Tilbakegang for lørdags- og søndagsutgavene Rapportering fra 08/1 2007 Forbruker & Media Medieåret 2007 Starter med alle. Deretter nett og tv, og til.

Presentasjon om: "Tilbakegang for lørdags- og søndagsutgavene Rapportering fra 08/1 2007 Forbruker & Media Medieåret 2007 Starter med alle. Deretter nett og tv, og til."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilbakegang for lørdags- og søndagsutgavene Rapportering fra 08/1 2007 Forbruker & Media
Medieåret 2007 Starter med alle. Deretter nett og tv, og til slutt avis og mediehus? Knut-Arne Futsæter TNS Gallup

2 Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedieundersøkelsen i Norge. Den inneholder blant annet dekningstall for norske aviser, radiostasjoner, TV-kanaler, tekst- TV, Internett, mobilt medieinnhold, magasiner, fagblader og direkte reklame. F&M gir mulighet til å sammenligne medier med hverandre, og å relatere mediedata direkte til folks forbruk, interesser og holdninger. Den er dermed det viktigste arbeidsredskapet for annonsekonsulenter, reklamebyrå, mediebyrå, annonsører og medier når markeder og målgrupper beskrives, og medier velges for reklamekampanjer. Totalt er personer 12 år eller eldre blitt intervjuet per telefon (CATI) i perioden til (2007, 08/1). Tallene for denne rapporteringen (2007, 08/1) er sammenlignet med forrige perioden til (2006, 07/1). 1% av befolkningen svarer til personer 12 år eller eldre. Alle lesertallene gjelder for alle avisenes utgaver. Tallene for f.eks. VG, Dagbladet og Aftenposten, som utgis syv dager i uka, er altså mandag-søndag.

3 Færre leste aviser og avismagasiner i helga
82% leser minst en avis en gjennomsnittlig dag (mandag-søndag) som er en tilbakegang på ni prosentpoeng fra toppåret 1997 da det var 91% som leste minst en avis. 86% leser aviser på hverdager. Vi leser i snitt ca to aviser daglig. Av de 187 avistitlene og bilagene som ble rapportert, har 32 titler fått flere lesere og 89 færre. Samlet sett er det en tilbakegang fra 2006 til 2007, og trenden fra høstens rapportering (07/2) fortsetter. Samlet sett går de største dagsavisene tilbake fra 2006 (07/1) til 2007 (08/1). VG og Dagbladet taper flest lesere. Nisjeavisene har en stabil utvikling. Morgenbladet fortsetter å øke relativt sett mye (16%). De 125 lokal- og regionavisene, som har under lesere, har samlet sett en svært stabil utvikling. De målte lørdagsutgavene går samlet tilbake med 5,1% og søndagsutgavene går tilbake med 5,5%. De målte helgemagasinene går tilbake med 6,8%. Samlet sett er det en tilbakegang i antall leste aviser og avismagasiner i helga. Kilde: Forbruker & Media. Nisjeavisene: Nationen, Fiskaren, Fiskeribladet, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Finansavisen, Klassekampen, Morgenbladet og Vårt Land.

4 Medieutviklingen Kilde: Daglig oppslutning om avis, radio, fjernsyn, tekst-TV og Internett Data fra Forbruker & Media fra Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998).

5 Antall leste aviser: Vi leser to aviser hver dag
I snitt leser vi 1,8 aviser på en gjennomsnittlig dag. Menn (1,9), de i aldersgruppen år (2,1) og de med mer enn 4 års utdanning på universitets- eller høyskolenivå leser flest aviser (2,3). Kilde: Forbruker & Media.

6 Tilbakegang for de største avisene
Samlet sett er det en tilbakegang for de største dagsavisene fra (07/1) til 2007 (08/1). 13 aviser går tilbake, mens 4 aviser går fram. VG og Dagbladet taper flest lesere i antall, mens Bergens Tidende øker mest. Dagbladet og Vårt Land taper relativt sett flest lesere, mens Bergens Tidende og Bergensavisen øker mest. Oversikten gjelder dagsaviser som kommer ut minst fem ganger i uka og som har over lesere. Alle lesertallene gjelder for alle avisenes utgaver. Tallene for VG, Dagbladet og Aftenposten, som utgis syv dager i uka, er altså mandag-søndag. Antall i tusen Kilde: Forbruker & Media.

