Når bildet snakker Sammensatt tekst LUT

Presentasjon om: "Når bildet snakker Sammensatt tekst LUT"— Utskrift av presentasjonen:

1 Når bildet snakker Sammensatt tekst LUT - 2009
Tor Arne Wølner, IKT i læring, januar 2009 Høgskolen I Vestfold, avdeling for lærerutdanning

2 Den kulturelle skolesekken
Stortingsmelding nr. 38 ( ) – om den kulturelle skolesekken: ”Å uttrykkje seg med levande bilete og forstå visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med å lese og skrive. Til L97 Stortingsmelding nr. 38 ( ) – om den kulturelle skolesekketn ”Å uttrykkje seg med levande bilete og forstå visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med å lese og skrive. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

3 Digital historiefortelling
Digital historiefortelling (Digital storytelling) er et fenomen som brer om seg. Digital historiefortelling handler om å lage korte historier, gjerne med en personlig vinkling, og bruk av stillbilder, tekst, video og/eller lydeffekter. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

4 Livet er fullt av historier
Historier om mennesker eller dyr som betyr mye for en person Gode minner i forhold til personer du har kjent En hendelse i mitt liv En historie om et viktig sted i mitt liv En historie om hva jeg gjør En historie for å komme gjennom en krise i mitt liv Kjærlighetshistorier En historie om en oppdagelse – en aha-opplevelse og lignende Singelkoppen Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

5 Fortellerkunst og historiefortelling
I norsk tradisjon vil det bl. a. si fortellinger om mennesker og livet i lokalsamfunnet, hulder, tusser og troll eventyr sang og felespill Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

6 Fortellerkunst og digital historiefortelling
Digital historiefortelling har mange definisjoner, men jeg ser det som en videreføring av tidligere historiefortelling. Forskjellen ligger i at det brukes flere typer tilgjengelige multimediaverktøy, inkludert grafikk, lyd, video, animasjon og publisering på Internett Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

7 Utfordringen Søke meningsfull bruk av digitale bilder og lyd
Integrere utvikling av multimediale tekster i grunnutdanning og lærerutdanning, for kommunikasjon og personlig uttrykksform Målet med den digitale teksten bør være gjenbruk - en pedagogisk tekst, og ikke for arkivering. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

8 Tale og lyd i for digitale historer
Dialog Fortellerstemme Tekst Lydeffekter Musikk Ofte er det nødvendig å bruke forskjellige typer lyd for å få fram hele fortellingens budskap i forhold til hva du vil fortelle Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

9 Kompetansemål etter 10.klasse
gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

10 Eventyr på ungdomstrinnet
Arbeidsplan Måldokument Refleksjon Aktivitet Veiledning Refleksjon Dokumentasjon Veiledning Refleksjon Hele kursmodellen med lærere som gjennomfører i mellomperioder med faglærer som observatør. Deretter videre spredning i regionder med resultat økt selvbestemt bruk av Lærerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i læring. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

11 Porteføljemetodikk og eventyr
Vi arbeider med arbeider med eventyr Undervisning Det var en gang – at handlingen ikke skulle tidfestes og at det skjedde på et ubestemt sted Prøvelser – Det skulle handle om en helt som dro ut i verden og måtte bestå noen prøver. Tretallet – Et sentralt tall med for eksempel tre søstrer, tre brødre, tre prøvelser osv. 3, 6, eller 9tallet går igjen i eventyret Gjentagelser – lik ordbruk med små variasjoner, 3, 6, eller 9 ganger Harmonisk slutt – Eventyrene ender som regel godt, og det gode seirer over det onde. Helten får prinsen eller prinsessa og halve kongeriket osv. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

12 Manuskript Storyboard Refleksjon
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

13 Animasjon Tålmodighetens kunst
Å skape liv gjennom animasjon er noe som dekker over mange forskjellige teknikker. Det kan være fra det helt enkle til det kompliserte gjennom tegnefilm dukkefilm osv Det kan være med kompliserte eller enkle verktøy med animasjon gjennom digitalt fotokamera digitale videokamera Webkamera Og ved bruk av forskjellig typer videoredigeringsprogram eller program for animering Animasjon kan være noe det arbeides med innenfor et fag eller det kan være i tverrfaglig sammenheng. Animasjonene kan være for å fortelle en historie, Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

