Forskningskvote og Overvåkings- tjenesten

Presentasjon om: "Forskningskvote og Overvåkings- tjenesten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningskvote og Overvåkings- tjenesten

2 Historie I 2001 fikk Overvåkingstjenesten tildelt forskningskvote for å finansiere leie av fartøy til prøvefiske. Før det ble fartøyleien finansiert med en kombinasjon av fast betaling for hvert leiedøgn, samt at utleier fikk beholde en andel av fangsten. På grunn av knappe ressurser ble det leid eldre, rimelige fartøy. Eksempel på leid fartøy før forsknings- kvote ble innført: M/S ”Skjervøyfisk” Bygd i 1974 46,71 m 1250 Hk Enkeltrål

3 Kritikken gikk ut på at:
Historie Overvåkingstjenesten ble kritisert for kvaliteten på de fartøy som ble innleid for å utførte forsøksfiske. Næringen mente at disse fartøyene ikke var representativ for dagens fiskeflåte. Kritikken gikk ut på at: Fartøyene var for umoderne og for inneffektive. De leide fartøyene fisket med enkeltrål mens resten av fiskeflåten benyttet dobbel og trippeltrål. Fiskefelt ble unødig stengt på grunn av at umoderne og ineffektive fartøy får større innblanding av fisk og reker under minstemål.

4 Historie Forskningskvoten gjorde det mulig for Overvåkingstjenesten å leie nye og moderne fartøy, i april 2001 ble ordningen tatt i bruk. Etter at ordningen med forskningskvote ble innført har kritikken av fartøyene som blir leid til forsøksfiske, stilnet av, med noen unntak. Eksempel på fartøy leid med forskningskvote: M/TR ”Hopen” Bygd i 2001 66,4 meter 7402 HK Dobbeltrål

5 Sammenlignende målinger i Hopendjupet
I august 2006 ble et område på Hopendjupet stengt . Det ble hevdet at det innleide fartøyet, som har en lengde på 40 meter, fikk større innblanding enn de store fartøyene. Dette fordi de store fartøyene på over 66 meter brukte større tråler og tyngre gir. Etter sterkt press ble toktet avbrutt for å gjøre en sammenligning mellom de to aktuelle fartøyene. I 2 døgn trålet fartøyene side om side i det stengte området. Prøvene viste at gjennomsnittlig innblanding på den store reketråleren var 5,78 stk ueryngel pr. 10 kg reker. På den leide reketråleren var gjennomsnittlig innblanding på 6,09 stk ueryngel pr. 10 kg reker. En differanse på 0,32 stk pr. 10 kg reker.

6 Tildelte forskningskvoter
Overvåkningstjenesten har fått tildelt følgende forskningskvoter: År Kvote i tonn Verdi i mill. kr. (indeksregulert til 2006 kr. Statistisk Sentralbyrå) 2001 5000 63 2002 5100 57 2003 52 2004 4900 2005 53 2006 4800 58 2007 -

7 Visjon Ved innføringen av forskningskvoten i 2001 var visjonen at en skulle utføre følgende antall toktdøgn, dette ville gi en tilfredstillende dekning av fiskefeltene i Vernesonen og NØS. FARTØYTYPE ANTALL LEIEDØGN Torsketråler 210 Snurrevadfartøy 225 Havgående reketråler 180 Kystreketråler 30-40

8 Forskningskvote Reduserte forskningskvoter og økning i drivstoffprisene på 92,5% i tidsrommet fra 2002 til 2006, medfører at Overvåkingstjenesten har kvote til å leie følgende fartøy i 2007. Fartøytype Antall døgn kontraktfestet for 2007 Ønsket antall døgn Diffiranse Torsketråler 180 210 30 Snurrevadfartøy 140 225 85 Havgående reketråler 120 60 Kystreketråler 30-40

9 Innblanding av yngel i rekefiske
Det blir hevdet at det er sløsing med ressursene å benytte forskningskvote til å kontrollere rekefeltene, da det kun er 3-4 fartøy som deltar i rekefiske. Oversikt fra Råfisklaget viser at i 2006 deltok 68 norske og 3 utenlandske fartøy i rekefiske. Den ble det gjort prøvefiske i stengt område i Hopendjupet, i løpet av et 3 timers tråltrekk ble det fanget 5000 kg. reker, innblandingen av ueryngel var stk. Dette gir en innblanding på 40 stk ueryngel pr. 10 kg reker, lovlig innblanding er 3 pr. 10 kg reker. Tre tokt tidligere i vinter viste like stor innblanding. Et stort antall fartøy venter på å gå inn i området. Tidligere er det gjort prøvefiske i stengt område ved Kvitøya som viste stk blåkveiteyngel på et 2 timers tråltrekk. Konsekvens??

10 Inspektørordningen I tillegg til tjenesten som utføres på innleide fartøy, har Overvåkingstjenesten en ordning hvor det settes inspektører om bord i fartøy i ordinært fiske. Resultatene fra dette fiske, sammen med resultater fra Kystvaktas inspeksjoner benyttes ved stenging og åpning av fiskefelt. Siden en ikke kan bestemme hvor disse fartøyene skal fiske, er dette kun et supplement til den ordinære tjenesten, hvor en leier fartøyene til å ta prøver. I tilfeller hvor det er stort press for å få undersøkt stengte felt, blir det ofte gitt tillatelse til fartøy som har med inspektører, å gå inn å foreta prøvefiske for eventuell åpning. Praksisen er ikke optimal, men benyttes for alle redskapsgrupper. I noen fiskerier hvor Overvåkingstjenesten ikke har innleide fartøy, som Kystrekefiske, fløytlinefiske, autoline, seinot og i loddefiske er dette det eneste verktøyet en har for å stenge og åpne fiskefelt.

11 Inspektørordningen I 2006 ble ordningen med ”inspektører på sjøen” benyttet på følgende antall fartøy: Fiskeri: Antall døgn: Torsketrål 274 Reketrål 43 Snurrevad 90 Line/ autoline 112 Seinot 20 Sildefiske 81 Makrell 39 Selfangst

12 Område stengt for fiske med reketrål pr. 27.04.07

13 Områder stengt for fiske med torsketrål og snurrevad pr. 27.04.07

14 Områder stengt for fiske med snurrevad pr. 27.04.07

15 Områder stengt for fiske med fløytline pr. 27.04.07