7 VG og Dagbladet taper flest lesere
Kilde: Forbruker & Media. Endringer i antall lesere 2006 – for de 17 største avisene. Utregningene er gjort med bakgrunn i de absolutte tallene, altså inkl. desimaler. Mange av endringene ligger innenfor feilmarginene.

8 Dagbladet og Vårt Land taper relativt sett mest
Kilde: Forbruker & Media. Relative endringer i prosent – 2007 for de 17 største avisene. Utregningene er gjort med bakgrunn i de absolutte tallene, altså inkl. desimaler. Mange av endringene ligger innenfor feilmarginene.

9 VG og Dagbladet går tilbake
Antall i tusen VG og Aftenposten er på samme nivå som for 20 år siden, mens Dagbladet har fått færre lesere. VG har hatt tilbakegang de siste 5 årene. Dagbladet har hatt tilbakegang de siste 10 årene. Kilde: Forbruker & Media.

10 Tilbakegang for lørdagsutgavene
Antall i tusen Dagens Næringsliv Alle de fem målte lørdagsutgavene går tilbake, og samlet er tilbakegangen på 5,1% Finansavisen Kilde: Forbruker & Media. Antall tusen lesere 1990/1991 – Lørdager. 14

11 Tilbakegang for søndagsutgavene
Antall i tusen Søndagsutgavene går tilbake med 5,5%. 5 av 6 målte titler går tilbake, unntaket er BT som øker. Kilde: Forbruker & Media. Antall tusen lesere for de seks største avisene 1990/1991 – Søndager. 15

12 Forholdet mellom opplag og faktisk lesing
Forholdet mellom opplag (trykte og godkjente eksemplar) og faktisk lesing (målt gjennom spørreundersøkelser) har vært diskutert så lenge man har foretatt leserundersøkelser. Man har ennå ikke kommet fram til en generell forklaringsmodell. Den anerkjente internasjonale medieforskeren Michael Brown mener det ikke finnes noen direkte og absolutt sammenheng mellom opplag og lesing. Generelt: Nr.2 aviser har nesten alltid relativt sett høyere antall lesere per eksemplar enn nr.1 aviser. Mange leser nr.2 avisen gratis på jobb eller hos naboen. Abonnementaviser har færre lesere per eksemplar enn løssalgsaviser og jobbrelaterte aviser som DN og Finansavisen. Gratis flydistribusjon, fulldistribusjon i enkelte kommuner og på enkelt dager vil medføre at forholdet mellom lesing og opplag ikke alltid er konstant. Gratisaviser har desidert færrest lesere per eksemplar, da de som mottar en avis gratis ikke vil lese avisen like ofte og grundig som de som betaler for den selv. Relativt sett er ofte opplagsendringene større enn endringene i lesertallene. F.eks. kan mange av de som slutter å abonnere/kjøpe avisen likevel lese den ved å låne avisen. Dvs. at det på kort sikt kan være et etterslep i antall lesere per eksemplar ved endringer. Aviser som jobber med å holde opplaget oppe gjennomfører ofte markedstiltak som gir flere lesere, men ikke nødvendigvis tellende opplag. Endring av format og antall legg i en avis kan øke tilgjengeligheten og muligheten for at flere kan lese samme eksemplar.

