem måter å finne planeter på Dopplermetoden - fra variasjon av stjernens hastighet langs synslinjen. Egenbevegelsen - fra variasjoner i stjernens posisjon. Formørkelser - intensitetsvariasjoner idet planeten passerer stjernen. Mikrolinsing - lys fra en fjern stjerne bøyes litt av idet det passerer en masse. Direkte observasjon av planeten.

Dopplermetoden

10 Dopplermetoden

AST Planetsystemet11 Observert Doppler-bevegelse

Massesenter (ikke pensum)

Ville Dopplermetoden ha oppdaget Jupiter?

Transittmetoden

Gravitasjonell mikrolinsing

Slik kan det se ut

Andre metoder Astrometri Direkte oppdagelse

Blå=Doppler, grønn=transitt, oransje=mikrolinsing, rød=direkte

Pulsarplaneter

”Hjemløse” planeter

Courtesy W. M. Keck Observatory

Romteleskopet Kepler

Planeter i den beboelige sonen

Den minste eksoplaneten (til nå)

Hva har vi lært om dannelse av planetsystemer? Ekstrasolare planeter finnes i bane rundt en betydelig andel av sollignende stjerner. Ca. 10% har kjempeplaneter innenfor noen få AU, omtrent 30% har lettere planeter. Stort mangfold, både i masse og avstand fra stjerna. Tunge grunnstoffer, målt av forholdet mellom mengden jern og mengden hydrogen, til morstjerna spiller en viktig rolle i planetdannelsen. Solsystemet er forholdsvis utypisk, men det kan skyldes at observasjonsteknikkene favoriserer oppdagelsen av tyngre planeter nær sin morstjerne.

Biologiske signaturer Entydige markører av biologisk aktivitet. Eksempler: Oksygen og metan. Galileo-sonden fant liv på jorda i 1990!

Fremtidige prosjekter GAIA James Webb Space Telescope (JWST) PLATO EChO

Nerdemoro Du kan hjelpe til med å lete etter planeter: Gå inn på Hvis du har en smarttelefon, kan du også more deg med exoplaneter via appen Exoplanet (iOS).

39 Hva med intelligent liv? Sannsynligheten for sivilisasjoner på planeter rundt andre stjerner i vår galakse – Drakeligningen. Lytting etter signaler – SETI (Search For Extraterrestrial Intelligence).

40 Drakeligningen N = R * f p n e f l f i f c L N = antall teknologiske sivilisasjoner i galaksen. R* = dannelsesrate for høvelige stjerner i galaksen. f p = brøkdelen av slike stjerner som har planeter. n e = antall høvelige planeter pr stjerne med planeter. f l = brøkdel av slike planeter hvor liv faktisk oppstår. f i = brøkdel av disse planeter som har intelligent liv. f c = brøkdel av planeter med teknologisk kultur som kan og vil sende signaler ut i rommet. L = levetiden for en teknologisk avansert sivilisasjon. Typisk estimat: 1 < N < 10,000,000.

41 Innsetting i Drakeligningen N = R* f p n e f l f i f c L R* ~ 5 f p ~ 0.8 n e ~ 0.5 f l ~ 1.0 f i ~ 1.0 (?) f c ~ 1.0 L ~ 1000 N ~ 2000 Brøkdel ~ Avstand ~ 500 ly

AST Liv i universet42 SETIs ”radioøre” Lytting med bl.a. Areciboantennen. Lytting på frekvenser MHz pga. lav bakgrunnsstøy. Også på 21 cm fordi dette er en mye brukt vitenskaplig frekvens.

Du kan hjelpe til Lån bort datamaskinen din til SETI når du ikke bruker den selv.

Neste forelesning: Melkeveien