14 Dramaturgi Dramaturgi på en måte
Det er flere og mer kompliserte måter å sette opp dette på Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

15 Dokumentasjon for prosess Vises i elevenes portefølje
Idédugnad på hva som skal være med med i filmen. Utgangspunktet – ide, premiss og pitch Synopsis Manuskript Bildemanuskript (storyboard) Dreiebok Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

16 Fra ide til Synopsis Utgangspunktet – ide, premiss og pitch
Premiss: påstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterens utvikling – så presist som mulig. Få fram kjernespørsmålene handlingen skal bygge på Pitch: Kjernespørsmålene handlingen skal bygge på. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan løses det. Hvordan ender det Premiss: påstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterend utviklng – så presist som mulig Pitch Kjernespørsmålet handlingen skal bygge på. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan løses det. Hvordan ender det Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

17 Fra ide til Synopsis Synopsis –
Kort skriftlig fremstilling av filmens innhold og form, og det første steget i en produksjon. Fremstilles i stikkordsform, men det skal si noe om tema og handling, personer som skal være med i produksjonen og lignende. Tanker om filmen fremstilt på mindre enn en halv side. Kan tankekart være et middel for nedtegning av synopsis? Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

18 Manuskript Handling og replikker er på plass
Skriv handlingen slik at man kan se for seg hva som skjer Viktig at manus blir et dokument for bruk i arbeidet – ikke bare notat for notatets skyld. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

19 Manuskript Et eksempel
Kjerstis opptur  Onsdag den 14.juli var det fest på gården oppe på Vårtun. Mye folk skulle komme både fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til å feste på. Sola skinte, syriner og epletrær blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele Vårtun var vakker som en drøm, der den lå på haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget på den i mange timer og nå stod den og skinte så en rent skulle tro den var laget av sølv. Pus var også fornøyd. Den koste seg ute på tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som rørte på seg. Plutselig kjente den at magen romlet og den vendte snuten mot hovedhuset på gården. Lett sprang den av gårde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Brått stoppet den opp. Et brøl bredte seg ut over gården. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til værs og løp av gårde. Maten fikk vente. Osv osv Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

20 Storyboard/bildemanus
Storyboard (tablåhefte) På et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det blir som en stor tegneserie. Til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet når det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er notert ved hvert bilde, som en bildetekst Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

21 Storyboard Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

22 Dreiebok For å få oversikt over alle scenene som skal animeres og alt som foregår der, er det vanlig å lage en dreiebok eller opptaksbok/opptaksskjema. Både regissør, fotograf og lydtekniker kan ha sine egne opptaksbøker. Det er for å huske på hva som skal skje når animasjonens scener skal spilles inn. Dreieboka består kun av ord Vad är nu storyboard för nåt? En storyboard är ett bildmanus. I detta översätts ett skrivet manus i sekvenser av bilder. Din kreativa förmåga i att skapa bilder kan här få sitt utlopp. Storyboarden ligger till grund för hur serier, multimedia, dataspel, film, video, reklam blir till. Den hjälper regissörer och kameramän att i förväg få ett hum om hur en scen skall se ut. Alle produksjoner begynner her og det er derfor en viktig del av produksjonsprosessen. Dette er "arbeidstegningen" til produksjonen. Legger man god tid i denne prosessen slipper man kjedelige stopp i produksjonen fordi den ikke var planlagt godt nok Filmmanus og dreiebok Begrepene dreiebok og filmmanus brukes om hverandre. Om å gjøre om et manus til en dreiebok eller et filmmanus, bruker man uttrykket å brekke om. Dreieboka består kun av ord. Hensikten er å se hva som kommer samtidig i bildene, altså hvilke hendelser som skjer samtidig med hva slags lyd som skal følge handlingen. I en dreiebok kan arkene være delt i spalter slik at det man ser, står i en spalte (for eksempel: TOT, Tilt ned), mens det man hører i dialog, fortellerstemme, beskrivelse av handling står på samme linje, men i en annen spalte: LEVENDE BILDER Eksempel Scene 1: Ola og Kari møtes i skuret bak skolen. Kveld. Kun lys fra gatelyktene nede fra gaten. Storyboard (tablåhefte) I et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det kan virke som en stor tegneserie. Men til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet når det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er skrevet ned til hvert bilde som en bildetekst. God uttegning krever at man er nøye med å få med riktige synsvinkler og bildeutsnitt. I løpet av en god tegneprosess lærer du mye om hvordan du kan sette sammen bilder, altså hvordan du vil redigere de virkelige opptakene til filmen din. En måte å arbeide på er å fotografere enkelte sekvenser for så å tegne dem av etterpå. 280 Bilde nr. Handling, dialog Bildebeskrivelse 1a, b Kari i nærbilde går mot kamera. HNB (halvnært bilde). Ola ses i bakgrunnen. Han nærmer seg Kari, som snur seg. Kjøring til venstre. Kjøring rundt Kari. Ola og Kari i profil. HTOT (halvtotalt bilde). Kari: Hei. Ola : Hei. Trafikkstøy overdøver samtalen. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

