Gravferdsvirksomheten og tilrettelegging for gravferd Møte med tros- og livssynssamfunn Forslag til foiler for kontaktmøte med tros- og livssynssamfunn.

Presentasjon om: "Gravferdsvirksomheten og tilrettelegging for gravferd Møte med tros- og livssynssamfunn Forslag til foiler for kontaktmøte med tros- og livssynssamfunn."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gravferdsvirksomheten og tilrettelegging for gravferd Møte med tros- og livssynssamfunn
Forslag til foiler for kontaktmøte med tros- og livssynssamfunn om gravferd, jf §23 i gravferdsloven. Utarbeidet av Øystein Dahle KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

2 Hvorfor dette møtet? Ny bestemmelse i Gravferdsloven med virkning fra 2012: § 23: ”Den som har forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen, innbyr minst en gang i året de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, til et møte for å drøfte hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas. Møtet kan avholdes som et felles møte for flere kommuner.” Formål: Arena for dialog, kontakt, læring, tilbakemelding og forbedring

3 Kort historikk om gravferd i Norge
Store endringer i gravskikker som følge av overgang til kristen tro ca år 1000 Flere århundreder med kristen enhetskultur har gitt en forholdsvis ensartet gravferdskultur preget av: Kistegravlegging Felles gravplasser for alle, uavhengig av tro/livssyn, kultur mv (Noen få unntak, bl.a. gravplass for metodister i Halden 1858 og jødisk gravplass i Oslo i 1885) Gravplassen legges oftest ved kirke, derfor ”kirkegård” Offentlig ansvar og finansiering Kirkelig forvaltning og drift av gravplassene Fra om lag 1900: Noen nye skikker, f.eks. kremasjon og egne gravlunder adskilt fra kirke

4 Offentlig gravferdstilbud som tilbys alle innbyggere
Den som er bosatt i kommunen har rett til… (gl § 6): … et gravsted i kommunen … gravearbeider ved gravlegging … fri grav uten festeavgift i 20 år Mot avgift gis følgende tilbud (ulikt nivå/praksis mellom kommunene): Kremasjon Gravlegging i annen kommune Feste av grav ut over 20 år og dobbelt feste Bruk av ev. gravkapell

5 Ansvar som de etterlatte selv har ansvar for/må betale
Kiste, gravminne og beplanting Seremoni og seremonilokaler (oftest fra sitt tros-/livssynssamfunn) Andre praktiske forhold (oftest via begravelsesbyrå) Hvem er ansvarlig etterlatte (”sørge for gravferden”)? En person skal være den som ”sørger for gravferden”, og denne skal ta de fleste avgjørelser knyttet til gravferden (gl § 9). Som en tommelfingerregel er det de(n) som arver en avdød som også er den som skal sørge for gravferden (Rekkefølge: Ektefelle, barn, foreldre mv.) Ved uenighet mellom like nære avgjøres saken av kommunen. Ved skriftlig erklæring kan en som er over 18 år fastsette hvem som skal sørge for egen gravferd. Kommunen har ansvaret hvis ingen etterlatte tar ansvar.

6 Kirkelig fellesråd sitt gravferdsansvar for alle
Gravferdsloven (§ 23) innebærer at Den norske kirke v/kirkelig fellesråd er tillagt en offentlig oppgave for det offentlige gravferdstilbudet for alle innbyggere, uavhengig av medlemskap i Den norske kirke. Ritualer/seremonier er ikke et ansvar for gravferdsforvaltningen, men det skal legges til rette for dette I rollen som gravferdsmyndighet skal alle – uavhengig av tro og livssyn – kunne forvente et likeverdig behandling og et likeverdig tilbud. Hvis dette ikke er erfaringen er det grunn til å ta dette opp, bl.a. i slike dialogmøter

7 Kirkelig fellesråd sitt offentlige ansvar
Kirkelig fellesråd er forvaltningsorgan, avgjørelsesmyndighet og klageorgan for alle saker - med unntak av saker der f.eks. tro/livssyn kan ha betydning; Uenighet hvem som har ansvar for gravferden (kommunen) Ansvar for gravferd der det ikke er etterlatte (kommunen) Anleggelse av privat gravsted (Fylksesmannen) Spredning av aske (Fylkesmannen) I tillegg er det kommunen som fastsetter avgift på bruk av gravkapell, kremasjon og festeavgift.

