Nettverksbasert innovasjon og omstilling

Presentasjon om: "Nettverksbasert innovasjon og omstilling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nettverksbasert innovasjon og omstilling
Et strategisk satsingsområde i Innovasjon Norge Olav Bardalen, Innovasjon Norge / Presentasjon på PLASTTEKNISKE DAGER 2006 Gardermoen november 2006

2 Nettverksbasert innovasjon og omstilling
Et strategisk satsingsområde i Innovasjon Norge Satsingen omfatter programmer og prosjekter som skal stimulere langsiktige utviklingsprosesser i næringsmiljøer eller regioner, basert på samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsaktører og evt. offentlige aktører Arena-programmet: Nasjonalt program for regionale nettverk og klynger Norwegian Centres of Expertise (NCE): Nasjonalt program for utvikling av de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte regionale klyngene Regional omstilling: Nasjonalt kompetansesenter for regionale omstillingsprosesser Internasjonalisering av nettverk: Prosjekter med sikte på internasjonalisering av norske bedriftsnettverk Lokale/regionale samarbeidsbaserte innovasjonsprosjekter

3 Arena-programmet Programmets tilbud:
Arena skal bidra til å øke verdiskapingen i regionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Programmets tilbud: Finansiering av prosessledelse, nettverksbygging, prosjektutvikling, analyser, kommunikasjon Lærings- og utviklingsaktiviteter: Prosjektledersamlinger, fagseminarer, internasjonal dialog, web, m.m 3-5 årig støtte fra programmet Budsjettramme: Årlig mill kr Engasjement: ca 20 regionale prosjekter i ulike faser Rekruttering: Årlige utlysninger

4 Arena- prosjekter november 2006
Reiselivsklyngen Finnmark Sjømatklynge Nord Arena- prosjekter november 2006 Bioklynge Nord Romklyngen Arena Innovasjon Havbruk Avsluttet: Trepiloten Glåmdal Kunnskapsbyen Lillestrøm Innovasjon Møre Bluelight Inno-Tech BIOINN Innovasjon Midt-Norge Medisinsk teknologi Innovasjon Bil KonVekst MarinVEST Arena Lettmetall Innovativ fjordturisme Trådløs framtid Gass i Vest Leverandørindustri Olje&gass Måltidsarena NODE (Boreteknologi) Plastinnovasjon Østfold MiljøEnergi Innovativ fjellturisme

5 Plastinnovasjon Østfold
Et Arena-prosjekt forankret i bedriftsnettverket Bakgrunn: En konsentrasjon av plastbearbeidende industri i fylket – Lange tradisjoner – God kompetanse – Økt internasjonal konkurranse Mål: Bidra til at plastindustrien i Østfold igjen blir et attraktivt vekstmiljø med god lønnsomhet og verdiskaping i et internasjonalt konkurransemiljø Hovedaktiviteter/ Resultater Klyngeutvikling: Økt oppslutning om nettverket, studieturer, felles aktiviteter Markedsutvikling: Felles katalog, felles deltakelse i nasjonale prosjekter Teknologiutvikling: BPN-skolen, studentprosjekter, ”skarpe prosjekter”

6 Norwegian Centres of Expertise – NCE
NCE skal bidra til å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i klynger med klare ambisjoner og stort potensial for vekst Programmets tilbud: Finansiell støtte til prosessledelse, nettverksbygging, ide- og prosjektutvikling, internasjonalisering, kommunikasjon Faglig støtte: Interne læringsaktiviteter, internasjonal dialog, fagseminarer, m.m 10-årig tidshorisont, men 3,5 årige kontrakter Budsjettramme: 35 mill kr i 2006, 50 mill kr i 2007 Engasjement: 6 NCE-prosjekter i 2006, ytterligere 4 t.o.m 2008 Rekruttering: Årlige utlysninger

7 NCE Systems Engineering
Norwegian Centres of Expertise NCE-prosjekter iverksatt 2006 NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Raufoss NCE Subsea NCE Systems Engineering NCE Microsystems

8 Internasjonalisering av klynger/nettverk
Hovedaktiviteter: Faglige kontakter med beslektede klynger i andre land (”Benchlearning”) (eks: Interreg, ScanBalt..) Studieturer for å få nye impulser og kontakter (eks: Bioklynge Nord i Canada) Målrettede framstøt med sikte på utvikling av nye markeder eller kommersielt samarbeid (eks: miljøteknologinettverk til Kina) Deltakelse i internasjonalt samarbeid på programnivå (eks EU-prosjekt om klyngeutvikling)