23 Opptaksskjema Utfyllende handling om hva figuren gjør bevegelser 103
Tittel Scene Animatør Side Kjerstis opptur 1 Student 1 4 Bilde Handling Dialog 3 2 1 Bakgrunn Kamera 101 Utfyllende handling om hva figuren gjør 4B 102 Lyd eller Kameraets bevegelser 103 dialog 104 Rute for rute 105 for eksempel Zoom fra 107 5 - 10 Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

24 Bildekomposisjon For å styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning, kan man bruke visuelle virkemidler. Da er det mulig å skape den opplevelsen du ønsker og tegnefilmens/animasjonens ”språk” blir mer variert. Visuelle virkemidler for å styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

25 Bildeutsnitt Bildeutsnitt Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

26 Syns-/kameravinkel Synsvinkel (kameravinkel) Tor Arne Wølner,
Høgskolen i Vestfold

27 Ideelt ett sekund = 24 bilder.
Enkeltbildesystem Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er på skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilder). Hvert bilde er på skjermen 2/25 dels sekund Enkeltbildesysytemet ”Stop-motion” (Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er på skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilde. Hver bilde er på skjermen 2/25 dels sekund Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

28 Lyssetting Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

29 Storyboard Bildemanuskript
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

30 Kjerstis opptur Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

31 Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

32 Snakke Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

33 Animasjon og tale fra Nyttige Nyheter
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

34 Elevene sier Å lage animasjon var veldig spennende opplegg!
Ut i fra det vi har gjort har jeg blitt inspirert til å finne på flere slike ting Mest nøye var vi på at 60 graders vinkelen skulle bli ordentlig presentert og var ikke like nøye med resten Jeg tror det er smart å gjøre sånne ting innimellom. Det er fordi jeg tror at elever og lærere kan slappe av litt, ha det gøy å få litt ro i kroppen Jeg har lyst og håper at vi kan gjøre dette igjen snart og at vi får nytte av det senere De hjemme fikk se animasjonen og synes det var veldig bra. Håper vi kan gjøre det mange ganger i det siste året på skolen. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

35 Tegnet animasjon Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

36 Bevegelse uten bakgrunn
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

37 Bevegelse med bakgrunn
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

38 Når veggen snakker Tegneserie
Tor Arne Wølner, LUT, mars 2009 Høgskolen I Vestfold, avdeling for lærerutdanning

39 The Yellow Kid The Yellow Kid Regnes ofte som den første tegneseriefiguren i historien Var med i søndagsutgaven av New York World The Yellow Kid var i starten en enrutes vitsetegning, som tok for seg slumkvarterene i New York. I USA fantes mange innvandrere som ikke kunne engelsk. Tegneseriene var svært populære, fordi det var lettere å skjønne en historie når man blander tekst og bilder. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

40 Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

41 Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

42 De første stripene The Katzenjammer Kids kommer hos konkurrenten som tegneserie året etter (1897) Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

43 De første stripene The Katzenjammer Kids
Fra "Captain and the Kids" av Dirks og 1924 "Katzenjammer Kids" av Knerr Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

44 Hverdagshelter, antihelter og superhelter for lese og skrivetrening
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

45 Virkemidler i tegneserie
De vanligste og lett gjenkjennelige virkemidlene er: Tegneserieruter – historien inndeles i scener Pratebobler Overdrivelse Korte setninger og ofte lydhermende ord Variasjon av nærbilder og oversiktsbilder Figurer er ofte karikaturer Består oftest av bilder og tekst Samspill mellom bilde og tekst Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