8 Gravplassen Gravferdsloven setter klare rammer for hvor og hvordan gravlegging skal skje. Gravlegging skal skje på offentlig gravplass eller godkjent gravplass (§ 1) Dette innebærer bl.a. at private gravsteder (liten åpning) eller ikke-gravlagte urner, ikke er tillatt. Ett unntak: På spesielle vilkår åpnes det for askespredning (§20)   Trossamfunn på stedet gis anledning til seremoni ved ny gravplass (§ 5) Anledning til familiegravsteder Fester er ansvarlig for gravminne og stell av graven Ikke nødvendig med gravminne Flere tilbyr navnet eller anonym minnelund

9 Stortingets forlik om forholdet mellom Den norske kirke og staten i 2008
”Gravferdsforvaltning Dagens lovgivning på området videreføres. Samtidig gjøres det tilpasninger som ivaretar minoritetene”. ”Det sentrale formål med endringsforslagene er å legge bedre til rette for at behovene religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging, kan ivaretas”. Prop. 81 L ( )

10 Hovedbestemmelse § 1 nytt første ledd lyder:
”Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn”. Ingen rettighetslov, men en formålsbestemmelse

11 Status- religiøst mangfold på gravferdsområdet
Hvorfor har utfordringene fra et større religiøst og kulturelt mangfold i hovedsak forløpt bra uten store spenninger? 1. generasjons innvandrere gjennomfører ofte gravferden i opprinnelig hjemland Mange har i utgangspunktet få forventninger om offentlig bistand ved gravferd Gravferdsforvaltningen er i utgangspunktet positiv til å komme i møte ulike behov Gravferdsområdet er et område preget av konservativisme – kulturelle endringer går seint. - Norge har fortsatt relativt lite kulturelt mangfold Men dette er i endring: Flere innflyttere vil gravlegge sine i Norge Økt bevissthet om rettigheter og ordninger Økt kulturelt mangfold gjør seg sterkere gjeldende på gravferdsområdet 11

12 Noen aktuelle ønsker som utfordrer praksis
Gravretning Ønske om egne gravfelt for ulike grupper Ulike skikker ved gravlegging - Ønske om rask gravlegging (f.eks. 24 t) eller andre spesielle gravtidspkt - Ønske om økt deltagelse og/eller nye ritualer ved gravlegging/gjenfylling -Gravlegging uten kiste Alternativer ved kremering/urne - Alternativ disponering av urne (f.eks. deling) - Tilstedeværelse ved kremering Ulike individuelle ønsker for gravsted og gravminner Individuelle uttrykk i gravminner og ordninger Private gravsteder

13 Fra ”kirkegård” til ”gravplass”
Uttrykket ”kirkegård” endres til ”gravplass” i alle aktuelle paragrafer Frihet til videreføring av lokal navneskikk på aktuelle gravplasser Gravplasser ved kirke som benevnes som ”X kirkegård” er fortsatt et gravsted for alle

14 Særskilt tilrettelagt grav
Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver (gl § 6). Omhandler i hovedsak tilrettelegging for muslimsk gravlegging

15 Nye tidsfrister Kremasjon skal skje i godkjent krematorium og senest 10 virkedager etter dødsfallet. Dersom avdøde ikke er blitt kremert, skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet (gl § 12). ”Den foreslåtte nye fanebestemmelsen i gravferdsloven § 1 vil være en tilskyndelse til å videreføre og forsterke en praksis der gravferd for medlemmer av de trosminoriteter som ønsker det, skjer så raskt som praktisk mulig.” Prop. 81 L ( )

16 Innvielse av ny gravplass
Ny § 5: Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. En slik høytidelighet må ikke utformes eller gjennomføres slik at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på den samme gravplassen. Vigslet kirkegård betyr ikke eksklusivt kristen Unngå oppsplitting/segregering av gravplassene?

17 Normalisering av kremasjon
Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske (gl § 10). Men: For kremasjon kan det kreves avgift.

18 Utvalgsarbeid FAD har nedsatt et offentlig utvalg for å se på bl.a. betaling og avgifter Det er behov for å vurdere hele systemet for avgifter og annen brukerbetaling ved gravferd. Skal det f.eks. bli økonomisk likebehandling av kremasjon og kistegravlegging? Skal penger ”følge avdøde”, dvs skal det bli lettere å bli gravlagt utenfor bostedskommune? Utvalget skal være ferdig i 2014.

19 Spørsmål for samtale: Hvilke erfaringer har dere fra møter med gravferdsforvaltningen i forbindelse med gravferd for egne medlemmer? Opplever dere å bli møtt med respekt, velvilje og tilstrekkelig kunnskap? Er det forhold ved deres tradisjoner eller gravskikker som gir behov for spesiell tilrettelegging av grav eller ved gravlegging? Er det andre forhold knyttet til deres gravskikker som lokal gravferdsforvaltning bør kjenne til? Har dere innspill til gravferdsforvaltningen når det gjelder lokale gravferdsforskrifter, rutiner, informasjon og kontaktmuligheter? På hvilke områder har dere ønsker om forbedring i dagens tilbud?