9 Hva er en næringsklynge?
En geografisk konsentrasjon av spesialiserte bedrifter og relaterte bedrifter, kunnskapsaktører, finansieringsinstitusjoner og offentlige aktører, og med samspill og samarbeid mellom disse aktørene Ledende bedrifter Samarbeid Samspill Relaterte bedrifter FoU utdanning Arbeids- marked Finansielle tjenester Infra- struktur Støttefunksjoner

10 Hva er et nettverk? En avgrenset gruppe bedrifter med en identifisert fellesinteresse som gir grunnlag for et målrettet samarbeid Likeverdige partnere Ingen formell leder Samarbeidet er regulert i en avtale Et nettverk utvikler seg ofte i faser: Identifisering av fellesinteresser> Avklaring av samarbeidsgrunnlaget > Drift Samarbeidsoppgavene kan være ”elementære” eller strategiske

11 Strategiske allianser
Samarbeidsstigen Forpliktelse Tillit Strategiske allianser Felles utv.avd felles branding o.l Mer formalisert samarbeid Felles utstyr Deling av arb.kraft Deling av ressurser Skaping av verdier Uformelle allianser Innkjøpssamarbeid o.l Mer taktisk Mer strategisk Tid

12 Mulige effekter av å være lokalisert i en klynge/ innovasjonsnettverk
Klynger kan fremme innovasjon: Kunnskapsdeling gir grunnlag for nye ideer Klynger kan utvikle et godt renomme – og tiltrekke seg dyktige mennesker, virksomheter og investorer Nærhet til konkurrenter stimulerer bedrifter til å satse mer på innovasjon Klynger kan utvikle en kultur for nyskaping og en felles visjon for framtida

13 Mulige effekter av å være lokalisert i en klynge/ innovasjonsnettverk (2)
Klynger kan fremme effektiv produksjon: Samarbeid kan gjøre det mulig å realisere stordriftsfordeler Klynger kan skape grunnlag for gjensidig spesialisering Samlokalisering gir grunnlag for et større, og mer kompetent arbeidsmarked Klynger kan gi grunnlag for ikke-kommersielle tjenester (infrastruktur, FoU, utdanning…)

14 Suksesskriterier for utvikling av klynger/ innovasjonsnettverk
Bedriftsforankring Helhetsperspektiv - Langsiktighet Handlingsrettet Aktiv ledelse

15 Utfyllende

16 Bedriftsforankring De ledende bedriftene må se seg tjent med å delta
De ledende bedriftslederne må engasjere seg Det må være samsvar mellom bedriftenes egeninteresser og klyngens/nettverkets fellesinteresser

17 Helhetsperspektiv - Langsiktighet
klyngeutvikling er komplekse prosesser – Ha blikk for helheten Prosjektsamarbeidet må utvikles i takt med utvikling av tillit mellom aktørene Langsiktig perspektiv er påkrevet: års horisont F.eks: Arena Lettmetall på Raufoss

18 Handlingsrettet Analyser – men ikke paralyser! –Analyser som kan underbygge og begrunne handlinger Kom raskt i gang med konkrete aktiviteter – som kan demonstrere nytteverdien av samarbeid Beveg fokuset gradvis mot de tunge, strategiske oppgavene La bedriftenes eget tempo bestemme fellesprosessens framdrift

19 Aktiv ledelse Utviklingsprosessen må ledes – men kan i mindre grad styres De sentrale aktørene må involveres aktivt og direkte i prosessen Facilitatorrollen er sentral Oppgaver: Være endringsagent Kople ideer og mennesker Mekle mellom ulike interesser Iverksette prosjekter som kan gi tidlige resultater Sikre retning på og framdrift i prosessen Egenskaper: Tillitsbygger Motivator Relasjonsbygger Mer leder enn administrator Integritet

20 Dynamiske klynger gir grobunn for innovasjonssamarbeid
Hva kjennetegner en dynamisk klynge? Lokalt samspill Rivalisering og samarbeid Spesialisert kompetanse – spesialiserte tjenester Deling av taus kunnskap – God kunnskapsflyt Samarbeid mellom bedrifter -og mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer Aktiv og helhetlig støtte fra det offentlige Lederskap basert på felles visjoner Eksterne relasjoner Samspill med krevende kunder Samarbeid med nasjonale/Internasjonale FoU-miljøer

21 Prosesser og aktiviteter i utvikling av klynger
Utvikle strategier Branding Hjelpe fram forretningsideer Forsterke samspillet med FoU Forbedre tilgangen på kompetanse Katalysator for samarbeid Forbedre rammevilkår og infrastruktur Forbedre tilgangen på såkorn Analysere muligheter/ barrierer Utvikle visjoner Lede prosessen Fasilitere utviklingsprosessene Øke den sosiale kapitalen