13 Feilmarginer Antall intervju
Matrisen viser at feilmarginene øker jo mindre utvalget er (antall obs.), og jo nærmere prosentresultat er 50%. Denne oversikten over feilmarginer angir et intervall for prosentresultatet som med 95% sannsynlighet inneholder det sanne resultat. F.eks. vil dekningen (den sanne verdi) for et medium som viser 20% med intervju, ligge mellom 19,6% og 20,4%. Feilmarginen er her altså +/- 0,4%, som tilsvarer +/ personer (1% av befolkningen svarer til personer). Dette finner vi ved å ta utgangspunkt i under "antall intervju" og i et prosentresultat på 20%. Siden Aftenposten Morgen er intervjuet i hele landet med ca intervju og Aftenposten har en dekning på 18,2% (eller lesere), har man en feilmargin på +/ lesere. Lokalaviser, som har betydelig lavere antall intervju – ofte rundt 1.000, har relativt sett langt høyere feilmarginer. Antall intervju 1/99% 3/97% 5/95% 10/90% 20/80% 30/70% /60% /50 % 100 2,0 3,3 4,3 5,9 7,9 9,0 9,6 9,8 200 1,2 2,4 3,0 4,2 5,5 6,4 6,8 6,9 400 1,0 1,7 2,2 3,0 3,9 4,5 4,8 4,9 800 0,6 1,2 1,5 2,1 2,8 3,2 3,4 3,5 1000 0,6 1,1 1,4 1,9 2,5 2,8 3,0 3,1 1200 0,6 1,0 1,2 1,7 2,3 2,6 2,8 2,9 2500 0,4 0,6 0,9 1,2 1,6 1,8 1,9 2,0 3000 0,4 0,6 0,8 1,1 1,5 1,7 1,8 1,8 ,2 0,3 0,4 0,6 0,8 0,9 1,0 1,0 ,1 0,1 0,2 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5

14 Mediehus

15 Daglig dekning for redaksjonelle nettsteder:
Alle øker og veksten er samlet på 16% Antall i tusen Kilde: Forbruker & Media.

16 Papir og nett: VG VG samler totalt (trykt og/eller Internett) personer i løpet av en dag. I 2007 leste VGs trykte utgave, mens brukte VG Nett. Kilde: Forbruker & Media. Daglig antall tusen lesere

17 Papir og nett: Dagbladet
Dagbladet samler totalt (trykt og/eller Internett) personer i løpet av en dag. I 2007 leste Dagbladets trykte utgave, mens brukte Dagbladet.no på nettet. Kilde: Forbruker & Media. Daglig antall tusen lesere

18 Papir og nett: Aftenposten Morgen
Aftenposten samler totalt (trykt og/eller Internett) personer i løpet av en dag. I 2007 leste Aftenposten morgens trykte utgave, mens brukte Aftenposten.no på nettet. 1 mill følger Aftenposten Kilde: Forbruker & Media. Daglig antall tusen lesere

19 Daglig dekning for VG VG samler 50,9% av befolkningen daglig.
30,1% leser papirutgaven, 33,2% nettutgaven og 1,4% bruker VG Mobil. Halve befolkning bruker VG Prosent Kilde: Forbruker & Media. 08/

20 Daglig dekning for Dagbladet
Dagbladet samler 32,9% av befolkningen daglig. 16,6% leser papirutgaven, 22,2% nettutgaven og 0,7% bruker Dagbladet Mobil. Prosent Kilde: Forbruker & Media. 08/

21 Daglig dekning for Aftenposten Mrg
Aftenposten samler totalt 27% av befolkningen daglig. 18,2% leser papirutgaven Aftenposten Morgen, 9,8% Aften, 10,1% nettutgaven og 0,4% bruker Aftenposten Mobil. Prosent Kilde: Forbruker & Media. 08/

22 Samlet daglig dekning for nasjonale mediehus
NRK samler 78% av befolkningen daglig. NRK: NRK1, NRK2, Tekst-TV, P1, P2, P3, andre stasjoner, NRK.no, NRK Mobil TV 2 gruppen samler 68%. TV 2: TV2, TV2 Zebra, TV2 Tekst-TV, TV2/ Nettavisen/Spraydata /Side2, Kanal 24, TV2 Mobil VG samler 51%. VG: Papir, VG Nett og VG mobil. Dagbladet samler 33%. Dagbladet: Papir, Dagbladet.no og Dagbladet mobil. Aftenposten samler 27%. Aftenposten: Aftenposten Morgen, Aftenposten Aften, Aftenposten.no og Aftenposten Mobil . Kan lage den som en historisk utvikling? Hva med fra 1997 og 1993 Aftenposten Mrg 21%, VG 37% og Dagbladet 37%. I 1993 Prosent Kilde: Forbruker & Media. 08/