Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 1 Kapittel 8: Nettverk i praksis  I dette kapitlet ser vi nærmere på: – Hvordan komme seg på nett.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 1 Kapittel 8: Nettverk i praksis  I dette kapitlet ser vi nærmere på: – Hvordan komme seg på nett."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 1 Kapittel 8: Nettverk i praksis  I dette kapitlet ser vi nærmere på: – Hvordan komme seg på nett  Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen  DHCP, ARP, NAT  Alternativ infrastruktur – Nettverkskomponenter  Fysisk lag: repeatere, mediekonvertere, huber  Lenkelaget: broer, svitsjer, trådløse aksesspunkter  Nettverkslaget: rutere  Andre komponenter: gateway, brannmurer, IDS/IPS, VPN- konsentrator

2 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 2 Hvordan komme seg på nett? For å komme oss på nett er vi avhengig av:  Internettforbindelse  Infrastruktur som fungerer  Datamaskin med riktig oppsett Internett

3 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 3 Forbindelse til Internett  Forbindelsen til Internett omfatter alt fra og med ruteren hjemme hos oss til og med pakker fra oss er inne i ISP-ens nettverk  Inkluderer rutere, linjer, sentraler, konfigurasjon og brukerkontoer som må være på plass for at forbindelsen skal fungere

4 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 4 Forbindelsen til Internett 2 Splitter Analog eller ISDN telefoni Ethernet ADSL-ruter Hos kundeTelesentral Telenett ISPs nett DSLAM Splitter

5 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 5 Forbindelsen til Internett – ADSL-ruter  ADSL-ruter eller ADSL-modem? Begge deler, men ADSL-ruter er et mer ”korrekt” begrep.  ADSL-ruteren har et Ethernet-grensesnitt og et ADSL-modem ADSL-modem Ethernet- grensesnitt ADSL-ruter

6 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 6 Infrastrukturen  Direktekopling til ruteren, eller bruk av svitsj for å muliggjøre tilkopling av flere datamaskiner  Som regel problemfritt med så enkel infrastruktur som dette Internett

7 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 7 Oppsett på datamaskinen  Nettverkskort og driver  TCP/IP-funksjonalitet (TCP/IP-stakk)  TCP/IP-konfigurasjon (adresse, nettverksmaske, standardruter og DNS- tjenere)  Manuell (statisk) konfigurasjon eller bruk av DHCP

8 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 8 Oppsett på datamaskinen 2  Vi kan se på og endre opplysninger, enten grafisk eller på kommandolinja

9 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 9 Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP)  Bruk av DHCP lar PC-ene konfigurere seg selv ved hjelp av opplysninger fra en DHCP-tjener  DHCP-tjeneren tildeler klientene IP-adresse, nettverksmaske, standardruter, DNS-tjenere og eventuelt også en del andre opplysninger  Operativsystemer som Windows, MacOS og Linux- distribusjoner bruker DHCP som standard  De fleste hjemmerutere kan fungere som DHCP- tjener og har dette påslått som standard

10 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 10 DHCP 2 DHCP-samtale: Klient: DHCP Discover ”Er det noen der ute som kan gi meg TCP/IP- konfigurasjon?” Tjener: DHCP Offer (”Hei, jeg kan tilby deg adressen x.x.x.x, samt disse opplysningene: …”) Klient: DHCP Request ”Ja, jeg vil gjerne ha adressen x.x.x.x” Tjener: DHCP ACK ”Ok, adressen er din, ta den i bruk”

11 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 11 Address Resolution Protocol (ARP)  I TCP/IP brukes IP-adresser (”logiske adresser”), i Ethernet brukes MAC-adresser (”fysiske adresser”)  Hvordan kople IP-adresser og MAC- adresser? – ARP!  Maskin A: Hvem har IP-adresse ?  Maskin B: IP-adresse finner du på MAC 00:a0:0d:c7:01:da

12 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 12 Network Address Translation (NAT)  Alle noder på Internett må i utgangspunktet ha sin egen, unike IP-adresse. Med NAT kan adresser oversettes, og flere kan dele på én offentlig IP-adresse  Vi kan ha NAT-funksjonalitet i ADSL-ruteren eller i en egen ruter på innsiden av ADSL- ruteren  1:1 NAT og NAT-PT (NAPT)

13 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 13 Alternativ infrastruktur  Bruke en egen, ekstra ruter på grunn av PPPoE eller andre begrensninger Internett

14 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 14 Alternativ infrastruktur 2 Hjemmeruter Ruter fra Internett-leverandør SvitsjRuter  Hjemmerutere med svitsj er en multifunksjonsenhet

15 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 15 Nettverkskomponenter: Det fysiske laget  Repeater  Mediekonvterter  Hub

16 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 16 Nettverkskomponenter: Lenkelaget  Bro  Svitsj  Trådløst aksesspunkt

17 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 17 Nettverkskomponenter: Nettverkslaget: ruter Bro (svitsj) « Trådløs hub» Kollisjonsdomene Kringkastingsdomene Trådløs ruter Ruter Kringkastingsdomene

18 © Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 18 Andre nettverkskomponenter  Over nettverkslaget – gateway  Brannmur  Intrusion Detection System (IDS)  Intrusion Prevention System (IPS)  VPN-konsentrator


Laste ned ppt "© Øyvind Hallsteinsen Innføring i datakommunikasjon 1 Kapittel 8: Nettverk i praksis  I dette kapitlet ser vi nærmere på: – Hvordan komme seg på nett."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google