46 Leseretning 1 2 3 Leseretning. Hvordan forstår vi historien?
Leseretning. Hvordan forstår vi historien? Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

47 Leseretning 1 2 3 Leseretning. Hvordan forstår vi historien?
Leseretning. Hvordan forstår vi historien? Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

48 Leseretning Leseretning. Hvordan forstår vi historien?
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

49 Leseretning og pratebobler
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

50 Bevegelsesretning Bevegelsesretning Tor Arne Wølner,
Høgskolen i Vestfold

51 Bildeoppfatning Hva skjer mellom bildene (2 – 3)
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

52 Arbeide med tegneserie i klassen
Tegne og skanne inn Tegne i bildebehandlingsprogram Tegne på nett Lage tegneserie på nett Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

53 Å arbeide med tegneserie Tegne og skanne
Å lage tegneserier er mer enn bare det å kunne tegne. Elevene må først finne ”sine” figurer som de skal bruke Elevene må skape sin egen historie, ut fra et tema Elevene skal lære å fortelle mest med bildene, - men sammen med tekst. Snakkebobler, tekst og bilder skal fungere som en helhet. Elevene må gå gjennom hele prosessen: først skisseark, deretter annet format og til slutt original – blyant, filtpenn eller tusj Originalene kan stilles ut i eget utstillingsrom.  Originalen kopieres ned til A4 størrelse og skannes. I A4 format kan det tillegg bindes sammen til et felles tegneseriehefte for klassen. Tid må tilpasses ut fra emnets størrelse. Kan med fordel arbeides tverrfaglig med for eksempel K & H Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

54 Tegneserie i læringsprosessen
Arbeidsplan Måldokument Refleksjon Aktivitet Planlegge Skape en historie ut fra tema Fra skisse til Ferdig produkt Veiledning Refleksjon Dokumentasjon Tegneserie Veiledning Refleksjon Hele kursmodellen med lærere som gjennomfører i mellomperioder med faglærer som observatør. Deretter videre spredning i regionder med resultat økt selvbestemt bruk av Lærerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i læring. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

55 Lag tegneserie på nett http://toonlet.com/ Hjelpeverktøy Presentasjon
Screenhunter Paint.Net Presentasjon Blogg Wiki Nettsted Fra Word til PDF Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

56 Tegneserie i PDF-format
Lokus i PDF-format Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

57 Tegeserie med lyd http://www.activium.no/ 1 2 3 4 Tor Arne Wølner,
Høgskolen i Vestfold

58 Tegneserie og tegnefilm
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

59 Øvingsoppgave Dere har nå lært litt om virkemidler i tegneserier.
Lag en egen enkel tegneserie Gruppe eller individuelt Finn et faglig tema i norsk, naturfag, heimkunnskap eller samfunnsfag Bli enig om en historie som skal fortelles Hvem skal være tegner(e), og tekstforfatter(e)? Fortell historien i fem til ti ruter. Presenter tegneserien i Wiki, blogg, eller PDF. Tips Hvis dere velger å tegne er det en fordel å bruke et stort ark til hver rute. Arkene kan også vises som utstilling Legg på lyd med bruk av Talking Pen Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

60 Tegne på nett http://toonlet.com/ Lokus123
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

61 Andre nettsteder http://www.start.no/tegneserier/
Talking pen Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

62 Verktøy til til animasjon
Microsoft Photo Story MS Moviemaker Audacity Microsoft PowerPoint Monkey Jam CamStudio Screenhunter Image Resizer Wiki-teknologi Blogg Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

63 Noen ord om rettigheter
Viktig: Mange digitale historier på nett inneholder bilder og lyd, funnet med vanlige søkemotorer. Mye av det som finnes der ute er ikke kommersielt, men likevel er det viktig å ta hensyn til kopieringsrettigheter. Bruk kun det du har fått tillatelse til å bruke, og det som er merket for fri bruk på nettet. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

64 http://www.makemovies.co.uk/ Bevegelse
Raskt eller sakte? Om en figur beveger seg raskt eller sakte, avhenger av hvor mye figuren forandres fra bilde til bilde. Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

65 Litteratur Håndbok i animasjon, Marit Bakken, Herbjørg Clifford og thor Sivertsen, Gan forlag Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold

66 …og litteraturen igjen
Tor Arne Wølner, Høgskolen i Vestfold 12 punkter om porteføljemetodikk – se egen pdf